Toppliste

11. juni er det 100 år siden norske kvinner fikk full stemmerett på lik linje med menn. Riksarkivet, Statsarkivet i Tromsø og Byarkivet i Oslo har skanna hvert sitt arkivstykke som kan knyttes kvinners stemmerett og kampen for denne. Se kilder knyttet til stemmerettsjubileet 2013. Se også Arkivverkets nettutstillinger om stemmerettsjubileet.

Hei ! GRATULERER MED DAGEN. Mvh. Magne.

Takk - HURRA for stemmerettens 100-års-jubileum for kvinner!

Kan ikke dette ordne seg om du begynner en ny tråd om Arne T. uten å nevne nålevendes navn? Deretter kan du be moderator slette denne tråden.

Jeg tror navnet mitt på 1700-tallet ville vært enten Lars Wangensteen eller Ove Wangensteen. Wangensteen-slektens stamfar het Ove Ovesen, og alle hans 7 barn tok navnet Wangensteen, uvisst av hvilken grunn. Et av hans barn het Lars. Navnet Lars og Ove har og er mye brukt i familien, og jeg er oppkalt etter min morfar Lars og min farfar Ove Wangensteen.

Jeg visste ikke at Samene var så "kompakte" dvs at de har bosatt seg i sekulære mønstre rundt omkring og at de derfor må være nokså homogene hver for seg i sine grupper. Jeg har liten tid til å lese bøker dessverre, fordi jeg pendler 2 timer hver dag (hører på lydbok i bilen da), og har 2 små under 5 år, og jobber fulltid og studerer til en Master, og har ikke vaskedame, men digert hus og hage. Og en jobb som kan være litt krevende. Men når jeg får tid.... Å holde på med slektsgranskning er egentlig ikke lov for meg, men det er jo uimotståelig når man førstbegynner.

Jeg synes at det er helt greit med en slik tråd som denne. Jeg er antagelig oppkalt etter min mormors farfar som het Ellef. Faren min het Werner til fornavn, og i den delen av slekta var det ikke mye oppkalling fra far til sønn. Bakover fra min far Werner Konrad Kristensen var det Karl Andreas Kristensen, Hans Andreas Kristensen, Kristen Knudsen, Knud Arnesen, Arne Aslaksen. Sistnevnte kom rekandes på ei fjøl til Ulefoss på slutten av 1700-tallet og hans opphav ligger fortsatt i mørket. Derfor slår jeg meg til ro med navnet Ellef Vernersøn. Navneformen Verner var ikke helt ukjent i Grenland på 1700-tallet. Hvis farfar og farmor hadde brukt gjengs oppkalling, så skulle vel far min hett Hans. Det het både farfaren og morfaren hans. Det ser ut som oppkalling var helt ute på begynnelsen av 1900-tallet. Jeg tror det har kommet mer tilbake de siste tiårene. Og hvis min mor og far hadde fulgt gamle oppkallingsregler, så hadde nok jeg hett Wilhelm etter morfar, som var av langt høyere sosial status enn farfar. Tilsvarende er både Hans, Kristen og Knud i rekka ovenfor oppkalt etter sine respektive morfedre.

Denne tråden ble en friskt pust mellom leting i kirkebøker og folketellinger :D :D Refleksjoner over for- og etternavn ispedd en dose historikk og en god dose humor , herlig ! Selv ville jeg vel fått navnet Anne Julie Arnesdatter ,eller Arnesdotter som det ville blitt uttalt der jeg vokste opp. Fornavnene har jeg etter henholdsvis farmor og mormor :)

Hehe, ja, dette kan man diskutere i evigheter, for definisjonene på språk og dialekt er langt fra entydige. Men siden jeg ønsker å legge vekt på at samene har en kultur med mange fellestrekk, velger jeg å snakke om "det samiske språket" med sine mange dialekter. Situasjonen har sine klare paralleller i norsk - jeg forstår bare med nød og neppe enkelte dialekter sørpå, men de er norsk språkkultur på like fot med min dialekt.

http://www.forskning.no/blog/vangsnes/312544 Jo, 'man' snakker om begge deler, se de to forskjellige linkene. Hvis 'dialektene' eller 'språkene' er så forskjellige at man knapt forstår hverandre får jeg til at man snakker om forskjellige språk.'Det germanske språket' har jo også flere forskjellige varianter, og her kan det ofte være lettere å forstå hverandre enn f.eks. i sør- og nordsamisk. (Men dette har det vært kranglet om i flere år.)

Man snakker ikke om ulike samiske språk, men om dialekter. Årsakene til de store dialektforskjellene er like mye sterk kontakt innad i hver dialektgruppe som isolasjon mellom dem. De samiske dialektene følger (stort sett) vassdrag, derav navn som umesamisk (av Ume å), pitesamisk og lulesamisk. Kontaktene gikk altså mer på tvers av den skandinaviske halvøya som nord-sør. Sørsamisk dialektområde strekker seg forøvrig heilt til sørenden av Femunden.

http://www.giella.org/artikkel.aspx?AId=1859&MId1=1082 Når det gjelder samiske språk så finnes der omlag 10 forskjellige i nordområdene, og de er så pass forskjellige at f.eks. samer fra Snåsa og Kautokeino ikke umiddelbart forstår hverandres språk. Min venninne i Kautokeino, som er samisktalende, hadde besøk fra Snåsa da hun var ung jente, og når hun skulle ha det riktig morsomt ba hun den besøkende fra Snåsa om å si noe på sitt språk. De ulike språkene tyder på ... som antydet ovenfor ... at forskjellige grupper av samer har vært isolert fra hverandre i temmelig lang tid.

I samme slengen vil jeg anbefale Astafjord bygdebok av Lars Ivar Hansen. De to første bindene (Historie 1 og 2) omhandler blant annet utviklinga hos den samiske befolkninga i Sør-Troms fra de tidligste tider og fram til begynnelsen av 1700-tallet.

Fra Gammel debatt http://da2.uib.no/cg...=&spraak=#anker

Jeg var kanskje litt krass, det er mulig at mitt innlegg kunne oppleves slik. Men det er vel ingen ting mot innleggene 6 og 11. Så her er det bare å gi seg. :D

Fra materialet Kristian Hunskaar har lagt ut om stemmerettsjubileet: http://www.stemmerettsjubileet.no/de-fire-store#gina Gina Krog i 1913: «Vi hadde aldri tvilt på at vi skulle seire, men at seiren skulle komme saa stor og fullkommen, så stille og skjønn, som den kom i kveld, det hadde vi aldri drømt om», uttalte Krog til Stortinget sitt presidentskap etter avrøystinga i 1913. Kamptida var likevel ikkje over. Krog kravde derfor at kvinneorganisasjonane måtte vere påpasselege som aldri før, for at kvinner skulle få sin rettvise plass i heim og samfunn, i stat og kyrkje." (Min utheving) Til lykke med dagen alle sammen!

Overskriften er uansett feil Hvis du ønsker opplysninger om hans aner, så forstår jeg ikke hvorfor du ikke begynner med feks hans bestefar og lar det være utgangspunktet for debatten. Om hans barnebarn er en "viss norsk artist" er helt uinteressant hvis det er anene du er ute etter.

Jeg tror det er lurt at du låner "Samenes historie" av Bjørnar Olsen og Lars Ivar Hansen. Dessuten er det neppe lurt å definere samer ut fra genetiske kriterier, da taper man av syne at det dreier seg om en kultur (som forøvrig ser ut til å ha oppstått på Nordkalotten).

Samene er ikke mer beslektet med sibirske folkeslag enn den øvrige europeiske befolkninga. Nå er jeg absolutt ingen ekspert på emnet, men jeg mener å ha fått med meg at samenes dna indikerer at dette folket har vært "isolert " svært lenge og at de har vært relativt få i antall, og at dette gjenspeiler seg i deres arvemasse.

Hvilket folk er samene genetisk beslektet med? Innbiller med st det et fra øst? Sibir?

Og etter broren skreddersvenden Rasmus Clausen som døde i 1808, tror ikke han hadde barn (men dette er ikke kontrollert)

Andreas Clausen er også direkte arving etter sin farmor Aleth Nielsdatter død 28.11.1806, begr. Kragerø 08.12.1806, enke etter matros Rasmus Nielsen som døde i tjeneste i København mange år tidligere. Dette er heller ikke en bemidlet familie, men det er jo forsøket verdt når man har to muligheter.

For å finne ut av gammel slekt, og velge fornuftige måter å registrere det på er det lurt å filosofere litt over endringane i bruk av navn, og forståelsen av begrepet «navn». Eg trur eg ville fått navnet Hans. Farfar heitte Hans og morfar heitte Søren. Mor mi fortalte at da eg blei født, var nettopp to gutar døypt Hans i nabolaget, så da valgte dei å kalle meg Harald Søren. Slik endra oppkalling var ikkje vanlig på 1700-tallet. Så har eg sjekka 1801-folketellinga og funne at skikken med to fornavn ikkje var kommen til bygda der eg blei født, - så da ville det nok bare blitt Hans. Navnet mitt var Hans, det ville stå slik ved dåpen i kirkeboka. Eg heitte Hans, eg var Hans Toralfson Otnes, seinare var eg Hans Toralfson Skeie, Hans, son av Toralf frå Skeie gard.. Patronymet og gardsnavnet ser eg på som identifikator. Det var fornavnet som var navnet eg var gitt. I danske kirkebøker på denne tida brukte dei ofte yrket som identifikator: Jørgen Degn, Peder Smed. Han heitte Jørgen, han var Jørgen Degn. Patronymet, gardsnavnet eller yrket var ikkje navn dei fekk, det var fakta. Skikken med to (tre) likestilte fornavn blei vanlig i Europa, men ikkje i USA. Mange norske emigrantar med to fornavn valgte å sløyfe det andre fornavnet, eller å redusere det til forbokstaven, - og så blei seinare slektgranskarar i tvil om den forbokstaven representerte et patronym eller et fornavn. Mange norsk-amerikanarar vil tolke mitt navn slik: Harald (first name) Søren (middle name) Storaker (surname). Det amerikanske begrepet «middle name» er ikkje synonymt med vårt begrep mellomnavn.

Farmoren min pleide å tulle med at hun var så samisk at hun var 1/4 (kvart) reinsdyr. Dette skriver Camilla i åpningsinnlegget. Hvis vi omformulerer uttrykket litt og skriver at "jeg er 1/4 same, fordi bestefaren min var re(i)n (same)", så stemmer det også ... ikke sant? Det er kanskje ikke merkelig at de fleste forbinder samer med reingjeting på finnmarksvidda, for det står svært lite om samer i våre skolebøker. Men samer kan også være elvesamer og sjøsamer, som driver fangst og fiske ... og muligens også har noen reiner i tillegg som binæring. Det forekommer ofte en viss yrkesstolthet ved disse forskjellige yrkene. Jeg minnes en gang en kvinne fra finnmarksvidda, som stod blant sine rein og ble intervjuet på TV. Hun forkynte med stolthet i røsten at det var reindriftssamene som var de virkelige samene; sjø- og elvesamene var ikke ekte samer.

Karl Jonny, vi må da ha lov å puste litt vi også. Det er mer enn bare å slå opp i gamle bøker som opptar oss. Denne tråden tar ca 2 mm plass, kan lett oversers. , men fornøyelsen den gir noen av de som har dette som hobby, bidrar muligens til fortsatt altruistisk innsats i å hjelpe andre- mindre engasjerte- i sin søken. Det må være plass til purister og ikke purister.

Eg er opphengt med eit namn som knapt var brukt her i bygda i eldre tid, så eg hadde vel heller heitt Anne. Rett nok heiter den eldre syster mi også det, men det var ikkje noko heft. To-tre sysken med same namn lyt ein tole. Og far min heitte Lars, men hadde nok blitt skriven Laurits. God helg frå Lissje-Anne Larsdotter Ryssdal - sidan eg bur på farsgarden hadde nok ikkje mannen sitt namn hatt nokon sjanse. Merknad til spørsmål litt lenger oppe: Dette er IKKJE eit forum for slektsforsking. Digitalarkivet handlar om kjelder av alle slag, og denne tråden er ei nyttig påminning om korleis namn "oppførte seg" før i verda.

Som vanlig med andre basert på innlegg, gjerne 2-4 duplikat. Senest isted skrev jeg 3 grangivelige rettelser på egentlig samme tre. Det var toppene, dermed med spredning hele veien nedover,

Men Camilla, hvis du oppgir navn og fødselsdato og bosted på noen av dem du lurer på om har samiske røtter, kan det jo henne andre her på forumet kjenner til slektene eller vet hvordan du kan lete videre. Tror nå jeg ville prøve det først.

Med mindre Oxford Ancestors nå tilbyr oppgradering på testene, vil jeg ikke anbefale å teste med dem. Jeg testet der selv i sin tid, og synes jeg fikk svært lite igjen for pengene.