Toppliste

Med føresetnaden at vermor til Oluf ikkje er dotter til Peder: 2. Peder kan ikkje hatt barn med arverett. (eventuell uekte born hadde ikkje arverett så sant dei ikkje var tinglyste som Peder sine born) 1.Arverekkja går heilt opp til oldeforeldre og oldeforeldre sine sysken dersom ingen er nærare slekt - og så derifrå "til syvende mand" (4tipp-oldebarn); dvs. at ho kan vere mor, syster, far-/morsyster, bestemor, besteforelder-syster, syskenbarn, tremenning, syskenbarns barn, osv. Grensa går ved barnebarns barnebarn av firmenning. http://www.hf.uio.no...chr5_05_02.html (art 35. og nedover) Ut frå andre opplysningar kan du sikkert utelukke dei fleste av desse alternativa...(?) Det er spesielle reglar når far er død og mor og sysken lever (både mor og sysken arvar, art.36), og når mor er død og far (og evt. sysken) lever (far tek alt, art.35 - dvs at sammødre halvsysken ikkje får arv, i motsetnad til samfedre halvsysken som seinare vil arve faren). Den første av desse reglane kan vere aktuell her - dvs at Oluf si vermor kan vere mor til Peder og ta arv sjølv om han har sysken i live.

Nå har jeg hatt meg en hyggestund ved å lese alle disse minner som er presentert. Noen brakte smil og andre brakte tårer. For tiden holder jeg selv på med å skrive på Minneoppgaven 2012: "Mange stemmer frå levde liv." Vi som er født før 1950 er inviterte til å skrive ned minner fra barndom, ungdom, skole og arbeidsliv, hverdagsliv og pensjonisttid. Dere aner ikke hva som dukker opp i tankene. Jeg utfordrer dere som tilhører målgruppen om å skrive ned minner - vi har opplevd så mye og erfart så ufattelige endringer i hverdagslivet. Ta gjerne med bilder av gjenstander, personer og bygninger. Lydfiler og video-opptak kan også brukes. Innsamlinga er landsomfattende, og det er DIS og Landslaget for lokalhistorie som organiserer innsamlinga. Her er en liten smakebit fra min Minneoppgave: Den største forandringen jeg og alle i bygda opplevde var da vi fikk elektrisk lys. Det ble anlagt et kraftverk i nabokommunen og utbygginga skjedde like før 1950. Først ble stolpene reist og trådene hengt opp, festet til kvite isolatorer. Det var spennende å se når montørene klatret opp i sine stolpesko helt til toppen av stolpene. Så kom installatørene og la elektriske ledninger langs tak- og dørlister, monterte brytere og kontakter. Bryterne var ganske kraftige, og jeg måtte prøve om de egnet seg til å klatre i. De gjorde ikke det. Da jeg prøvde, løsnet hele boksen, og ledningsstubbene hang i løse lufta. Jeg ble så redd, jeg trodde det ville begynne å brenne. Da kom installatøren og festet bryteren igjen, uten kjefting eller skjenn. Han som installerte hos oss og naboene het Mørch og hadde så godt lag med oss unger. Vi brukte å si: «Han Mørk, han kom med lyset!» Vi skulle få strøm til jul 1949, men mangel på sikringer gjorde at det ble januar 1950 før det ble lys.

Nostalgi: (forfattet av Ann-Mary, i et nostalgisk øyeblikk) Min onkel på farsiden døde i 1999.Han hadde bodd på heimgården Grytesmo siden han ble født i 1922.Han var både barnlaus og kjærringlaus.På gården bodde også bestemor og bestefar. Som barn var jeg ofte på gården hos dem. Bestefar døde i 1961,og bestemor i 1978. På loftet ble det i 1954 laget i stand fullt innredet "kårbolig".Bestemor og bestefar hadde overdratt gården til sin eldste sønn,som hadde odel. Mine besteforeldre skulle bo på "kår" i andre etasje på gården.Men de rommene sto urørt i alle år.Det var visst mest praktisk å ha bare en husholdning.Det var jo sikkert altfor dyrt å fyre opp i alle rommene på kårloftet vinterstid også. Men vi barna fikk lov til å gå opp på loftet og titte på de tingene som sto der,med streng beskjed om at vi ikke måtte TA på noe.På kårloftet var det alltid veldig pent og rent. Bestemor's dukke som hun hadde vunnet på tivoli da jeg var bittelita,sto på stas i sofaen i alle år.2 utstoppede fugler sto på hver sin pidestall,og det var mange andre ting der oppe som vi syntes det var stas å få titte på. Morskortet jeg laget til bestemor da jeg var i 8-10-årsalderen lå på sin faste plass oppå en brødboks på kjøkkenbenken i alle år. Da bestefar døde i 1961 ble laustennene hans lagt på en kommode på kårloftet.Likedan bestemor's tenner,da hun døde. Bestefar's gebiss hadde til og med en GULLTANN.Disse "klenodiene" lå der fremdeles i 1999. Gjennom hele min barndom og voksne liv ble aldri noe forandret eller modernisert på denne gården.Det var kun utedo ,ikke noe bad,og kun kaldt vann fra kjøkkenkrana.De levde med andre ord nøkternt. Min onkel var ,i likhet med sin far,opptatt av travsport.De hadde alltid flere travhester,deriblant en som het Torgeir Milton,.Han oppnådde en unormalt høy alder,til hest å være.Han dro tømmer fra skogen da han var 36 år gammel. Etter onkel's død i 1999 skulle vi altså rydde ut av boligen,fordi gården skulle selges. Alle i familien kjenner til min "evne" til å skulle bevare ALT vår forgjengere hadde samlet på.Vi damene begynte rydding i første etasje,og karene piltret oppå loftet. Jeg hadde gitt grei og tydelig beskjed til samtlige om at ingenting skulle kastes,før jeg hadde fått sett over tingene.Etter en stund kom en onkel av meg ned med og stilte følgende spørsmål:DETTE er vel ingenting å gjemme på,Ann-Mary? I hånden hadde han de smilende tingene som hadde ligget på kommoden i andre etasje.Joda,sa jeg,har de ligget på en kommode på loftet så lenge,trenger vi ikke å kaste de nå heller!Og sånn ble det! Mellom 2 senger på et av soverommene sto den blå amerikakofferten,som blant annet inneholdt papirer fra tiden bestefar var i Amerika.Til STOR glede for meg,naturligvis. Ingen av oss hadde før denne dagen visst hva kofferten inneholdt.Spennende! Når vi hadde ryddet og fordelt tingene innomhus,bars det ut i fjøset.DER fikk jeg plutselig øye på fjøskrakken til bestemor! Det var så vemodig å tenke på at hun hadde brukt den,så den tok jeg med hjem.Den lå i blaut i et forholdsvis sterkt såpevann utendørs i en uke,i et forsøk på å få den ren igjen.Den ble selvfølgelig VELDIG fin!I De tre følgende måneder pusset jeg opp gamle møbler i stor stil.Alle papirer jeg fant i amerikakofferten ble sortert og arkivert etter dato.På den måten fikk jeg litt peiling på hvor bestefar hadde oppholdt seg i Amerika .Jeg har nå funnet ut mye om hans liv i Amerika de 15 årene han var der borte.Slektsforskning er en utrolig spennende hobby! PS:De før omtalte smilende tingene ble etterhvert kasta,da det var vanskelig,for ikke å si umulig, å finne noen som kunne bruke dem. Humre,humre..

I dag snakket jeg med en venninne i Kautokeino, og i samtalens løp nevnte hun et vennepar hun har på Vingrom, noe som fikk meg til å tenke på da jeg kunne ha vært ca. 10 - 12 år så brevvekslet jeg med en jente fra Saksumdal. I det første brevet jeg fikk fra henne hadde hun skrevet navnet sitt Jo--- Kval og adressen Saksumdal, Vingrom p a Lillehammer. Dessverre hadde hun skrevet så lite mellomrom mellom Vingrom og p'en og a'en at jeg tok det for å være et ord og skrev på konvolutten Vingrompa. Jeg husker at jeg syntes det var et rart navn og spurte pappa. Han så veldig lur ut men bekreftet at der sto Vingrompa, så jeg sendte det slik. Neste brev fra henne hadde usedvanlig lang avstand mellom Vingrom og p a. :wub:

He he. Men disse er farligere. Du kan ende med å få mange hundre nye familiemedlemmer :-)

Det at mange har de samme dataene, er ikke nødvendigvis dokumentasjon av korrekte slektsforbindelser, såfremt ikke kildehenvisninger følger med og kan dokumentere dem. Det er heller et tegn på at mange har 'importert' flere av de samme slektstrærne. Jeg er redd for at mange som bruker disse programmene gir opp å verifisere importerte data, dersom det er en for stor mengde personer en 'matcher' og med et tastetrykk kopler til eget slektstre. Da er det ikke lenger slektsgranskning, men 'slektsshopping'. De som benytter nettbaserte slektsprogrammer, bør etter mitt syn, til enhver tid lage et Gedcom-uttrekk av slektsdataene og lagre dem i et vanlig slektsprogram en bare har på egen maskin. Har en dataene i et ordinært slektsprogram, slipper en jo i tillegg å betale 'husleie' for dem til evig tid på nettbaserte løsninger. ^_^

Ja dere som er født før 1950 og skriver Minneoppgave, gjør en meget viktig jobb. Jeg er dessverre litt for ung til å kunne gjøre det(født 1958). Vi hadde elektrisk lys da jeg vokste opp, men det var ikke mange i grenda jeg vokste opp(Åsenfjord i Levanger kommune i Nord-Trøndelag) som hadde tv og telefon. Var visst bare en telefon i hele grenda frem til ca 1970, og da var det min farmor og farfar som anskaffet seg det. I 1966 husker jeg at mine foreldre kjøpte tv, og absolutt alt var av interesse(til og med pauseakvariet.

For noen herlige historier fra "gamle dager". De har fått fart på hukommelsen , jeg har mange historier fra min barndom hos besteforeldre og tante og onkel i Drammen. Bestemor og bestefar bodde i Rebbansbakken på Bragernes, huset var både trekkfult og skjevt, og det var ikke innlagt wc. Utedoen lå rett over gårdsplassen. Jeg husker det kom en mann med hest og kjerre og tømte doen. Jeg bodde i Bærum så når vi skulle besøke familien i Drammen kjørte vi på pappas motorsykkel. Pappa kjørte, mamma satt bak og jeg satt på tanken og holdt meg fast i styret.Ingen av oss hadde hjelm. Hos bestemor var omtrent allt lov. Jeg sov i sofaen ,oppstablet med puter og et tungt vatt-teppe.Vær morgen fikk jeg servert Mariekjeks og kaffe med melk mens jeg fremdels lå i senga og bestemor satt i lenestolen iført lang flanell nattkjole og utslått hår. Bestemor hadde langt hår som ble satt opp i en topp i nakken. Jeg fikk lov å være friserdame, gredde og fletta håret og hun satt der uten å si et ord.Bestemor hadde alltid snøresko m.litt høy hæl, de knirka for vært skritt hun tok.Bestefar var vaktmann og hadde fin lue med skygge, han røyka karvablad og rulla med matte, jeg fikk lov å prøve å rulle, det var stas. Bestefar likte å ta seg en bokkøI, bestemor blanda ut bokkøllen sin med prinsessebrus, som jeg fikk smake. En gang var jeg med bestefar til byen, han tok meg med på Oppland resturant, han tok en bokkøl og jeg fikk en Solo. Bestemor var ikke nådig da vi kom hjem. Tenk å ta med ungen på det fæle stedet der. Selv var jeg veldig tilfreds, hadde jo fått en hel Solo helt uten å måtte dele med søsken.I Rebbansbakken bodde det mange barn som jeg lekte med, om vinteren akte vi på gamle voksduker fra toppen av Rebbansbakken og nesten helt ned til byen. En sommer var kippsko det store å eie (flate tresko m. lær.rem over vristen) jeg hadde ikke kippsko, men bestemor visste råd. Utfra skapet kom et par brune innleggsåler av hard plast. Jeg satt foten ned og bestemor tredde en syltestrikk to ganger rundt foten, og vips hadde jeg kippsko. Kan ikke huske at jeg ble erta av de andre ungene, men har friskt i minne at strikken røyk etter noen runder i gata. For orden skyld vil jeg fortelle at på Oppland var det spiseplikt, de var berykta for sin ertesuppe, samme tallerken gikk ut og inn til faste kunder som bare skulle ha drikkevarer. Dette var i begynnelsen av 1960, mine besteforeldre var født 1888 og 1889. Hilsen fra Mette

Takk nok en gang til Mette og Randi for hjelpen :)

Ett av kriteriene for å velge slektsprogram, er at det er mulig å trekke ut dataene som en har lagt inn. Det gjør en ved å generere en GEDCOM-fil, som er en standard filtype en kan importere i de fleste (alle?) slektsprogrammer. Da må en også huske å gjøre nødvendige innstillinger for å få med kilder og f. eks. bilder. Jeg bruker Brother's Keeper og er fornøyd med det: http://www.bkwin.info/ For at en skal ha full funksjonalitet, må en kjøpe programmet etter at en har lastet det ned og deretter legge inn registreringsnummer en får tilsendt sammen med brukerhåndbok. I tillegg har foreningen DIS - Slekt og Data brukermøter hver måned for dette programmet og det har de også for programmene TMG, Reunion og Legacy (mener jeg.. ).

Nå vil ikke jeg virke belærende, men etter nesten 40 med denne hobbyen har jeg aldri brukt verken MyHeritage eller GENI. Jeg har klart meg med mitt innstallerte slektsprogram på min egen PC, kirkebøker, folketellinger og de andre utmerkede kildene jeg finner i Digitalarkivet, gode seriøse hjelpere her på forumet, og ellers i kilder som oppgir kildereferanser. Men kanskje det viktigste verktøyet jeg har brukt i disse årene er "tålmodighet og god tid", samt at jeg aldri har vært opptatt av å komme lenger bakover enn at jeg kan stole på kildene, og da kan det godt være at man i noen tilfeller må stoppe på slutten av 1700-tallet

Finner Hilmar utreist fra Bergen i 1917 og 1928 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=24&filnamn=EMIBERG&gardpostnr=86757&merk=86757#ovre http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=25&filnamn=EMIBERG&gardpostnr=105047&merk=105047#ovre En sønn, Hilmar Johan, født i 1902, ble naturalisert i New York i 1950 https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/XG65-CJC Dåpen fra FS https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/NW65-LYW Kanskje samme Hilmar som dør i 1973 i New York? https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/JB5K-FMS Men han har du kanskje oversikt over?

Her er lenken til ft 1900: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0806&kenr=009&bnr=0015&lnr=01 Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Lars Dalen hf g Fyrbøder med Stimbaad 1852 Hiterdal Brb Inger Andrea Larsen hm g Hustru 1854 Skien Brb Otto Gunvald Larsen s ug Fabrikarbeider 1882 Skien Brb Maren Larsen d ug Flaskeskyllerske 1884 Skien Brb Benny Kristine Larsen d ug Skoleelev 1887 Skien Brb Ragna Marie Larsen d ug Skoleelev 1889 Skien Brb Gunda Lovise Larsen d ug Skoleelev 1891 Skien Brb Laura Kristiane Larsen d ug Datter 1894 Skien Brb Einar Larsen s ug Søn 1897 Skien Brb Marthe Olsen el e%ug% Vaskerkone 1836 Gudbrandsdalen Krs Mvh Randi Elisabeth Haugros

Dette var virkelig et koselig tema..! Takk for minnene du delte med oss andre Ann-Mary. Jeg kjenner meg igjen i det å ville ta vare på det meste. :D Det er også veldig fint å få høre flere nostalgiske historier fra andre. Fin tråd!

Ann-Mary :) Jeg fikk lyst til og dra en tur tilbake til Sørøya, mitt barndoms lykkeland. Jeg har fra jeg var bitteliten vært interessert i fugler. På Sørøya var det fugler jeg aldri hadde sett, men visste hvordan så ut. På en av mine "ekspedisjoner" opp til Båssfjordvannet for fuglekikking, oppdaget jeg en dag et par toppdykkere på vannet. De drev kurtise, så det så ut som de var etablert der. :huh: Nede i sivilisasjonen fortalte jeg mitt søskenbarn Ronald (som var voksen da og godt kjent med områdets fauna) om mine observasjoner. Han ble synderlig imponert og oppglødd. Han stolte på mine kunnskaper og spredde disse opplysningene videre til fjordens befolkning. Johan iStrømmen (plassen heter iStrømmen) var en kar som ofte var på besøk hos bestemor og bestefar. Han kom over fjellet ved middagstider og ble selvsagt værende til middag. Han var stor med en grov stemme som vi ungene hadde stor respekt for. Etter middag brukte onkel Kristian og Johan og legge seg på gulvet på hver sin side av kjøkkenbordet for en kvil. Vi barna var ofte på kjøkkenet sammen med bestemor og hunden Topsy samtidig, men måtte være veldig stille. Etter en slik kvil hørte jeg Johan si til onkel. Kæm e opphave te den dykkarn dåkk snakke om . Steike ta, æ syns det var kjæmpeskummelt, så æ tok mæ en tur ut. Etter noe tid forsto jeg at det hadde vært store søk etter miner i Sandøybotn etter krigen, og at kanskje Johan hadde vært med på dette, under vann. Johan var en person som alle hadde stor respekt for og tok imot med stor respekt. Hadde han noe med dykking etter miner og gjøre? Jeg vet ikke , men mine minner om Johan iStrømmen er uforglemmelige. V.h. Odd Annar P.s. Denne historien kan sikkert fortelles bedre, men den ble nå en gang fortalt slik.

He he ... Ja, slik kan man minnes. Jeg var hjelpeassistent ved et sykehjem, og en dag fikk jeg beskjed om å ta på hanske og ta ut gebisset hos en mann for vask og stell, men ... akk o ve ... mannen hadde sine egne tenner, så det ble litt flaut. Han var mildt sagt rasende. En dame der pleide å 'snakke med Jesus'. En dag jeg hadde vært hos henne og gjort mitt beste på alle måter og var på tur ut døra hørte jeg henne si høyt og tydelig: "Kjære Jesus, det var da et merkelig menneske du sendte inn til meg." :)

Enig med deg Marianne, herlig tråd. Når det nå er snakk om gebiss og tenner vet vi jo hvor viktige de er for selvfølelsen. For 11/2 år siden døde min mor, 14 dager før sin 90-årsdag. Hun hadde fått hjerteinfarkt kl.14.00 og fikk ikke kontakt med meg før kl.23.30 på kvelden. Da kom vi fra flyplassen hvor jeg hadde hentet min yngste datter som skulle feire sommerferie hos oss. Hun hadde ikke klart og reise seg opp å gå til telefonen før da. I telefonen sa min mor "Oddemann, æ føle mæ så dåli, trur æ har fått hjærteinfarkt". Jeg sa jeg skulle ringe ambulansen og komme med en gang. Nei, vent med å ringe til du kommer hit. Jeg skulle ikke ha utgifter med tellerskritt. 10 minutter etter var jeg og min datter fremme akkurat da hun ble båret ut i ambulansen. Der ble hun kledd naken oventil og sjekket med moderne utstyr av dyktige mennesker på ambulansen. Min mor var da veldig dårlig. Hun sa til meg at: Oddemann,du må hente tennene mine, dem ligger på badet, og husk å vaske dem. Det hun etterpå sa gjør meg trist til sinns. "Oddemann, æ kjæm nok ikke hjem igjen". Hun visste at hun kom til å dø, men hun ville dø med verdighet og tenner. Hun var en fantastisk mor som ofret alt for sine barn og nærmeste. Har veldig mange gode minner om henne som det kanskje nå er lurt å få skrevet ned. De minnene jeg har er det bare jeg som har, mine søsken har andre minner som også er gode, men de er deres. Hun ble lagt inn på St.Olavs sykehus og døde der etter fem dager med oss tre søsken tilstede samt barnebarn og oldebarn. Jeg fikk sagt at hun hadde vært en god mor for oss og at" æ e gla i dæ mamma" før hun sovnet inn. Gode minner om mor samtidig som det er trist når et så viktig menneske går bort. Noen nostalgiske minner en sen kveld. V.h. Odd Annar

Jeg vokste opp i huset på gården som min tippoldefar kjøpte i 1854. Min oldemor giftet seg med oldefar i 1889 og flyttet til gården. Det var et stort loft på huset og ved opprydding fant vi innunder skråtaket både dagbøker og brev som tilhørte oldemor. Hun var født i 1856. I perioden fra 1878 og utover skrev hun ganske mye. Hun laget bøkene selv av papir hun brettet. Skrev om dagligdagse hendelser og skrev også av interessante ting hun fant andre steder. F eks " om unge pigers oppdragelse" Hun giftet seg 25 år gammel med en mye eldre mann. Han døde i 1885. Fra perioden fram til hun giftet seg med oldefar, fant vi en bunke med frierbrev. Hun hadde klippet vekk navnet på endel av dem. Noen prøvde seg flere ganger og det var mye mer "hjerte og smerte" enn jeg ville trodd på den tida. Hun livnæ'rte seg med å sy for folk og å koke i begravelser og bryllup. Beskriver både gaver og servering ved slike anledninger. Oldefar drev landhandel og det finnes også ganske mange bøker fra butikken med hva de enkelte kjøpte og skrev på bok og også da hva det kostet.. Senere skrev hun sporadisk i diverse små bøker fram til ca 1905. Det finnes også brev fra venner og venninner. BEstemor har også skrevet litt . Jeg har skrevet av ganske mange av dagbøkene og brevene og delt med familien. Gir et veldig godt innblikk i livet på landsbygda i Østfold for 130 år siden og er veldig spennede å ha tilgang til. Min nevø skal snart overta gården som 6. generasjon.

Man kan skrive litt hver dag,om små og stor hendelser.Min onkel brukte almanakken til å notere i.Jeg har en stabel med gamle almanakker der han har skrevet notater i margen.Og min bestefar hadde tatt med seg arbeidsboka si fra Amerika,der han hadde notert arbeidstimer,pengebruk osv.Det morsomme var at han hadde notert gårdsbeholdningen 1921 for Grytesmo i samme bok i forbindelse med at han kjøpte gården i 1921.Han var hjemme i snaut 2 år,før han atter en gang dro til Amerika for 5 nye år.Han var i Amerika i 15 år ,fordelt på 2 perioder. Og man skal aldri kaste noe som helst! Jeg fant en liten lapp i bestemor 's pengepung som bestefar hadde skrevet da han lå for døden: https://fbcdn-sphoto...6_4863810_n.jpg og her er en sang han hadde skrevet. https://fbcdn-sphoto...26_150093_n.jpg og her kan vi se at Rikard hadde bordplass nr 56 i matsalen på Amerikabåten https://fbcdn-sphoto...6_1597362_n.jpg Min bestemor Olise Isaksdatter,født 1897 i Dyrendahl,Rissa, og den gamle hesten,Torgeir Milton. https://fbcdn-sphoto...0_7515857_n.jpg