Toppliste

... Ja dere vet hvem dere er. Dere som sitter og overvåker spørsmål og faktisk gidder å involvere dere. Dere er noen skikkelige spesse folk. Synes vi som ikke har fått kirkeboksyken ennå. Jeg tror snitt IQ her er minst 120 og at de fleste av dere er smånerdete. Men jeg synes det er SÅ GØY å få svar her av dere DYKTIGE og KUNNSKAPSRIKE forum-skribenter. Elsker å få de halvtørre tilbakemeldingene hvis jeg har "Faux Pas" postet, eller glemt å si hvem jeg leter etter i overskriften. Og jeg har ALLTID funnet de jeg har lett etter innen 24 timer, fordi dere er så på hugget. Det er et ENORMT gap fra å skulle slå opp på en offentlig webside for å fomle seg frem til en oldefar (meg) til å kunne namedroppe fra bygdebøker skrevet på 60 tallet. Dere RULER. Aner ikke hva som motiverer dere til å hjelpe fremmede noksagter som meg, men unike er dere. Ville bare si det, sånn at dere vet at dere er satt pris på.

Jeg er så enig med deg, Renathe. Det er altfor lett å ta trykte "sekundærkilder" til sitt bryst, med den muligheten at man kopierer andres feil. Derfor er jeg også litt "motstander" av at trykte kilder blir offenliggjort som det blir på nett. Motstander er satt i anførselstegn fordi enhver må bli sin lykkes smed, og ønskes det stor usikkerhet i slektsbånd er det bare å kopiere ukritisk. Så kan man saktens også bruke kildekritikk, noe som vil gradere disse sekundærkilder. Mulig jeg er litt nerdete, men for meg finnes ikke "sekundærkilder". Enten er det snakk om kilder, eller bare informasjon. Så kan det skytes løs på meg om mine meninger om kildebegrep, men mine slektsbånd skal tuftes på størst grad av sikkerhet. Når det skurrer er det bedre å la vær og knytte personer sammen. Når jeg møter folk og forteller at jeg driver med dette kommer alltid dette spørsmålet først "Hvor langt er du kommet tilbake i tid?" Anerkjennelse ser jeg når jeg svarer på spørsmålet, men forundring står å lese i ansiktene når jeg fortsetter med "...men det er historiene til personene i slektstreet mitt jeg er mest stolt og fornøyd med at jeg har funnet!" :)

Er du heldig kan du komme tilbake til 1500-tallet ved bruk av primærkilder, som skattelister, tingbøker, diplomer osv. Men det er vanskelig og det er viktig å holde fokus. Hvis fokus er å finne en konge, så er fokus feil. Hvis fokus er å finne hvor langt du kommer tilbake som du kan bevise er korrekt, da er fokus riktig. Selv jobber jeg med en prestefamilie på Ringsaker hvor en prestefrue skal være en datter av en Brochenhuus og så videre tilbake i tid til Lagabøter. Men å bevise dette, det er noe helt annet. Jeg tar for meg primærkildene og ikke skreven litteratur. Litteratur kan helt klart være feil.. det er oppdaget gjentatte ganger. Å se hva andre har lagt ut av slektsinformasjon på nett kan være interessant, men i beste fall som et tips og en ide, IKKE fasit. Her i mitt arbeid avdekket flere feil som andre har lagt inn i sine anetre når det gjelder denne familien, da deres informasjon ikke stemmer med det som står i kildene. Når man kommer etter 1700 er det andre type kilder enn de vi har brukt tidligere. Dette gir nye utfordringer både i bruk av disse og skrift. Tilbake til min mulig slekt Brochenhuus.. som sagt det viser seg at han tydeligvis døde uten arvinger, så hvorfor har da noen likevel gitt ham mange barn, inkludert min, som lever opp? Et ønske om å være i slekt? Min regel er: Når det blir slutt på å finne sikre bevis (ikke andre sine slektstre eller litteratur) så er det slutt. Det blir ikke riktig dersom det blir; muligens, kanskje, hvis, om, men og så tar vi en spanske en på slutten og vips.... en konge kom inn. PS hvem bygget landet? Kongen eller bonden Lykke til med å finne dine aner via primærkilder!

Jeg for min del er bare innom her av og til, og jeg leser bare noen få av emnene her. De fleste emner går jeg ikke inn på i det hele tatt. Det som fenger min interesse, er spørsmål om min fødeby Oslo. Og så er det selvsagt enkelte andre ting som pirrer min nysgjerrighet. Jeg begynte med dette etter at jeg ble pensjonist, og jeg bruker bare litt av min disponible tid på dette. Jeg er ikke blant de drevne. Men takk for godordene!

Hjarteleg takk til Torbjørn for nye og interessante innlegg! Ein kommentar til temaet om Nelly Henriksen og dødsfallet hennar i Oslo: Oslo skifterett kunne ikkje gje nokon fleire opplysningar om ervingar. Elles vil eg leggja inn spørsmål om ervingane etter Peder Reksten i Arkivforum! Med venleg helsing, Lars E. Øyane

Her er vel Albert, Mary og Roy i 1920 https://familysearch...M9.1.1/MWYV-1Z7 Denne Roy var født i 1913, men det kan jo ha vært flere barn her.

Det spørs om forskerne går god for medias framstilling. For eksempel: "Ei genetisk undersøking viser at alle europearar som lever i dag er etterkomarar av ein kvar europear som levde for tusen år sidan, melder NBC News." Dette er tull, for blant de menneskene som levde i Europa i år 1013, døde svært mange barnløse. Ergo er vi ikke etterkommere etter "ein kvar europear som levde for tusen år siden".

Regner med at dette er riktig person : Name: Albert Pedersen Arrival Date: 29 Sep 1902 Birth Date: abt 1879 Age: 23 Gender: Male Ethnicity/ Nationality: Norwegian Port of Departure: Liverpool, England Port of Arrival: New York, New York Ship Name: Celtic Search Ship Database: Search the Celtic in the 'Passenger Ships and Images' database Skal til broren, Bernard Pedersen, Minneapolis, Minn.

Vi finner noen svar: Nelly Moe kom til Bergen fra øvre Årdal 1. november 1944 og hadde med seg datteren Solveig, født i Høyanger. Nelly var kjøkkenhjelp på Marineholmen og separert da hun kom. Hun flyttet videre til Skalbukilen i Åsnes 19. september 1946.

Det er nok mange eksempler på dette og det reduserer jo antallet potensielle forfedre betydelig. Sammenfatting av fire ulike grener er mye (særlig så nært i tid), men jeg er selv direkte etterkommer etter tre søsken som levde på midten av 1700-tallet; alle barn av ett ektepar på Nøtterøy. En av min fars grener har levd uavbrutt på Nøtterøy i Vestfold så langt tilbake de lar seg dokumentere (slutten av 1600-tallet), og der er det svært mange grener som møtes opp igjen etter varierende antall generasjoner.

Mitt barnebarn er etterkommer etter fogden Peter Jacobsen Falch på Helgeland i fire ulike grener. Både via mormor, morfar og farfars far og farfars mor. Grenene har gått helt uavhengig i ca 10 generasjoner til de møtes hos han.

Så lurer jeg på om jeg er "dere på forumet" eller en på utsida som kikker inn. Ikke så nøye heller. Men siste linja i startinnlegget tar jeg selvsagt med glede imot :) Så et lite hjertesukk! Det har blitt for lite av de "ikke genealogiske" innlegga her. Arkivverket som denne sida vel skal avspeile er så mye mer enn oppslag i kirkebøker og bygdebøker. Takk for at du ser på forumbrukerne med et skråblikk Camilla. Det er godt for kropp og sjel å riste løs innimellom.

Hei Lars. Eg har dessverre ikkje noko godt svar til deg, men eg kan bidra med nokre spørsmål, om det er interessant. (Dessverre er det ikkje så lett å finne ut av så "nye" ting.) Du skriv at du har lett etter dåpen, men har du sjekka konfirmantar eller skuleprotokollar i Florø/Høyanger? Eg ser Nille/Nelly er døypt Nelly Kristofa på Reksta, men dei har flytta til Florø før 1910. Ho har i alle fall tre brødre. Har du vore i kontakt med etterkommarar av desse? I dåpsregistreringa for Nelly er det seinare påført ein merknad: "Att. til Bergen polit (arrest) (? usikker på tolkinga av ordet i parantes) 16/7 -30." Kan det hende at vi skal til Bergen? mvh Egil

Vi skal også huske på, at blant de ca. 400 000 menneskene som ville blitt registrert i ei tenkt norsk folketelling i 1340, er det svært mange som ikke har etterkommere i live i dag. Svartedauden og senere epidemier, samt generell høy barnedødelighet er årsaken til det. La oss si at ca. 200 000 av menneskene i Norge i 1340, har etterkommere i live i dag. (Noen mener tallet bør settes lavere.) Hvis jeg tenker meg gjennomsnittlig tre generasjoner pr. 100 år, vil den sirkelen i mitt anetre som omfatter generasjonen født omkring 1300 (i virkeligheten forekommer disse menneskene i flere sirkler pga ulike generasjonsavstander) ha ca. 2 milloner rubrikker. Hvis jeg ikke hadde hatt utlendinger blant mine forfedre (jeg kjenner noen, og så er det sikkert mange ukjente), skulle disse rubrikkene altså befolkes av ca. 200 000 mennesker, dvs. at hvert menneske i gjennomsnitt ville forekomme ti ganger på sirkelen. I virkeligheten er det sikkert noen som forekommer hundrevis av ganger, og noen som ikke forekommer. Jeg er derfor ikke etterkommer etter på langt nær alle som levde i Norge i 1340, men jeg kan anta at jeg har minst én felles ane pr. 1340 med praktisk talt alle nordmenn i dag (nordmenn med innvandrerbakgrunn unntatt).

Slike tilbakemeldinger som det du skriver nå virker skikkelig motiverende på iallefall meg til å hjelpe videre, og sikkert også andre hjelpere. Nå trenger jeg av og til hjelp selv også, når jeg forsker for andre som jeg av og til pleier å gjøre. Alle har vært nybegynnere, og jeg gjorde mye rart da jeg begynte med data i slektsforskningen. Begynte med slektsforskning i 1996 og leste mikrofilmer på kirkebøker og folketellinger, og kunne vel for såvidt litt om slektforskning da jeg begynte nyhetsgrupper i 2000 etter å ha kjøpt pc i april 2000. Hadde kun et 8-timerskurs på data. Strevde blant annet mye med slektsprogrammet mitt Brothers Keeper, og er slett ikke utlært der enda. Skulle gå flere år før jeg lærte å lage lenke. Er nok fremdeles bedre på slektsforskning og å hjelpe andre der, enn til det som har med dataprogrammer og annet å gjøre. Hvis noen lurer på hva nyhetsgrupper er, så var det noe en kunne abonnere på innen forskjellige temaer innen både slektsforskning og andre emner. Det finnes kanskje fremdeles(servere min var news.online.no). Kom inn på Gammelforumet av Digitalarkivet i november 2002. Har vært mange flotte hjelpere for meg også, og noen har jeg etterhvert fått hjelpe jeg også.