Toppliste

Hei Jeg er medlem av ancestry.com så jeg kan hjelpe deg. Mette

Ancestry er en betalingstjeneste, men så har vi jo familiesearch da: familysearch.org Og kanskje kan man finne noe her : http://www.disnorge.no/genress/index.php?todo=visKategori&kid=328

Du burde kanskje ha merket deg følgende, før slang ut din heller krasse tilbakemelding, Rustad: Jeg skrev ingenting her om hvorfor (og i hvilke anledninger) jeg kontaktet ham. Har da aldri påstått at jeg tilskrev ham i nettopp slektsøyemed. Så tenk, da synes jeg virkelig du skulle la være å kommentere! (: (for å følge den tonen som du personlig valgte.)

Tenk, da synes virkelig jeg du skulle la denne saken være!

Nolevande personar skal som hovudregel ikkje diskuterast her - offentlege eller ikkje. Kvifor ikkje sende han spørsmålet direkte?

Det eksisterer mange mer eller mindre rare forestillinger om samer og samisk næringsliv. Historisk sett er reindrift slik vi kjenner den av relativt ny dato, og reindriftssamene utgjør rundt regnet omtrent 10 % av den samiske befolkninga. Det store flertallet samer har aldri drevet med reindrift, men levd som sjøsamer/fjordsamer, med fiske og jordbruk som næringsvei. I tillegg har vi de såkalte markesamene, dvs. etterkommere etter svenske reindriftssamer som på 1700- og 1800-tallet slo seg ned i "marka" - altså i utkantene av de allerede eksisterende jordbruksbygdene i Nordland og Troms. Alle disse gruppene ble tidlig "fornorsket", i tillegg til at de ble oppblandet med den norske og kvenske befolkninga. Resultatet ble en blandingsbefolkning som allerede på slutten av 1800-tallet definerte seg som norske, og som hadde norsk som språk.

Det er typisk for "folk" å konstruere slike forklaringar ut frå nærmast fri fantasi. Døme: Garden Gimmestad i Gloppen, uttala Gjemmesta. Folkeleg forklaring: Det var ein som absolutt ville ha seg ein gard, og når han fekk han, blei namnet Gje-meg-stad. Men denne teorien ser vekk frå dei gamle skrivemåtane, t.d. Gemlastad, som heller tyder på at rota kan vere adjektivet eller mannsnamnet Gamel / Gamle. Så gløym dei tolv..

# 158 Jeg er imponert over hvor mye informasjon du klarer å få tak i her. Jeg må bare bukke og takke. :) Er det ingen der ute som har hatt et lynkurs i latin og kan bistå oss?

Litt om Arctander fra side 137 her: http://wangensteen.net/Bibliotek/breder0010/index.html

Som Geir sier, må en se om en finner bekreftelse på at dette er riktig Andreas Clausen i skiftet etter morens død i 1808. Jeg har bladd i en av protokollene, men ikke funnet dette skiftet. Skannet skiftemateriale fra Telemark: http://arkivverket.n...&periode=&navn=

For å finne ut av gammel slekt, og velge fornuftige måter å registrere det på er det lurt å filosofere litt over endringane i bruk av navn, og forståelsen av begrepet «navn». Eg trur eg ville fått navnet Hans. Farfar heitte Hans og morfar heitte Søren. Mor mi fortalte at da eg blei født, var nettopp to gutar døypt Hans i nabolaget, så da valgte dei å kalle meg Harald Søren. Slik endra oppkalling var ikkje vanlig på 1700-tallet. Så har eg sjekka 1801-folketellinga og funne at skikken med to fornavn ikkje var kommen til bygda der eg blei født, - så da ville det nok bare blitt Hans. Navnet mitt var Hans, det ville stå slik ved dåpen i kirkeboka. Eg heitte Hans, eg var Hans Toralfson Otnes, seinare var eg Hans Toralfson Skeie, Hans, son av Toralf frå Skeie gard.. Patronymet og gardsnavnet ser eg på som identifikator. Det var fornavnet som var navnet eg var gitt. I danske kirkebøker på denne tida brukte dei ofte yrket som identifikator: Jørgen Degn, Peder Smed. Han heitte Jørgen, han var Jørgen Degn. Patronymet, gardsnavnet eller yrket var ikkje navn dei fekk, det var fakta. Skikken med to (tre) likestilte fornavn blei vanlig i Europa, men ikkje i USA. Mange norske emigrantar med to fornavn valgte å sløyfe det andre fornavnet, eller å redusere det til forbokstaven, - og så blei seinare slektgranskarar i tvil om den forbokstaven representerte et patronym eller et fornavn. Mange norsk-amerikanarar vil tolke mitt navn slik: Harald (first name) Søren (middle name) Storaker (surname). Det amerikanske begrepet «middle name» er ikkje synonymt med vårt begrep mellomnavn.

Var litt usikker her tidligere på "Diger" navnet, men ser nå att det stemmer selvfölgelig :) : http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=gr08011803&gardpostnr=209&personpostnr=353&merk=353#ovre

Opprinnelsen til vårt ord dusin er det franske douzaine som betyr tolvtalls eller en gruppe av tolv (- det franske ordet for vårt tallord tolv er douze). Ordet dusin har vi nok fått via middelnedertysk (jfr. Falk og Torp), og det har derfor temmelig sikkert kommet til oss lenge etterat man la folk i haug her til lands. I innledningsbindet til Oluf Ryghs Norske Gaardnavne (s.48) forklares ordet dys slik: sammenkastet Stenhob, især om Gravrøser fra hedensk Tid; endnu brugt i den sydlige Del af Stavanger Amt. I Navne næsten blot paa Vestlandet; sammensat mest med l a n d (Dysjarland, Dysjaland). Rygh forklarer gårdsnavnet Døsserød i Sem i Vestfold med en opprinnelse i dette ordet dys, i likhet med navnene på bl.a. tre gårder Døsen (i henholdsvis Fåberg, Luster i Sogn og Os i Hordaland), tre gårder Dysje (i henholdsvis Vinje, Bykle og Vikedal), Dysjå i Hjartdal, Dysvik i Strandebarm, Døsviken på Ørlandet og Døsland i Kvinherad. Jeg antar navnet Døsingehaugen også kan forklares på samme måte. (Hvor ligger denne haugen, forresten?)

Farmoren min pleide å tulle med at hun var så samisk at hun var 1/4 (kvart) reinsdyr. Dette skriver Camilla i åpningsinnlegget. Hvis vi omformulerer uttrykket litt og skriver at "jeg er 1/4 same, fordi bestefaren min var re(i)n (same)", så stemmer det også ... ikke sant? Det er kanskje ikke merkelig at de fleste forbinder samer med reingjeting på finnmarksvidda, for det står svært lite om samer i våre skolebøker. Men samer kan også være elvesamer og sjøsamer, som driver fangst og fiske ... og muligens også har noen reiner i tillegg som binæring. Det forekommer ofte en viss yrkesstolthet ved disse forskjellige yrkene. Jeg minnes en gang en kvinne fra finnmarksvidda, som stod blant sine rein og ble intervjuet på TV. Hun forkynte med stolthet i røsten at det var reindriftssamene som var de virkelige samene; sjø- og elvesamene var ikke ekte samer.

Fant henne ganske raskt, hun døde 09.11.1808, ble begr. 14.11.1808, står med navnet Diger (farens slektsnavn).

Ja, Andreas er hos moren i Kragerø i 1801, men om skiftet etter faren ikke avsluttes før i 1802, kan han ha reist fra byen. Da blir det å lete etter Karen Cathrine Anders-/Andreasdatters død i Kragerø. da. :-)

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å blande meg, men Claus Rasmussen er uinteressant da sønnen Andreas bor i Kragerø på tidspunktet for han skifte (om det finnes noe skifte etter ham). Det er skiftet etter moren som du må håpe på (igjen med forbehold om at det ble holdt noe skifte, jeg er langtfra sikker) og at hun døde "sent nok". Da finner du barnas bosteder. Om du finner tidspunktet for hennes død, finnes skiftene under scannet skiftemateriale - du må lete (Bamble), men behøver ikke reise noe steds som helst. Jeg har tidligere forsøkt å få dere til å få med detaljer, jeg kan ta med eksempel her som ikke har noe direkte med letingen (basert på navnlikhet). Andreas Clausen hadde det trangt økonomisk, at hans første kone (som jo var vesentlig eldre enn ham) var veverske hos Stephen Sternberg, en funksjon han overtok og det var nok ingen tilfeldighet. Videre kan du se at han bevilges "fri jord" av byen ved hennes begravelse på Vaterland. Hans andre kone hadde det ikke stort bedre, hennes far endte på fattighus da det ikke ser ut til at noen av barna var i stand til å ta hånd om ham. At en vever ikke er borger er regel, bare rent unntaksvis dukker en og annen opp (begge de eldste borgerrullene fra Christiania på DA har feil og mangler, men er ganske pålitelige) Jeg har lister over vervete matroser og kan om noen dager se om jeg finner Kragerøe-Andreas blandt disse. Uten morens skifte tror jeg nok du vanskelig kan bevise noe som helst mht. Kragerøe-Andreas. Om han skulle forsvinne fra byen, er sjøen det mest nærliggende. At en fattig danske skulle ta turen til Christiania og forsøke seg som vever er lite sannsynlig,

Hva mitt navn på 1700 tallet skulle vært, ble ved nærmere ettertanke litt vanskelig. Min far het Ingolf. Men det navnet fantes ikke på den tiden, så da er vel Ingulf mere riktig. Siden jeg er eldst/eneste jente skulle jeg oppkalles etter farmor. Hun het Anna Marie, men det var ikke tradisjon på 1700 tallet i min slekt å bruke 2 navn så da må jeg ta bort det ene. Siden Anna var navnet på hennes mormor og Maria var navnet på hennes farmor, så da beholder jeg Maria eller... Maria Ingulfsdatter Hole skulle jeg vel hete da, eller skulle jeg kanskje ikke det heller ? Min farfar døde like før jeg ble født og han het Fredrik og min far var hans eneste barn. Da ble jeg mulig oppkalt etter ham og hete Fredrikke ? Fredrikke Ingulfsdatter Hole Ja hva skulle jeg hete tro :wacko:

ancestry.com har vel iallefall ein database som strekkjer seg fram til 1957 over folk som immigrerte til U.S.A. via New York.