Toppliste

Jeg ser med glede at vi blir flere og flere slektsgranskere i Norge og mange nye brukere av dette forumet. Men jeg har lyst til å komme med en liten advarsel. På nettet florerer det med falske slektstavler og det er derfor meget viktig å dobbeltsjekke alle opplysninger dere finner opp i mot PRIMÆRKILDENE Men dette med spredning av falske slektstavler er ikke noe nytt fenomen. For 41 år siden publiserte Jon Bratt Otnes en slektstavle som i dag helt sikkert henger som pynt i mange hjem. For 2-3 år siden skannet og publiserte jeg denne slektstavlen og dyktige genealoger og slektsgranskere i dette forumet fikk muligheten til å "barbere" den. Det vil si fjerne de navnene som beviselig ikke hørte hjemme på denne tavlen. Resultatet ble skremmende, men også et godt eksempel på at det også den gang uten internett var mulig å utarbeide og publisere et makkverk av en slektstavle. Her er slektstavlen som original, og etter at den er bearbeidet av brukere av dette forumet

Du finner ham i Ovenstads militærbiografier her: http://genealogi.no/content/personalhistorie

Karl Gylche Karl Gylche, født 17. desember 1819 i Trondheim, død 21. desember 1878 i Inderøy, sønn av batterisjef J. F. Gylche, var lensmann i Sand og Fauskevåg tinglag fra 1841 etter Rasmus Valberg, Gamnes. Videre var han herredskasserer i Trondenes og henholdsvis 3. og 4. stortingsrepresentant fra Finmarkens Amt i henholdsvis 1859-1861 og 1862-1864. Men allerede i perioden 1857-1859 var han 1. suppleant for Tromsø og Finmarkens Amt. Gylche var gift med Joakime Rebekka Holst, født 19. januar 1821 i Stod i Nord-Trøndelag og datter av kaptein Søren Schjelderup Holst. De hadde seks barn, hvorav to døde som barn. De andre var: Fredrikke, f. 1847 i Tromsø, Ursulla Karoline, f.1848 i Harstad, Karl, f. 1849 på Sama og Tora, f. 1858 på Sama. Også Gylche bodde en tid på Gamnes før han i 1847 kjøpte Bruk II på Nedre Sama og satte straks i gang å bygge. I stedet for å bygge oppe i «gammelgården», bygde han nytt gårdstun nede på sletta der Holstgården seinere ble liggende. I 1850 forlangte han branntakst på sine nye hus: Hovedbygning, borgestue, stabbur, kornlåve, fjøs og stall med høyloft over. Han kjøpte også mer jord hos naboen Peder Mikkelsen slik at han eide en fjerdedel av Sama nedre. En vinterdag 1855 brant hovedbygningen ned, men allerede året etter var den gjenreist, større og vakrere enn før. Som lensmann var Gylche regnet for å være dyktig og respektert som ble en avholdt mann i lokalsamfunnet. Han var bygdas første herredskasserer og representerte amtet på Stortinget 1857-1863. Gylche ble forflyttet til Inderøy i Nord-Trøndelag i 1862, og bruket på Sama ble solgt til Job Thode Holst, som var Joakime Gylches tantebarn. Kilder Bjørkenes, Brergljot og Margareth Jensen: Folk og slekt i Gamle Trondenes Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok. «Partiveven»: [1] http://www.google.no....49405654,d.bGE

Nicolai Johan er født 3. november 1854 og døpt 29. juli året etter. Foreldre: Handelsmand Paul Irgens Holst, Hustru Elen Kirstine, født Thode. Fadderne: Handelsfuldmægtig Jens B. Dons og Hstr.; Handelsbetjent Lampe, ibd.; Frederik Hegge Havnvig(?), Jomfru Gunnarine Berg Ibestad; Jomfru Anna Holst Lavangsnæs.

Programmet har jeg brukt i flere år, bestillte mitt i 2010, fornyest i 2015, vil få kravet på e-postadressen, og med Premium Pluss som jeg har, er det mange fordeler. Har forsøkt endel program, bruker også Legacy, men det er for meg mere tungvint. Der kommer tid om annen oppdateringer, som er gratis, endel slektsbaser i Amerika har jeg registrert. Oppgi aldri kreittkort på telefon, kjeltringer finnes over en lav sko, la alt gå via e-posten, då kan en styre det som en vil, et lite råd.

Du finner vel knapt noen publikasjon av slektshistorisk materiale som er feilfri. Min egen slektsdatabase på solumslekt.org inneholder sikkert også mange feil. Det som teller er holdningen til stoffet: Et kritisk blikk, sjekking og dobbeltsjekking av kilder, og viljen til å gå tilbake og rette på det som en etterhvert finner av feil - ikke for eksempel tviholde på ei fiktiv rekke tilbake til Harald Hårfagre eller andre fordums storheter fordi det er morsomt eller interessant. Lars Ove gjør en kjempejobb med å scanne og publisere slektshistoriske skrifter, disse må nødvendigvis inneholde noen feil. Det å beskylde ham for å «tilby feil slektsinformasjon» blir å ta mannen i stedet for ballen. Norsk Slektshistorisk Forening har nylig publisert de første 20 bindene av NST i digitalt format. Alle vet at det finnes feil i disse artiklene. Hadde det vært bedre om vi lot dem ligge der og støve ned?