Toppliste

Fjerde bind av Vangsboka er ferdig I dag kan Vang historielag med stolthet tilby sine sambygdinger og alle andre interessserte ei rykende fersk bygdebok. Ole Jacob Tomter er forfatter av dette fjerde bindet. De tre første bøkene er skrevet av Odd Stensrud, som la ned et enormt og solid grunnlagsarbeid som også dette bindet er bygd på. Denne gangen tar Vangsboka for seg bosetningshistoria for områder i Øvre Vang og forteller om menneskene som bor og har bodd omkring Slemsrud, Greften, Greftenmoen og Kartomten. Her kan en lese om mennesker og hendelser, om de som reiste til Amerika, om fattige og rike, om husmenn, arbeidere og bønder, om fanger og flyktninger og om hvordan livet artet seg for den som ville livberge seg av det jord og skog kunne gi. Det spesielle ved Vangsboka er at hele befolkningen er omtalt. Det har vært slik helt fra den første boka kom i 1983. Alle er med i Vangsboka, var slagordet den gangen. Slik er det fortsatt, når dette fjerde bindet utgis. Nå fortelles også historia om de som bor og har bodd i boligområdene på Slemsrud, Greftenenga, Greftenmoen og de nye byggefeltene i Øverenga og i Øverhamninga. Det legges vekt på at vi alle er en del av historia, både vi som lever i dag og de som levde i tidligere tider. Hamar kommune finansierte utgivelsen av bind fire av Vangsboka fram til høsten 2012. Etter det har alt vært dugnadsarbeid, og det ligger et stort frivillig arbeid bak denne utgivelsen. Ett 20 talls medlemmer i Vang historielag har deltatt med innsamling av stoff, kontakt med familiene i området og ikke minst arbeid med avskrift og korrekturlesing av kirkebøker. Nå foreligger derfor alle kirkebøkene for Vang digitalisert fram til 1917. I mai 2013 vedtok Hamar formannskap at det videre arbeidet med bygdeboka overdras til Vang historielag. De overtar også inntektene av salget av alle bøkene. Med disse inntektene må de selv finansiere utgivelse av de gjenstående bindene av boka. Ingen lett oppgave, men frivilligheten står i høgsetet i Vang historielag. De brenner for at vangshistoria skal bevares og for at den skal gjøres tilgjengelig for oss alle gjennom Vangsboka.

I denne forbindelse har jeg en egen historie å fortelle: Mine besteforeldre fikk 10 barn uten å være gift. Min bestefar var fodermester og familien flyttet fra gård til gård hver sesong. Det var sikkert årsaken til at de lokale myndighetene ikke gjorde noe med det. Alle barna var født i forskjellige sogn (i DK) - i hele Jylland og også på Fyn. Dette fortsatte til de kom til et lite sogn i Sønderjylland, hvor den lokale prest antakelig tok tak i problemet. Da ble de gift og alle barna døpt. De eldste barna bar de yngste til dåpen og min mor ble både døpt og konfirmert samtidig. Dette var absolutt ikke vanlig i Danmark og min familie var av vanlig bondeslekt, så hvorfor det ble slik, aner jeg ikke :-)

Hei Det var flott. Det fyllte ut noen huller jeg hadde på jacob Hansen Saastad. Hadde ikke hatt tid til å låne bygdebøkene på en god stund så det var fint med teksten der. At du fant de i ft1801 var og flott. Trodde en stund at han bodde i Son og var skoleholder. Da fikk jeg bekreftet at det ikke var han. Har nå bra med data på Ellen Helene Andersdtr. både opp og ned. Det er denne Wilhelm Sæther som jeg ikke klarer å finne ut av. Takk skal du ha. Mvh. Jørn S.

Hei Anne-Lise Godt å se deg igjen og takk for hjelpen :-) God sommer

Takk for innlegg, Ann-Mary. Da ble dette straks mer interessant for meg :-) Mvh Helge Berntsen

Jeg har gravd litt i mine gamle notater og kan ikke se at det er noen Harris i slekten bakenfor det jeg skissere i det etterfølgende. Starter med Ragna Olufsdatter Schjerven d 1713, i hennes 2. gifte (1. gifte med Jan Jochumsen Coldevin) med Kjøpmann i Larvik Hans Nielsen d 1703, og deres to sønner Kjøpmann i Larvik Nils Hansen d 1704 og broren Kjøpmann i Larvik Jan Hansen d 1724, så ser en at for Hans sønn så dukker navnet Harris opp for første gang i familien med hans sønn Kjøpmann i Larvik Stig Grønhoff Harris (1761-1797), for Jan sin familie så dukker navnet Harris opp med hans sønnesønns sønn Skipsfører i Larvik Nils Harris (1770-1832) g m Anna Henrikke Schwengel, datter av Amtsforvalter ved grevskapet i Larvik, Foged og Kanselliråd Oluf Glad Schwengel. Jeg har også bladd gjenom Larvik Bys Historie bd I-III, men kan ikke se at det er noen andre Harris enn de som er nevnt som barn av Ragna og Hans ! det spørs om ikke dette er ett døpenavn, en gjorde jo en del rare disposisjoner i denne forbindelsen i gamle dagr ! Mvh Jan-Erling

Tusen takk Espen Tjernshaugen :-)) Mvh Anne Marie Thoreløkken

Hei Bjørn, her er et forsøk - og som alltid setter jeg pris på rettelser eller tilføyelser. Vielsen: Enkemand Daniel Knudsen Høker og Pige Olia Johannes- datter Lysningen: For Enkemand Daniel Knudsen Borger og Høker Pige Olea Johan- nes Datter Den 24de Julii Den 31te [Ejusd.] Den 7de Augusti Forlovererklæringen: At Velædle Enkemand Sr. Daniel Knudsen Borger og Høker og Velag- tede Pige Olia Johannes Datter, der nu agter at Ægte hinanden ere paa begge sider frie for andre Trolovelse Ægteskab eller Ægteskabs løfte, saa- vel som at de ikke ere i Slægt eller Svogerskab med hinanden, altsaa inter er, som i nogen Henseende Lovligen kan forhindre dette Deres forehavende Ægteskab. Alt dette viide vi med vished og som Forlo- vere sige derfaar got og i saadan Henseende underskriver. Christiania den 21de Julii 1814 C: Høyer N: Lundgran

Ikke noe svar på selve spørsmålet ditt Erling, men litt av egen erfaring angående karaktersetting av presten. Ja det var så ymse. Og vet sannelig ikke hvor stor vekt en skal legge i disse karakterene. Det var vel også slik enkelte steder at de fremste på kirkegulvet (de av bedre stand)fikk bedre karakterer av presten enn de egentlig skulle hatt? Min tippoldefar var så absolutt ikke av de fremste på gulvet. Han måtte ha konfirmasjonsforberedelse i 3 1/2 år og fikk følgende attest fra presten i kirkeboka: "Af indskrenket Forstand og Kundskap samt Flid, og i barndommen forsømt". Bedre var det ikke med hans søster som fikk en lang utgreiing om kor dårlig det sto til, nederst på siden: Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Stranda, Ministerialbok nr. 520A04 (1827-1864), Konfirmerte 1837, side 246-247. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=15978&idx_id=15978&uid=ny&idx_side=-124 Men de klarte seg bra i livet disse og, selv om utgangspunktet ikke var det beste :)

Et eksempel på langt samboerforhold: Börre Gundersen Herten Norway, Marriages, 1660-1926 birth: 1822 Gustad, ..., marriage: 18 October 1849 Alstahaug, Nordland, Norway parents:Gunder Erichsen Gustad spouse:Ane Andersdatter other:Anders Olsen Verdalen Kildeinformasjon: Nordland fylke, Alstahaug, Ministerialbok nr. 830A11 (1831-1854), Ekteviede 1849, side 150. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2579&idx_id=2579&uid=ny&idx_side=-153 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050427021030.jpg De fikk sønnen Gustav: Gustav Bottesen Norway, Baptisms, 1634-1927 birth: 24 September 1851 christening: 23 November 1851 Verdal, Nord-Trøndelag, Norway residence: 1851 Nord-Trøndelag, Norway parents:Botte Gundersen, Anne Andersdr Faren het egentlig Børre Gundersen ,ikke Botte Gundersen.Mora het Anne Andersdatter. Kildeinformasjon: Nord-Trøndelag fylke, Verdal (Stiklestad), Ministerialbok nr. 723A08 (1841-1851), Fødte og døpte 1851, side 122. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2482&idx_id=2482&uid=ny&idx_side=-125 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050509030912.jpg Børre Gundersen og Anne Andersdatter skilte lag. I 1865 bor Gustav sammen med mora og Ingebrigt Olsen på Sletjord i Evenes: Tellingsår: 1865 Kommune: Evenes Kommunenummer: 1853 Navn på bosted: Sletjord Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Ingebrigt Olsen ug Husmand Dagarbeider 1812 Wærdalen Anna Andersdatter ug hans Husholder 1828 Wærdalen Gustav Børresen hendes Søn ug 1852 Wærdalen http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=1853&kenr=005&bnr=0016&lnr=00 1875-telling for 1853 Ofoten Sletjord 94a 1452 1 1 Ingbrigt Moe m hf e Husmand Jordarbeider 1808 Vinnes S. Værdals Prgj. b 2 1/6 1 1453 2 Anna Andersdatter k Tyende e 1827 Vukku S. Værdals Prgj. b http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f71853&gardpostnr=196&personpostnr=1452&merk=1452#ovre Ingebrigt (Olsen) Moe og Anne Andersdatter var samboere i mange år,og giftet seg 1 sept 1895.Begge's 2dre ekteskap.Se merknad bakerst ved vielsen. Kildeinformasjon: Nord-Trøndelag fylke, Alstadhaug i Skogn, Ministerialbok nr. 717A09 (1878-1898), Ekteviede 1895, side 203. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6612&idx_id=6612&uid=ny&idx_side=-192 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070423660798.jpg Tellingsår: 1900 Kommune: Verdal Kommunenummer: 1721 Navn på bosted: Mikvold vestre Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Ingebrigt Moe hf g fv. Skolelærer, Pension 1811 Verdal Anne Anderssdatter hm g Hustru 1826 Verdal http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=1721&kenr=004&bnr=0027&lnr=00 De fikk ingen felles barn.

Det siste er også veldig interessant, det at "samboerne" i 1900 har flyttet hver for seg i 1910 samtidig som de begge bor nær sine etterkommere! Når vi også sammenholder Maries dåp i 1875 med både FT 1900 og FT1910 (i denne siste står også fødselsdatoen til Marie) er det liten tvil om at dette er riktige navn og slektskapsforhold.

Og hva mener du nå med det, Lars O. Wangensteen...?? Jeg får stadig henvisninger til deg og navnet ditt, hører og leser om arbeidet du legger (og har lagt ned) her på siden din (og ellers), om kapasiteten; det hele/du omtales hyppig blant både nybegynnere innen slektsgransking og av folk som er svært "tunge", erfarne og kyndige... og er dessuten aldeles utvetydig. Også jeg omtaler deg i slike ordelag. Selv om jeg ikke kjenner deg. Men på bakgrunn av at andre gjør det. Hvilket du jo selv MÅ være klar over (eller?). Jeg er blant dem som mener seriøst at æres den som æres bør, gir deg vel fortjent ros og kred og godord... og du velger altså å kalle det "spydig" og ber meg la tastaturet mitt hvile?! Og det var...? Takk skal du ha! (Ja, akkurat den var i aller høyeste grad spydig!)

Man kan jo henge opp to. Den nederste med åpningen opp, og den øverste med åpningen ned. Om det da er slik at lykken renner ut, så renner den i så fall ned i neste hestesko :rolleyes: