Toppliste

Nostalgi: (forfattet av Ann-Mary, i et nostalgisk øyeblikk) Min onkel på farsiden døde i 1999.Han hadde bodd på heimgården Grytesmo siden han ble født i 1922.Han var både barnlaus og kjærringlaus.På gården bodde også bestemor og bestefar. Som barn var jeg ofte på gården hos dem. Bestefar døde i 1961,og bestemor i 1978. På loftet ble det i 1954 laget i stand fullt innredet "kårbolig".Bestemor og bestefar hadde overdratt gården til sin eldste sønn,som hadde odel. Mine besteforeldre skulle bo på "kår" i andre etasje på gården.Men de rommene sto urørt i alle år.Det var visst mest praktisk å ha bare en husholdning.Det var jo sikkert altfor dyrt å fyre opp i alle rommene på kårloftet vinterstid også. Men vi barna fikk lov til å gå opp på loftet og titte på de tingene som sto der,med streng beskjed om at vi ikke måtte TA på noe.På kårloftet var det alltid veldig pent og rent. Bestemor's dukke som hun hadde vunnet på tivoli da jeg var bittelita,sto på stas i sofaen i alle år.2 utstoppede fugler sto på hver sin pidestall,og det var mange andre ting der oppe som vi syntes det var stas å få titte på. Morskortet jeg laget til bestemor da jeg var i 8-10-årsalderen lå på sin faste plass oppå en brødboks på kjøkkenbenken i alle år. Da bestefar døde i 1961 ble laustennene hans lagt på en kommode på kårloftet.Likedan bestemor's tenner,da hun døde. Bestefar's gebiss hadde til og med en GULLTANN.Disse "klenodiene" lå der fremdeles i 1999. Gjennom hele min barndom og voksne liv ble aldri noe forandret eller modernisert på denne gården.Det var kun utedo ,ikke noe bad,og kun kaldt vann fra kjøkkenkrana.De levde med andre ord nøkternt. Min onkel var ,i likhet med sin far,opptatt av travsport.De hadde alltid flere travhester,deriblant en som het Torgeir Milton,.Han oppnådde en unormalt høy alder,til hest å være.Han dro tømmer fra skogen da han var 36 år gammel. Etter onkel's død i 1999 skulle vi altså rydde ut av boligen,fordi gården skulle selges. Alle i familien kjenner til min "evne" til å skulle bevare ALT vår forgjengere hadde samlet på.Vi damene begynte rydding i første etasje,og karene piltret oppå loftet. Jeg hadde gitt grei og tydelig beskjed til samtlige om at ingenting skulle kastes,før jeg hadde fått sett over tingene.Etter en stund kom en onkel av meg ned med og stilte følgende spørsmål:DETTE er vel ingenting å gjemme på,Ann-Mary? I hånden hadde han de smilende tingene som hadde ligget på kommoden i andre etasje.Joda,sa jeg,har de ligget på en kommode på loftet så lenge,trenger vi ikke å kaste de nå heller!Og sånn ble det! Mellom 2 senger på et av soverommene sto den blå amerikakofferten,som blant annet inneholdt papirer fra tiden bestefar var i Amerika.Til STOR glede for meg,naturligvis. Ingen av oss hadde før denne dagen visst hva kofferten inneholdt.Spennende! Når vi hadde ryddet og fordelt tingene innomhus,bars det ut i fjøset.DER fikk jeg plutselig øye på fjøskrakken til bestemor! Det var så vemodig å tenke på at hun hadde brukt den,så den tok jeg med hjem.Den lå i blaut i et forholdsvis sterkt såpevann utendørs i en uke,i et forsøk på å få den ren igjen.Den ble selvfølgelig VELDIG fin!I De tre følgende måneder pusset jeg opp gamle møbler i stor stil.Alle papirer jeg fant i amerikakofferten ble sortert og arkivert etter dato.På den måten fikk jeg litt peiling på hvor bestefar hadde oppholdt seg i Amerika .Jeg har nå funnet ut mye om hans liv i Amerika de 15 årene han var der borte.Slektsforskning er en utrolig spennende hobby! PS:De før omtalte smilende tingene ble etterhvert kasta,da det var vanskelig,for ikke å si umulig, å finne noen som kunne bruke dem. Humre,humre..

Jeg vokste opp i huset på gården som min tippoldefar kjøpte i 1854. Min oldemor giftet seg med oldefar i 1889 og flyttet til gården. Det var et stort loft på huset og ved opprydding fant vi innunder skråtaket både dagbøker og brev som tilhørte oldemor. Hun var født i 1856. I perioden fra 1878 og utover skrev hun ganske mye. Hun laget bøkene selv av papir hun brettet. Skrev om dagligdagse hendelser og skrev også av interessante ting hun fant andre steder. F eks " om unge pigers oppdragelse" Hun giftet seg 25 år gammel med en mye eldre mann. Han døde i 1885. Fra perioden fram til hun giftet seg med oldefar, fant vi en bunke med frierbrev. Hun hadde klippet vekk navnet på endel av dem. Noen prøvde seg flere ganger og det var mye mer "hjerte og smerte" enn jeg ville trodd på den tida. Hun livnæ'rte seg med å sy for folk og å koke i begravelser og bryllup. Beskriver både gaver og servering ved slike anledninger. Oldefar drev landhandel og det finnes også ganske mange bøker fra butikken med hva de enkelte kjøpte og skrev på bok og også da hva det kostet.. Senere skrev hun sporadisk i diverse små bøker fram til ca 1905. Det finnes også brev fra venner og venninner. BEstemor har også skrevet litt . Jeg har skrevet av ganske mange av dagbøkene og brevene og delt med familien. Gir et veldig godt innblikk i livet på landsbygda i Østfold for 130 år siden og er veldig spennede å ha tilgang til. Min nevø skal snart overta gården som 6. generasjon.

#88: Kan vel forsiktig antyde at jeg tror det kan ligge en bok om "erkestolens menn" under juletreet i år.... Når det så gjelder Tønder, så skal jeg se hva jeg kan gjøre, for jeg har relativt "gode" kontakter ved UB i Trondheim, og med litt hjelp i fra andre (Lars Ove), så er det ikke umulig at vi kan få lagt ut en digital utgave av denne i løpet av sommeren. Det forutsetter dog at en del praktiske ting kan løses...(Håper ellers at Lars Ove "tilgir" meg for at han "ufrivillig og uvitende" innvolveres i dette..). :rolleyes: Lykkes vi med et slikt prosjekt, så er det altså fritt frem med å transkribere Tønder for de av dere som har tid, og mulighet..

Når det gjelder fordommer så bunner de som regel i manglende kunnskaper. Det finnes etterhvert ganske mye litteratur når det gjelder samer, både generell historie og slektslitteratur. Lykke til med spennende forskning. V.h. Odd Annar

Ja, vi kan nok det :-/ Men du har jo hjulpet meg veldig langt på vei. Uten deg hadde jeg ikke visst noe. Nå vet vi jo at en døde, en bosatte seg i Stavanger og at en befant seg i Amerika. Ikke verst bare det :-)

Så fint at du delte dette med oss Ann-Mary. Hvis jeg besøker en tante i Åsenfjord så er jo jeg også i farmor og farfars hus. Er andre utenom familien som har overatt huset etter mormor morfar(egentlig mammas stefar), men jeg har fått en del papirer derfra. Blant annet har jeg en attest som mormor fikk da hun jobbet som hushjelp i Trondhjem, og hun kom til Trondheim fra Hemnesberget i Nordland som 17-åring i 1926.Så har jeg en notisbok hvor mormor har notert daglige hendelser på 1990-tallet(hun levde helt til 2006 og ble 97år- var klar i toppen til hun var over 90). Så har jeg telegrammene fra bryllupet til mormor og morfar i 1942, og invitasjonskortet tilgullbryllup i 1992 er også artig å ha. Så har jeg en del gamle bilder med mormor morfar. Bryllupsbildet av farmor farfar fra 1922 med 100 gjester har jeg fått forstørret opp og har tenkt å henge på veggen, men det måborres i veggen får å få opp det bildet. Har et mindre bryllupsbilde av mormor og morfar. Skulle gjerne ha hatt bryllupsbilde av mormor og første ektemannen også(mammas far). Angrer på at jeg ikke tok vare på brevene jeg fikk av min farmor de første årene da jeg bodde i Kristiansund(hun døde i 1980 og jeg bodde der 1978-81). Mormor og bestefedrene var ikke noen brevskrivere. Jeg har kanskje flere minner om mine besteforeldre som jeg ikke kommer på akkurat nå

Cornelius Henny Thorsen Roth og Rakel Thormodsdatter Nordbø ble gift 21 sept 1874 . Kildeinformasjon: Rogaland fylke, Rennesøy, Ministerialbok nr. A 6 (1860-1878), Ekteviede 1874, side 258. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-195 Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...70103370811.jpg

Herlig lese, den lille lappen fra bestefar var rørende. Litt av noen skatter. Det er godt og ha med seg gode minner , selv kan jeg ennå hente frem lukten fra besteforeldrehuset. . Svisker , banan og nybakt flatbrød og stomp fra baksterommet i kjelleren . God 17 mai.

Aust-Agder fylke, Froland, Ministerialbok nr. A 1 (1827-1844), Fødte og døpte 1842, side 60. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-66 (nr. 8) Om en har flere kirkebøker oppe på en gang, kan lenkeadressen av en eller annen grunn 'smitte' over fra de andre... :-)

Noen dødsannonse finner jeg ikke, men dette fra Aftenposten 28-9-1966: Stuert Halfdan Andersen ble bisatt i Østre krematorium, Lille kapell i går. Kisten var svøpt i et violett klæde hvorpå lå krans fra den nærmeste familie. Foran lå krans fra søsken i Bergen og blomster fra Astrid og Christian Tommelstad.

So er då Halfdan Andersen oppdaga! Han døydde i Oslo 19.9.1966 og var gift då han døydde, men eg har ikkje funne noko meir om lagnaden hans, so ei etterlysing er lagt inn i eige tema! Med dette er heile problemet kring Grethe Reksten løyst! Med venleg helsing, Lars E. Øyane

Jeg vil mene det står Hans Nathanielsen og Maren Olsdatter, noe som kan være disse her: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f1801&gardpostnr=56167&personpostnr=852080&merk=852080#ovre

Det aktuelle treffet var ikke på dødsannonse, men på lysning til ekteskap. Hun giftet seg med Finn Duchesne de Vauvert, som var en ingeniør. Han døde 25/2-1965, og da var fortsatt Ragnhild i live. (dødsannonsen sto på trykk 2/3-1965) Jeg sender aktuelle utklipp og hans dødsannonse på mail. Har dessverre ikke funnet Ragnhild. Her er vielsen, høyre ark: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=50924&idx_id=50924&uid=ny&idx_side=-274 http://no.wikipedia....esne_de_Vauvert Det er en god del treff på han i Aftenposten over årene, men jeg finner han ikke i DIS Gravminner. Sønnen til Finn og Ragnhild er i live, så det er kanskje mulig å ta kontakt direkte for å finne ut av når hun døde.

Då har eg sett på dette. Eg fann inga dødsannonse for dei to fyrste. Nasjonalbiblioteket gjev eitt treff på frasen "Ragnhild Margot Dahl", og det er i "Budstikka" 25/3 1929. Lurer på om f. eks. Alexander kan greie å finne ut kva som står der. Dei tre siste har eg funne, og eg sender dei på e-post.

# 89 Dette høres oppløftende ut både når det gjelder ditt verk og den mulige tilgjengeliggjøringen av referanseverket. :) Jeg regner med at med litt dugnadsånd fra de som er god til å lese håndskrift at det må være mulig å få frem hva som står i tekstene. Det blir jo straks mer interessant å diskutere konkrete slektsmessige problemstillinger når de relevante tekstene foreligger og vi kan drøfte betydningen av innholdet i tekstene. Jeg setter også håp til Lars Ove her i forhold til digitalisering. :)

Thanks Kitty. I just want you to share some of the gratitude with, - I dare to say, my good friend Svehn Ruskelöv. He was the one who put me on the trail of Lars Monsen in #4 and #5....

Man kan skrive litt hver dag,om små og stor hendelser.Min onkel brukte almanakken til å notere i.Jeg har en stabel med gamle almanakker der han har skrevet notater i margen.Og min bestefar hadde tatt med seg arbeidsboka si fra Amerika,der han hadde notert arbeidstimer,pengebruk osv.Det morsomme var at han hadde notert gårdsbeholdningen 1921 for Grytesmo i samme bok i forbindelse med at han kjøpte gården i 1921.Han var hjemme i snaut 2 år,før han atter en gang dro til Amerika for 5 nye år.Han var i Amerika i 15 år ,fordelt på 2 perioder. Og man skal aldri kaste noe som helst! Jeg fant en liten lapp i bestemor 's pengepung som bestefar hadde skrevet da han lå for døden: https://fbcdn-sphoto...6_4863810_n.jpg og her er en sang han hadde skrevet. https://fbcdn-sphoto...26_150093_n.jpg og her kan vi se at Rikard hadde bordplass nr 56 i matsalen på Amerikabåten https://fbcdn-sphoto...6_1597362_n.jpg Min bestemor Olise Isaksdatter,født 1897 i Dyrendahl,Rissa, og den gamle hesten,Torgeir Milton. https://fbcdn-sphoto...0_7515857_n.jpg