Toppliste

Behovet for å gå direkte til primærkildene og å ikke stole på informasjon fra andre har blitt hyppig nevnt på disse debattsidene. Men det er flere problemer med dette: * Dersom alle skal starte med primærkildene så betyr det at det vil bli gjort fryktelig mye dobbeltarbeid samtidig som det finnes mer enn nok slektsforskningsnøtter som ingen så langt har gått løs på. * De fleste nyere bygdebøker er skrevet av fagfolk som kjenner primærkildene langt bedre enn f. eks. jeg gjør. Da må vi utnytte det arbeidet som allerede er gjort. Dessverre inneholder ikke bygdebøkene kildereferanser. * Middelaldergenealogi er ikke for amatører. Dette må overlates til ekspertene og de som har en særlig interesse for dette. Men hvordan kan alle andre holde seg oppdatert på forskningsstatus? Selv om det meste er publisert i en eller annen artikkel er det en relativt tung jobb å følge med for de som ikke har god kjennskap til de personene det gjelder. * Slektsforskning i utlandet er ikke for oss småbarnsforeldre som bor i oppussingsobjekter. I tillegg til behov for tid og penger kan det også være språklige utfordringer, og ikke minst vil det kreve en hel del å gjøre seg kjent med de kildene som finnes og hvor de finnes. Lokale slektsforskere vil sannsynligvis ha langt bedre forutsetninger for å gjøre en god jobb. Og kanskje har noen allerede gjort jobben? * Både bygdebøker og andre publikasjoner inneholder en hel del feil og mangler. Noen blir rettet i nyere publikasjoner, men mange feil er for små og for smale til at rettelsen kan publiseres som en artikkel. Sannsynligvis blir mange slike rettelser og tillegg værende i den enkelte slektsforskers database. Jeg har en hel del av dem selv. * Det finnes flere store databaser ute i verden (som f. eks. Geni og myheritage) som har som mål å samle mest mulig data. Men, som mange her har påpekt, disse er tilnærmet verdiløse fordi kvaliteten er helt ukjent og kildereferanser er, i hvert fall etter hva jeg kan se, totalt fraværende. Så hva kan vi gjøre med dette? Jeg mener den ideelle løsningen er en database hvor alle kan registrere inn sine opplysninger med kildereferanser. Det må være en slags wiki-løsning som er åpen for alle (et wikipedia med en betal-løsning ville ikke resultert i det totalt dominerende wikipedia vi har i dag), men med en datastruktur som er tilpasset slektsdata. Alle opplysninger uten kildereferanser må klart og tydelig fremstå som mangelfulle. Det må være mulig å registrere motstridende informasjon og også markere informasjon som motbevist. Endringer må logges, slik som i Wikipedia. Ønsket mitt er at en slik database skal være noenlunde oppdatert på forskningsstatus. Da kan uavhengig forskning på samme personer eller samme familie i forskjellige land enkelt sammenstilles. Og dersom man vil fordype seg i et spesifikt problem så kan man enkelt å greit oppdatere seg på hva som er kjent så langt, hva vi har av rimelig sikre opplysninger og hva som er de viktigste kjente kildene. Og alle slektsforskere kan da prioritere å gå løs på de oppgavene som ikke allerede er løst av andre. Likevel må alt være sporbart slik at opplysningene enkelt kan verifiseres og eventuelt korrigeres. Jeg ser at mitt eget slektstre inneholder så mange utfordringer at det er umulig for en person i løpet av et liv å sammenstille det som måtte finnes av tilgjengelige opplysninger. Jeg har startet arbeidet med en prototype for en slik løsning som jeg håper å få publisert i løpet av høsten. Det er selvfølgelig en hel mengde utfordringer her. F. eks. språk. Jeg synes ikke en slik løsning skal være begrenset til Norge da noe av poenget må være å kunne utveksle informasjon over landegrensene (og språkgrensene). Da ser jeg ingen andre utveier enn å basere seg på engelsk som tross alt er det dominerende verdensspråket og Internet-språket. Datamodellen må være komplisert nok til å håndtere alt jeg har nevnt over, men den må likevel ikke være for komplisert fordi det øker risikoen for at den brukes feil og gjør det også vanskeligere å logge endringer og kunne gå tilbake til tidligere versjoner dersom en bruker har "ødelagt" data. Alle faktaopplysninger er frie og kan kopieres fra eksisterende publikasjoner. Men formuleringer og tekster som f. eks. en biografisk tekst i en bygdebok er underlagt åndsverksloven og kan ikke uten videre registreres. Det vil følgelig være behov for å fjerne informasjon som er urettmessig registrert. Det må være en eller annen begrensning for data om nålevende personer. Systemet kan ikke forhindre at det registreres data om nålevende personer fordi systemet ikke nødvendigvis vet at det er snakk om nålevende personer før etter at vedkommende er registrert. En mulighet er å tillate dette men at alle data om nålevende personer kun vises for dem som har registrert dem. Dette er imidlertid ikke en fullgod løsning. Det er ganske sikkert mange flere utfordringer som jeg ikke har tenkt på. Men jeg tror at dette er gjennomførbart. Alle tips og kommentarer mottas med takk. mvh Christoffer

Det er vel litt som å banne i kirken, men jeg reagerer litt på at alt skal bli lagt opp i hendene på den som vil "drive slektsforskning". Mye av moroa er etter min mening å finne frem skritt for skritt og oppleve de mange a ha og funn som en klarer etterhvert. Hvis en finner alt i en database så behøver en ikke å drive slektsforskning og en pc er alt en trenger og et par tastetrykk. Det er mulig jeg misforstår trådstarters intensjoner, men jeg er ganske tilfreds med det som finnes av kilder i dag og som avdekkes etterhvert som mere eldre kilder gjøres tilgjengelig og helst transkriberes. Ikke minst mister (unnlater) en lett tilgang til beskrivelser og omtaler av de personer og det miljø en er interessert i hvis en skal gå veien om en samlet database.

Dette er vel ikke riktig sted å legge inn dette, men jeg tar sjansen da det er så mange kunskapsrike mennesker her. Hva er dette og hva ble det brukt til? Lokket som ligger ved siden av skal plasseres mellom de to runde jernene over den trommelen som er festet på akselen. Mvh Bengt

Jeg synes dette hørtes ut som en interessant løsning. Hoved problemet er vel det at de som vanlig blir mye arbeid for de som starter med registeringen. Det hadde vek kanskje vært mulig å tillate import av Gedcom fil, man da får man jo det problemet at det er nærmest umulig å ha en viss kontroll på hva som legges inn. Jeg synes man burde ha minst administrator for hver enkelt kommune, på den måten så ville kanskje det bli lettere å administrere nettstedet da hver enkelt ikke får for store oppgaver, samt at administratorene vil ha god lokalkunnskap for hver sitt område. Administrator bør kunne bidra med å finne primærkilder der det mangler de, t alternativt delegire den oppgaven til andre. man bør kunne kanskje opprette en gruppe for hver kommune , slik at man enkelt kan treffe andre som forsker i området. Her kan man kanskje legge inn personer som mangler primærkilder på, slik at alle som er medlem av gruppen enkelt kan bistå med å gjøre databasen bedre ved å finne disse nevnt i kildene. Her burde også feil/ mangler i bygdebøker og folketellinger legges inn. Det burde også være mulig å legge ut spørsmål i disse gruppene.

Her er familien samlet: https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/MMK3-38F

Denne anerekka er verken ny eller særlig oppsiktsvekkende. NSTs første redaktør, Einar Jansen, redegjør i NST II, i artikkelen "Kronprinsparrets aner", for deres respektive tilknytninger til de gamle norske kongehusene og finner der at av deres i alt 34 tipp-tipp oldeforeldre (de fleste ektepar har 64, men hos disse er anetapet betraktelig større enn hos folk flest) er 9 etterkommere etter Håkon V og ikke mindre enn 17 av dem nedstammer fra Olav den hellige.

Vil bare få gjøre oppmerksom på at jeg fikk vite mer ang. Kykkelsrudbanen i innlegget: Noen som ønsker oppslag i De norske jernbaner og deres personal?

Sente spørsmålet videre til Teknisk museum,fikk ikke svar-de klør seg vel i hodet og lurer ;-)

God tanke Berit, men jeg tror ikke noen hadde klart i sveive i horisontalplanet så veldig lenge, for jeg vil gjette at det er et tungt svinghjul under dekselet nærmest sveiva, men jeg tror også at lokket er for å hindre sprut av et eller annet. Det ser jo ut som en eller annen type separator, hvor det som skal separeres befinner seg i beholderen, men da er spørsmålet: Kan trommelen fjernes på en enkel måte? Hva er den pølseformede delen til venstre for trommelen. Og hva slags gjenstand har sittet på de to knottene som stikker opp fra stengene? Er det mulig å få flere detaljbilder? Dette må vi jo klare! Mvh, Olaf

Finner opplysninger om denne person og hans slekt om du søker på Elsrud Slekt på nettet . Disse opplysninger kan jeg ikke garantere om er sjekket med Kirkebøker eller andre sikre opplysninger , men syntes det kunne hvere av innteresse likevel

Man skal aldig uttale seg om en kvinnes mentale tilstand. Det har jeg lært etter 50 år i ekteskap med samme kvinne. :rolleyes: Det finnes selvsagt andre kilder. Gravminne hvis ikke graven er slettet http://www.disnorge....inner/index.php og Dødsanonser i aviser o.l og sikkert andre kilder.

Betaserveren ser ut til å være tømt for data. Men såvidt jeg vet, skal det ikke være noe der som ikke befinner seg på de vanlige søkesidene, så du kan søke der i stedet. Når ferien er over, så blir det nok ordnet.