Toppliste

Det trur eg er litt for enkelt. Språket vil brukes funksjonelt, - på Sunnå's sykehus vil det trulig vere lite lurt å beskrive ei jente som "Ho som sit i rullestol", kanskje "Ho med det lange lyse håret" ville vere presist nok. Men oftast vil det vere motsatt. "Skynd deg ut på leikeplassen og gi denne beskjeden til ho med det lange lyse håret!" - det ville ikkje fungert på vår skole. Orda får sin betydning etter måten dei blir brukt på, det reflekterer holdningane våre. Det er mange eksempel på at et begrep er vurdert å vere for negativt, så innfører ein et nytt begrep (som skal vere nøytralt), - og etter ei stund er det nye begrepet like negativt som det forrige. «Idiot» var et latinsk faguttrykk leger først tok i bruk. Men når det blei brukt til å omtale folk respektlaust, da blei det et negativt begrep. «Psykisk utviklingshemma» er blitt innført som begrep, og det fungerer, fordi det er så tungt å uttale at det ikkje blir folkelig. Det folkelige «hemma» er blitt negativt lada. Ordet «integrert» er i fare for å bli negativt. Eg har hørt sagt om ein elev: - han ser jo heilt integrert ut!» I England forteller de «Irish jokes» og formidler med det holdningane sine til irlendere. Eg vil tru byfolk fra Århus var dei som begynte å fortelle vitser om folk fra landsbygda nordafor – molboene. Her i Norge prøver vi litt krampaktig å kvitte oss med gamle komplekser med å fortelle «svenskevitser». Eg trur svenskane tåler det. Men dei blir kanskje lei av det i lengden. Noen som kjenner igjen denne vitsen? The Roof Sven and Ole are up fixing the roof. Sven picks up a nail, looks at it, and throws it away. He picks up the next one, looks at it, and hammers it into the roof The next one, he hammers it into the roof; the next one, he throws it away. Ole says, "Sven, why do you throw away half the nails?" Sven says, "Ole, don't you see, they have the point on the wrong end!" Ole says, “Sven, don't be such a dummy! Those are for the OTHER side of the roof!” (henta fra: http://www.redshift....bonajo/sven.htm ) Her i Norge er vi mange "Ole"er og mange "blondiner". Vi får heve hodet og gjøre så godt vi kan.

David: Dum betyr stum i denne sammenheng, mener jeg bestemt, men det visste du vel kanskje? Aase: Hvorom allting er, så trenger vi nok noen kategorier for å kunne omrø oss i verden. Men vi må ha et bevisst forhold til dette, samtidig som vi jobber med fordommene våre. Vi som lever i lag med en person av samme kjønn, blir også kategorisert, og det syns jeg er helt greit selv om andre ville kunne bruke samme betegnelser i en negativ sammenheng. Jeg syns kategorier kan være svært så hendige. For eksempel ser jeg at personer med Downs selv bruker denne kategorien for å forsvare sin rett til å bli født, og ikke bli sortert vekk. Tidligere ville vel ikke disse personene fått anledning til å uttale seg offentlig i det hele tatt. Så vi har nå kommet oss et stykke, selv om vi "putter i bås" fortsatt. I Egersund hadde vi Bakkebø sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede. Flere av de som bodde der, er fremdeles bosatt i Egersund, mange i egne leiligheter. Jeg tror mange av dem definerer seg som psykisk utviklingshemma, men samtidig som lykkelige mennesker med egenverd. Når Fyr-festivalen går av stabelen med disse personene som hovedaktører, da er det fest i Egersund... med mye aksept og glede! I min barnehagejobb har vi f.eks. diskutert om vi skal snakke om "autisten" eller om barnet "som har autisme"... Det er en viss forskjell her. Hvis vi ikke kunne benevne tilstanden, ville det være litt vanskelig i enkelte sammenhenger å forstå atferden. Igjen: Vi må vise personen respekt uansett. Okke som: Dette er et spennende tema... uten helt klare svar.

Så sent som i min barndom i 50-årene ble personer med Downs kalt for «åndssvake», og det er nok en forholdsvis lang tradisjon for bruken av dette ordet. Du kan lese mer om de «åndssvake» her. I artikkelen skilles det ikke mellom de med Downs og andre med hjerneskader grunnet komplikasjoner ved svangerskap eller fødsel. Merk også at her brukes termer som «idiot» og «imbesill» helt uforblommet som kliniske mål på intellektuelle ferdigheter. Dette er bare litt over femti år siden. Det vil alltid være en glidning i bruk og oppfatning av slike ord, som over tid vil bli så belastet at man finner opp nye som skal bety det samme, men uten nedsettende assosiasjoner. Begrepet «psykisk utviklingshemmet» var da det ble lansert et nøytralt uttrykk, men er vel også i ferd med å gå ut på dato. Ihvertfall har jeg hørt barn som snakker om å være «hemma» i betydningen «ikke helt god i hodet».

Uttrykkene var vel politisk korrekte nok i sin samtid, og må vel sees ut i fra det - ikke hva vi forbinder de samme uttrykkene med i dag.

God kveld Jeg tenkte jeg skulle opplyse dette forum om en liten webtjeneste jeg har brukt noen kvelder i løpet av de siste par ukene på å utvikle. Jeg laget den i utgangspunktet for eget bruk, men har nå lagt den ut på nettet, slik at de som ønsker, kan bruke den. Kommentarer og spørsmål om tjenesten mottas enten i denne tråden, eller som privat melding til undertegnede. Tjenesten, som kan nås på http://www.displayitfor.me er det egentlig ikke så veldig mye annet å si om, annet enn at det er et hjelpemiddel for deling / bokmerking av billedlenker, “med nogo attåt”. Man limer inn en billedlenke, f.eks. fra Digitalarkivet, (eller hvilken som helst annen tjeneste, så lenge lenken fører til et bilde) og trykker enter. Etter noen sekunder (avhengig av nettverksforbindelse) får man opp bildet i nettleseren. Det som nå skiller tjenesten min, fra det å se på bildet på “vanlig måte” i nettleseren, er at du i tillegg til å forstørre / forminske / panorere, også kan bokmerke utsnittet du til enhver tid ser på skjermen. Du kan bruke musen for å “dra deg rundt” i bildet, og mushjulet for å forstørre / forminske, i tillegg til å bruke piltastene på tastaturet, og tastene for pluss og minus. Du kan selvsagt også kopiere lenken fra nettleseradressen, og sende den på mail. Når mottakeren åpner lenken, så får han se nøyaktig det samme utsnittet du laget. Sistnevnte kan være praktisk hvis du ønsker å dele en kirkeboklenke, og vil henlede oppmerksomheten til en bestemt del av bildet. Eksempel på en delt lenke: http://www.displayitfor.me/eyJ1cmwiOiJodHRwOi8vd3d3LmFya2l2dmVya2V0Lm5vL1VSTjpOQk46bm8tYTE0NTAtdGwyMDA4MDQwMjM2MDk5OS5qcGciLCJ4IjotMTc3LjY4MzY1ODU2NDQ5MDEsInkiOi01MDMzLjA5MTkyMjMwNTA2Mywic2NhbGUiOjQuMDc0ODMzNDY2NDM2NjU1NH0= Jeg innrømmer at det kan være noe upraktisk å forholde seg til disse svære URL-adressene man får når man bruker denne tjenesten. Hvis dette er et probem, kan man benytte seg av en av de mange adresseforkortingstjenestene som finnes, f.eks. http://bit.ly Til slutt vil jeg bare si at tjenesten er fullstendig gratis, og at den ikke er beheftet med reklame eller andre uhumskheter. Hilsen Werner Vesterås

Eg vil tru vi er heilt på linje her, Erling. Klart vi treng kategoriar til ymse formål, men i idealsamfunnet blir det ein eigenskap som kjem fram etter kvart - ikkje det fyrste ein fortel. Døme: Eg har reist med ferja, har opplevd noko hyggeleg med eine bilettøren og vil fortelje det til mannen min. Då kan eg beskrive han - det var han yngste av dei, han som alltid er så blid, ikkje han med det lange håret, men han andre - og mannen min nikkar og seier ja, han ja. Alternativet er at eg straks, i fyrste setning, seier Han negeren veit du - (nei, det er visst ikkje stovereint: - han farga, veit du - nei, det var visst ikkje stovereint det heller - ).

At det er enklere å søke slekt i Sverige er mildt sagt, jeg synes det er klasseforskjell, først og fremst på grunn av husforhørene. Jeg takker min Gud hver kveld for at jeg er ca 63 % svensk av blodet, den prosenten øker stadig etterhvert som jeg kommer videre bakover, det har vært en jevn og stri strøm av svenske innflyttere til Aremark gjennom alle tider. Dermed kan jeg boltre meg i husforhør og bouppteckningar og få unike nærbilder av mine forfedre og formødre. Et lite eksempel: En av mine aner, en ung dame i Värmland på 1820-30 tallet, tjenestejente, er registret flyttet sju ganger i løpet av ti år mellom forskjellige gårder i samme prestegjeld. Hva kan norske kirkebøker stille opp mot det?

Det er nok rett, Espen. Så når det rundt 1890 ble gitt bidrag til en familie med "2 idiotiske Børn", eller når Hans som var døv fikk tildelt bidrag, reknet opp under kapittelet for "Abnorme", så var det ut fra datidens vokabular. I dag høres dette imidlertid helt feil ut. Om folk med psykisk utviklingshemming ble klassifisert noe nærmere i tellingene, slik du spør om, er jeg usikker på. Et tilfeldig eksempel http://digitalarkive...4&merk=604#ovre osv http://digitalarkive...0&merk=760#ovre http://digitalarkive...&merk=4764#ovre åndelig abnorm... ja de kunne få sagt det... http://digitalarkive...&merk=2966#ovre ikje normal... http://digitalarkive...f01036869001377 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036651000625

Det er den!