Toppliste

Forresten.... mange "enkle sjeler" var gode til å huske utennat lengre og kortere sekvenser, og ikke minst gjengi dem ved passende anledninger. Jamfør Alexander Kielland og gutten som måtte gå om to-tre år for presten, før den nye presten oppdaget at kandidaten av alt kunne den lange remsen om "Hvilke ere evangelii nådegaver?" utennat, et svar som tar et halvt minutt å ramse opp: "Disse ere, Christi Rettferdighed, Syndernes Forladelse, den børnlige Udkaarelse, Guds faderlige Forsorg, Arverettigheden, Fred med Gud....." osv. Dette var faktisk en del av min barnelærdom også, tro det eller ei. Kiellands figur slapp gjennom, selv om han neppe skjønte noe av det hele. På en gård her i distriktet var det før krigen et par nabogårder hvor de ene var raske i vendingen, mens de andre var noe "tregere" på alle måter. De tilhørte samme religiøse flokk og holdt en viss kontakt. En gang kom en fra "de kjappe" på besøk til sine naboer. "Å holder dere ennå på i høyinga, vi ble ferdige i forrige uke!" kommenterte han ved ankomst. "Lediggang er fandens verksted!" fikk han til galant svar. Det hører med til historien at dette var i de harde treddeveåra, og de sistnevnte måtte gå fra gård og grunn ikke så mange år etter. Ett av de sistnevnte søsken ymtet frempå om at han ville gifte seg. (Han var blitt konfirmert i sin tid). Folk ville telle ham ifra, men han repliserte da, i det han delvis siterte bibelen "Dett er ikke godt at Mennisken ere ene, me hæ ord fø dæ!". Han ble dog aldri gift. Les forresten om historikken her http://no.wikipedia....i/Downs_syndrom

En kveld for noen år siden, guttungen var vel 6 år gammel omtrent, slo vi på fjernsynet. Vi rakk så vidt å se et lite glimt av Morgan Freeman før han forsvant til fordel for reklame, hvorpå guttungen spurte: - pappa, han mannen der? - Den mørke mannen? spurte jeg (vi kalte det negere før) - Nei, han med det hvite håret! svarte guttungen.