Hei Alexander
Studentene fra 1910, utgitt 1935:
Ruben Wilhelm Hansteen.
Jeg er født i Oslo 14-10-1890 av foreldre stiftsprovst Carsten Balthasar Hansteen (født i Drammen 26-9-1856, død i 1923) og Sofie Charlotte, født Duus (født 1856).
Gift i Os ved Bergen i 1921 med Valborg Andersen, født 1886, dtr. av byggmester Johan August Andersen og hustru, født Strøm. 5 barn.
Tok art. ved Bergens Katedralskole, juridisk emb.eks. 1916. Er sekretær i Statsrevisjonen.
Studentene fra 1910, utgitt 1965:
Hansteen skriver: Fremdeles knyttet til Riksrevisjonen, de siste årene med titel av førstesekretær. Han fratrer i nær fremtid etter nådd aldersgrense. På fallrepet takker han tidligere og nåværende sjefer, kolleger og øvrige funksjonærer i etaten for aldri sviktende saklighet, hjelpsomhet og nobelhet. Dette gjelder ikke minst en annen student fra 1910 som i mere enn 30 år var Hansteens kollega i Riksrevisjonens 3dje kontor.
I de vel 30 år Hansteen har vært knyttet til Riksrevisjonen, er han ikke blitt "dus" med noen der, men har hele tiden søkt å være en god kamerat og lett å arbeide sammen med, og i øvrig har han i og utenfor arbeidstiden etter evne etterlevet den gamle romers direktiv: "bene vixit qui bene latuit" (godt lever den som er gjemt).
Me takknemli beundring minnes han at det rene norske flagg hele tiden vaier symbolsk over Riksrevisjonen i årene 1940-45, takket være ledelsens aldri sviktende conduite og rakryggethet. Da således våre norske motstandere - mange sikkert ut fra edle motiver - ville finansiere sin propaganda for den sak de trodde på, med statskassens midler, sa Riksrevisjonen nei og fikk medhold av okkupasjonsmakten som den forela spørsmålet, da våre motstandere ville ignorere Riksrevisjonens forbud.
Det ble ingen propaganda for N.S. i kontortiden i form av foredrag og liknende; ingen ledige stillinger ble besatt med nazister; flere funksjonærer ble arrestert, men løslatt igjen; alle forsøk på å sjalte ut Riksrevisjonens ledelse strandert, og bare 2-3 funksjonærer ble etter krigens slutt fjernet etter bevist unasjonal holdning.
Helseknekk i 1899 etter skarlagensfeber, bl.a. nedsatt hørsel, gjorde Hansteens skolegang og studietid byrdefullere enn normalt, og har også lagt vanskeligheter i veien for ham som søker til stillinger. Men samtidig vakte situasjonen Hansteens interesse for menneskekunnskap, ikke minst for kunsten å kunne reagere riktig.
I Hansteens livsanskuelse spiller begrepene taushet, forsiktighet, måtehold og barmhjertighet en fremtredende rolle; men særlig slutter han seg lidenskapelig til president Abraham Lincolns ord, klassisk gripende som han finner dem i deres prunkløse skjønnhet: "Du skal være uten ondskap mot noen, ha kristenkjærlighet til alle; men fast skal ditt sinn være i kampen for det rette, slik som Gud har lært hver enkelt hva rett er". Hansteen håper å få dette mere velykket frem i de årene han har igjen å leve.