Toppliste

Svegs Tinglags Häradsrätt, 1892 Dombok AIa: 105, Landsarkivet i Östersund Jeg har laget et resymé fra 64 sider stoff fra rettssaken mot Tigerhjelms morder. Det kan være noen stavefeil i oversettelsen på f.eks. stedsnavn.. Tiltalt og dømt: Johan Olsen Skibak / Jon Olsen Schyback f. 06.01.1851 evt. -52, Åsnes/ Solør/ Norge. Ugift arbeider. Fra Glorvigsåsen, sønn av Ole Amundsen og hans hustru hustru Eline Jonsdatter. Ole er i 1865 enkemann på Stubberud i østre Jesaasen, Åsnes, med 2 barn hjemme, blant annet tiltalte Jon f. 1851. Blå øyne, brunt hår, rak nese, ovalt ansikt, sterk vekst. 1,73 høy, 2 arr på h ben efter huggsår. Den 04.02. avsendt til ransakning i Sveg, tilbake til fengselet den 11.02.1892 Tiden før udåden: Johan hadde kun «nattverdskole» (konf. undervisning?). Han kunne lese, og skrev litt. Mottok nattverden første gang i 15 års alder. 17 år gammel dro han hjemmefra. Han tjente hos bønder i Østerdalen i 4-5 år. Men han var stadig mantallskrevet i Åsnes prestedistrikt. Fra Østerdalen dro han sommeren 1881 til Sverige; Helsingland og Herjedalen. Her drev han med tømmer- og dyrkingsarbeide blant annet i Lima og Särne i Dalarna. Etter tiden i Hälsingland kom han i 1879 til Lillherrdal. Tømmerfløting drev han mest med der. Han var ugift, men hadde levd 10 år i konkubinat i Sveg med Anna Persdotter og hadde 4 barn med henne, hvorav 2 levde. Begge foreldrene var døde. Dette fortalte festekvinnen: Anna Persdotter, hans konkubine, vitnet. Hun var 36 år og ugift, f. i Dalerna og hadde levd 10 år i konkubinat med Johan etter at de treftes i Särne. 2 av deres 4 barn døde. De hadde vært i Erfors, Sveg, Stogdal og Lillhandal, nå i Svegs kyrkostad. I tiden rundt det begåtte drapet hanne mannen kommet hjem, for å reise videre på søk etter jobb. Han reiste videre 19. eller 20.08.1891, hadde en gammel nattsärk, en gml skinnsekk, 4-5 skjorter mm. Hun hadde vasket og gjorde klar Johans tøy før avreisen. Han tok veien mot Glissjöberg og sa at han skulle til Hässö for å hente noen arbeidsredskaper. Hun fulgte han et stykke på veien. Siden hadde han ikke gitt lyd fra seg. Det viste seg siden at han hadde reist til Ransjö med det stjålne, enda han sa til konkubinen at han skulle bli i Lillherrdal, i Sandviken eller i Långå. Så dro han den 22.08 videre til Walnsåsens gjestgård, jobbet med handtlangningsatbete.. Siste uke i okt. til Stocsjöby/ Ljusne Waxna AR tjent ansteld skogsvaktare, solgte støvlene og div. Han hadde visst fått avtale om arbeide v/ Lillherrdal, hvilket han aldri tiltråtte. Det gikk et rykte at han ville «stryke kosen» til Amerika. Anna vitnet for øvrig at hun hadde sett Tigerhjelm vandre i området i dagene før 16. august 1891. (Jeg finner ei Anna Persdotter f. 1859 i Sveg, losjerende i Sveg med en u.e. datter Ingeborg f. 1880 samt en u.e.. Det ser ut som en ugift skredder oppgis som far til i alle fall Ingeborg. Jeg vet ikke om dette er rett Anna Persdotter f., rundt 1856.) Bakgrunnen for rettssaken: 13. des. 1891 kom en hund m/ en menneskefot i kjeften løpende til gards til Herjeasjön. Nils Petterson så gjennom vinduet hunden som kom, 2 piker fra nabogården hvor de eide hunden, så at det virkelig var foten av menneske og ikke bare kjøtt stjålet fra en nabogård. Flere menn kom sammen og gikk for å lete etter resten av kroppen. Liket ble funnet i en videbyska, nedsvallad i snø og is. Hans Larsen i Herjeåsjön hadde vært med og funnet liket. Han sa at det neste dag ble fraktet til likhuset i Lillherrdal. Han hadde sett Tigerhjelm for 5-6 år siden, men kunne ikke gjenkjenne liket som Tigerhjelm nå. En Sjöström mente at liket ble funnet 75-100 meter fra veien, andre oppga 40 og 50 meter. Ved leting fant man kroppen på bredden av Loddbrunn-bekken. Den 29.12.1891 var det besiktigelse av liket: Norska undersåten «Tigerhjelm» kallad. Lett avmagret, ennå nediset. Han hadde på seg en tobakksrull, en kort, svart guttaperkapipe m/ tobakk i. Beslag av gul metall. En svart sytråd, en stump segelgarn. Rustet synål m/ tråd i slaget på rocken. En hel bunt fosfortennstikker av Fredriksdals fabrik i Kalmar, en avbrukket langkam. Han syntes å være i 60-års alderen (andre steder oppgir rundt 50 år), 1,70 høy, 75 cm rundt bolen v/ navlen. 10-12 cm langt når i nakken. 1 mm skjeggstubber. Hvitgrå mustasj 2 cm lang. Ring i begge ørene (!!), muligens av gull. Ingen fingerring. Tennene han hadde i behold beskrives, hvorav blant annet «en trasig bakra kindtand qvarstår». Skjorteknapp og øreringer ble tatt i forvaring hos lensmann Lindh. Alt av klær og lommenes innhold for øvrig gikk til fattiggården for utdeling etter behov. Tigerhjelms død var forårsaket med makt, en annes håndverk, han døde av tilførte skader i hodet, sannsynligvis sistlidnbe 17 august eller deromkring. Obduksjon: Det kunne se ut som Tigerhjelm hadde vært et liggende offer som noen hadde angrepet bakfra. Han var delvis i oppløsning etter så lang tid. Hjerneskallen var sprukket, delt i 5 på ene siden, «et stjernsmell så begge ögorna trengtes ut av sina hull!». Han ble jo funnet nær bekken Loddbrunnen, hvor sko og bukser var tatt av, kanskje forsøk på å fjerne indre rock og vest også, da vesten var delvis oppkneppet og fullt av blod. Det liknet et ranmord, men kanskje bulder ved veien skremte morderer? Johan Olsen Schyback blir forhørt: Skybakk ble fanget og satt under arrest, da ting kunne tyde på at han var gjerningsmannen. Til å begynne med nekte Skybakk, og bortforklarte alt sammen. Men så «gikk han ik badl» og blandet opplysningene, motsa seg selv og ble avslørt. Så måtte han etter alvorlig oppfordring om å si sannheten medgi at det var han som hadde drept Tigerhjelm. (Hvem var denne Tigerhjelm? Vi har funnet minst 3 kvakksalvere som kaller seg Tigerhjelm. Det første, Carl Peter Tigerhjelm, dro til Amerika hvor han døde. Konen Valborg levde lenge etterpå. En annen «doktor» Tigerhjelm ser ut til å være født rundt 1840. Han ser ut til å opptre både i en 1875-telling og i 1900 østpå, og kalles da Doktorn eller Kristoffer. Disse er omtalt i andre tema på forumet. Denne Tigerhjelm som dør august 1891 og gravlegges sist i desember 1891 i Sverige, må derfor være en tredje (kanskje Doktor" Tigerhjelm fra 1875-tellingen?). Det viser seg at vi ikke får avslørt hans identitet gjennom denne rettssaken. Tross iherdig innsats hadde det ikke lykkes å bringe for dagen hvem han eller hans anhørige var. Han ble derfor gravlagt som en norsk undersått som kalte seg «Tigerhjelm».») Hva sa Johan Olsen Skybak? 10./11.01.1892: Han hadde vært hos Jonas Persson i Storsjö til 8 dager etter påske 1891, deretter i Sveg, tømmerfløtting i Ljusmark, siden hos Walén, kun 3 dg uten arbeide i Sveg. 17 august var han hjemme i Sveg hele dagen, løy han sel om han stadig ble formanet å svare det som rett var. Det ble opplyst at lerretet av en overrock Johan hadde ved pågripelse, fremlagt for retten, var lik den Tigerhjelm hadde hatt!. Johans videre forklaring: 1-2 uker etter Mikaeli hadde han kjøpt den av en for han ukjent person. Han skulle ha kjøpt øl og medisin hos Tigerhjelm. Etter hvert motsa han seg selv i forklaringene sine. Tvetale? Var så skjenkt at han ikkke husket noe særlig. Etter alvorlig formaning bekjente han etter hvert udåden: Etter å ha «supit» med Tigerhjelm, kom de til en August, siden på landeveien hadde han funnet en stör (staur) og slått Tigerhjelm med. En cigarlåda ble senere funnet, slengt inn under en gran 3-4 m fra liket. Buksen var kastet i Loddbekken, støvlene ble kastet pga at de var for små, påsto han. Det var ikke meningen å drepe. Tigerhjelm hadde stående en gammel nattsäck og en med snøre ombundet cigareske i en skogsbakke, herfra tok han fram en ølflaske og hadde i noen dråper fra en apotekflaske, uvisst hva det var, sterkt, de ble overstadig beruset begge to. Tigerhjelm slo Johan med en stein først, og sa «Er det så at du skal slå mig, så går jag ifrån dig!» Han styrtet om kull etter Johans slag med kjeppen, uten lyd. Tok med noen kroker tilhørende en såkalt tannlegenyckel. I sigaresken var det et håndtak og noen papirer, dette kastet han fra seg. 08.02.1892: Johan hadde i 3 til 4 uker arbeidet hos gjestgiver Wallén i Sveg for kr 1 pr dag. Han var ikke dømt for lovbrudd tidligere. Jobben hos Wallén sluttet lørdag 15.08.1891. På vei mot Lillhendal traff han «kringstrykande qvacksalvare» Tigerhjelm 3 km fra Hagsåbrun. Han hadde første gang truffet Tigerhjelm i Lillhendal i 1885, og ikke påtruffet han siden før nå. De gikk sammen tilbake til Walléns gjestgiveri og drakk hver 5-6 ganger øl; det ble bestilt 2 halbateljar om gangen. Walléns hustru Carin Jonsdatter vitnet at dette stemte. 17.02.1892 Begge hadde drukket sterke drikker, Johan ble slått med en stein i ansiktet av Tigerhjelm som også kom med utidigheter mot den tiltalte, Johan fant en ca 2 alen lang og 2 ¼ dm i genomkänning «spok» og slo han med , holdt med begge hender. Tigerhjelm falt om. Dette var ved landvägsdiket. Kvakksalveren ga fra seg lyd og ble så liggende med hodet mot skogen. Han ga tigerhjelm flere slag på venstre side av hodet, tok i kragen på offerets rock og slepte han inn i skogen, ca 40 m fra landeveien. Han ble bl.a. frastjålet noen metallkroker verd kr. 1,25, et tannlegeinstrument verd 1,00. (Tigerhjelm ble funnet med masse blod under «käkan», en knapp var størknet fast i blodet.) Tiltalte gjentok at han hadde vært sysselsatt hos gjestgiver Wallén i Sveg. Han ville nå søke arbeide i Lillherrdal. Hadde kjøpt 1 fl. øl til kr 1, var først helt nykter. Tigerhjelm hadde dagen før vært svært beruset. De drakk i hop hos gjestgiveren. «Ni ska inte vara brydde med att ta betalt, ty här finns det pengar», sa Tigerhjelm og tok frem 10 kr. for å betale. Da han siden gikk bort for «tilfrëdsställande af naturbehof», sa Johan til gjestgiveren: «Det der er en gubbe som har penger». Hva kunne vitnene fortelle? Et vitne sa at Tigerhjelm hadde rene pene klær, ikke slitt, et stort forråd legemidler kjøpt for 100 kroner i Svegs apotek, lå i en hjemmelaget nattseck av bomullstøy- gammel og slitt- samt en stor mengde kirurgiske instrumenter (i en sigarrlåda?). Han mente å ha vært feltskär og ikke noen vanlig «kirurgstryker». Den tiltaltes «kone» (Anna P) bodde hos landhandler Sverdrups bosted v/ Svegs kyrkostad. Nattsekken som Johan hadde med ved pågripelse, ble gjenkjent som T sin. Et vitne hadde besøkt T 17. august i Härjeåsjön, kjøpt medisin hos Tifgerhjelm for 5 kr. Tigerhjelm tok inn hos Johanna Larsson i august i fjor, vitnet hun. Han raket seg dagen etter, han kjøpte en celluloid-krage på boden og tok lang ytterrock på seg, mørk grå, lett å kjenne igjen. Klærne beskrives, og det var snakk om nye krökstøvler, «små passande til Tigerhjelms små fötter», nye og uslitte. Wallén fortalte: Johan hadde vært 2 mnd for 60 øre pr dag hos Wallén. Han tok ut penger underveis, sist 5 kr. Johan hadde vært i Herrö, Glöts, Glissjöberg, Ransjö, Lillherrdal og spurt etter jobb, delvis v/ telefon (!!). Sist tilhold hos handlandan Sundvigs bosted. Jordarbeide i Walmåsen, tømmerarb. i Storsjö. Slik gikk det: Åklageren påsto dom både for 1 resan støld og mord under synnerlige førsvårande omstendigheter. Han opplyste videre at opplysninger om Tigerhjelms anhørige og dennes virkelige navn og levnetsomstendigheter ikke kunne oppdrives, tross stor innsats. Det fremkommer at Johan hadde «råket i gräl» med Tigerhjelm mandagskvelden 17.08.1891, ca mellom 8 og 9, på landeveien mellom Sveg og Lillhendal. Det påstås at stokken han slo med var lengere enn oppgitt. Johan burde betale kr 83,31 for etterforskningen, og kr 10 for fylleri. Han bør for 1 år miste medborgerlig fortroande. Vitnene tilkjentes erstatning for reise og tap av arb.fortjeneste. Johan Olsen Skibak ble våren 1892 dømt for drap evt mishandel med drap til følge, 1 resan stöld, fikk 7 års fengsel og 2 dagers straffarbeid. For fylleri skulle han bøte 10 kroner= 2 dg straffarbeide. Soning ved Långholmen i Stockholm beg: 30.05.1892, skal slutte 28.02.1899 (vel fratrekk av varetektstid). Han døde i fengselet 21.06.1898, og ble således aldri en fri mann igjen. Dødsfallet er ført under Åsnes/Gjesåsen i Hedmark. Er dette den aktuelle Anna Persdotter f ca 1856, tro? Namn: Anna Persdotter Hemförsamling: Sveg Jämtlands län Hemort: Öfverberg N:o 11 Kontrakt: Jämtlands södra Län: Jämtland Födelseår: 1859 Födelseförsamling: Sveg Jämtlands län Yrke: Piga Civilstånd: Ogift (O) Kön: Kvinna Famstkod: Mor/fru (M) Familj nr: 2 Sida: 40 Rad: 34 Fam. nr 1 Petter Jönsson, f. 1849 i Sveg Jämtlands län, Skräddare Fam. nr 2 Anna Persdotter, f. 1859 i Sveg Jämtlands län, Piga Ingeborg, f. 1880 i Sveg Jämtlands län Jöns, f. 1883 i Sveg Jämtlands län

Det bildet du gjengir for Queenstown (nåværende Cork/Cobh) i Irland gir ingen mening. Jeg finner ikke "Lagertha" nevnt der. Dundee Courier 28. juni 1873 - Her er nevnt "Lagertha" (med Smith som skipper) som "left Cronstadt for Montrose (Skottland)". Cronstadt er idag Kronsjstadt innerst i Finskebukten, på en øy utenfor St. Petersburg. Det kan muligens ha vært korn de fraktet derfra til skotsk havn. Ettersom jeg p.t. ikke har behov for noe nytt abonnement på The British Newspaper Archive, så kan jeg ved søk bare få opp det enkle utdraget som viser at her er "noe" som gjelder skipet du søker etter. Men jeg ser at også avisen Glasgow Herald 27. mai 1873 har et treff for "Lagertha from Chronstadt May 20". Men her må du nesten gå inn og sjekke selv hva som står på den avissiden. Antagelig gjelder det samme seilingen som referert i Dundee Courier 28. juni. Dersom du kan gjengi fullstendig hva som står i avisteksten, kan jeg forsøke å hjelpe deg med tolking av den informasjonen som sto på trykk. Ut i fra den erfaringen jeg hadde med kartleggingen av min oldefars skuter i årene omkring 1870, så ser jeg at de flere ganger var inne i Østersjøhavner (med sild bl.a.) og så hadde de deretter kanskje en kornlast fra en annen Østersjøhavn til havn i Skottland. Altså inkluderte sesongen seilinger både på Østersjøen og Nordsjøen. Både Dundee og Leith fant jeg som lossehavner for min oldefars skuter for kornlaster fra Østersjøhavner. Mvh Magne

En av fadderne til clemet het Ingeborg Joensdt. Houchland. Kanskje en liten sjanse for at hun kan være søster av moren hans.

Tippar det står Tveteraas.

Forskjellen mellom de forskjellige typene av seilskip ligger i riggingen og seilføring. En fullrigger har minst tre master som alle er skværrigget. D.v.s at fullriggeren er utstyrt "tverrseil" på alle master, i motsetning til mindre skipstyper. http://ostfold.kulturnett.no/fredrikstadskuter/html/fakta.html På disse tegningene kommer dette tydelig fram. Typene fullrigger og bark var altså større skip og var mest brukt på langfart. "Cristian Radich" og "Sørlandet" er begge tremastede fullriggere. Fullriggere kunne også være både fire og fem-mastede. Den vel mest berømte fullriggeren i historien var Storbritannias "Cutty Sark". Denne hurtigseileren skal ha kommet opp i hele 17 knop, og seilte faktisk fra dampdrevne skip ved enkelte anledninger når vinden bar godt. mvh jan w

Min oldefar fra Stavanger, f. 1845, begynte sin sjømannskarriere i 1866 ifølge Sjømannsrullene. Jeg har nylig vært innom Statsarkivet og sjekket originalkildene. På samme måte som din farfar, fant jeg at min oldefar i de første 5-6 årene på sjøen var påmønstret mindre skuter som gikk ut fra Stavanger ca mars/april og vendte hjem igjen senhøstes, henimot jul. Ved påmønstring for enkeltårene ser jeg at Stockholm, Malmø, Kønigsberg, England, er oppført som bestemmelsessteder. Men som du er inne på, en slik rundtur tok ikke såpass mange måneder. Ut i fra hva jeg vet om lokalhistorie for Sørvestlandet, så var det som regel utskipning av saltsild i tønner til havner i Østersjøområdet eller til havner på andre siden av Nordsjøen som var starten på sesongen. Men skutene tok utover i seilingssesongen nye laster fra havner der de befant seg, og gikk dermed i en slags kryssfart f.eks i Østersjøområdet eller Nordsjøbassenget, inntil det på slutten av sesongen ble aktuelt å finne last i retning hjemstedet, der vintrene ble tilbrakt. I de større byene langs kysten var det lokale sjømannsskoler, og for ungdom med ambisjoner om en karriere som styrmann/kaptein, ble disse vintermånedene benyttet til deler av denne utdannelsen. Styrmannspapirer kunne man da omsider få etter flere slike vintersesonger på skolebenken i hjembyen. Dersom din farfars skute Lagertha seilte ut fra Oslofjordområdet, kan det ha vært trelast de fraktet over Nordsjøen, istedet for sild, som var den mest vanlige eksportvare her på Sørvestlandet på 1860- og 1870-tallet. Jeg vil tro at Leith var første lossehavn, og at skipperen ombord etter ankomst Leith sikret seg last videre i en eller annen retning i Nordsjøbassenget, kanskje også enkelte laster i retur til norsk havn. I de tider var det vi senere ville kalle for "linjefart" helt uvanlig. Mvh Magne

Lenke til 'Innflytta svenskar til Østfold 1812-1920': http://digitalarkive...812&metanr=2888 SVENSKE KILDER som er fritt tilgjengelige: Familysearch: https://www.familyse...untryId=1927041 Släktdata: http://www.slaktdata...x.php/regsearch Folketelling for 1890 for Västerbottens, Norrbottens, Jämtlands, Västernorrlands samt Värmlands län : http://www.foark.umu.se/folk/Index.htm Södra Sverige Demografisk Databas (SSDD): http://www.ddss.nu/s...h/databases.htm Grav-søk i Sverige, Gravar: http://gravar.se/ Grav-søk i Sverige, Finn graven: http://www.finngraven.se/ Søk etter svenske kirkesogn, forsamlinger: http://www.genealogi.se/landskap.htm Stedsnavnregister: http://www2.sofi.se/...opo1951/_cdweb/ Länsbokstav for nåværende og tidligere län i Sverige: http://sv.wikipedia....iki/Länsbokstav Telefonsøk i Sverige: http://www.eniro.se/ For å få tilgang til svenske kirkebøker mm, må en tegne abonnement. Det er flere aktører som tilbyr dette: Det svenske riksarkivet, SVAR: http://www.svar.ra.se/ Arkiv Digital: http://www.arkivdigital.se/ Ancestry: http://www.ancestry.se/ Genline (nå en del av Ancestry): http://www.genline.se/ Hos Sveriges Släktforskarförbund kan en kjøpe CD'er med folketellinger, emigranter og dødsfall i Sverige - se 'Bokhandel' http://www.genealogi.se/ Her har de også et forum en kan legge inn spørsmål på, Anbytarforum: http://aforum.genealogi.se/discus/