Toppliste

Den vanlige metoden å lage lenke ved å kopiere fra adressefeltet i nettleseren vil ikke fungere med kirkebøker og andre kilder som er utlagt på samme måte. Resultatet vil bli at man havner på feil side eller får feilmelding når man forsøker å åpne lenken. Fremgangsmåten er: Gjør oppslag på ønsket side i kirkebok eller en annen skannet kilde på Digitalarkivet. Finn feltet "Bildeinformasjon" på oversiden av det skannede bildet, velg og klikk "Øverst" i rullegardinmenyen. Nå har det dukket opp en tekst over det skannede bildet som omhandler kildeinformasjon og to lenker, kopier gjerne all denne teksten sammen med begge lenkene i ett og lim det inn i innlegget ditt. Ferdig! Om man bare vil ha med en av de to lenkene beskrevet ovenfor, velg da den som heter "Permanent sidelenke". Dette fordi den som skal tyde teksten da har mulighet for mer forstørrelse og til å bla frem og tilbake for å sammenligne skrift m. v. Lykke til :) ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ EDIT: Espen’s guide in English: How to make a permanent link to scanned images from church books The usual method of creating a link by copying the address bar in your browser, will not work with parish registers and other sources that are published in the same way. The result will be that you end up on the wrong page or you will just get an error message when trying to open the link. The correct procedure is: You have found a page in the parish register or other scanned source in the Digital Archives you want to make a link to. On top of the scanned image, look for the "Image Info” (or Bildeinformasjon) where you see the word "None" (or Ingen). Select and click "Top" (or Øverst) in the drop down menu. Now it has emerged a text on top of the scanned image that contains source information and two links. Copy and paste all this text with the source information and both links into your posting. Done! When interpreting the text, it is important that you have posted the link called "Permanent page link". This is because the person who will read the text then has a better opportunity for magnification and to scroll back and forth to compare handwriting etc. Good luck! :-)

En god dugnad og framdrift for tiden med å finne en løsning på Madammen, så ser ikke bort fra at det nå blir bingo en dag :) Det er ihvertfall en spennende debatt!

Jeg synes fortsatt at Petrine Antonette Smidt gift med kaptein Peter Myhre er det heteste tipset. Jeg har sett litt nærmere på hennes familie. Hun var datter av major Gregers Smidt som er omtalt her http://www.infonorwa...le.php?id=1395. Søsteren, Johanne Cathrine Marie Smidt var gift med Carl Ludvig Werner som var bataljonschirurg i det Søndenfjeldske regimente. Der har vi kanskje linken til bergkirurg Stengel som kan ha ført til at Petrine Antonette Smidt fikk huspost hos ham på Røros da hun ble enke. Det er jo ikke mye å bygge på, men er i alle fall fortsatt et forslag som ikke er avkreftet.

Ja jeg har lyst til å finne ut mer om Petter Wulff på Sukkerhuset. Så vidt jeg kan skjønne så jobbet han der i mange år.

Vi kan nok også utelukke en eventuell kone nr.2. I følge Gløersen, Dødsfall i Norge var Palle Mürer enkemann da han døde i 1823.

I Tidsskrift for Den norske legeforening kom jeg over den interessante artikkelen Et «tiaarigt Svangerskab», som handler om steinbarn (litopedion) og om Randi Jonsdatter fra Kvikne, som var gravid i 10 år. Her er et utdrag: «Arne Embretsen og Randi Jonsdatter, som bodde på plassen Botnan, var blitt gift høsten 1788 (ifølge kirkeboken 15.10. 1786). «Aaret efter føder Konen en Søn. Henved 3 Aar derefter Tvillinge, 2 Drenge – efter 2 Aar en Datter og atter efter 2 Aar endnu en Datter – Alle disse Børn lever. Mellem de 2de første Barselsænge blev dog fød endnu en Søn som snart døde,» forteller Ramm. Av folketellingen fra 1801 vet vi at Arne Ingebrigtsen og Randi Johnsdatter, den gang 46 og 37 år gamle og begge i første ekteskap, drev en halv plass i «Indsets Annex» i «Qvekne» prestegjeld. Arne og Randis fem levende barn var Ingebrigt, tvillingene John og Ellev, Cathrina og Karen. Bygdeboken for Innset har nærmere opplysninger. Arne Ingebrigtsen Lilleholte (1751 – 1839) og Randi Jonsdatter (1762 – 1848) bodde på plassen Botnehaug nedre (gnr. 127, bnr. 3), en utskilt halvpart av Botnehaug (bnr. 2), som i sin tid var blitt skilt ut fra Botnan nordre (bnr. 1). Av de fem barna var det bare John (1793 – 1877) som ble boende i bygda. Han overtok foreldrenes bruk, men hans eneste barn Tore (f. 1827) solgte i 1887 og emigrerte med hele sin familie til USA. Randi Jonsdatter hadde altså vært gravid fem ganger, og «alle disse Barselsænge overstod Konen uden ringeste ualmindelige Tilfælde, var stedse af god Helbred og havde Melk nok til sine diende Børn», forsikrer Ramm. En dag i 1803 oppdaget hun at hun igjen var blitt «frugtsommelig», men da fødslen nærmet seg, ble hun syk og måtte holde sengen i to år. I løpet av denne tiden merket hun ikke «nogen Forløsning», og vedble å være like stor som da hun hadde gått med tvillingene. Etter disse to årene fik hun atter en saa taalelig Helbred, at hun siden i 6 Aar, med sin altid vedblivende tykke Mage, kunne pleye sit Huus i alle Deele, endog uden Savn af Kræfter, men nu i den sidste Januarii, altsaa efter ti Aars Forløb fra den Tid hun troede sig sidste Gang frugtsommelig, da hun i sit Fæhuus rygtede sine Kreaturer, glider hun ned af et Been i en Binge og føeler derunder snart i den øverste Deel af Magen, omtrent een Haandbred lige over Naglen [navlen], hvor der strax udskød en Blod Bylde, der vedblev at smerte som en Byld omtrent i 14 Dage, da den viste Tegn til at ville aabne sig, som da og blev befordret ved at pilles i med en Naal, hvorefter der udflød omtrent 3 Potter Materie [1 pott = 0,97 l]. Åpningen ble nå stoppet fra innsiden, og da man pillet ut det som lå i veien, viste det seg å være en hårdott. Raskt etter ble åpningen igjen stoppet av et «Væsen der ikke lod sig udbringe, før Manden med en Ragekniv havde gjort Aabningen saa stor, at han kunne indbringe sine Fingre». Det han fikk ut var «meget forraadnet». Etter at disse to proppene var blitt fjernet, «udflod da i det mindste 12 Potter med grumset Materie, uden ringeste Blandning af Blod» og «Alt hvad der hidtil var udbragt af denne Nagelaabning blev bortkastet». Det kom nå tre nabokoner til den syke, og en av dem «gjorde Aabningen saa stor at hun kunne føre sin Haand ind i Magen». Hun plukket ut det hun kunne, «hvilket alt bestod af grumset Materie, men ingen faste Deele uden nogle Tænder og – hvor yderst forunderligt – som tydelig kjendtes at være Jæxler (Sidetænder) hvilke ere vedhængte noget af Kjævebeenet». Konen ble nå «saa smal som almindelig», men måtte holde sengen.» ---- Randi Jonsdatter levde i hele 35 år etter denne hendelsen. Mer om denne historien og om steinbarn (litopedion) kan leses på nettsiden.

Du verden, dette har jeg aldri hørt om før,, må si jeg er imponert over "damen" som kunne fortsette med sitt.!! Dette var artig lesning så takk for den, her i forumet skal jeg si jeg lærer om mangt og mye :D

Hej, dom är där dom ska vara i böckerna :) men hittar bara hustru Georgina i Folkräkningen 1890. Vigseln: Karlstad stadsförsamling E:6 (1895-1913) Bild 160 / sid 152 - det står nåt om att han? varit i Arvika (svårläst) Dom bor i Hagaberg 4: Karlstad stadsförsamling AIIa:6 (1901-1905) Bild 4310 / sid 2690 Otto Wilhelm är född i Grums 15/2 1874 och pappa Enock är snickare: Grums C:6 (1861-1879) Bild 98 Familjen bor Utan stadigt hemvist: Grums AI:23 (1871-1875) Bild 216 / sid 567 och i/på Portilla: Grums AI:22 (1871-1875) Bild 253 / sid 246 - Enock är född i Nora och hustru Karolina i Högerud. Nu tar jag kväll och lämnar över till dom riktiga nattugglorna som kanske fortsätter ..... Ps. Samstämmigt Randi!

Løten klokkerbok 10 (1940-1945) folio 191b, innførsel nr. 5 i listen over døde, viser at Oline Dorthea Jensen Rønning, gårdsarbeiders enke, døde 12. mars 1942 og ble begravet 18. mars 1942. Fødselsdatoen oppgis slik: 1845(?) - 1 - 13. Fødested: Løten. Bopel: Løten gamlehjem.