Toppliste

Her fant jeg nok et barn født utenfor ekteskap med far John Ingebretsen http://www.arkivverk...y&idx_side=-72. Og her var det interessante opplysninger. Om det ikke er den riktige Madame Myhre, mangler det i hvert fall ikke på hemmeligheter og skandaler i denne familien. Jeg leser teksten som følger: "...et u-ægte piigebarn hvis fader angives at være John Ingebretsen en omstreyfende skomager fra Fredrikstad hvor han skal ha været gift og efter en Tid nævnt skildt fra sin kone der var en datter til enkemadame Myhre i Forstaden..."

Anne Minkes nye kandidat Bolette Dorthea Myhre bør være svært interessant. Hun er enke og husholderske i 1835 og datteren Andrea Kirstine bor i fosterhjem da hun konfirmeres 1822, et svært så aktuelt årstall. Hvor var Bolette Dorthea på dette tidspunket, og var hun allerede enke eller reist fra sin ektemann? Jeg har også lett etter datteren, Inger Elisabeths konfirmasjon, men har ennå ikke funnet den. På Hvaler ble det døpt en gutt utenfor ekteskap i 1811 med far John Ingebretsen "af Borge præstgield". Mon tro om ikke dette er Bolette Dorthea Myhres ektemann, i så fall måtte det vært en upopulær og belastende hendelse. Gutten, Torger Johnsen ble konfirmert på Hvaler i 1827.

Hvis de bor i Møllergata 15 i 1875, tilhører den gaten Vor Frelsers kirke / Domkirken. Gater og menigheter i 1899: http://oa.disnorge.n...kristiania-1899

Det har blitt en "lykkelig løsning" på saken, jfr. egen debatt på Brukerforumet. Inger/Ingiel var datter av Ragnhild Andersdatter og Ole Rolvsen Stadum (Østre), og Lars Christoffersen Dehli var gift med en av hennes søstre, Astrid

HEISANN :D Du slette mi ti, dette er jo helt utrolig om dette stemmer!!!! Herregud så spennende!!! Min svigerfar vet veldig lite om sin fars slekt. Alt stoppet opp ved Kåre, så dette er litt artig da :o) Hans Thoresen født 9.12.1819 er tippoldefaren til min samboer. Thorvald Thoresen født 22.3.1859 er oldefaren. Kåre Thorleif født 22.6.1909 er farfaren. Knut født 13.5.1942 er faren Kåre giftet seg med Magnhild Hansen født 19.11.1908, fra Enebakk. Hun er datteren til Caroline(a) født 22.3.1882, fra Sverige. Dette er den Carolina du hjalp meg med aller først da jeg kom innpå her. Du hjalp meg MASSE med det og her er noe av det du fant ut: Karl Pålsson født i Norge i 1840 får en datter Karolina 22/3-1882 i Östmark församling. Dåp: Östmark CI:6 (1876-1894) Bild 66 (AID: v9166.b66, NAD: SE/VA/13684) Husförhör: Östmark AI:28 (1881-1885) Bild 224 / sid 213 (AID: v9153.b224.s213, NAD: SE/VA/13684) Denne Carolina, giftet seg med Axel Millian født 2.11.1886, hjulmakermester fra Enebakk. På Axel sin mors side har jeg kommet tilbake til Berta Bryngildsdatter født i 1794. På hans fars side har jeg ikke kommet lenger enn hans far Hans Olsen født i 1855. På Carolina sin fars side har jeg kommet tilbake til Mathis Poulsen født 1765. Og ønsker å finne ut mer her, for her er det misstanken om Finner/finneskogfolket kommer inn. Svigerfar vet ikke med sikkerhet, men har alltid hatt enn misstanke om at det er taterblod i årene :) På Carolina sin mors side, har jeg ikke kommet lenger enn hennes mor Kerstin Jacobsen født i 1852 og dør 29.5.1919 i Sverige, dette er din fortjeneste Anne-Lise ;) OG som ikke dette virvaret var nok, så er det enda verre på min svigermors side. Det var her jeg spurte i et annet forum om HVOR ER FAREN TIL RUTH JOHANSEN FØDT 17.4.1914. Hennes mor var Inga Theodora Eek født 20.12.1888. Hun giftet seg med Olaf Johansen 3 mnd før fødselen og er oppført som biologisk far når hun ble døpt, konfirmer og gift. Og jeg er redd alt stopper der. Men det vi vet med sikkerhet, Olaf er IKKE faren til Ruth. Ja, dette ble mye og mangt. Men når denne familien har "stoppet" opp med å finne ut mer, fordi det rett og slett er for komplisert, så ble jeg bitt av bassilen. MEN nå blir det spennende å se om du og min samboer er i slekt da. Hihi ja ja verden blir mindre og mindre :D Klem fra Christin

Hei! Eg meiner klammane kan fjernast, eg les Sanden og Simens. eg òg :)

Tror virkelig at du viste til løsningen, Ole, for den ene av forloverne ved 1743-vielsen, Ole Tollefsen, må være han som er gift med en av Ingers søstre, Lisbeth (Ole Tollefsen Gjesvold). I skiftet til Engebret Madsen Lohre (Tyding av skannede kilder) blir det opplyst at Anders Madsen Sørum og Lars Kristoffersen Dæhli var de umyndige stervbobarnas pårørende, og Lars var gift med en annen søster, Kari. Neppe tilfeldigheter, så Inger/Ingiel var nok datteren til Ole og Ragnhild på Østre Stadum! Astrid :D

Hei, et forsøk - det som er satt i klammer er jeg litt usikker på. Hf; tror jeg står for Husfader: Hf; Engebret Engebretsen Sjølie-Eie og Kone; Hf; Gunder Johns. ibid. og Kone; Pigen Gjertrud Larsdtr [sanden?].- Hjemedøbt af Chri- sten Jenss. Holms- lien.- Opgivet af Moderen; Han begaaet Leiermaal 1833 med Marit Johnsdtr Holmslien og Hun 1831 med Knud [simens.] Sjølie.-

Etterspill Som en kan forstå kunne ikke lagmann Bang annet foreta seg noe annet etter denne fornyede domsslutning enn å henvise saken til Lagtingsbehandling ved første lagting den 11 november 1671 . Der må saken ha blitt behandlet visstnok med samme resultat som ved underretten . Imidlertidig har saken , som jo på den mest hårreisende og forferdelige måten rammet en hel bygd , fremkalt ekstraordinære foranstaltninger fra de nærmest rammedes side . Rendal bygdas bønder besluttet endelig å ta til kraftig motmæle mot øvrigheten . Senhøstes 1671 reiser “ gammelheksa “ Ragnhild Nordset sin svigersønn; vår stamfar Simen Karlsen Nordset , på vegne av seg selv og Rendalsbygda til Christiania for å henvende seg til stattholderen med klage over myndighetenes behandling av saken , og da med en korrekt fremstilling av sakens sanne sammenheng . I Christiania får Simen Karlsen Nordset hjelp av en jurist til å sette opp skriftlig følgende supplikasjon , som stiles til stattholderen , og som kaster et ganske eiendommelig og krast lys over særlig de underordnede rettsmyndigheters arroganse i disse hårde tider . Brevet har jeg også valgt å opprettholde i datidens skrivemåte og ordlyd , det lyder således . Supplikasjonen til stattholderen , fra vår stamfar Simen Karlsen Nordset “ Høiædle , velbaarne Herre og fromme Hrr. Stattholder “ Jeg underteignede fattige Mand er paa egen og nogle mine Granders Veigne i Øvre Ringdahlen Annex i Østerdalen Fogderi boendis høiligen og nødtrængende foraarsaget Eders Excell. med denne min allerunderdanigste oc ydmygeligste Supplikation at besøge . Eftersom for ungefehr to Aar siden er nogen voris Hustruer og Børn beskyldt for Trolddombskonster at have begaaet med , som Gud naadeligen baade dennem oc enhver fra bevare , oc samme Berøgtelser oc Beskyldninger er saaledes oprunden , ret sandruelig at berette , som herefter meldis: 1) Først er tvende smaa umyndige Pigebørn ( Karen Mømb 11 År og Ingri Haarset 9 år ) som denne Tale haver paa Bane ført , kand være ungefehr 9 eller 10 Aar hver af dennem , oc efter des Hjemmel haver Skriveren Liv Borch , Lensmanden Joen Berger ( vår stamfar ) og Hofmanden ( d.e. Fogdens Fuldmæktig ) Hans Christensen værit paa Berger oc der ladit dennem examinerit , dog ingen Bekiendelse av dennem bekomb , førend Skriveren gav dend ene en Penge som hand igjen til seg tog oc sagde at have verit med paa Blok-Koll , som samme Barn selv siden om Skriverens Gave for hendes Fader Knud Møm bekjendte ; dog ingen anden var tilstede , der samme Børn var forhørt uten de , som tilforn er anmeldt ; 2) Nogen Stund derefter kom Laugmanden Jens Bang til Aamots Præstegaard oc da skikket Bud efter samme 2de Pigebørn , som komb til hannem . Siden haver ingen af dennem verit hos deris Forældre ; 3) Kort Tid derefter komb fornævnte Hofmand og Lensmanden til de Beskyldte navnlig Haagen Haarseths Kvinde , Marte Berger , Gjertrud Berger , Gunder Hangaards Kvinde , og Daatter , Knut Møms Kvinde saa oc Døtre ; hans Søn ; mig Simen Nordset , min Kvinde , min Værmoder og mine tre Sønner ( Antagelig Karl , Berger og Ola Simenssønner . Karl Simenssønn Nordset er vår stamfar i denne ættelinja , Karl blir da barnebarn av “ gammelheksa “ Ragnhild Nordset “) sambt min Tjeneste-Pige med Haandkløver oc os truede at ville sætte ( Truet med å sette dem i håndjern ) hvilket skeede forleden Aar ved St. Hansdags Tider , oc da maatte vi efter Evne give dennem formedelst vi kunde blive Fængselet entelediget ( For å slippe fengsel ) somme to Støkker Slagtefe , en Part et Støkke , ja Bukker , Penge oc andet som de straks tog med sig ; 4 ) Nogen Stund derefter blev holden Ting af Fogden og Sorenskriveren , oc da første Gang blev tagen mine Børn oc Knud Møms Børn . Da var Hrr Niels Friis , Hrr Simen Poulsen , Peder Andersen Vinger , som de kaldte en fremmed Laugmands Tjener , saa oc en som gav sig du for Mestermanden ( Bøddelen ) hedte Christen Svendsen ; blev da disse Børn alle igjen examinert , dog ingen Bekiendelse kunde faa dennem til ; da sad Fogden med en Compas eller et Seyerverk ( Ur / Klokke ) oc sagde ; Klemb ( Klem til ) oc læg din Finger paa dend ; rører dend sig , da er du skyldig ! Samme Exempel brugte han med dem alle , dog ingen Bekiendelse fik dennem till . Saa tog de en af mine Sønner oc sætte hannem hen i en Hoel ( Et hull ) oc sætte Haandkløver paa hannem ; blev saa slaget i Ansigtet af Peder Andersen Vinger med hans Næve saa han blødde ; den anden min Søn tog de af alle hans Klæder ; oc saa komb da dend , som de kaldte Mestermanden , ind med en blot Kaare ( Dragen Kårde / Sabel ) sagde hand skulle hugge Hovidet af hennem ; saa komb Præsten Niels Friis oc sagde ; lad hannem være , han tør endnu bekiende . Derefter af Rædsel bejade han deris Tale , hvad de for hannem sagde ( alt hvad de sagde foran ham , sa han efter ) brugte det samme med dend Tredie , som de førde ud for sig af Stuen paa Gaarden , som oc var min Søn . Deslige paa samme Tid havde de en Strækkebænk ( Strekkebenk = torturredskap / benk ) , som de sagde , de skulde pines paa . 5) Anden Dagen blev hented de andre gamble beskyldte Kvindfolk , dog ingen Bekiendelse fik af dennem uden min Værmoder , Ragnhild Nordset , som er over otti Aar , bejade , hvad de sagde , mens ikke hun vidste , hvad det var , hun sagde ja til , formedeldst hun var nærmere død end levende af Rædsel , som eftersom hende blev beret ( berettet ) hvad ved de andre gjort var . 6) Nogen Stund derefter komb Laugmanden Jens Bang til Tings , oc da alle igjen blev fremkaldte , oc ingen bekiendte uden alene de tvende umyndige Pigebørn Kari Møm og Ingri Haarset ; mens blev dog dømbt trende , nemblig Knud Møms Kvindfolk Kirsti , hans Daatter Ingvild , oc min værmoder Ragnhild . 7) Ingen af forindførte Kvindfolk haver værit tilsted at komme til Alters i to Aar nu til Foraaret kommer , baade de , som er fængsellet og dømbt , desligeste dennem , som gaa ledig oc løs , oc haver Fogden i forleden Høst ladet fratage Knud Møm hans Boskap , uden hvad han kunde kjøbe igjen for Penge , beløber sig ungefehr til 60 Rdlr. Efter dend ringe Taxering derpaa blev sat . Vi ere til sammen nogle fattige enfoldige Fjeldfolk oc haver ingen Forstand havt til at besøge den høie Øvrighed om denne voris store Forutrettelse ; haver enfoldig været udi dend Mening , at naar vi havde Laugmanden , Fogden oc Skriveren , deris Tjenere oc Hofmænder til voris Vederparter , kunde vi intet mod dennem formaa , mens maatte lide oc udstaa , hvad os fattige Folk blev paalagt. Mens nu skal dend allerhøieste Gud kiende oc dømme , hvor høiligen vi udi denne voris store Trang oc Nød høitrængende er at søge eders Exell. , saasom dend høieste Øvrighed her i Riget paa Hs. Kgl. Majestæts voris allernaadigste Arve Herris oc Kungis Veigne om Hjælp oc Redning ; indflyr derfor allerunderdanigst oc ydmygeligst Eders Exell. For Guds oc ald Retfærdigheds Skyld ville være os fattige Folk mod Retten befordelig . at di Mennisker , som af Laugmanden jEns Bang er dømbt , ikke alene uskyldige med slig skammelig Død skal vorde henrettede , mens end ogsaa voris fattige Middel oc Formue som vi skal skatte oc skylde af til Majestæten saavel som opholde voris Liv med , skulle ikke os fratages som Exempel allerede er skeet med Knud Møm , saavelsom oc , at der kunde komme Ende paa Sagen , saa di fattig Folk , som uskyldige befindes , maatte blive betjent af Sognepresten udi deris Saligheds Sag oc at dend store Magt oc Omkostning , som dend gemene Almue daglig udstaar ( ved at holde Vagt oc Fængselsomkostninger ) til største Besværing , kunde ophøre . Dend nærmeste Veig til den rette Fundament oc Sandhedsoplysning synes os allerunderdanigst raadeligst først at begjære Eders Exellencis Befaling oc Anordning , at alle de beskyldte Personer unge oc gamble maa befalis at komme her ind til Christiania oc for Laugmandens Overdommere ( Oberhofretten ) vorde examinerit oc forhørt fra Actens Begyndelse . Vil jeg paa egne oc Naboers Veigne underdanist formode min forhen Beretning skal befindes udi Sandhed : formedelst : 1) Sagen er oprunden efter tvende umyndige Pigebørns Bekiendelse . 2) Skal ikke befindes de Beskyldte af Nogen være anklaget eller endnu paakiert noget ont at have gjort paa Mennisker eller Kvæg , langt mindre lovlig overbevist nogen udædiske Gjerninger enten før eller siden de blev truet med Bøddel PInebænk oc Sværd mens baade før oc siden ganske benegter ingen Trolddomps Konster haver begaaet , meget mindre lært. Mens hvad sig belanger dend Bekjendelse , som di er saaledes med slig Adfærd tvunget oc truet til , vil allerunderdanigst formode , den høie Øvrighed anser saasom af nogen fattig oc enfoldig Fjeldfolk oc umyndige Drenge oc Piger , som ikke bedre Forstand havde , end samme Christen Svendsen skulde saasom en Bøddel , som hand haver udgivet sig for , dennem straxen med Pintzel antastet ; begjærer oc aller underdanigst til samme Examinering maatte befales at møde Laugmanden Jens Bang , Kgl. Maj.ts Foged Johan Stenkuhl , Sorenskriveren Liv Borch , Sognepræsten Hrr. Niels Friis paa Tønset , residerende Kapellan i Ringdalen Hrr. Simen Poulsen , Peder Andersen Vinger ; desligeste Fogdens Tjener oc Hofmand Hans Christensen , Lensmand Joen Berger , item Christen Suendsen , som udgav sig for Bøddel , enhver til sin Gjerning oc Forretning at svare , oc vi fattig Folk maa gunstig bevilges en lovkyndig Person , som paa voris Veigne udi Retten kunde svare oc voris Sag rettlig for Dommeren demonstrere , herpaa eders Excellencis milde Resolution underdanigst begjærer ; slig Rettens Befordring til dend rette Sandheds Oplysning , dend Skyldige til Straf oc dend Uskyldige til Befrielse ; vil Gud dend Allerhøieste visselig udi de Retfærdiges Opstandelse rigelig belønne ; under samme guddommelige Beskjærmelse oc Varetægt eders Exell. troelig befattet . Simen Karlsen Nordset af øfre Ringdalen i Østerdalen Fogderi paa egen oc fattige Naboers Veigne undertrøkker mit Signet ( L.S. ) Som man kan se av dette merkelige “ aktstykke “ beskyldes her de underordnede rettsmyndigheter for misbruk av sine stillinger på det groveste av vår stamfar Simen Karlsen Nordset , ført i penn av en ukjent jurist i Christiania i 1671 , og det lar seg ikke nekte at de fremkomne opplysninger som er gitt i brevet av Simen Karlsen Nordset , kaster et merkelig og heselig lys over det rettssystemet det norske folk var underkastet i det 17 århundre . Fogd og Sorenskriver isenesetter helt på egen hånd , og alldeles imot loven ; småbarn i pinlige forhør , de ansetter en falsk bøddel som med sverd i hånden truer med å hogge hodene av dem , og trussel om tortur redskapen pinebenken , nesten skremmer livet av de små barna. Truer dem til tilståelse og forteller dem så hva de skal si , og tvinger dem til å fastholde denne tilståelse . Sorenskriveren lokker med penger og løfter om gave til den lille Kirsti Mømb på 11 år for at hun skulle fortelle at hun hadde vært med på hekserittet på Blåkollen ; Fogden tar seg betalt med tvang , slakt , penger og andre ting fra garden Nordset for å la de han truet med håndjern og fengsel få beholde sin frihet osv. osv. det hele er i fullstendig tråd med de gamle danske Fogders opptreden i begynnelsen av det 16 århundre , de samme grusomheter som fremkalte bondeopprøret på Hedmarken i Kong Christian II’s tid . Men det viste seg imidlertid at tidene ikke var det samme som da ; frykten for at Norge skulle falle ifra Danmark var allerede rundt midten av 17 århundre vokst seg så sterk at styresmaktene fant ut at de burde foreta forskjellige endringer i norske forhold til fordel for den norske bonde ; Skattevesenet osv. osv . Det var kanskje et resultat og et ledd i de ovenevnte endringer som fikk den fungerende statholder Oberst Hans Jacob Schiørt , den 26 januar 1672 å beordre Lagmann Jens Bangs dom innstevnet til Overhoffretten , hvor de tiltalte fra Rendalen endelig ble frikjent , og i hekserettssaker så var dette en stor sjeldenhet da de aller fleste ble dømt til “ ild og bål “ . Og fogden Stenkuhl ble dømt til å levere fra seg det godset han hadde beslaglagt på garden Nordset . Som talsmann for sin sak fikk de tiltalte og dømte , prokurator i Fredrikstads Lagdømme ; Svend Hansen , og det later til at han har gått særdeles hardt inn på de underordnede rettsmyndigheter inn på livet . Men dommen og premissene i overhoffsretten , later til å dekke over så godt det lar seg gjøre , myndighetenes beviselige overgrep mot bondefolket fra Øvre Rendalen . Transkribert utgave av Overhoffretten, Avsiktsprotokoll 10 (RA/EA-2884/Aa/L0010), 1673-1673, oppb: Riksarkivet og Højesteret, Domprotokoll 7 , 1674-1674, oppb: Rigsarkivet i Danmark . Overhoffrettens sal i Christiania var fylt til trengsel ; dom i den store trolldomssaken skulle falle . Saken hadde fått enorm oppmerksomhet ikke bare i hele Rendalen , men også i det ganske land Visestattholderen og mange av Christiania’s fornemme embedsmenn var til stede ; for dette var en aparte sak og sjelden sak , like til nå , så sent som i 1673 . På sine benker , rett foran dommerens bord , satt de anklagede og bøndene med dem , gråkledde , dampende av spenningens svette , en klump av landsens kraft med skepsis og avsky reist mot det fremmede . I sine seter ved siden av satt rettens folk som innstevnte . Sorenskriver Liv Borch , Fogden Johan Stenkuhl , Lagmannen Jens Bang Presten fra Øvre Rendalen Simon Pofvelssønn og flere . Nå falt den store stillheten . Rettens preses tok plass og erklærte retten for satt . Så reiste rettens skriver seg , i den uhyrlige stillheten i rettens sal , på vink fra overdommeren , og leste opp dommen mot den gamle Ragnhild Nordset og de andre “ trollkvinnene “ fra Øvre Rendalen . Dommen lyder i sin helhet som følger Udi denne Sag Imellem Svend Hansen , prokurator udi Fredriksstad Laugdømme paa den ene og Laugmanden Jens Bang samt Sorenskriveren Liv Borch og 12 Laugrettemænd paa den anden Side angaaende trende Kvindepersoner nemlig Knud Mømbs Kvinde , hans Daatter Ingvild og Ragnhild Nordset , som de til Baal og Brand samt Gods og Formue at være forbrudt formedelst Troldoms Konster haver hendømt Definito “ Efterdi denne umyndig , ungefehr 12 Aar gammel Pige Karen Knudsdatter , haver saa omstændelig og bestandig disse 3 Kvindfolk beskyldet , nemlig hendes egen Moder Kirsten Møm , hendes Søster Ingvild Knudsdatter og Ragnhild Nordset med flere for at have været paa Blaa – Kulden og siger selv der tvende Gange med hendis Moder at have været med Videre , hvorved Fogden først efter bleven anledet dem at lade paagribe , examinere og i Rette føre , da først haver vedgaaet ( Moderen undtagen ) alt hvad bemeldte liden Pige om dennem sagt og aabenbaret haver , hvilket de dog siden igjen haver fragaaet ; ikke desmindre haver Sorenskriveren og Laugmanden havt Adgang paa deres første Bekiendelse deres Dom at fundere ; helst efterdi Ragnhild Nordset frivillig , uden Tvang første Gang haver bekjent ( endog siden benegtet ) disligeste Ingvild Knudsdatter for Præsten sagt sig efter hendis Bekiendelse nu i sit Sind at være rolig ; Saa alligevel , efterdi de ikke af andre end denne liden umyndige Pige ( som endnu uforanderlig sit Angivende vedbliver ) beskyldes , mindre bevises dennem nogen Tid enten Mennisker eller Creatur at have beskadiget , da befinder vi , efter alles deris før haarde og bestandige Negtelse , ( sigendes sig til første Bekiendelse at have været nød og af Frygt for Pinsel til truet ) flittigste Examination , enhver særdelis , saa og denne Sags egentelige Beskaffenhed og Overveielse , ikke dennem efter denne umyndige Piges eniste Angivelse fra deris Liv at kunne dømme , medens dennem , indtil anden Bekiendelse og bedre Bevisning frikjender ; dog haver deris Sjælesørger saa vel som Kgl. Maj-ts Foged og andre Vedkommende deris Levned og Idrætter flittig at observere og paaagte , eftersom de ei synes for Suspition aldeles fri at være ; imidlertid bør de passerede Domme ikke komme Dommerene efter Citantens haarde og ubillige Irettesættelse , ei heller Sagsøgerne eller Vidnesbyrdene til Skade ! Og haver Fogden Johan Stenkuhl at restituere disse trende nu Frikjendte deris af hannem beskrevet og arresteret Gods og Formue , naar paa denne Proces anvendte billige Bekostning efter Skriverens og 6 Mænds Lovlige Skjøn fratagis “ Det gikk et sort sus igjennom salen i overhoffretten i Christiania da dommen var falt . Bøndene som var kommet til hovedstaden fra Rendalen for å overvære rettsaken , lyste opp , og enkelte reiste seg . Forsvareren kom til og var både blek , og med oppstemt et uttrykk i ansiktet . Men gamle Ragnhild Nordset der hun satt ved siden av Ingvild Mømb , vendte sitt gamle stengråe ansikt mot Ingvild og spurte “ Åsdann vart det ? “ “ Jo , vi slapp fri svarte Ingvild Mømb “ Da for det et underlig uttrykk over gamle Ragnhild Nordset sitt ansikt , nesten som et hånlig drag . Hun løftet sin gamle benete hånd og strøk seg langsomt om munnen . Så satte hun seg ned igjen . Straks etter vendte hun seg mot Ingvild Mømb igjen og spurte “ Fekk vi att kjyen “ ( kyrne ) Ja ! var svaret fra Ingvild Mømb . De utgifter som fogden hadde hatt angående arrestasjonene av tiltalte , fikk han ikke refundert av det offentlige , dette måtte fogden søke spesielt om . Således endte denne i alle henseender merkelige sak med frifinnelse for alle de tiltalte i en av landets mest kjente hekseprosesser . Dette var en av de få hekseprosesser hvor ingen av de tiltalte ble brent levende på bålet . De dømte kunne etter nesten 3 år i fangenskap vende tilbake til sine hjem , og gammel heksa selv , Ragnhild hjem til sin stue på Nordset . Hvis en spør seg selv om grunnen til , at et lite barn som Karen Mømb , kunne fremlegge så farlige beskyldninger mot sin egen mor og søster , samt mange andre , og tar man i betraktning de mange enkeltheter , som ble fortalt , tilstått , og atter benektet ; som for eksempel at de på Blåfjell hadde ridd på navngitte kyr og kalver , og at de fikk med seg derfra ei “ forgjort Lefsekage “ og en “ Dot forgjort Nøthaar “ da kan man ikke fri seg fra den tankegang at det oppe på Blåfjell må ha foregått noe , som knytter seg til den eldgamle vanlige forestilling om hekseri og trolldom . Det kan virke som de gamle Ragnhild Nordset , som visstnok som ung hadde mottatt en viss lærdom i alskens Hekseri og dens formularer . En skal heller ikke glemme at det rundt omkring på gardene i eldgammel tid florerte med både muntlige og skriftelige besvergelser som de trodde skulle beskytte det vanlige bondefolket og dyrene deres mot både ondskap , sykdom , de underjordiske og mer til . At gamle Ragnhild Nordset har tutet ørene fulle på nabokjerringene med eventyrlige fortellinger om bukkeritt til Blåfjell på Sankthanskveldene , og alskens såkalte trolldoms formuleringer er nok helt på det rene . Det ser vel også virkelig ut til at gamle Ragnhild og de andre i all uskyldighet muligens har vært på Blåfjell å prøvd seg på litt trolldom , med sitt i høyeste grad bedrøvelige resultat . Det kan vel ikke være tvil om at disse Rendalskjerringene har vært under innflytelse av den suggestive overtroiske smitte , som i folkets utøylede fantasi førte så mange over i lettsindig lek med disse tingene , og derfra til fanatiske prester som anga dem , og hvor deres endelikt i de aller fleste tilfellene førte dem til bålet . Så mye man enn kan kritisere øvrighetens fremtreden i denne saken , har den vel sin historiske unnskyldning , og en kan se av den endelige domsavslutningen et mer humant utslag av rettsbegreper , og et større hensyn til folket og deres eiendommeligheter enn hva det tidligere har vært tatt . De gamle Østerdal’s koner som her var bålet meget nær , var forresten utmerkede representanter for den tids stridbare befolkning . En ser for eksempel at den gamle Marte Berge , som hadde truet øvrigheten med “ at Djævelen skulde fare levende i dem “ og som også var kjent for å “ holde et syndigt Hus med Bandskap oc andet “ Året etter at Marte Berge var frigitt og kommet hjem fra Christiania , var hun innblandet i et voldelig og grovt slagsmål med nabokona , et slagsmål som bragte henne og flere for retten igjen nok engang . Denne historien er gjengitt under lensmannsætta vår fra Berge og vår stamfar lensmann Jon Jonsen Berge . Hekseprosessens tid begynte å dø ut i Norge med det 18 århundre , og likeledes den store kampen mellom tro og overtro . Kirken begynte etter hvert å ta litt mer lempelig på disse tingene eller at de ved en mer stilltiende holdning begynte å ta restene av overtroen inn i moralens tjeneste . Og med dette skulle da alt det vesentlige rundt hekseprosessen på Blåfjell i Øvre Rendalen være lagt ut for de spesielt intereserte

Når Malene Christina Flor føder sønnen Henrik Christian i 1835 blir denne fødselen meldt til Byfogden som hennes 6. leiermål, alle seks leiemålene med forskjellige menn. Siden den ble meldt til Byfogden skulle det være en dom på Malene Kristina for dette. Denne dommen fant jeg i dag i Fortegnelse over leiermålssaker 1831-1845, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (Lf 1) på Statsarkivet i Trondheim. Meldingen om fødselen ble sendt til Byfogden i Trondheim som behandlet saken og sendte den videre, med opplysninger, til Justisdepartementet 10/7-35. Malena Christina Hansdatter Flor ble dømt til brød og vann i 10 dager og i 1836 satt hun " fra 26. til 30. januar og 5. til 9. februar og er uformuende" Opplysningene i saken, fant jeg i Trondheim Stiftsamt, leiermålssaker 1831-1840 (Lf2) Jeg fikk ikke gått gjennom alt, men tar med det som jeg fant interessant, en nedtegnelse av hennes leiermål: " det første drengebarn ved navn Andreas Christian skal hun ha avlet med matros Andreas Thomseth og ladet døpt på Hitteren for omtrent 16 år siden. Det andet avlet med Even Thoresen Riisvold skal være døpt i Domkirken for 14 år siden og kaldet Even Martinius. Det tredje et pigebarn ved navn Marine Christine skal også være døpt i Domkirken 4 aar etter, og hatt til Fader tambour Christian Arentsen Wang. Til det fierde døpt i Bakke kirke og kaldet Peter Isach hadde hun oppgitte som fader underoffisier Peter Rønning, Og femte gang skal hun være besvangret av soldat Jens Olsen og født ved opphold på byens sykehus i 1831 en datter kaldet Josefine Christine men som døde kort etter fødselen og ble begravet ved Domkirken." Thyeholdt 11. Juni 1835. HAngell -------------------------- Det som jeg ikke har tatt med er om Henrik Christians far, herr Gotaas og hans uekte barn før sønnen med Malena Christine. ------------------- Henrik Christian i 1835 var det sjette barnet og Hansine det syvende barnet. Videre tar jeg med noen opplysninger om barnas mor, Malena Christina Hansdatter Flor: " Hun er 40 år gammel, født på Hitteren av fisker Hans Flor og kona Martha Christine Hansdatter, kom i sitt syvende år til bagersvend Brun av hvem hun blev oppfostret og var i 16 aar før hun brev konfirmeret i Trondheim Domkirke og har siden hatt sine alterganger, hvor hun også siste gang skal ha kommuniseret for 2 1/2 aar siden. Hun har i den siste tid vært dels på Hlademoen, dels på Baklandet men er ikke innlemmet i Strinden Menighet såsom hun ikke kunde skaffe presteattest. For tiden logerer hun hos matros Hans Raanes på Baklandet i ytters fattige omstendigheter." 20. juni 1835. Ærbødigst HAAngell. I et annet skriv opplyses det at Malena Christine ble konfirmert 4. okt. 1812 i Trondheim Domkirke. Her er Malenas førstefødte, Andreas Christian, i 1819 på Hitra, mors navn er Malena Hans. Knarlaget. Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Dolm i Hitra, Ministerialbok nr. 634A03 (1818-1826), Fødte og døpte 1819, side 17. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2373&idx_id=2373&uid=ny&idx_side=-26 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050608020029.jpg Nr 2 er Even Mortinius f. i 1821: Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A12 (1820-1821), Fødte og døpte 1821, side 13. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16330&idx_id=16330&uid=ny&idx_side=-13 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070921610305.jpg Nr. 3 er Marine Christine f. 1924 Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A13 (1821-1831), Fødte og døpte 1824, side 42. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16331&idx_id=16331&uid=ny&idx_side=-45 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070921610351.jpg Nr. 4 er Peter Isach, f. 1826 Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Bakke i Strinda, Ministerialbok nr. 606A04 /2 (1826-1840), Fødte og døpte 1826-1827, side 33. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=17046&idx_id=17046&uid=ny&idx_side=-4 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070918650715.jpg Nr. 5 er Marine Christine, f. 1831 Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A13 (1821-1831), Fødte og døpte 1831, side 163. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16331&idx_id=16331&uid=ny&idx_side=-168 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070921610474.jpg Nr. 6 er Henrik Christian, f. 1835: Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Bakke i Strinda, Ministerialbok nr. 606A04 /2 (1826-1840), Fødte og døpte 1835, side 54. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=17046&idx_id=17046&uid=ny&idx_side=-27 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070918660006.jpg Nr. 7 er Hansine, f. 1837: Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Bakke i Strinda, Ministerialbok nr. 604A03 (1818-1850), Fødte og døpte 1837, side 20. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16282&idx_id=16282&uid=ny&idx_side=-40 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070918660452.jpg Det var det jeg rakk i dag. Det var flere notater, med det tar tid å lese gjennom de. Fant ingen saker på de andre barna i de mappene jeg bladde gjennom i dag. Mvh Randi Elisabeth Haugros