Toppliste

Helge (#12): I folkeopplysningens navn er det ikke bare naturlig men også påkrevet å stille noen enkle spørsmål. Dette særlig når det er snakk om hvordan enkelte teknologiske løsninger ikke bare fratar folk råderetten over deres egne data, men også samtidig bidrar til en mangedoblet spredning av udokumenterte og regelrett falske opplysninger. Spørsmål og merknader til Geni kunne selvsagt ha vært gjort i en separat debatt, men da er det ikke sikkert at spørsmålene hadde fått samme fokus. Samtidig: Det er ikke opp til meg hvilke teknologiske løsninger folk velger, men om disse løsninger kollektivt sett bidrar til å skape en gedigen subkultur av genealogiske avfallstoffer med stor spredningsgrad, så vil hele slektsforskermiljøet være skadelidende. Det underliggende hovedspørsmålet er fortsatt:Hvordan skal man etterhvert kunne skille klinten fra hveten om alt blir totalt grøtet til? Mvh Are

Det er riktig Marthe Gulbrandsdatter Fyri som er funnet ! Hennes mann Lars Christophersen ( fra Sæter i Odalen) Fyri, satt på slaveri for innbrudd og tyveri. - Innsatt på Akershus festnings slaveri og arbeidsanstalt 2 juli 1824 og overført til Fredrikstad festnings slaveri og arbeidsanstalt hvor han ble sittende til 2 juli 1830. Han hadde fått livstid, men ble benådet. Som jeg forstår så hadde han gjort det i fellesskap med sitt søskenbarn, Lars Pedersen Sæter, sønn av Peder Larsen og Mari Christophersdatter og bror av den kjente Peder Pedersen som ble stor bankmann og grunnlegger av Berkeley universitetet i California. Det er kommet ut en bok om ham. Lars Pedersen født 1798, var da familiens sorte får fordi han 12 okt. 1817 hadde slått ihjel Ole Andersen Ihler 25 år gl. på veien: nr.21) http://www.arkivverk...y&idx_side=-101 Nabokrangel For dette ble han 6 mars 1819 dømt for simpelt drap. Ble løslatt i 1821, kongens nåde

Nostalgi: (forfattet av Ann-Mary, i et nostalgisk øyeblikk) Min onkel på farsiden døde i 1999.Han hadde bodd på heimgården Grytesmo siden han ble født i 1922.Han var både barnlaus og kjærringlaus.På gården bodde også bestemor og bestefar. Som barn var jeg ofte på gården hos dem. Bestefar døde i 1961,og bestemor i 1978. På loftet ble det i 1954 laget i stand fullt innredet "kårbolig".Bestemor og bestefar hadde overdratt gården til sin eldste sønn,som hadde odel. Mine besteforeldre skulle bo på "kår" i andre etasje på gården.Men de rommene sto urørt i alle år.Det var visst mest praktisk å ha bare en husholdning.Det var jo sikkert altfor dyrt å fyre opp i alle rommene på kårloftet vinterstid også. Men vi barna fikk lov til å gå opp på loftet og titte på de tingene som sto der,med streng beskjed om at vi ikke måtte TA på noe.På kårloftet var det alltid veldig pent og rent. Bestemor's dukke som hun hadde vunnet på tivoli da jeg var bittelita,sto på stas i sofaen i alle år.2 utstoppede fugler sto på hver sin pidestall,og det var mange andre ting der oppe som vi syntes det var stas å få titte på. Morskortet jeg laget til bestemor da jeg var i 8-10-årsalderen lå på sin faste plass oppå en brødboks på kjøkkenbenken i alle år. Da bestefar døde i 1961 ble laustennene hans lagt på en kommode på kårloftet.Likedan bestemor's tenner,da hun døde. Bestefar's gebiss hadde til og med en GULLTANN.Disse "klenodiene" lå der fremdeles i 1999. Gjennom hele min barndom og voksne liv ble aldri noe forandret eller modernisert på denne gården.Det var kun utedo ,ikke noe bad,og kun kaldt vann fra kjøkkenkrana.De levde med andre ord nøkternt. Min onkel var ,i likhet med sin far,opptatt av travsport.De hadde alltid flere travhester,deriblant en som het Torgeir Milton,.Han oppnådde en unormalt høy alder,til hest å være.Han dro tømmer fra skogen da han var 36 år gammel. Etter onkel's død i 1999 skulle vi altså rydde ut av boligen,fordi gården skulle selges. Alle i familien kjenner til min "evne" til å skulle bevare ALT vår forgjengere hadde samlet på.Vi damene begynte rydding i første etasje,og karene piltret oppå loftet. Jeg hadde gitt grei og tydelig beskjed til samtlige om at ingenting skulle kastes,før jeg hadde fått sett over tingene.Etter en stund kom en onkel av meg ned med og stilte følgende spørsmål:DETTE er vel ingenting å gjemme på,Ann-Mary? I hånden hadde han de smilende tingene som hadde ligget på kommoden i andre etasje.Joda,sa jeg,har de ligget på en kommode på loftet så lenge,trenger vi ikke å kaste de nå heller!Og sånn ble det! Mellom 2 senger på et av soverommene sto den blå amerikakofferten,som blant annet inneholdt papirer fra tiden bestefar var i Amerika.Til STOR glede for meg,naturligvis. Ingen av oss hadde før denne dagen visst hva kofferten inneholdt.Spennende! Når vi hadde ryddet og fordelt tingene innomhus,bars det ut i fjøset.DER fikk jeg plutselig øye på fjøskrakken til bestemor! Det var så vemodig å tenke på at hun hadde brukt den,så den tok jeg med hjem.Den lå i blaut i et forholdsvis sterkt såpevann utendørs i en uke,i et forsøk på å få den ren igjen.Den ble selvfølgelig VELDIG fin!I De tre følgende måneder pusset jeg opp gamle møbler i stor stil.Alle papirer jeg fant i amerikakofferten ble sortert og arkivert etter dato.På den måten fikk jeg litt peiling på hvor bestefar hadde oppholdt seg i Amerika .Jeg har nå funnet ut mye om hans liv i Amerika de 15 årene han var der borte.Slektsforskning er en utrolig spennende hobby! PS:De før omtalte smilende tingene ble etterhvert kasta,da det var vanskelig,for ikke å si umulig, å finne noen som kunne bruke dem. Humre,humre..

Her er det mykje å ta fatt i. Fantastisk! Tusen takk til Randi og Berit for uvurdereleg god hjelp!

Ser me på opphavi til desse namni, har eg alltid høyrt at Lars kjem av latin Laurentius, og eg opplever stadig i Frankrike å verta kalla Laurent. Då er ikkje vegen til Lavrants særleg lang... Me ser ofte at Lars i Amerika vert omsett med Louis eller Lewis. Derimot kjem Louis av Ludovicus eller Ludvig (jmf. dei franske kongane, t.d. Ludvig 14 = Louis 14!) Med venleg helsing, Lars E. Øyane

Jeg har lagt inn forespørsel under Merknad/Korrektur om at yrket Gaardeier kontrolleres i originallistene for 1865-tellingen, siden muligheten er tilstede for at det kan være en feil-lesing av Gartner i avskriften.

1900-telling for 1004 Flekkefjord Bro Gade 49 Hushald nr. Førenamn Etternamn Kjønn Busett Fam. stilling Sivilstand Yrke Fødd år Fødestad 2124 1 Tobias Knudsen m b hf g Kjøbmand 1839 2125 Edvardine Knudsen k b hm g Hm 1850 2126 Christiane Knudsen k b d ug Husgjerning 1883 2127 Bertha Knudsen k b d ug Skolebarn 1886 2128 Marie Knudsen k b d ug Skolebarn 1888 2129 Thora Knudsen k b d ug Skolebarn 1890 2130 Pauline Birkeland k b fl ug Erhvervsudyktig - syglig Fors.af no1 1853 2131 Henriette Marie Andersen k b Butikfrøken ug optaget i Manufakturfor. 1875 Gamle Hellesund 2132 Bertha Madsen Hompland k b Tjenestepige ug optaget i Husholdningsarb 1880 Siredalen http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=11&filnamn=f01004&gardpostnr=278&merk=278#ovre Tellingsår: 1910 Kommune: Flekkefjord Kommunenummer: 1004 Gatenavn: Brogate 49 Gatenr: Bydel: Flekkefjord Gårdeier: Dina Knudsen Antall leiligheter: 1 Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Dina Knuds. hm e Manufakturhandel 18.12.1850 t Kristiane Knuds. d ug d 27.12.1884 t Bertha Knuds. d ug Butikdame 05.11.1886 t Marie Knuds. d ug Telefonistinde 09.08.1888 t Thora Knuds. d ug Bogholder i Forr. 29.09.1890 t Pauline Birkeland s. ug svagelig, underholdes af Søsteren No 1 12.11.1857 t Ida Mydland tj ug Tjenestepige 06.06.1884 Gylands Herred Ingeborg Kvæven l ug Syskole, fors. Landh. 19.02.1893 Sirdal øvre Sven Kvæven l ug Middelskoleelev, fors. Landh. 26.09.1897 Sirdal øvre Tomine Østeby el ug Lever af sine Midler !! Aaensire http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=1004&kenr=018&bnr=0005&lnr=1*

Nedenfor ser du vielsen. Med vennlig hilsen Odd Halvorsen Statsarkivet i Oslo

Tusen takk for hjelpen Anne-Lise!! Jeg er fremdeles gledelig overrasket over "slike som deg" som gir uegennyttig hjelp til "sånne som meg" :)

#12 Hvis trådstarter Mette er fornøyd med utviklingen av tråden, synes jeg ikke du skal legge deg opp i hva som skal diskuteres. V.h. Odd Annar

Ved E-6 like nord for Stjørdal sentrum ligger Gråbrekk mølle. Der lagde de tidligere noe de kalte Ping og Pang. Ping var puffet ris og Pang var ristet hvete. Logoene til disse to produktene står ennå på veggen ut mot E-6. Produksjonen var ikke større enn at det fantes bare i butikkene her. Mere om det lenger nede. Min mor var fra Sørøya(Norges 4. største øy) utenfor Hammerfest. Det var et eldorado for oss unger og vi dro dit hver sommerferie. Far kjørte oss til Tr.heim hvor vi dro med Hurtigruta. Etter to og et halvt døgn var vi i H.fest. Der sto alltid onkel Kristian og tok imot. Han kom med fiskerskøyta "Vesla" som tok oss over. Fire timer brukte vi rundt nordspissen og inn til Sandøybotn og Storsandvik. Dette stedet kjøpte morfar hvor min mor vokste opp. Nå var det slik at det var mange slektninger som skulle besøkes. Og en dag skulle mor gå over fjellet på besøk. Mine søsken ville være med. Jeg ville heller være sammen med onkel Eugen og onkel Kristian. Kristian skulle en snartur på butikken (nærbutikken) og jeg fikk tilbud om å være med. Yes. Vesla tok oss til Skarvfjordhavn og var fremme etter 1 time. Der var det Ole K. Rostad som drev butikken. Som mannskap fikk jeg ordre om å ta tampan og legge dem om pullertene på kaia. Ole.K var selv i butikken da vi kom. Jeg hadde fått en mynt av Kristian som jeg kunne kjøpe meg noe godt for. Ole K. var klar for min bestilling og jeg var klar med min. Ping ville jeg ha. Men det kunne han dessverre ikke hjelpe meg med. Ikke visste jeg å forklare hva det var heller. Men jeg hadde alternativer. Etter litt nøling kom min andre bestilling, og det var jo selvfølgelig Pang. Det ble en del fliring registrerte jeg. Denne historien er noe aldri onkel Kristian glemte. Han minnet meg alltid på den med sin fantastiske gode fortellerevner. Jeg husker ikke hva jeg kjøpte den dagen, men det er heller ikke viktig. V.h. Odd Annar

I et tidligere emne med samme tema, http://forum.arkivve...kt#entry1567264, var det en diskusjon om rapporteringen av en artikkel som skulle ha sagt at « at alle europearar som lever i dag er etterkomarar av ein kvar europear som levde for tusen år sidan, melder NBC News.» Jeg har nå funnet artikkelen her http://www.plosbiolo...al.pbio.1001555 . Forskerne brukte genetisk data fra mange tusen Europeiske autosomal DNA tester, med 500 000 SNP markers, og hva de sier er, blant annet, «We find that a pair of modern Europeans living in neighboring populations share around 2–12 genetic common ancestors from the last 1,500 years, and upwards of 100 genetic ancestors from the previous 1,000 years» (Vi finner at to av dagens Europeere som bor nær hverandre har 2-12 felles genetiske aner fra de siste 1500 år .. etc). Dette er vel ikke helt som NBC News rapporterte, men likevel ganske utrolig. Jeg har lest artikkelen, men den er litt for teknisk og for mye matematikk for meg til å si om hva de har kommet fram til er fortrolig. Dvs 60-70 generasjoner tilbake hadde jeg en felles ane med omtrent alle levende nordmenn/kvinner? Er det det samme som Kristian sier i innlegg #21?

Etter å ha sjekka det du la ut Ann-Mary så d like dårlig ut som jeg trodde ;-) Da er d fortsatt kun en tipptippoldefar som undertegnet det Gullik Madsen Røed tok med seg fra Sande ;-) Og tipptipp`n min het Mathis Hansen Lærum :-) svar Multisitat Rediger

Skal se Firefox har et innebygd filter som verner deg mot en svært usikker og upålitelig måte å håndtere slektsdata? Det er kanskje å håpe for mye. Mvh Are

He he ... Ja, slik kan man minnes. Jeg var hjelpeassistent ved et sykehjem, og en dag fikk jeg beskjed om å ta på hanske og ta ut gebisset hos en mann for vask og stell, men ... akk o ve ... mannen hadde sine egne tenner, så det ble litt flaut. Han var mildt sagt rasende. En dame der pleide å 'snakke med Jesus'. En dag jeg hadde vært hos henne og gjort mitt beste på alle måter og var på tur ut døra hørte jeg henne si høyt og tydelig: "Kjære Jesus, det var da et merkelig menneske du sendte inn til meg." :)

Enig med deg Marianne, herlig tråd. Når det nå er snakk om gebiss og tenner vet vi jo hvor viktige de er for selvfølelsen. For 11/2 år siden døde min mor, 14 dager før sin 90-årsdag. Hun hadde fått hjerteinfarkt kl.14.00 og fikk ikke kontakt med meg før kl.23.30 på kvelden. Da kom vi fra flyplassen hvor jeg hadde hentet min yngste datter som skulle feire sommerferie hos oss. Hun hadde ikke klart og reise seg opp å gå til telefonen før da. I telefonen sa min mor "Oddemann, æ føle mæ så dåli, trur æ har fått hjærteinfarkt". Jeg sa jeg skulle ringe ambulansen og komme med en gang. Nei, vent med å ringe til du kommer hit. Jeg skulle ikke ha utgifter med tellerskritt. 10 minutter etter var jeg og min datter fremme akkurat da hun ble båret ut i ambulansen. Der ble hun kledd naken oventil og sjekket med moderne utstyr av dyktige mennesker på ambulansen. Min mor var da veldig dårlig. Hun sa til meg at: Oddemann,du må hente tennene mine, dem ligger på badet, og husk å vaske dem. Det hun etterpå sa gjør meg trist til sinns. "Oddemann, æ kjæm nok ikke hjem igjen". Hun visste at hun kom til å dø, men hun ville dø med verdighet og tenner. Hun var en fantastisk mor som ofret alt for sine barn og nærmeste. Har veldig mange gode minner om henne som det kanskje nå er lurt å få skrevet ned. De minnene jeg har er det bare jeg som har, mine søsken har andre minner som også er gode, men de er deres. Hun ble lagt inn på St.Olavs sykehus og døde der etter fem dager med oss tre søsken tilstede samt barnebarn og oldebarn. Jeg fikk sagt at hun hadde vært en god mor for oss og at" æ e gla i dæ mamma" før hun sovnet inn. Gode minner om mor samtidig som det er trist når et så viktig menneske går bort. Noen nostalgiske minner en sen kveld. V.h. Odd Annar

Man kan skrive litt hver dag,om små og stor hendelser.Min onkel brukte almanakken til å notere i.Jeg har en stabel med gamle almanakker der han har skrevet notater i margen.Og min bestefar hadde tatt med seg arbeidsboka si fra Amerika,der han hadde notert arbeidstimer,pengebruk osv.Det morsomme var at han hadde notert gårdsbeholdningen 1921 for Grytesmo i samme bok i forbindelse med at han kjøpte gården i 1921.Han var hjemme i snaut 2 år,før han atter en gang dro til Amerika for 5 nye år.Han var i Amerika i 15 år ,fordelt på 2 perioder. Og man skal aldri kaste noe som helst! Jeg fant en liten lapp i bestemor 's pengepung som bestefar hadde skrevet da han lå for døden: https://fbcdn-sphoto...6_4863810_n.jpg og her er en sang han hadde skrevet. https://fbcdn-sphoto...26_150093_n.jpg og her kan vi se at Rikard hadde bordplass nr 56 i matsalen på Amerikabåten https://fbcdn-sphoto...6_1597362_n.jpg Min bestemor Olise Isaksdatter,født 1897 i Dyrendahl,Rissa, og den gamle hesten,Torgeir Milton. https://fbcdn-sphoto...0_7515857_n.jpg

Kan den Mari/a som opptrer som fadder i 1789 og 1798, være denne http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=17&filnamn=foedt50&gardpostnr=406&merk=406#ovre som datter av Jon Nilssen, om denne Jon bodde på Borge eller Møllenhof vet jeg ikke. men vil tro det er han som finnes på Borge i 1765 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=110&filnamn=eike1765&gardpostnr=705&merk=705#ovre. Kanskje en annen datter Berthe som blir konfrimert her http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=39&filnamn=eikkfnr8&gardpostnr=945&merk=945#ovre , en av grunnene til at jeg tok med denne er at hun var på Borge og ble konfirmert i Fiskum Her konfirmeres en Ingeborg Jonsdtr fra Øvre Widsten(Hvidsten) http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=44&filnamn=eikkfnr8&gardpostnr=243&merk=243#ovre , hvis jeg ikke tar helt feil så er vel ikke Hvidsten så langt unna Borge? Her dør en Jon Nilsen på Skotselv (i følge google maps er det ca 1,2 mil mellom Borge og Skotselv) i 1791, 63 år gml http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=121&filnamn=gr06241785&gardpostnr=1078&personpostnr=1078&merk=1078#ovre

Her er to lenker til de aktuelle kirkebokinnførslene i forbindelse med drapet og henrettelsene: Knut Nilsen Grøte, bonde og gift mann fra Lærdal, 30 år gammel, ble begravet fra Vår Frelsers Kirke (Domkirken) i Christiania den 22.august 1863 - se nr 129 blant Mandkjøn her Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 25 (1847-1867), Døde og begravede 1863, side 811-812 . I anmerkningsrubrikken står det: "Funden druknet ved Lindøen og efter al Rimelighed dræbt." Hans drapsmenn Friederich Wilhelm Priess (født 1833 ved Berlin) og Knud Christian Frederik Simonsen (født 1837 i Odense) ble henrettet på Etterstad den 19.april 1864, og de ble begravet fra Trefoldighetskirken den 30.april - se nr.69 og 70 her Trefoldighet, Ministerialbok nr. IV 1 (1858-1877), Døde og begravede 1864, side 124. I anmerkningsrubrikken står det: "Halshuget - efter Høiesterets dom af 10 Febr 1864." Dette var den 69 år gamle skarpretteren Samson Isbergs fjortende og siste henrettelse, og det var den siste henrettelsen som fant sted i Christiania i fredstid. I boken Ondskap av Torgrim Sørnes (Schibsted, 2009) står historiene om alle de henrettede i Norge mellom 1815 og 1876 og om kriminalsakene som ledet frem til dødsdommene. Mordet på Knut Nilsen Grøte er gitt fyldig omtale i boken.