Toppliste

Legger ut litt informasjon til deg om Innvandringen fra Østerdalen til Bardu og Målselv , selv om dette er skrevet for " mine " folk som emigrerte nordover , så er det nok flere fellesnevnere her som gjør at du får et innblikk i hvordan det var for Tynset og Kvikne folkene som emigrerte også . Utvandringen til Bardu og Målselv Utvandringen til nord Norge , Troms og Finnmark er nok i historisk perspektiv blitt noe overskygget av utvandringen til USA , men alikevel et viktig kapittel i norsk historie . Den første nevneverdige utvandring fra Alvdalsbygda var til Nord Norge , Troms og Finmark . Denne utvandringen , som også satte sitt preg på flere bygder i Sør Norge tok til i 1791 , med utreisen til Bardu og Målselv i Finnmark I årene før så hadde det nok reist en og annen familie til Trøndelag og det sørlige Nordland , og ganske så sikkert lever det etterkommere av disse den dag i dag . Som oftest reiste hele familier . Det var særlig til de nye bygdene i Nord Norge , Bardu og Målselv , og her lever det ennå folk av Alvdals ætt , også av vår slekt . Noen reiste også til Trøndelag som ; Hemne, Stadsbygd , Rissa og Ørlandet andre til traktene rundt Steinkjer . Mange Østerdøler og Gudbrandsdøler mistet hus og jord ved storflommen i 1789 , og den førte også med seg en del andre ulykker . Strøms hytte i Sivilla fikk slik en medfart at den reiste seg ikke mer . På samme tid begynte gruvedriften i Alvdalsbygda å gå tilbake . Det hadde vært gode tider i Alvdal i lang tid , gode arbeidsforhold , bra avsetning på skogvirke og gardsprodukter . Nå tok folk etter hvert til å merke de dårlige tidene . Men de fikk snart kjennskap til at det mange steder i Nord Norge var gode muligheter for nybyggere . Det ble fortalt at det var god jord og store skoger , og at jorda kunne de få gratis . Og nå hadde både Kongen og bygdenes egen mann , skoginspektør Nicolai Ramm på Tynset , vært nordover til Bardu og Målselv etter oppdrag fra myndighetene . Da Ramm kom tilbake , hadde han mye å fortelle om de store rydningsfelter der nord , som bare ventet på å bli ryddet å tatt i bruk . Og landet lokket . Den store foregangsmannen når det gjaldt å nyttiggjøre seg disse verdifulle dalførene var fogden i Senja og Troms ; Jens Holmboe . På sine lange embedsreiser hadde han fått klar forståelse av at Målselv og Bardu var svært godt egnet for “ bureising “ . Og han var det som fikk folk til å tro på nettopp det å bli rydningsmenn så langt fra hjembygda Alvdal . Mange Alvdøler er gjennom tiden kommet til disse bygdene . Flere hjem i Alvdalsbygda har slekt både i Bardu og Målselv . Og gardsnavn som Steien , Eggen , Baugen , Øtmoen , Haugen og Rønningen støter en på der nord , gardsnavn som de første “ bureiserne “ tok med fra hjembygda si . Trolig var det Nicolai Ramm som fikk den 55 årige garmaker Ola Olssønn Brandvoll og den 40 årige Jon Simenssønn Kaldbekken til å ruste seg ut for nybrottsarbeid langt der mot nord . Nicolai Ramm var nabo med han Jon Simenssønn , og med han Ola Olssønn hadde han forretninger med både på skogs og kullbrukets området . Disse to ble da de første som tok sine familier med og reiste til Bardu . Det var sommeren 1791 . Navnene deres står innrisset med gullbokstaver sammen med Jens Holmboes navn på en granittstøtte som ble reist til 100 år’s minnet i 1891 . Helt uten midler var nok ikke disse to nybyggerne , ialle fall ikke Ola Olssønn Brandvoll , han var som tidligere nevnt av vår slekt fra garden Haugen på Barndvoll . Han var garmaker ved Strøms hytte til denne ble stoppet i 1789 . Halvbroren hans , Avle Olssønn døde i 1773 , og kona hans Maren var død to år tidligere . Sønnen deres , Ole Avlessønn , var bare 8 år da faren døde . Og garmaker Ola Olssønn foresto driften av garden Haugen til ungene ble såpass voksne at de selv kunne overta garden . Ola Olssønn var således ikke eier av noen egen gard . Han hadde mange voksne barn , både gutter og jenter , som skulle ha noe å bygge fremtiden på . Derfor satte han kursen mot Bardu . Han Jon Simenssønn var eldstegutten og hadde odelen til garden Kaldbekken på Tynset . En gråværsdag på vårparten i 1791 tok disse to familier farvel med hjembygdene sine for aller siste gang . Med litt utstyr og proviant og koner og barn i langsleden , gikk reisen først til Trondheim . Langs leia nordover fulgte de til dels Nordlandsjektene . På turen var de innom Ervik , der fogd Holmboe bodde , og fikk således sikkert gode råd . Da han Jon Simenssønn reiste fra hjemmet sitt på Tynset satte han ei kullkorg på sleden , og oppi der plaserte han kjerring og unger , og så gikk ferden til Trondheim . Det er blitt fortalt at da de kjørte ut fra gardstunet , stemte han Jon i og sang : Velt alle dine veie og all din hjertesorg på ham som har i eie den hele himlens borg . De kom først til handelsstedet Kleven , like sør for Finnsnes . Senere dro de over Sørreisa , og utpå sommeren nådde de opp til Bardujord . De hadde nådd reisens mål , og her tok disse to Østerdøler opp kampen mot villmarken . De bygde ei stue med et rom ca. 3,5 meter i firkant , og i dette rommet bodde de to familiene med flere barn den første vinteren . Her i dette rommet , mellom de andre som bodde der , døde kona til han Jon en vinterdag . Jon la liket på skikjelken for å dra det de fire milene til sjøen , for så å komme videre med båt til Ibestad , der hun kunne bli gravlagt i kristen jord . Barna sto ved hytteveggen og så den siste reisa til moren sin så lenge de kunne . Jon slet seg frem i dypsnøen , men måtte gi opp da han var kommet halvveis . Han grov mned liket av hustruen i ei snøfonn og forlot det der til våren kom . Med stort strev gikk det fremover med de to nybyggerfamiliene . De var nøysomme , selvhjulpne og flinke i arbeidet . De var sparsommelige og påpasselige , og på vakt mot alt som ville øde velferden deres . Ved fegrinda sto vakthuset med skyteskår så bjørnen ikke fikk herje og slå ned i den lille kuflokken deres . De strødde sand på snøen om våren så de kunne komme tidlig til med hakke , spaden og arden . Og når kornet var sådd og treharva dratt , var åkerlappen i tankene deres både natt og dag til kornet var vel i hus . De vevde selv tøy til klær , og selv barket og garvet de skinnet og hudene de laget fottøy av , i lyset fra tyriveden på åren , eller fra talglysene de selv støpte . Bardudølene tok med seg mye fra de gamle hjembygdene sine , både av seder og skikker , gards og stedsnavn . Dette ble litt i korte trekk om de to første som km til Bardu fra Alvdal og Tynset . Ola Olssønn Brandvoll , garmakeren fra Strøms hytte i Alvdal bygde garden Eggen i Bardu i 1791 , trolig hadde han hatt med seg noen midler , og han hjalp sønnene og svigersønnene sine til hjem og livsmuligheter . Jon Simenssønn bygde garden Kaldbekken og senere Jevningen . Det er litt trist å vite at disse to rydningsmenns og deres hustruers og barns gravsteder er ukjent , men det er nesten sikkert at de alle er gravlagt ved Bardu kirke .

Hei & velkommen hit! Noe er raskt å finne ut av, noe tar lengre tid. Er du heldig kan du raskt finne folk f.eks. i folketellingen i 1910 (http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910). Prøv deg fram i feltene oppe til høyre. Ellers kan du bla i panteregister og pantebøker: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read Men da må du finne ut av et litt kronglete system, og beregne litt god tid. Lykke til! Du har begynt på noe spennende!

Ditlev Myhre Møller giftet seg i 1813 og dette er jo omtrent på den tiden Bolette Dorothea blir "skilt". Det slår meg at det unge ekteparet kan ha hatt behov for hushold-bistand og det kan være tidspunkt og årsak til at hun kom til Grenland. Presten som altså var matglad, kan ha hatt behov for husholderske og der var hun, men vi vet ikke om dette ble et faktum før i 1825. Hun kan ha vært i huset hos Ditlev Myhre Møller i flere år og vært på utkikk etter en jobb frem til Tynset / Røros dukket opp i oktober 1821 eller der omkring. Legger inn en lenke hvor Peter Møller og Johanne Maria Myhre nevnes http://forum.arkivverket.no/topic/95182-9258-arrestforvarer-gullik-a-gulliksen-i-laurvig/

Ditlev er jo et relativt sjeldent navn, og vi ser det altså i Myre-familien. Navnet ga et spekulasjonsgrunnlag, da GeoEmils sønn ble kalt Ditlev (f.1853, døpt 1854), mens vi jobbet med Petrine Antonette som far-mor-kandidat, og vi så at hennes sønn (adjunkten) bar dette navnet. Når vi nå prøver oss med Petrines svigerinne, Bolette Dorothea Myhre, - som alternativ far-mor-kandidat. Da blir jo (Christian) DITLEV Emilsen Stengel sitt navn enda mer interessant. IM

Bokverket fra 50 åra "Norges Bebyggelse" har bilder og kort beskrivelse.

Det kan elles nemnast at panteregister/gammal grunnbok/historisk utskrift/grunnboksutskrift er ein indeks med referansar til tilhøyrande dokument i pantebøkene. Denne indeksen kan du deretter bruke til å slå opp på/bestille kopiar av skøyter o.l. frå pantebøkene. Pantebøkene fram til ca 1950 er fritt tilgjengeleg på Digitalarkivet, seinare dokument må bestillast via Infoland/Statens Kartverk.

Ei mogelegheit er å gå inn på infoland.no og bestille grunnboksutskrift. Om eg hugsar rett er det slik at dei gamle panteregistera (fritt tilgjengeleg på Digitalarkivet) går fram til ca. 1950. Då vart opplysningane overført til gammal grunnbok, som går fram til ca 1980 då grunnboka vart digital. Så har ein den ordinære grunnboksutskrifta, som viser eigar per dags dato. Historisk utskrift dekkar perioden frå ca 1980 til no, og viser opplysningar som er sletta frå grunnboka etter at ho vart digital. Skal du ha komplett oversikt fram til i dag må du dermed (om eg forstår dette rett) bestille alle tre utskriftene frå enten Infoland eller Statens Kartverk. (Gammal grunnbok ser ikkje ut til å kunne bestillast via Infoland dersom ein er privatkunde, men kan bestillast direkte frå Statens Kartverk). Utskriftene er gebyrbelagte tenester. Om Gammel grunnbok (Infoland) Eg veit ikkje om dette er mogeleg, men du kan jo prøve å ringe kartverket og spørje om dei kan gjere oppslag gratis. Elles er det visstnok meininga at Digitalarkivet skal skanne gammal grunnbok i 2013, så dersom du ventar litt får du den gratis her.

Det er ein dødsannonse på H. A. Bleger her.

Nekrolog funnet i Budstikka, samt datterens nekrolog. Sendes på privat melding. Skal nevnes at det ikke var noen ordinær dødsannonse på Hans.

Takk for hyggelig tilbakemelding (på epost), Hans Olav. :)