Toppliste

Jeg er forøvrig helt enig med de som kritiserer når det blir gjengitt i store mengder og som også gir f*** i å oppgi kilde. Det er nok på grensen av hva lovgivers intensjon var med paragrafen og neppe i tråd med god skikk. Ja, «det er fullt lovlig å gjengi fra noe noen andre har skrevet». Forutsetningen er imidlertid at det inngår i en egenprodusert sammenheng. Jeg har problemer med å se denne «egenproduserte sammenhengen» i det som jeg har vist til på Geni. Jeg vil vise til tidligere jusprofessor Olav Torvunds kommentar til sitatretten, hvor han i få setninger får fram det essensielle: Det er altså et krav at det oppgis kilde for det som er sitert, ellers er det å betrakte som et plagiat. Her kan det vises til Nasjonale Forskningsetiske Komiteers drøfting av plagiat under forskningsetiske retningslinjer: I denne sammenhengen kan det selvsagt innvendes at det som ligger på Geni allikevel er totalt useriøst og knapt kan kalles forskning. Men Geni utgjør mange menneskers første møte med slektsforskning, og det burde derfor være av allmen interesse om nettstedet kunne holde en høyere etisk standard. Det er en betydelig svakhet ved konseptet at det ikke utøves tilstrekkelig egenjustis. Det er heller ikke mulig for utenforstående å rapportere brudd på «god skikk». Det ligger flere gode artikler på nettet om hva sitatretten egentlig innebærer. Jeg vil anbefale artikkelen «Sitatrett eller tyveri?» som gir en god og forholdsvis lettlest gjennomgang av problematikken.

Du sier kan vi sikkert vite hvem andre er uten at vi også vet noe om slektsmessig sammenheng i det nærmeste ledd. Kanskje litt usikker på hva du mener med vite hvem vi er. Ville for eksempel hvis du hadde kjent meg i 60 år og plutselig fått vite at mine foreldre ikke var mine foreldre bety at du visste mindre om hvem jeg er. Jeg er vel ikke mine foreldre, men den personen du har blitt kjent med uavhengig av hvem mine foreldre var. Det er vel en årsak til at vi har 100 års sperrefrist på fødsler. Har vi egentlig rett til å vite alt om alle andre? Nå kan man sikkert bebreide foreldre med adopterte barn eller barn født utenfor ekteskap at barna ikke har fått vite at en av deres foreldre eller begge ikke er deres foreldre og plutselig får det slengt opp f eks på slektstrær fordi enkelt ønsker å legge absolutt alt ut, og mener at sannheten overgår alt. Jeg vil faktisk klart bebreide den som gjør det også. Jeg mener at almenheten ikke har rett til å vite alt om folk som lever idag. Vi lever, men vi er ikke offentlige personer, og jeg må si det irriterer meg at slekstkåte personer legger ut alt de finner ut på nettet. Vi snakker ikke her om nær familie som legger ut heller, men svært fjerne slektninger. Hvorfor er det så viktig å legge ut opplysninger om levende ekstremt fjerne slektninger på nett? Når det er sagt hadde jeg kontakt med en amerikaner og vi utvekslet opplysninger. Jeg fikk senere kontakt med en annen i samme slekt og det var OK for førstemann at jeg delte opplysninger med han. Sistemann ble rasende da jeg sendte han det jeg hadde for det viste at hans bestefar hadde vært gift to ganger, og han krevde at jeg fjernet det første ekteskapet fra min base. Det skulle tydeligvis være hemmelig. Dette var noe som hadde skjedd i 1910. Vedkommende var død. Vi reagerer tydeligvis ulikt på hva vi finner. Jeg mener at våre barn selv burde få velge om de ønsker å finnes i slektsammenheng på nettet. Totalt irrelevante personer burde ihvertfall holde sge for god til å legge dem ut.

Så sent som i min barndom i 50-årene ble personer med Downs kalt for «åndssvake», og det er nok en forholdsvis lang tradisjon for bruken av dette ordet. Du kan lese mer om de «åndssvake» her. I artikkelen skilles det ikke mellom de med Downs og andre med hjerneskader grunnet komplikasjoner ved svangerskap eller fødsel. Merk også at her brukes termer som «idiot» og «imbesill» helt uforblommet som kliniske mål på intellektuelle ferdigheter. Dette er bare litt over femti år siden. Det vil alltid være en glidning i bruk og oppfatning av slike ord, som over tid vil bli så belastet at man finner opp nye som skal bety det samme, men uten nedsettende assosiasjoner. Begrepet «psykisk utviklingshemmet» var da det ble lansert et nøytralt uttrykk, men er vel også i ferd med å gå ut på dato. Ihvertfall har jeg hørt barn som snakker om å være «hemma» i betydningen «ikke helt god i hodet».

At det er enklere å søke slekt i Sverige er mildt sagt, jeg synes det er klasseforskjell, først og fremst på grunn av husforhørene. Jeg takker min Gud hver kveld for at jeg er ca 63 % svensk av blodet, den prosenten øker stadig etterhvert som jeg kommer videre bakover, det har vært en jevn og stri strøm av svenske innflyttere til Aremark gjennom alle tider. Dermed kan jeg boltre meg i husforhør og bouppteckningar og få unike nærbilder av mine forfedre og formødre. Et lite eksempel: En av mine aner, en ung dame i Värmland på 1820-30 tallet, tjenestejente, er registret flyttet sju ganger i løpet av ti år mellom forskjellige gårder i samme prestegjeld. Hva kan norske kirkebøker stille opp mot det?

"Alle passelig normale" http://digitalarkive...f01036392133205 "lider av fangkuler", hva nå det er http://digitalarkive...&filnamn=f00118 fang betyr visst epilepsi http://forum.arkivverket.no/topic/102176-16396-fangkuler-en-sykdom-er-det-noen-forklaring/

Det er nok rett, Espen. Så når det rundt 1890 ble gitt bidrag til en familie med "2 idiotiske Børn", eller når Hans som var døv fikk tildelt bidrag, reknet opp under kapittelet for "Abnorme", så var det ut fra datidens vokabular. I dag høres dette imidlertid helt feil ut. Om folk med psykisk utviklingshemming ble klassifisert noe nærmere i tellingene, slik du spør om, er jeg usikker på. Et tilfeldig eksempel http://digitalarkive...4&merk=604#ovre osv http://digitalarkive...0&merk=760#ovre http://digitalarkive...&merk=4764#ovre åndelig abnorm... ja de kunne få sagt det... http://digitalarkive...&merk=2966#ovre ikje normal... http://digitalarkive...f01036869001377 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036651000625

Uttrykkene var vel politisk korrekte nok i sin samtid, og må vel sees ut i fra det - ikke hva vi forbinder de samme uttrykkene med i dag.

1698614 Hilmar Brandt Hansen 0807 1932 2411 2006 R 6 5 Stangeland Karmøy Kona døde i 2002. 1698615 Edel Kristine Hansen 2302 1935 2805 2002 R 6 6 Stangeland Karmøy

Jeg rakk å skanne Innset BB i ettermiddag (567 sider). Mission completed. Da tar jeg snart ferie :-)

Her er et noe spesielt navn på gutten som ble døpt i Rødøy på Helgeland dom.4.p.trinit.1790 med far Anders Larsen(litt over midten på høyre side): Nordland fylke, Rødøy i Rødøy, Ministerialbok nr. 841A03 /1 (1777-1819), Kronologisk liste 1790, side 67-68. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16594&idx_id=16594&uid=ny&idx_side=-38 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071025630165.jpg Har aldri hørt navnet Olavius Josefus Hiort

Ved gjennomgang av ekstrarettsprotokollen for Østerdalen for siste halvår av 1835 i tilegg til annet relevant materiale har vi ikke kunnet finne at det er reist noen sak mot Hans Jørgensen Svartbækken for dette forholdet.