Toppliste

Du får tilgjeving - du er usakleg, men kanskje meir ukunnig enn upassande..... Prestane dine hadde nemleg stort sett ikkje fyllepenn. Skikkelege fyllepennar fanst ikkje før i andre delen/slutten av 1800-talet. Dei rike prestane kjøpte gåsefjøyr (eller hadde eigen gåsefarm). Dei fattigaste måtte halde seg til lokale fuglelivet...

Du skal ikke gi helt opp, jeg har ikke kommet til vår Andreas ennå i mitt atbeide med Christianias befolkning 1624-1815 og der inngår en rekke kilder som ennå ikke gjennomgitt (og som ikke er på nettet). Innerst inne trodde jeg ikke det skulle være et skifte etter de aktuelle personene, men man håpet jo i det lengste. Men det er flere muligheter og etter denne debatten tror jeg nok jeg husker Forumet når den tid kommer. Men for meg var Andreas Clausen et hyggelig lite avbrudd, men vi skal nok "ta ham".

Hei, "Barlien" - eg synest du skulle forandre overskrifta på dette emnet. Dersom du tek med namn og geografisk område på den du leitar etter blir det mykje større sjanse for å få svar. Kostar du på deg eit førenamn aukar sjansen endå meir! Lykke til..

Det var ikke alle som sparte på blekket: Kildeinformasjon: Telemark fylke, Gjerpen, Ministerialbok nr. 1 (1681-1746), Kronologisk liste 1745, uten sidenr. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7881&idx_id=7881&uid=ny&idx_side=-161 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061206040383.jpg Werner

Jeg sleit mye med å komme meg gjennom transkribering av fol 16a Akershus fylke, Skedsmo, Ministerialbok nr. 1 (1706-1715), Kronologisk liste 1708, side 16. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7613&idx_id=7613&uid=ny&idx_side=-15

Var i ferd med å legge lenke til denne kirkeboka selv, den er beryktet. Dette er vel håndskriften til sogneprest Peter Munch.

Når man ser slikt, lurer jeg på om denne presten gjorde dette av ren faenskap (ja til og med prester kan gi faen!) Det var jo en plikt de hadde, og hver gang noen blir pålagt en plikt går det som det går. Loven sa vel intet om plikten til å skrive leselig, kun å skrive.....

Else: Du leder nok... Disse er heller ikke helt gode: Kildeinformasjon: Rogaland fylke, Ogna i Eigersund, Ministerialbok nr. A 8 (1816-1847), Fødte og døpte 1842, side 77. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1582&idx_id=1582&uid=ny&idx_side=-117 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051208010117.jpg Men med litt øvelse, så kan det meste av krusedullene knekkes, heldigvis. Og en undring til trøst må være: Tenk om ikke disse sidene var blitt skrevet i det hele tatt?

At det er varierende kvalitet på presteskrifta i gamle kirkebok-innføringer er nok noe en bare må leve med, og det er vel også forskjellig kvalitet på dagens håndskrift også. Tar med ei tilfeldig kirkebokside fra Røros på 1700-tallet, og her har i hvertfall presten hatt gode skriveferdigheter. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?urnread_imagesize=medium&info=ingen&hode=nei&show=79&uid=183141&js=j

I dag fikk jeg kontakt med sønn av en av fars venner som jeg så vidt nevnte i forrige innlegg. Det ble voldsom suksess og har ført meg mange skritt nærmere målet. Jeg skal også ha en oppfølgingssamtale med en mann i morgen som kanskje vil føre meg enda nærmere. Det viser seg at de to damene på bildene av bilene var kusinene Elida og Rikka Strande fra Jessnes. Rikka var også kusine av min far. Nå må jeg finne ut hvem foreldrene hennes var. En av dem må jo være en søster eller bror av farfar. I så fall var det en god grunn for å komme dit selv rett fra Chicago. Elida Strande ble gift med en av fars venner (onkel til min kilde) Arvid Wathne. Rikka ble aldri gift. Eiendommen som enten var der Rikka eller Elida eller begge bodde ble seinere sommerhus for en annen i slekten Wathne og hans sønn har brukt den. Nå er vi blant nålevende og jeg nevner ikke navn her før jeg eventuelt har snakket med vedkommende. Hele eller en del av denne eiendommen ble solgt til en som drev rideskole. Jeg må sjekke opp igjen navnet; - Hulmann el. Holmann? Visstnok hadde også Elida og Arvid Wathne sommerhus på Jessnes. Det er fortsatt like uklart hvor eiendommen som min farfar kalte Homestead lå på Jessnes. Jeg har forsøkt å lete opp Elida og Rikka Strande i folketellingen 1910 for Ringsaker, men fant dem ikke der. Det kan være at de ennå ikke var født. Jeg tror jeg skal kunne få tak i fødselsår for en eller begge og som sagt helst foreldrenes navn.

1. Diskutabelt (ekspertene enes ikke), selv om Norges Epilepsiforbund har ført ham opp på listen over kjente epileptikere, men de ønsker kanskje en eksklusiv liste????. 2. Tja, igjen diskutabelt, de fleste ryktene om homofili mht. franskmenn på 16- og 1700-tallet i det minste) stammer fra et land som stadig har venstrekjøring. De som går den andre veien over kanalen har en tendens til å bli borte i vår (norsk) verdenshistorie. Det er ikke bare i fotball Norge er betingelsesløse anglofile. Hvorfor uttaler i belgiske Waterloo som om det var i England? 3. Venstrekjøring (eller å vike til venstre når man red) er langt, langt eldre enn Napoleon, men årsaken du angir skal være full pott (med 2 t'er)

Hvis han ble født før 1930 - har du sjekket kirkeboka? Adopsjoner blir ofte ført inn i kirkebøkene, selv om adopsjonen er flere år senere. Jeg har funnet/lest en slik innføring selv. Finner du fødselen så finner du også navn på biologiske foreldre.

Man kan lete i en rekke embetsarkiv som alle oppbevares i statsarkivet. I politiarkivet fins en forhørsprotokoll for tiden 1765-96 og forhørsdokumenter for bl.a. 1783-84. I amtmannsarkivet har man serier med innkomne brev fra en rekke embetsmenn som kan tenkes å ha etterlyst barnefaren, bl.a. byfogden, og i kopibøkene er det mulig å finne amtmannens svar på de innkomne brevene. I magistratens arkiv er det bl.a.embetskorrespondanse og en serie med saksvedlegg, men det er mulig dette er mindre aktuelt. Dette skulle være de viktigste kildene som ikke er digitalisert. Håper dette er til litt hjelp.

...som dør 16. januar 1948: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=bedo1912&gardpostnr=39865&merk=39865#ovre

Hei igjen. Jeg forsøkte å finne Jacobine bland døde i København, men finner henne ikke i perioden 1840 til 1847. Jeg fikk også hjelp til å tyde teksten som du oppgav i innlegg 7. Der kommer det frem at Jacobine sitter i uskiftet bo etter sin mann, Heinrich Wilhelm Løbel. Som før sakt, så er Jacobine eier av hotell Royal i 1840, mens stadatteren Caroline Wilhelmine står som bestyrerinne i 1845. Det kan tyde på at Jacobine muligens ikke er død på det tidspunkt, men flyttet et annet sted? Må prøve å finne tidspunktet da hun døde for å ev. se på arv etter henne og om det der står noe om Fredrik Wilhelm. Takker mye :) for hjelpen så langt, samtidig som jeg håper at flere leser dette og kan komme med ytterligere innlegg. Føler at vi har rett Fredrik Wilhelm, men kan ikke være sikker før vi har en link til Odalen, Norge. Hilsen Terje.

Charles er født 20/5-1911 og døbt i Sk Bergen 11/6-1911

I Bergen var det lokale folketeljingar i 1912, 1917 og 1922. Lokale folketeljingar har 60 års sperretid, og opplysningane i dei nemnde teljingane er dermed opne. Eit hefte med opplysningar frå 1912-teljinga er tilgjengeleg på lesesalen på Statsarkivet i Bergen. 1917 - og 1922 - teljingane er det verre med. Desse er vel ikkje mogeleg å få utlevert på lesesalen, og ein må dermed evt. be om oppslag. Dei nemnde folketeljingane la grunnlaget for eit kommunalt folkeregister. SAB har desse gamle folkeregisterkorta, og det er mogeleg å be om oppslag. Ei anna nyttig kjelde er adressebøkene. Skanna versjonar av adressebøkene frå 1920, 1924 og 1958 er tilgjengelege under "Bokhylla" på Digitalarkivet. Vidare er stemmemanntalet frå 1934 lagt ut i søkbar versjon. I tillegg har ein sjølvsagt dei skanna kyrkjebøkene/borgarlege vigselprotokollane. Når det gjeld Bergen er ein del av kyrkjebøkene transkriberte, og er du heldig finn du vigslar ved å søkje i desse. Ein har også registrert dødsfallprotokollregister for Bergen for 1912-1972, slik at dette er søkbart. Også døde i Bergen Sentrum 1973-1975 er gjort søkbart. Finn du nokon her kan du spørje SAB om å gjere oppslag i sjølve dødsfallprotokollen. Dersom du evt. veit tidspunktet for eit dødsfall kan du også leite etter evt. dødsannonse i mikrofilmutgåver av Bergens Tidende/Bergensavisen. Desse er tilgjengelege f. eks. på biblioteket i Strømgaten (ved Bergen Storsenter), men kan også lånast rull for rull frå andre bibliotek via fjernlån. I ditt tilfelle ville eg fyrst prøve søkbare kyrkjebøker eller andre søkbare kjelder, deretter dei skanna kyrkjebøkene osv.

Farens bosted er ikke nevnt. Jeg leser dette slik: Item Hans Pedersens uægte barn med Marie Siversdatter NB Inge, Fad: Christian Agneberg, Rasmus Skrinde, Syur Eggen, Sissel Viger, Marith Larsdatter i Præstegaarden.

Du har et poeng her, Camilla. Navn skal både avspeile noe individuelt og en tilhørighet eller forbindelse til noe mer kollektivt. Hva som blir temporært og hva som blir tidløst (eksempel: slektsnavn) er jo åpenbart i lista du setter fram." Aqua-Lene Nystrøm" blir neppe navnet ved en fremtidig gravinnskripsjon. Familien (ved mor/ far og besteforeldre) har jo i vår kultur lenge vært primærforbindelsen, - som sier noe om hva vi tilhører (derfor en nødvendig bruk av patronymikon). Kanskje familie-tilhørigheten på sikt erstattes av noe annet. Vi lever jo i nuet, - og vi skal verken se framover eller bakover, :rolleyes: Jeg må jo i denne forbindelse minne om vår utmerkede Afrika-korespondent i NRK gjennom mang år TOM KRISTIANSEN. Han skulle inviteres til å holde et Afrika-foredrag i en av våre større parti-politiske ungdomsorganisasjoner. Ten-åringen som skulle ta kontakt fant han ikke på noen oversikt eller liste i NRK eller annet sted, da han lette etter korespondentens telf-nummer eller e-mail-adresse. Mangfoldige ganger hadde han hørt: "Tom Kristiansen Harare" rapportere, - så mange ganger at det var liten grunn til å tro noe annet enn at etternavnet hans var "HARARE". Man leter jo ikke på Kristiansen, når dette kun er et mellomnavn. IM

Jeg skal ikke påstå at du IKKE har rett Iver, men da må vi i såfall være den eneste familien i Norge som er oppkalt etter en gammel sten. :-) det er kreativt.

Vel, vi har jo nesten samme skikken i pressen dag: Aqua-Lene Charter-Svein Robinson-Christer Lør-Dan Slemme-Tor Idol-Jenny Såkalte Programonymikon

"Svak" adopsjon brøt ikke båndene til biologiske foreldre, og det er derfor ikke snakk om annet enn et "forsterket" fosterbarnforhold. Da er det neppe grunn til å sette taushetsplikt ut over de vanlige 60 år. Reglene om "sterk" adopsjon kom med loven i 1935, gjeldende fra 1936, men de første årene etter 1935 var flertallet av adopsjoner fortsatt "svake", og først etter andre verdenskrig ble de "sterke" adopsjonene dominerende. Ved lovendring i 1956 forsvant muligheten for "svak" adopsjon. For barn født i 1934 kan det være snakk om både sterk og svak adopsjon, men dersom adopsjonen fant sted før krigen, er det statistisk mest sannsynlig at den er "svak". Dersom man har sikker kunnskap om at barnet havnet på Hamar, indikerer det også at man her har å gjøre med "svak" adopsjon. Var adopsjonen sterk ville man ikke få vite noe om hvor barnet ble av. I så fall behøver man ikke vente til 2034.

Ved levende personer som en vet fødselsdato på,de kan en finne ved å søke med fødselsdato i de eldste skattelister-for eksempel ligger slike lister på sameavisen SAGAT. Lettest om en kjenner bosted kommune,og så blir det litt sortering. Jeg har fått tilsent utvidet dåpsatest til en som var adoptert i voksen alder, kansje var presten uvitende om at hun var adoptert.