Toppliste

Når jeg skriver i innlegg 30 at "her legges det for dagen et utrolig sinne", så er det ikke jeg som er sint :rolleyes: Det tror jeg alle forstår uten videre. Med dette tar jeg ferie og ønsker alle en god sommer!

Jeg syntes jo det var hyggelig at du likte mine innlegg. Det mener jeg. Og når det virket som du mente at jeg hadde kritisert innlegg 2, så var det fordi du skrev "heller ikke jeg fant innlegg 2 spesielt seriøst". Det må da ha vært med referanse til meg som du nevner i setningen foran. Jeg forsøker å holde en vennlig tone, men det er dessverre helt nytteløst i dette tilfellet. Her legges det for dagen et utrolig sinne, så her er det bare å gi opp. Så håper jeg dere andre kan fortsette dette temaet på en seriøs og ordentlig måte. :rolleyes:

Tusen takk for eventyrlig informasjon. Dere er jo levende oppslagsbøker. Nå har dere funnet frem til min farfars-farfars farfar. Dette var moro. Nå kan kona og jeg planlegge en tur til Hundorp og omegn. Takk for hjelpen. Dette gav mersmak. Hilsen Joppe, husholdstyrer i Oslo

Topp! Takk skal du ha!

Hei, det som står bekrefter det du visste fra før: Konen til Johannes Nærsnæs men fraskildt

Tusen takk, Espen :D Da slipper jeg å spekulere videre på dette. Mvh Benedicte

En litt spesiell historie når det gjelder Thora Severine; Hun og søsteren ble tidlig foreldreløse, og plassert hos Josefine stiftelsen i Stavanger. Søsteren døde, men Thora klarte seg. På den tiden Thora var på Josefinestiftelsen var Ole Omdahl bestyrer der. Omdahl var en sterk, og etter manges mening herskesyk person, som gjennom stillingen som fattigforstander også hadde makt og innflytelse over mange folks liv i Stavanger. I 1886 ble Omdal brutalt myrdet av en tidlinger løsgjenger, som var ute etter hevn. Thora Severine var tett på disse hendelsene. Blant annet deltok jentene fra Josefinestiftelsen i begravelsen til Omdahl med sang. For de som ønsker å lese mer dette, legger jeg ved en lenke til Stavanger Aftenblad om hendelsen rundt mordet.... http://www.aftenblad...es-2716048.html Det er også en annen pamflett om dette, som ble holt som foredrag i Storhaug Historielag, men den var for stor til å lastes opp her...

Når det gjelder det å begynne på nytt eller ikke, så kan jeg legge til at fordelen med å legge inn nye spørsmål i tidligere tema (vel å merke om samme sak), er at man da også henter fram igjen alle de opplysningene som har kommet fram tidligere, og det er en stor fordel for alle som vil hjelpe til videre. Jeg tenker for øvrig som Berit at det kanskje er umulig å finne ut hvem som var barnefaren i dette tilfellet. Det er selvsagt også riktig at penger eller eiendom ikke beviser noe, men et godt indisium vil det uansett være. Så kanskje er det ikke helt umulig å finne et svar? Eller noe som likner på et svar? Lykke til videre, Kari!

Hei! Da holder jeg på med å skrive en artikkel om slekten Bruun fra Larvik på NSFs slektswiki: http://www.genealogi...Larvik)_(slekt) For andre Bruun/Brun slekter som jeg ikke har lykkes å finne forbindelser mellom, har jeg opprettet denne samlesiden, der hver enkelt slekt kan få sin egen oversikt: http://www.genealogi...g_Bruun-slekter Jeg har funnet ut hvem som er foreldre til Christian Bruun (gift med to søstre Linaae) Men kan fortsatt ikke bekrefte at Eiler Bruun (ca 1753–1808) Gift med Elisabeth Kielmann. Var sønn av Christian Bruun sr. (1709–1796). Men jeg har allikevel valgt å ta han med i oversikten (men tydelig merket med usikkerhet. Finnes det noen som har flere spor, eller ønsker å legge til noe i slektsoversikten?

At ho ikkje kan namngje slektskapen med eitt ord, vil vel ikkje seie det same som at det ikkje er ein "link" eller at dei ikkje er i slekt? Å seie at nokon med sams oldefar/-mor er "tremenningen min" er ei "nymotens" oppfinning. Frå gammalt av var ein tremenning (og fir- , fem-, osv.) etter nokon. To som har sams oldefar og/eller oldemor er begge "tredje mann" - eller "tremenning" etter same person/par. Den opphavelege bruken av ordet tydeleggjer at slektskapen - eller "linken", om ein vil - går om sams ane. Så har ordbruken endra seg til at dei to er "tremenning" til kvarandre.

Det mest vanlige er helt sikkert at uttrykket ikke er brukt i det hele tatt.

Denne wikipediasida er vel noko bortimot ei forfalskning. For det første er det ingen som veit kva som "eigentleg" er opphavet til filleonkel. For det andre legg ho til grunn at noko er "mest vanleg" utan at nokon først har undersøkt dette - bortsett frå ei enkel undersøking som tyder på det motsette. Kanskje det "mest vanlege" er at folk ikkje brukar dette ordet i det heile? Det fungerer sikkert i ein famile der ein er samd om at det er dette det tyder. Men det har vel ikkje så store utsikter til å verte allmen. Det vil vere uklart kvar denne "halve" kjem inn og "halv" i slektsskap har ei (anna) tyding frå før. Til spørsmålet i tråden har Helge (nr. 8) og Terje (nr. 18) gjeve presise og fullstendige svar. Dotter til tremenning og tremenning til far er forståeleg og presist for alle som kan norsk. Ein treng ikkje dikte opp nye nemningar når ein har frå før.

Et par lenker til slektsforhold, eller hva jeg skal kalle det. Amerikansk http://www.bkwin.inf...ktskapsforhold/ Og norsk http://folk.ntnu.no/...e/slektord.html

Du er kort og godt datter til tremenning, som mitt slektsprogram Brother`s Keeper også sier. Verre behøver det ikke være :)