Toppliste

Hei til dere alle! Håper sannelig ikke at hverken nye eller gamle brukere blir skremt bort fra forumet . Vi har alle vært nye i denne "tralten". Når det gjelder å legge lenker:Ikke alle er like dreven i dataverdenen.Jeg husker selv hvor håpløs jeg selv var (og fremdeles er) med datakunnskapen når jeg starta i 2006. Jeg hadde, FØR jeg begynte med slektsforskningen, forbannet meg på at jeg skulle greie å leve livet mitt UTEN datamaskin!! Men så var det bare det at jeg kom over en Amerikakoffert full av gamle papirer og annet fra den tiden bestefar var i Amerika,noe som gjorde at jeg fikk lyst til å følge "sporene" hans i Amerika .Og slik var det at jeg ble "nødsaget" til å lære litt om databruk. Heldigvis fikk jeg mye hjelp og gode råd,og da gikk det lettere etterhvert. Jeg husker godt hvor imponert jeg var over at folk greide å finne så mye opplysninger den første gangen jeg la inn spørsmål på det gamle debattforumet. Det er selvfølgelig viktig å få med flest mulig opplysninger når man legger inn etterlysninger. Iblant bruker man kanskje unødig tid på å grave frem opplysninger som det viser seg at temastarteren kanskje visste fra før. Men jeg tar ikke DET så tungt.Og det er bedre at temastarter spør en gang for mye,enn en gang for lite. Selv har jeg dette som en kjær hobby,og er glad hver gang jeg får hjulpet noen her inne. Jeg bruker muligens litt mye tid på denne hobbyen,men det får bare våge seg! Beste hilsen Ann-Mary

Jeg kan gjøre oppslag hvis noen ønsker det.

Etter noen få måneder med slektsgransking har jeg gjort mange hyggelige og noen ikke fullt så hyggelige funn. At jeg er både byjenta og Hedemarking har jeg vært stolt av. Så stolt at jeg for mange år siden skulle skaffe meg bunad var valget klart det måtte bli Hedemark eller Østerdalen. Jeg visste lite om bunader og ringte husfliden i Elverum . Mitt spørsmål var som følger : jeg skal kjøpe bunad ønsker noe fra sør Østerdal. Svar: Da skal du ha Sør Østerdal ! ....Spørsmål 2. Er det den med blomster på skjørtet ? Svar :NEI ...DØM BRODDERTE ITTE I ØSTERDAL'N , DØM ÆRBE DER. Valget var lett og nå er jeg klar for 17 mai i Østerdalsbunaden min , i år skal jeg ta et ekstra HURRA !! for røttene mine og at jeg droppet innom Digitalvekets forum og har lært mye om mine forfedre. God 17 Mai.

Slekta på Lo kan føres tilbake til Orm på Fiskum, nevnt 1514, som antas å være far til Jakob Ormsson på Lo, nevnt 1527-1548. Se lokalhistoriewiki.no og eventuelt artikkelen til Engedahl og Nielsen (omtalt på lokalhistoriewiki.no).

Ok, Tuuuusen takk. Ikke Leth dette altså, og jeg har virkelig leth og leth heheheh. Nå er jeg glad, for da har jeg funnet en del oppover :-) Dvs du har hjulpet meg å se at de må være de jeg tror :-)

Hei! I Steneby finner jeg født 19/8 1857 en Sven,kan det være rett mann? Finner ingen Anton Sven. foreldre: Petter Boll og Brita Pettersdtr.,Herberget. Her er denne Sven fra Emibas,utflyttet fra Sverige: Post 571728 Pettersson Båld, Sven Dräng (ogift man) f. 19/8 1857 i Steneby, Älvsborgs län (Dalsland) Utvandrad 14/10 1880 från Smedserud, Steneby, Älvsborgs län (Dalsland) till Norge Källa: Husförhörslängd, s. 127 Hilsen Kari Det er nok ikke rett,hans far står i husforhør som Petter Svensson Båld.

Det er ofte bare ett fornavn i tellingen. En for-mor av meg het Grethe Olsdatter i 1865 og Marie Olsen i 1875...

På Erik Berntsens slektssider finner jeg en sogneprest Simon Kildal i Trondenes. http://vestraat.net/iea-o/p386.htm Enten er det et 'pyntenavn' eller kanskje de var i slekt med disse? Av og til kommer disse etternavnene som gis som døpenavn fra morens eller bestemorens slekt.

Då takkar eg for borna, og ja - eg har landa på den same Jon. Som du ser er adressa han døyr på den same som den Anne døyr på.

Ja det er viktig å legge inn mye informasjon når en spør og gode overskrifter, men har man med mye informasjon eller har kommet langt tilbake i tid får man likevel ikke svar. De som legger inn lite informasjon i både overskrift og innlegg får i det minste svar. Jeg har lagt inn spørsmål om slekt for venninne i Rødøy på Helgeland med lenker og mye informasjon, og ingen svarer. Det samme har skjedd flere ganger når jeg har spurt om min egen slekt langt tilbake i tid( 1600-tallet eller første halvdel av 1700-tallet). Er sikker på at noen hadde svart i det minste om jeg hadde lagt inn lite informativ overskrift og lite informasjon om det jeg spurte om. Er nesten så jeg har vurdert akkurat det. Men jeg kommer nok ikke til å gjøre det, siden jeg selv har irritert meg over at folk har lagt inn lite informasjon når de spør. Og jeg har jo også noen ganger fått mye god hjelp da.

Kloke ord, Ann-Mary. Og om vi alle kan nå ditt nivå til å søke og finne etterhvert, kommer nok også spørsmålene og overskriftene til å bli bedre og bedre. Takk for all hjelp så langt :) Vennlig hilsen Helge Berntsen

Dåpen til Simon Christian Kildal Rasmussen 2. søndag etter påske som tilsvarer 2. mai 1813, født 10. januar og hjemmedøpt: Troms fylke, Ibestad, Ministerialbok nr. 4 (1801-1824), Fødte og døpte 1813, side 111. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-100 (h. side) Foreldre Rasmus Andersen Rensaae og Erika Petrina Leth.

Jeg har sendt henne en personlig melding på Facebook med lenke til dette temaet ,Lars. Hilsen Ann-Mary

Jeg synes ikke navnet Smart-match er så 'smart', dersom kildehenvisningene ikke følger med? Er dette virkelig tilfelle?

Vigde i Bergen 1816-1911 11336 Ole Andreas Olsen Uk matros Flekkefjord 27 Serene Anne Malene Jansen Pige Bergen 261244 Mar 25 1866 NK http://digitalarkive...merk=11336#ovre Forlovererklæringer: Ole Andreas var født 26 april 1839,ifølge forlovererklæringen. Kildeinformasjon: Bergen fylke, Nykirken, Forlovererklæringer nr. II.5.2 (1864-1872), Lysninger 1866, side 10. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-10 Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...60623050345.jpg Ole Landreas Olsen Norway, Baptisms, 1634-1927 christening: 26 Apr 1839 , HIDRA, VEST-AGDER, NORWAY parents:Ole Andersen, Agathe Hansdr

Hvis man holder på med mikrofilm er man virkelig hardcore.

Hjarteleg takk til Ann-Mary for kjapt svar! Eg har Fjesbok-allergi, so då lyt eg heller finna ein eller annan som kan formidla... Med venleg helsing, Lars E. Øyane

Litt om ekteparet her : https://familysearch.org/search/record/results#count=20&query=%2Bgivenname%3A%22Ole%20andreas%22~%20%2Bsurname%3AOlsen~%20%2Brecord_country%3ANorway%20%2Bspouse_givenname%3A%22Serine%20anne%20mathea%22~%20%2Bspouse_surname%3AJahnsen~

Her var det opptil flere ting som jeg har lyst til å kommentere: Søk etter flere personer i samme handling, type foreldre til barn, mann og kone i en folketelling osv., har vært savnet siden vi publiserte 1910-tellingen i den nye programvaren. Det har hele tiden vært planen at det skal på plass, men vi har ikke hatt tid til å utvikle det. Førsteprioritet er å få flyttet alle data, dernest er det å få på plass basisfunksjonalitet. Alle data er ikke flyttet over enda, derfor vil det være kilder/databaser som kun vises i Databaseveljaren, som f.eks. 1900-tellingen, emigrantdata, skattelister, militærruller, skifteregistre osv. Pr idag er det kun folketellingene fra 1801, 1865 og 1910 som er flyttet over, (1885-tellingen er delvis flyttet over og snart komplett på nye Digitalarkivet) i tillegg til tilnærmet alle kirkeboksdata (noen hundre filer vi har problemer med ligger fremdeles på vent). Nye data kommer kun i Finn kilde og ikke i Databaseveljaren. Vi stengte for publisering av data på gamle Digitalarkivet senhøsten 2011. Det ble en stans av datapublisering til vi kom i ordentlig drift igjen sommeren 2012. Siden da har vi arbeidet med å få unna køen av nye filer som hadde bygget seg og samtidig ta unna alle filene som sendes inn hver uke. Pr idag ligger 250 filer i kø og bare på de to første ukene nå i mai har vi mottatt 27 nye filer. Gamle Digitalarkivet skal ikke gå ned før vi har oppfylt visse kriterier både mht funksjonalitet og data. Pr idag gjelder 1. juli som frist, men vi har sett at vi ikke kommer til å klare tidsfristen. Vi håper derfor på å få utvidet fristen, men dette er ikke avklart enda. Når vi har fått på plass den funksjonaliteten vi ønsker og alle data er flyttet over, vil nye Digitalarkivet bli veldig bra. Det er ikke alt av funksjonalitet vi kommer til å videreføre fra gamle Digitalarkivet, men vi er rimelig sikre på at det nye til vil kunne fungere bedre enn det gamle for svært mange brukere.

http://arkivverket.no/URN:sk_read/25425/19/?size=full&mode=0 Right side: When he died, he had 1 grown up child (Marie) from 1. marriage, and 4 children from his 2. marriage.

..vel... gardsnr. 5 ligg meir presist i Isterdalen, 1-2 km oppover (sørover) langs Istra. Men Grytten ligg "ved Veblungsnes" som motsetnad til Grøtta, som ligg i Hen/Isfjorden, og også i motsetnad til det "nye" senteret Åndalsnes, som ligg nord for Rauma. Frå gammalt av er vel Veblungsnes namnet på neset mellom Istra, Rauma og fjorden (jf. http://home.weblung.org/veblungsneshistorie.html ). Eg skulle kanskje sagt "på Veblungsnes"?

Eg er ikkje lokalkjend.... Men eg trur nok det er ei mistyding ute og går her.... I matrikkelen er det ein gard Grøtta i Hen kyrkjesokn. Men det er ikkje denne garden som har gjeve namn til Grytten sokn. Soknet har fått namn frå garden Grytten (nær Veblungsnes) i soknet han har gjeve namn til. Det vart nesten ikkje danna nye sokn eller bygd kyrkjer på nye stadar mellom 1349 (svartedauden) og inn på 1700-talet (1800-talet, avhengig av kor nær null "nesten ikkje" skal vere). Dei gamle soknenamna var stort sett uendra frå før 1300-talet (utanom språklege endringar som Grjótvin til Grytten).

Bare en liten tanke i natten.. Om man skal bli alt for "streng" i forhold til opplysninger man forventer at folk skal legge inn her tror jeg at nye kan dette av lasset før de får startet. Selv om jeg har holdt på i mange år kjenner jeg litt vegring for å spørre om bistand her inne da jeg kunne komme i den situasjonen at jeg glemmer å legge ved en eller annen link eller opplyse om et eller annet jeg visste fra før...

Jeg synes det er helt greit med oversettelser, også i forbindelse med data, men det er gjerne sånn at mange faguttrykk ikke enkelt lar seg oversette på en slik måte at oversettelsen blir "universell", dvs forståelig for andre med samme faglig bakgrunn. Når noe er såpass spesialisert så havner vi gjerne i "uføre" og det dukker opp ord som blir vanskelige å forstå, selv om man skulle ha spesifikk utdannelse innen området. Som Anette skriver, det viktigste er at den som skal lete etter feilen forstår hva feilmeldingen dreier seg om. Det var nå heller ikke meningen å skulle fremstille emnet på en negativ måte, snarere som en kuriositet. En kuriositet det på mange måter kan være verdt å ta vare på :)

Ære være Oldervoll som lagde sine eigne oversettingar. Var utgangspunktet Main Loop ville eg tykkje Hovudløkka var ei grei og forståeleg skildring av fenomenet. At det "skal være" Main loop på ei norsk nettside er eg ikkje enig i..