Toppliste

I utsagnet Kari Davidsdatter er brukendes føderåd, så er verbet i presens partisipp. Dette er mye mer i bruk på engelsk (going, using, enjoying) og jeg oppfatter det bare som at hun nyter føderåd. Ole Johnsen på den andre gården bruker kanskje ikke fullt ut det føderådskontrakten kan gi ham, eller så har han en dårlig kontrakt, som har gjort det nødvendig å nevne at det er lidt...?

Tore #8#: Jeg kan ikke finne de i Arkivportalen, men det er mulig de er kalt noe annet? Uansett så er de tre protokollene for Eidsvold her (den fjerde rakk jeg ikke å fotografere) : Overformynderirulle for Eidsvold 1797-1859 pdfOverformynderirulle for Eidsvold 1804-1816 pdf Overformynderirulle for Eidsvold 1816-1846 pdf

Jeg har dette avfotografert men er usikker på om dette materialet er interessant for de som arbeider med Eidsvold? (ca 380 sider i fra 3 protokoller)

Ole : Hvis jeg ikke husker feil , ref. Niels Hegge , så er betydningen av det tyske kvinnenavnet Stinchen ; " liten / lille stridskvinne " Rune Nedrud : Ja det har du helt rett i . Det sitter mange gode amatørskribenter rundt omkring med mange gode og interesante historier fra hine hårde dager . Men som amatører flest så kan det jo også være slik at de er så beskjedne av seg at de tror at det de har av matriell ikke er av en slik kvalitet at det vil være Genealogen osv . osv. verdig og interesant . En ting er menneskeskjebner som blir skildret en annen og en minst like viktig side er den innsikten man får av samtiden som disse " livene " levde i . Forresten så tror jeg det vel er første gang jeg ser en slik oppfordring her på forumet , så div. slektsblader går / har gått ( vil gå ) glipp av mye spennende lesning .

Mulig Svein Arnolf er inne på noe. Det var vanlig at føderådsfolkene holdt igjen en del av garden til eget bruk så lenge de maktet. I avtalene ofte også spesifisert hvor mange dyr de skulle ha og hvem som var ansvarlig for å dyrke jorda/stelle dyrene. Kan se ut som det er slik her. Selv om Kari og sønnen er ført med to forskjellige husholdninger, er det påfallende at det bor 7 personer i føderådsstua. Lett å tenke seg at sønnen med familie også tærer på Karis føderåd som består i bruk av en part av garden - hun bruker føderådet sitt, analogt med "brukelig pant", der en pantsatt gard eller deler av den blir brukt av kreditor. For å være sikker ville jeg likevel søkt i panteboka for når Engebret fikk skjøte på garden, noe som muligens skjedde like etter Kari ble enke. Samtidig med skjøtet er det også stor sjanse for at føderådskontrakta ble tinglest. Artig å fabulere rundt slike spørsmål, men man må til kildene for å få svaret.

Og nå må jeg innrømme at jeg ikke forstår helt hvorfor lokale slektshistorielag sliter med å få stoff til bladene sine. Her virker det jo som det er skriveføre personer i fleng. Slike gode og spennende historier bør til og med være gode nok til både Genealogen og Slekt&Data. Kom med bidrag til bladene, folkens. Noe av dette fortjener publisering og det er sikkert en del redaktører som ville bli glade for slike bidrag.

I Hurdal i Akershus fantes det en gård som het Ronken. Der bodde den en mann som kalte seg Karl Ronken. Det var kanskje litt flaut å lese hva som sto i telefonkatalogen?

Navnet Stinken eller Stinchen er vel tysk diminutiv for Stine, det vil si "Lille Stine".

Støtter helt Anne-Lises tolkning her! (innlegg 7) :)

I innlegg 27. mai nevnes Johan Bomstad. Jeg skal få nevne litt om ham. Johan Andreas var født i 1821 på gården Bomstad i Balsfjord i Troms. Hans foreldre var Johannes Abrahamsen og Ane Johanne Abrahamsdatter som begge var kvener. Johan var selvlært og kunnskapsrik, men en temmelig stridbar person. På bakgrunn av Lammers forkynnelse, men også med Haugianske påvirkninger, ble dissentermenigheten: Den frie apostoliske christelige Mennighed dannet i Tromsø i 1856. Johan var en av pådriverne. Menigheten i Tromsø vokste seg sterkt, og i noen år reiste Johan Bomstad langs kysten og forkynte. I 1862 utvandret han til USA men skonnerten Sleipner (kaptein Waage) som gikk fra Bergen og helt opp til Chicago. En stor del av emigrantene kom fra Tromsø-området. Johan Bomstad slo seg ned ved Lake Lillian i Kandiyohi County i Minnesota. Der vokste menigheten seg sterkt. Johan Bomstad besøkte senere Norge tre ganger. Menigheten hadde et noe langt navn, så det ble populært forkortet til Frimenigheten, som senere igjen ble forandret. Må ikke forveksles med dagens Frimenighet! Menigheten er fortsatt levende i Tromsø som Tromsø frie misjonsmenighet (Misjonssforbundet).

Det er Leium, nabogården til Røys hvor Sara befant seg i 1801. Begge gårdene ligger i Frogn som frem til 1820-tallet var et anneks-sogn under Ås prestegjeld. Leggum var en skriveform for Leium.

For en tid tilbake så jeg to søte utenlandske jenter (fra Jugoslavia?), som ble intervjuet på TV, og de het Musa og Drita.

Det nevnes navnet Sticken her. Jeg har i mitt slektsprogrammet Stincken Cathrine Coldevin født 1752, og gift med 13..11.1771 med Christen Pettersen Dass.Kombinasjonen mellom fornavn og etternavn her blir jo litt spesell etter at hun ble gift. Jeg har kanskje nevnt henne i noen av de gamle emnene på gammelforumet av Digitalarkivet. Hun er ikke en av mine formødre, men ektemannens mor Adelus Christensdatter var søster av min forfar Hans Christensen Mikkelborg. Så har jeg vel også noen felles aner med Sticnken Cathrine på 1600-tallet

Hei, for oversiktens skyld bør du i emnefeltet gi mest mulig informasjon, slik at man ser hva saken gjelder uten at man må klikke seg inn på innlegget. Som emneforfatter kan du også redigere tittelen på tidligere innlegg. Hilsen Werner

Om Delglobes samling: http://www.arkivverk...mlinger/Delgobe