Toppliste

Kom over denne avisnyheten fra 1896, som passer nå i disse agurktider. Søndmørsposten 27/1 1896: «Ingen døydde i år Eit heilt aar er det den 22de januar siden det døydde nokon i Vartdalstrandens herred. I 1895 vart 20 fødde; men berre ei gamal kjærring døydde. Galne og døvstumme finst der ikkje og truleg ikkje bohemer og drikkara helder.» Legger ved de aktuelle kirkeboksider: Møre og Romsdal fylke, Vartdalstranda i Ørsta, Ministerialbok nr. 514A01 (1878-1912), Døde og begravede 1895-1897, side 160. Møre og Romsdal fylke, Vartdalstranda i Ørsta, Ministerialbok nr. 514A01 (1878-1912), Fødte og døpte 1895, side 32.

Nei, Niels, den usikkerheten Frank antyder, er jeg ikke kjent med. Sjølsagt er kildegrunnlaget for norsk genealogi på 1000-tallet heller tynt, men er det noen forbindelse det er grunn til å kunne stole på, så er det denne. Ikke bare nevnes Ulvhild tre steder i Heimskringla, men det metodisk viktige her er at hun også nevnes hos Adam av Bremen med nettopp denne forbindelsen. Vi har altså to uavhengige kilder som bekrefter dette slektskapet.

Behovet for å gå direkte til primærkildene og å ikke stole på informasjon fra andre har blitt hyppig nevnt på disse debattsidene. Men det er flere problemer med dette: * Dersom alle skal starte med primærkildene så betyr det at det vil bli gjort fryktelig mye dobbeltarbeid samtidig som det finnes mer enn nok slektsforskningsnøtter som ingen så langt har gått løs på. * De fleste nyere bygdebøker er skrevet av fagfolk som kjenner primærkildene langt bedre enn f. eks. jeg gjør. Da må vi utnytte det arbeidet som allerede er gjort. Dessverre inneholder ikke bygdebøkene kildereferanser. * Middelaldergenealogi er ikke for amatører. Dette må overlates til ekspertene og de som har en særlig interesse for dette. Men hvordan kan alle andre holde seg oppdatert på forskningsstatus? Selv om det meste er publisert i en eller annen artikkel er det en relativt tung jobb å følge med for de som ikke har god kjennskap til de personene det gjelder. * Slektsforskning i utlandet er ikke for oss småbarnsforeldre som bor i oppussingsobjekter. I tillegg til behov for tid og penger kan det også være språklige utfordringer, og ikke minst vil det kreve en hel del å gjøre seg kjent med de kildene som finnes og hvor de finnes. Lokale slektsforskere vil sannsynligvis ha langt bedre forutsetninger for å gjøre en god jobb. Og kanskje har noen allerede gjort jobben? * Både bygdebøker og andre publikasjoner inneholder en hel del feil og mangler. Noen blir rettet i nyere publikasjoner, men mange feil er for små og for smale til at rettelsen kan publiseres som en artikkel. Sannsynligvis blir mange slike rettelser og tillegg værende i den enkelte slektsforskers database. Jeg har en hel del av dem selv. * Det finnes flere store databaser ute i verden (som f. eks. Geni og myheritage) som har som mål å samle mest mulig data. Men, som mange her har påpekt, disse er tilnærmet verdiløse fordi kvaliteten er helt ukjent og kildereferanser er, i hvert fall etter hva jeg kan se, totalt fraværende. Så hva kan vi gjøre med dette? Jeg mener den ideelle løsningen er en database hvor alle kan registrere inn sine opplysninger med kildereferanser. Det må være en slags wiki-løsning som er åpen for alle (et wikipedia med en betal-løsning ville ikke resultert i det totalt dominerende wikipedia vi har i dag), men med en datastruktur som er tilpasset slektsdata. Alle opplysninger uten kildereferanser må klart og tydelig fremstå som mangelfulle. Det må være mulig å registrere motstridende informasjon og også markere informasjon som motbevist. Endringer må logges, slik som i Wikipedia. Ønsket mitt er at en slik database skal være noenlunde oppdatert på forskningsstatus. Da kan uavhengig forskning på samme personer eller samme familie i forskjellige land enkelt sammenstilles. Og dersom man vil fordype seg i et spesifikt problem så kan man enkelt å greit oppdatere seg på hva som er kjent så langt, hva vi har av rimelig sikre opplysninger og hva som er de viktigste kjente kildene. Og alle slektsforskere kan da prioritere å gå løs på de oppgavene som ikke allerede er løst av andre. Likevel må alt være sporbart slik at opplysningene enkelt kan verifiseres og eventuelt korrigeres. Jeg ser at mitt eget slektstre inneholder så mange utfordringer at det er umulig for en person i løpet av et liv å sammenstille det som måtte finnes av tilgjengelige opplysninger. Jeg har startet arbeidet med en prototype for en slik løsning som jeg håper å få publisert i løpet av høsten. Det er selvfølgelig en hel mengde utfordringer her. F. eks. språk. Jeg synes ikke en slik løsning skal være begrenset til Norge da noe av poenget må være å kunne utveksle informasjon over landegrensene (og språkgrensene). Da ser jeg ingen andre utveier enn å basere seg på engelsk som tross alt er det dominerende verdensspråket og Internet-språket. Datamodellen må være komplisert nok til å håndtere alt jeg har nevnt over, men den må likevel ikke være for komplisert fordi det øker risikoen for at den brukes feil og gjør det også vanskeligere å logge endringer og kunne gå tilbake til tidligere versjoner dersom en bruker har "ødelagt" data. Alle faktaopplysninger er frie og kan kopieres fra eksisterende publikasjoner. Men formuleringer og tekster som f. eks. en biografisk tekst i en bygdebok er underlagt åndsverksloven og kan ikke uten videre registreres. Det vil følgelig være behov for å fjerne informasjon som er urettmessig registrert. Det må være en eller annen begrensning for data om nålevende personer. Systemet kan ikke forhindre at det registreres data om nålevende personer fordi systemet ikke nødvendigvis vet at det er snakk om nålevende personer før etter at vedkommende er registrert. En mulighet er å tillate dette men at alle data om nålevende personer kun vises for dem som har registrert dem. Dette er imidlertid ikke en fullgod løsning. Det er ganske sikkert mange flere utfordringer som jeg ikke har tenkt på. Men jeg tror at dette er gjennomførbart. Alle tips og kommentarer mottas med takk. mvh Christoffer

Hi, Excuse my having to use English. Alma was my father's cousin. My father's mother was Anna Bridget Nilsen (I am not sure what her surname was officially in Norway). Anna was the sister of Alma's mother, Kristina Katharina Nilsen. Thank you for posting this site. I had had much difficulty in finding Alma and did not realize that she had lived in Echo, Minnesota. I used to canoe in the lakes there in the 1960s. Thanks again. Adolph W. Johnson, Albuquerque, New Mexico, USA

Et eksempel på hvordan det kan se ut hvis en kilde er kontrollert og det er ikke feil i avskriften: http://digitalarkivet.arkivverket.no/korrektur/pf01036392005674 Vi skal også gjøre det enda synligere for dere at det er lagt inn korrekturmelding ved å sette inn et symbol/ikon ved personen/bostedet som har fått korrekturmelding. Dermed vil du allerede i tabellvisningen her http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392005674 se at det er lagt inn kommentar fra en bruker som du bør lese. Flere har sikkert også lagt merke til at vi skriver de foreslåtte datoene i ISO-format i svarene våre (åååå-mm-dd). Dette gjør vi for at datoen skal kunne være søkbar. På sikt ønsker vi nemlig å få til at korrekturmeldingene kan inkluderes i søkene. På den måten vil du få treff på en person basert på kildens opplysninger og korrekturmeldinger fra dere.

Tusen takk Ann-Mary for kjempehjelp med avklaring rundt mine to forfedre i Hedmark :D :D Jeg hadde også tatt utgangspunkt i Niels Sinerud som var forlover til Ole Simensen, og tolket det dithen at Ole måtte være fra Sinnerud. Når jeg senere så to slektstrær på "MyHeritage" med en annen Ole, ble jeg usikker på meg selv. Jeg har i alle fall fått en påminnelse om at alle opplysninger MÅ sjekkes mot sikre kilder. Mvh Mette Søreide

Hei der - jeg har dessverre ikke sett denne tråden før nå, men forstår det slik at du Rigmor har fått det du ønsker. Jeg har mer materiale liggende, så ta gjerne kontakt hvis du vil at jeg skal sjekke det. En biografisk (og noe kritiserende) omtale av Christian von Barnholdt står for øvrig i Thomles slektsbok Cappelen som ligger på nettet. Hilsen Hans

At dette ble presentert som en nyhet, reagerte jeg også. Dette har jo vært kjent i århundrer.... Linjen fra hertugene Ordulf og Magnus av Sachsen og nedover til de ulike tyske fyrstehusene (med videre forgreininger) er ikke noe å tvile på. Store rikslen i Tyskland ble arvet via disse linjene, og det hadde det ikke vært snakk om hvis det var tvil. Tvilen hos enkelte må vel derfor ligge rundt Ulvhild selv. Var hun datter av Magnus den Gode? Var det Ordulf av Sachsen som egentlig var hennes man. Selv mener jeg høy forekomst av navnene Magnus og Wulfhild blant etterkommerne av Ordulf er bevis nok i seg selv til å si at Ulvhild Magnusdatter var deres stammor.

Hei ! Har du dette før ? Mor til Ole Mikkelsen døpt 1802. Døpte 1767. Dom. 11 a. Trin. Ingbor. Ole Fichen og Ingbor. Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Meldal, Ministerialbok nr. 672A04 (1751-1775), Fødte og døpte 1767, side 252-253. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-123 Mvh. Magne.

I 1930 er Kjersti blitt enke og bor sammen med datteren Oline (Lena) og hennes familie: https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/X93R-FHW

En annen linje kan kjanskje være denne: Olav den Hellige Ulfhild Magnus von Sachsen (1045-1106) Elikia von Sachsen zu Ballenstedt (1081-1142) Albrecht I von Brandenbug (1100-1170) Otto I von Brandenburg (1126-1184) Albrecht II von Brandenburg (1174-1220) Johan von Brandenburg (1213-1266) Heinrich von Brandenburg (1260-1318) Sophie von Braunschweig (1305-1386) Magnus II von Braunschweig (1328-1373) Heinrich I von Braunschweig-Luneburg (d. 1416) Catherine von Braunschweig-Luneburg (1395-1442) Friedrich II von Sachensen (1411-1486) Johann von Sachsen (1468-1532) Johann Wilhelm von Sachen-Weimar (1570-1605) Ernst von Sachsen-Coburg (1601-1675) Friedrich I von Sachsen-Gotha-Altenburg (1646-1691) Friedrich II von Sachsen-Gotha-Altenburg (1676-1732) Friedrich III von Sachsen-Gotha (1699-1772) Ernst Ludwig von Sachsen-Gotha-Altenburg (1745-1804) Emil Leopold August von Sachsen-Gotha-Altenburg (1772-1822) Luise Pauline Charlotte Friederike Auguste von Sachsen-Gotha-Altenburg (1800-1831) Albert von Sachsen-Coburg und Gotha (1819-1861) Edward VII, King of the United Kingdom (1841-1910) Maud Olav V Harald V

Heisann ! Den samme som du har fra F. T. Meldal 1801, og da med bosted Hool. Denne. http://digitalarkive...&merk=1191#ovre Mvh. Magne.

Hei, Jeg tenkte kanskje noen ville si noe slikt... For det første så er det selvfølgelig vel ambisiøst at "alt" skal ligge i en database. Så selv om det er drømmen så tror jeg veien dit er svært lang. For det andre så tror jeg det uansett vil være nok av slektsnøtter å knekke selv om det vil være lettere å bygge videre på det andre har gjort. For det tredje så vil løsningen hjelpe nybegynneren å unngå en del feller og feilinformasjon som nå florerer i både trykt litteratur og på Internet. For det tredje så trenger du ikke bruke løsningen om du ikke vil... Copyright vil sannsynligvis forhindre at en del gode historier blir registrert i begynnelsen. Men med kildehenvisninger vil du ha muligheter for å finne fram til dem, og du kan dele dine egne oppdagelser med andre på en etterprøvbar måte. mvh Christoffer

Det er vel litt som å banne i kirken, men jeg reagerer litt på at alt skal bli lagt opp i hendene på den som vil "drive slektsforskning". Mye av moroa er etter min mening å finne frem skritt for skritt og oppleve de mange a ha og funn som en klarer etterhvert. Hvis en finner alt i en database så behøver en ikke å drive slektsforskning og en pc er alt en trenger og et par tastetrykk. Det er mulig jeg misforstår trådstarters intensjoner, men jeg er ganske tilfreds med det som finnes av kilder i dag og som avdekkes etterhvert som mere eldre kilder gjøres tilgjengelig og helst transkriberes. Ikke minst mister (unnlater) en lett tilgang til beskrivelser og omtaler av de personer og det miljø en er interessert i hvis en skal gå veien om en samlet database.

Denne anerekka er verken ny eller særlig oppsiktsvekkende. NSTs første redaktør, Einar Jansen, redegjør i NST II, i artikkelen "Kronprinsparrets aner", for deres respektive tilknytninger til de gamle norske kongehusene og finner der at av deres i alt 34 tipp-tipp oldeforeldre (de fleste ektepar har 64, men hos disse er anetapet betraktelig større enn hos folk flest) er 9 etterkommere etter Håkon V og ikke mindre enn 17 av dem nedstammer fra Olav den hellige.

Beklager sidespranget, men forvorpen er et av de herligste ordene jeg vet om, synd at det ikke fortsatt brukes. For vi har jo fortsatt forvorpen ungdom! :D Mvh Olaf