Toppliste

Den vanlige metoden å lage lenke ved å kopiere fra adressefeltet i nettleseren vil ikke fungere med kirkebøker og andre kilder som er utlagt på samme måte. Resultatet vil bli at man havner på feil side eller får feilmelding når man forsøker å åpne lenken. Fremgangsmåten er: Gjør oppslag på ønsket side i kirkebok eller en annen skannet kilde på Digitalarkivet. Finn feltet "Bildeinformasjon" på oversiden av det skannede bildet, velg og klikk "Øverst" i rullegardinmenyen. Nå har det dukket opp en tekst over det skannede bildet som omhandler kildeinformasjon og to lenker, kopier gjerne all denne teksten sammen med begge lenkene i ett og lim det inn i innlegget ditt. Ferdig! Om man bare vil ha med en av de to lenkene beskrevet ovenfor, velg da den som heter "Permanent sidelenke". Dette fordi den som skal tyde teksten da har mulighet for mer forstørrelse og til å bla frem og tilbake for å sammenligne skrift m. v. Lykke til :) ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ EDIT: Espen’s guide in English: How to make a permanent link to scanned images from church books The usual method of creating a link by copying the address bar in your browser, will not work with parish registers and other sources that are published in the same way. The result will be that you end up on the wrong page or you will just get an error message when trying to open the link. The correct procedure is: You have found a page in the parish register or other scanned source in the Digital Archives you want to make a link to. On top of the scanned image, look for the "Image Info” (or Bildeinformasjon) where you see the word "None" (or Ingen). Select and click "Top" (or Øverst) in the drop down menu. Now it has emerged a text on top of the scanned image that contains source information and two links. Copy and paste all this text with the source information and both links into your posting. Done! When interpreting the text, it is important that you have posted the link called "Permanent page link". This is because the person who will read the text then has a better opportunity for magnification and to scroll back and forth to compare handwriting etc. Good luck! :-)

Du store min! Beklager at jeg ikke har sett dette før! Tusen millioner takk! Dette er jo bare helt fantastisk!Du er helt utrolig, Anne-Lise!Stor klem fra Torill

Hei Ann-Mary , jeg var innom det familietreet på www.ancestry.com. 1910 United States Federal Census about Annie Olson Name: Annie Olson Age in 1910: 53 Birth Year: abt 1857 Birthplace: Norway Home in 1910: Lakewood, Beltrami, Minnesota Race: White Gender: Female Immigration Year: 1883 Relation to Head of House: Wife Marital Status: Married Spouse's Name: Ole A Olson Father's Birthplace: Norway Mother's Birthplace: Norway Neighbors: View others on page Household Members: Name Age Ole A Olson 53 Annie Olson 53 Charley O Olson 26 Annie A Olson 22 Albert A Olson 15 John A Olson 11 Agnes California, Death Index, 1940-1997 about Agnes Arneson Name: Agnes Arneson [Agnes Lambertsen] Gender: Female Birth Date: 21 Sep 1877 Birth Place: Other Country Death Date: 21 Feb 1955 Death Place: Alameda Father's Surname: Lambertsen Fra Agnes sitt familietre ( tror at dette er din Agnes , selv om fødselsdato ikke stemmer ) Datter Myrtle Laura Arnesen Birth 10 Jul 1912 in Minnesota, USA Death 7 Mar 2008 in Auburn, Placer, California, USA Gift med : Wilbur Gunnell Nelson Birth 25 Jun 1905 in Florence, Fremont, Colorado, USA Death 23 Jun 1972 in Meadow Vista, Placer, California, USA Gift etter 1935 . 3 stebarn . Det kan se ut som om Myrtle var kone nr 3. Kan ha fått 2 sønner. Her er bilde av gravstøtten hennes ( beloved mother and grandmother ). http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=pv&GRid=66063020&PIpi=83196222

Foreløpige fakta fra tingboka: Halvor Olsen var 22 år, gift og husmann under Fron prestegård. Hans gamle farfar holdt hus hos Halvor men var på seteren sammen med Halvors hustru da han støpte myntene.

HEI ANN-MARY. Flott nytt bilde foresten. Tusen takk for disse opplysningene. Jeg har lært meg til å spørre her, etter at vi sitter å leter til du blir blind. Da er det at andre kommer inn og finner det med EN GANG. Takk igjen. Gunnar Andre

Også noen bygder opprettet sine egne lover for hva som var høvelig for bondestanden. Dette er et eksempel på at farget vadmel, bruk av kaffe og bruk av tøy kjøpt i utlandet var å betrakte som luksus i 1824, og det ble bøter hvis man brøt denne loven Torpingernes avtale mot luksus 1824 Når det gjelder trådens emne: Mange unge gutter med forskjellige "skavanker" både fysisk og psykisk havnet på Toftes Gave her på Helgøya i Mjøsa. Her finnes det skannede elevprotokoller med mange triste opplysninger, og disse finner dere her Elevprotokoller Toftes Gave 1841-1900

Og en liknende lek: Man pekte på alt som var av knapper på klærne, og sa: Loppete, lusete, fillete, ren, pen, edelsten... loppete, lusete osv.... helt til det ikke var flere knapper. Jeg bruker tå- og fingerregler i min jobb som førskolelærer, slik: Tærne: Litlatå- Tådi- Ebbenfro- Ellaros- og Store Gubben Hesten i skogen. Fingrene: Den bære ved Den bære vann Den koge graud den ause oppi -og Den ede opp fø di addle Evt: Den datt i sjøen Den drog 'an opp Den bar 'an heim Den torka kle-en' (=klærne) og Den sprang heim og beste (evt Den spelte bas fø di addle) Noen flere slike gamle regler/ leker? Ola: Jeg håper det er greit at jeg utvider innholdet i din tråd litt. Jeg liker meget godt å ta vare på gammelt barnetradisjonsstoff. Vi sang også: assli bebli dois-ju-kai osv, ringer det noen bjeller? samt: Ada-sjokka-ada-kada-venni osv.... Noen som gjenkjenner dette?

http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Parykkskatt Poenget med karen som DWH nemner er kanskje at det blir hevda at denne parykken nærmast er til medisinsk bruk og derfor ikkje bør skattleggast - skatten bør kanskje heller ramme jåle-parykkane?

Ja, ord har en tendens til å skifte fortegn nøyral/positiv/negativ betydningen er ikke alltid i samsvar med bruk.. Fant en gammel debatt om temaet her: http://forum.arkivverket.no/topic/105930-20204-doev-og-dum/ Ellers har jeg en annen slektning som er nevnt i parykkskatten 1711: "Hans broder der er baade døv og dum, bruger en gammel Peruque for sin svagheds skyld, opholdes af sin broder for Guds skyld, indstilles til at blive fritaget fra skatten." Det er iallfall godt å lese at man ble tatt vare på av sin familie og at man kunne bli fritatt fra skatt (hadde vel ingen intekt..) Men vet ikke helt hvordan en parykk kan hjelpe..

Forresten.... mange "enkle sjeler" var gode til å huske utennat lengre og kortere sekvenser, og ikke minst gjengi dem ved passende anledninger. Jamfør Alexander Kielland og gutten som måtte gå om to-tre år for presten, før den nye presten oppdaget at kandidaten av alt kunne den lange remsen om "Hvilke ere evangelii nådegaver?" utennat, et svar som tar et halvt minutt å ramse opp: "Disse ere, Christi Rettferdighed, Syndernes Forladelse, den børnlige Udkaarelse, Guds faderlige Forsorg, Arverettigheden, Fred med Gud....." osv. Dette var faktisk en del av min barnelærdom også, tro det eller ei. Kiellands figur slapp gjennom, selv om han neppe skjønte noe av det hele. På en gård her i distriktet var det før krigen et par nabogårder hvor de ene var raske i vendingen, mens de andre var noe "tregere" på alle måter. De tilhørte samme religiøse flokk og holdt en viss kontakt. En gang kom en fra "de kjappe" på besøk til sine naboer. "Å holder dere ennå på i høyinga, vi ble ferdige i forrige uke!" kommenterte han ved ankomst. "Lediggang er fandens verksted!" fikk han til galant svar. Det hører med til historien at dette var i de harde treddeveåra, og de sistnevnte måtte gå fra gård og grunn ikke så mange år etter. Ett av de sistnevnte søsken ymtet frempå om at han ville gifte seg. (Han var blitt konfirmert i sin tid). Folk ville telle ham ifra, men han repliserte da, i det han delvis siterte bibelen "Dett er ikke godt at Mennisken ere ene, me hæ ord fø dæ!". Han ble dog aldri gift. Les forresten om historikken her http://no.wikipedia....i/Downs_syndrom

Dette er vel også en liten avsporing, men når vi først snakker om navn, så var oppkallingsreglene ganske så gjennomførte. Min oldefar (fra Nordmøre) het Ola og var sønn av Tore Olsen og Marit Olsdatter. Oldefaren min var oppkalt etter morfar, og hadde som dere ser også en farfar som het Ola. For å gjøre en litt lang historie kort, så hadde Ola derfor også en storebror som het Ola - oppkalt etter farfar. For å skille de to brødrene, ble de kalt hhv Stor-Ola og Litj-Ola. Litj-Olas eldste sønn igjen, som ble min morfar, het Tore, så her fulgte man oppkallingsreglene. Min morfar fikk først tre jenter: Sigrid, som er død (oppkalt etter farmor), Ingrid, som blir 91 i september (oppkalt etter mormor), Marit, nettopp fylt 89 og min mor (oppkalt etter sin oldemor, som var mor til Litj-Ola) og så fikk morfaren min en sønn, og da ble han døpt Ola etter sin farfar). Og så kan jeg også nevne at første barn i nytt ekteskap gjerne ble oppkalt etter avdøde ektefelle, hvis gjenlevende enke/enkemann giftet seg på nytt. Enken etter Norges store dikter og første riksarkivar, Henrik Wergeland, giftet seg på nytt i 1846 med en prest som het Bjørn til etternavn og 1847 hadde de en sønn til dåpen i Vår Frelser/Oslo domkirke. Han ble oppkalt etter Amalie Sophie Bekkevolds avdøde ektemann Henrik Arnold Wergeland - med etternavn Bjørn: https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/NWBL-JJG Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 13 (1844-1864), Fødte og døpte 1847, side 105. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=655&idx_id=655&idx_listetype=dp&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-107 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060217010110.jpg Her er Henrik Bjørn i f.t. 1865: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f60218a&personpostnr=306&merk=306 God helg til alle sammen! :D

Henger på 17. mai-hilsningene i denne andre tråden også: http://forum.arkivverket.no/topic/178032-ja-vi-elsker-dette-landet/#entry1517607

Frøken snakket i klassen om skapelsen, om Adam og Eva og "alt det der". Lille Per var hissig på at far hans hadde sagt at vi stammet fra apekattene. Det var da frøken svarte "Det var ikke din familie vi skulle snakke om!" Altså: Jeg er helt enig i at datter eller sønn til en tremenning bør kalles nettopp datter eller sønn til en tremenning... for å unngå enhver misforståelse. På samme måte blir det riktigst å kalle sønn eller datter til et søskenbarn for nettopp datter eller sønn til et søskenbarn. (fetter eller kusine blir jo enda mer presist, da). Men det er jo interessant å høre hvilke andre uttrykk som er blitt eller blir benyttet rundt om i vårt ganske land, etter min "tott".

Hjarteleg takk til Terje for å trekka fram att dette temaet. Eg meiner eg fekk dette med meg den gongen det kom, men for å vera sikker, so har eg lagra opplysningane til seinare bruk (boki der dette er med, kom ut for fleire år sidan...). Med venleg helsing, Lars E. Øyane

Takk til Arne og Terje for gode innspill. Jeg skal kontakte skifteregisteret i Bergen og be dem gjøre et oppslag. Når det gjelder New Zealand, er jeg nokså blank på hvor man kan henvende seg i slike saker.

Hva dere finner! Ser at undertegnede er "synderen" som temaåpner i debatten fra det gamle forumet, men har gått i glemmeboka :) Men artig å sjå den att, og enig med GKB når det gjelder LA B)