Toppliste

Nostalgi: (forfattet av Ann-Mary, i et nostalgisk øyeblikk) Min onkel på farsiden døde i 1999.Han hadde bodd på heimgården Grytesmo siden han ble født i 1922.Han var både barnlaus og kjærringlaus.På gården bodde også bestemor og bestefar. Som barn var jeg ofte på gården hos dem. Bestefar døde i 1961,og bestemor i 1978. På loftet ble det i 1954 laget i stand fullt innredet "kårbolig".Bestemor og bestefar hadde overdratt gården til sin eldste sønn,som hadde odel. Mine besteforeldre skulle bo på "kår" i andre etasje på gården.Men de rommene sto urørt i alle år.Det var visst mest praktisk å ha bare en husholdning.Det var jo sikkert altfor dyrt å fyre opp i alle rommene på kårloftet vinterstid også. Men vi barna fikk lov til å gå opp på loftet og titte på de tingene som sto der,med streng beskjed om at vi ikke måtte TA på noe.På kårloftet var det alltid veldig pent og rent. Bestemor's dukke som hun hadde vunnet på tivoli da jeg var bittelita,sto på stas i sofaen i alle år.2 utstoppede fugler sto på hver sin pidestall,og det var mange andre ting der oppe som vi syntes det var stas å få titte på. Morskortet jeg laget til bestemor da jeg var i 8-10-årsalderen lå på sin faste plass oppå en brødboks på kjøkkenbenken i alle år. Da bestefar døde i 1961 ble laustennene hans lagt på en kommode på kårloftet.Likedan bestemor's tenner,da hun døde. Bestefar's gebiss hadde til og med en GULLTANN.Disse "klenodiene" lå der fremdeles i 1999. Gjennom hele min barndom og voksne liv ble aldri noe forandret eller modernisert på denne gården.Det var kun utedo ,ikke noe bad,og kun kaldt vann fra kjøkkenkrana.De levde med andre ord nøkternt. Min onkel var ,i likhet med sin far,opptatt av travsport.De hadde alltid flere travhester,deriblant en som het Torgeir Milton,.Han oppnådde en unormalt høy alder,til hest å være.Han dro tømmer fra skogen da han var 36 år gammel. Etter onkel's død i 1999 skulle vi altså rydde ut av boligen,fordi gården skulle selges. Alle i familien kjenner til min "evne" til å skulle bevare ALT vår forgjengere hadde samlet på.Vi damene begynte rydding i første etasje,og karene piltret oppå loftet. Jeg hadde gitt grei og tydelig beskjed til samtlige om at ingenting skulle kastes,før jeg hadde fått sett over tingene.Etter en stund kom en onkel av meg ned med og stilte følgende spørsmål:DETTE er vel ingenting å gjemme på,Ann-Mary? I hånden hadde han de smilende tingene som hadde ligget på kommoden i andre etasje.Joda,sa jeg,har de ligget på en kommode på loftet så lenge,trenger vi ikke å kaste de nå heller!Og sånn ble det! Mellom 2 senger på et av soverommene sto den blå amerikakofferten,som blant annet inneholdt papirer fra tiden bestefar var i Amerika.Til STOR glede for meg,naturligvis. Ingen av oss hadde før denne dagen visst hva kofferten inneholdt.Spennende! Når vi hadde ryddet og fordelt tingene innomhus,bars det ut i fjøset.DER fikk jeg plutselig øye på fjøskrakken til bestemor! Det var så vemodig å tenke på at hun hadde brukt den,så den tok jeg med hjem.Den lå i blaut i et forholdsvis sterkt såpevann utendørs i en uke,i et forsøk på å få den ren igjen.Den ble selvfølgelig VELDIG fin!I De tre følgende måneder pusset jeg opp gamle møbler i stor stil.Alle papirer jeg fant i amerikakofferten ble sortert og arkivert etter dato.På den måten fikk jeg litt peiling på hvor bestefar hadde oppholdt seg i Amerika .Jeg har nå funnet ut mye om hans liv i Amerika de 15 årene han var der borte.Slektsforskning er en utrolig spennende hobby! PS:De før omtalte smilende tingene ble etterhvert kasta,da det var vanskelig,for ikke å si umulig, å finne noen som kunne bruke dem. Humre,humre..

Ha,ha,ha...Så morsom historie,Odd Annar ! :D Artig at dere kommer med historier fra deres barndom. Hilsen lattermild Ann-Mary

Ved E-6 like nord for Stjørdal sentrum ligger Gråbrekk mølle. Der lagde de tidligere noe de kalte Ping og Pang. Ping var puffet ris og Pang var ristet hvete. Logoene til disse to produktene står ennå på veggen ut mot E-6. Produksjonen var ikke større enn at det fantes bare i butikkene her. Mere om det lenger nede. Min mor var fra Sørøya(Norges 4. største øy) utenfor Hammerfest. Det var et eldorado for oss unger og vi dro dit hver sommerferie. Far kjørte oss til Tr.heim hvor vi dro med Hurtigruta. Etter to og et halvt døgn var vi i H.fest. Der sto alltid onkel Kristian og tok imot. Han kom med fiskerskøyta "Vesla" som tok oss over. Fire timer brukte vi rundt nordspissen og inn til Sandøybotn og Storsandvik. Dette stedet kjøpte morfar hvor min mor vokste opp. Nå var det slik at det var mange slektninger som skulle besøkes. Og en dag skulle mor gå over fjellet på besøk. Mine søsken ville være med. Jeg ville heller være sammen med onkel Eugen og onkel Kristian. Kristian skulle en snartur på butikken (nærbutikken) og jeg fikk tilbud om å være med. Yes. Vesla tok oss til Skarvfjordhavn og var fremme etter 1 time. Der var det Ole K. Rostad som drev butikken. Som mannskap fikk jeg ordre om å ta tampan og legge dem om pullertene på kaia. Ole.K var selv i butikken da vi kom. Jeg hadde fått en mynt av Kristian som jeg kunne kjøpe meg noe godt for. Ole K. var klar for min bestilling og jeg var klar med min. Ping ville jeg ha. Men det kunne han dessverre ikke hjelpe meg med. Ikke visste jeg å forklare hva det var heller. Men jeg hadde alternativer. Etter litt nøling kom min andre bestilling, og det var jo selvfølgelig Pang. Det ble en del fliring registrerte jeg. Denne historien er noe aldri onkel Kristian glemte. Han minnet meg alltid på den med sin fantastiske gode fortellerevner. Jeg husker ikke hva jeg kjøpte den dagen, men det er heller ikke viktig. V.h. Odd Annar

http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=21&filnamn=f61834&gardpostnr=214&personpostnr=1386&merk=1386#ovre Her har du familien til Hartvig Conrad Martin Olsen ( født 1846) på Aarnes i Lurø i 1865 Far Rasmus Olsen er født ca 1814 i Bergen og er kirkesanger. Hans kone er Marie Olsen født ca 1819 i Ibestad. Conrad kom altså tilbake dit hans mor kom fra.

Skal se Firefox har et innebygd filter som verner deg mot en svært usikker og upålitelig måte å håndtere slektsdata? Det er kanskje å håpe for mye. Mvh Are

Hei Camilla. Mulig det var litt klønete formulert. Mulig vi er i slekt. Men det jeg mente var at jeg og Andreas har felles aner. Men det hadde jo vært kult og være i slekt med deg da. V.h. Odd Annar

Jeg ble interessert i å forske og lese om samekulturer etter at jeg fikk greie på at endel av komsakulturen, som regnes for å være fra eldre steinalder, befinner seg på eiendommen etter to av mine tippoldeforeldre, og som senere gikk videre til slekta nedover. Nå er der museum på stedet, der man kan se helleristingene, og etterkommerne må pent finne seg i å betale for å se hjemplassen sin. To av kusinene til pappa var jentunger i 1942 da de fant en sølvskatt nedgravd på hjemstedet ... den største som noen gang er funnet i Nord-Norge (inntil da i alle fall ...). Skatten besto av verdifulle sølvsmykker og hadde antakelig noe med markedshandel på Eggeskall (Bossekop) å gjøre; antakelig familiesølv. Steinalderboplassen ble funnet i 1925 av arkeologen Anders Nummedal, som var utsendt fra Institutt for sammenlignende kulturforskning. Den gang bodde en tante og 'onkel' av pappa der. Nummedal fant også flere andre spor etter mennesker fra en fjern fortid i dette området. Nå driver geologer og arkeologer graving på et sted i nærheten, der min ene bror bor med familien sin.

Når det gjelder gebiss så kom jeg på en annen historie.Min (avdøde) svigermor hadde gebiss i nermunnen,men brukte det sjelden,fordi det "gnagde".Det ble derfor som oftest liggende i et vannglass på nattbordet hennes.Barnebarna ,deriblant også mine to poder,som var i 4-6 årsalderen ,brukte pikerommet til sin tante som lekerom når de var hos besteforeldrene.De måtte gå gjennom besteforeldrenes soverom for å komme inn på det rommet.En søndag vi var der på besøk strøk ungene som vanlig opp på "tanterommet".Etter en stund kom det ene barnebarnet ned,med bestemorens gebiss i munnen.FOR et syn!! Vi lo og lo... Men bestemora mista litt fatningen ! :D

Enig med deg Marianne, herlig tråd. Når det nå er snakk om gebiss og tenner vet vi jo hvor viktige de er for selvfølelsen. For 11/2 år siden døde min mor, 14 dager før sin 90-årsdag. Hun hadde fått hjerteinfarkt kl.14.00 og fikk ikke kontakt med meg før kl.23.30 på kvelden. Da kom vi fra flyplassen hvor jeg hadde hentet min yngste datter som skulle feire sommerferie hos oss. Hun hadde ikke klart og reise seg opp å gå til telefonen før da. I telefonen sa min mor "Oddemann, æ føle mæ så dåli, trur æ har fått hjærteinfarkt". Jeg sa jeg skulle ringe ambulansen og komme med en gang. Nei, vent med å ringe til du kommer hit. Jeg skulle ikke ha utgifter med tellerskritt. 10 minutter etter var jeg og min datter fremme akkurat da hun ble båret ut i ambulansen. Der ble hun kledd naken oventil og sjekket med moderne utstyr av dyktige mennesker på ambulansen. Min mor var da veldig dårlig. Hun sa til meg at: Oddemann,du må hente tennene mine, dem ligger på badet, og husk å vaske dem. Det hun etterpå sa gjør meg trist til sinns. "Oddemann, æ kjæm nok ikke hjem igjen". Hun visste at hun kom til å dø, men hun ville dø med verdighet og tenner. Hun var en fantastisk mor som ofret alt for sine barn og nærmeste. Har veldig mange gode minner om henne som det kanskje nå er lurt å få skrevet ned. De minnene jeg har er det bare jeg som har, mine søsken har andre minner som også er gode, men de er deres. Hun ble lagt inn på St.Olavs sykehus og døde der etter fem dager med oss tre søsken tilstede samt barnebarn og oldebarn. Jeg fikk sagt at hun hadde vært en god mor for oss og at" æ e gla i dæ mamma" før hun sovnet inn. Gode minner om mor samtidig som det er trist når et så viktig menneske går bort. Noen nostalgiske minner en sen kveld. V.h. Odd Annar

Herlig tråd ... ;) Jeg likte særlig det med gebissene, som ble lagt igjen som minner. Kom til å tenke på da en eldre dame hjemme lå for døden og vi fire søstre skiftet med å stelle henne. Alle hadde barn, og de holdt til i spisestua ... litt unna der den syke lå. Min søster hadde vært inne hos damen og kom derfra bærende på kvinnens gebiss på en gummihanske. Hun skulle videre inn på badet. Ett av barna hylte som besatt, for hun hadde aldri sett et gebiss. Vi måtte jo forklare ungene hva det var og berolige henne. En av guttene spurte om det gikk an å hakke tenner med gebiss også og fikk svar på det og sto der og prøvde selv å hakke tenner. Så sa han: "Men når man er død, da kan man vel ikke hakke tenner, eller kan man?"

Jeg vokste opp i huset på gården som min tippoldefar kjøpte i 1854. Min oldemor giftet seg med oldefar i 1889 og flyttet til gården. Det var et stort loft på huset og ved opprydding fant vi innunder skråtaket både dagbøker og brev som tilhørte oldemor. Hun var født i 1856. I perioden fra 1878 og utover skrev hun ganske mye. Hun laget bøkene selv av papir hun brettet. Skrev om dagligdagse hendelser og skrev også av interessante ting hun fant andre steder. F eks " om unge pigers oppdragelse" Hun giftet seg 25 år gammel med en mye eldre mann. Han døde i 1885. Fra perioden fram til hun giftet seg med oldefar, fant vi en bunke med frierbrev. Hun hadde klippet vekk navnet på endel av dem. Noen prøvde seg flere ganger og det var mye mer "hjerte og smerte" enn jeg ville trodd på den tida. Hun livnæ'rte seg med å sy for folk og å koke i begravelser og bryllup. Beskriver både gaver og servering ved slike anledninger. Oldefar drev landhandel og det finnes også ganske mange bøker fra butikken med hva de enkelte kjøpte og skrev på bok og også da hva det kostet.. Senere skrev hun sporadisk i diverse små bøker fram til ca 1905. Det finnes også brev fra venner og venninner. BEstemor har også skrevet litt . Jeg har skrevet av ganske mange av dagbøkene og brevene og delt med familien. Gir et veldig godt innblikk i livet på landsbygda i Østfold for 130 år siden og er veldig spennede å ha tilgang til. Min nevø skal snart overta gården som 6. generasjon.

Man kan skrive litt hver dag,om små og stor hendelser.Min onkel brukte almanakken til å notere i.Jeg har en stabel med gamle almanakker der han har skrevet notater i margen.Og min bestefar hadde tatt med seg arbeidsboka si fra Amerika,der han hadde notert arbeidstimer,pengebruk osv.Det morsomme var at han hadde notert gårdsbeholdningen 1921 for Grytesmo i samme bok i forbindelse med at han kjøpte gården i 1921.Han var hjemme i snaut 2 år,før han atter en gang dro til Amerika for 5 nye år.Han var i Amerika i 15 år ,fordelt på 2 perioder. Og man skal aldri kaste noe som helst! Jeg fant en liten lapp i bestemor 's pengepung som bestefar hadde skrevet da han lå for døden: https://fbcdn-sphoto...6_4863810_n.jpg og her er en sang han hadde skrevet. https://fbcdn-sphoto...26_150093_n.jpg og her kan vi se at Rikard hadde bordplass nr 56 i matsalen på Amerikabåten https://fbcdn-sphoto...6_1597362_n.jpg Min bestemor Olise Isaksdatter,født 1897 i Dyrendahl,Rissa, og den gamle hesten,Torgeir Milton. https://fbcdn-sphoto...0_7515857_n.jpg