Toppliste

Hei :rolleyes: Av alle Knud von Hadeln og Anna Zeitloses barn var disse seks i live 1700: Eilert Jørgen Christoff von Hadeln Preben Christian von Hadeln (har ikke etterkommere) Else Dorthea von Hadelen (usikkert om hun hadde noen etterkommere) Sophie Eleonore von Hadeln Marthe (Mette) Sophie von Hadelen Antonette von Hadelen (har ikke etterkommere) Eilert Jørgen Christoff von Hadeln hadde tre barn i live 1730 Sophie Eleonore von Hadeln hadde to barn i live. Anna Catharina von Hadelen hadde to eller muligens tre barn i live. Marthe (Mette) Sophie von Hadelen hadde en sønn i live Iver Christopher von Hadeln hadde en sønn i live Anna Dorthea von Hadeln hadde 8 barn i live. Av det store antall oldebarn, var disse 50 i live i 1760: Eilert Jørgen von Hadeln Ramm Henrik Preben Ramm Barthe Malene Ramm Wilhelm Henrik Ernst Ramm Frantz Wilhelm von Treiden Ramm (Usikker!) Eilert Andreas Hansen Fremming Voldemar Henrik Hansen Fremming Johan Wilhelm Fremming Preben Christian von Hadeln Fremming Sophie Randine Anstensdatter Mehren von Hichman Birgitta (Berte) Maria Michelsdatter (Midtberg) Hichman Anna Sophie Michelsdatter (Midtberg) Hichman Margrete Michelsdatter Midtberg Tobias Michelsen Midtberg Hichman Marthe Catharina Møllerup Anna Zitlow Møllerup Antonette Johansdatter Møllerup Bartha Magdalena (Marlene) Møllerup Johan Nicolai Møllerup Preben Christian Møllerup Christian Friderich Møllerup Adolph Carl Møllerup Hans Jacob Hansen Meyer Marthe Sophie Knoph Tobias Philipsen Knoph Philip Wilhelm Philipsen Knoph Ove Schjelderup von Hadeln Peder Blichfeldt von Hadeln Jens Henrich Emahus von Hadeln Kristine (Kirsten) Knutsdatter Munch von Hadeln Søren Schjelderup von Hadeln Wilhelm Ernst von Hadeln Dorthea Antonette von Hadeln Werner Christian Reinhardsen Kaas (muligens var også hans tre søsken i live. Det har jeg ikke kommet fram til enda) Lars Jacob Knudsen Kaas Even Knudsen Kaas Johan Preben Hansen Kaas (trolig i live - har ikke flere opplysninger) Sabina Maria Hansdatter Kaas (trolig i live- har ikke flere opplysninger) Lars Hansen Kaas Ane Cathrine Hansdatter Kaas Jørgen Fredrik Hansen Kaas Anne Cathrine Hansdatter Kaas (trolig i live - har ikke flere opplysninger) Johan Reinert Hansen Kaas Anne Margrethe Hansdatter Kaas Sabine Marie Wilhelmsdatter Orning (trolig i live - har ikke flere opplysninger) Fredrik Christian Wilhelmsen Orning (trolig i live - har ikke flere opplysninger) Lorentz Werner Wilhelmsen Orning (trolig i live - har ikke flere opplysninger) Rebekka Dorothea Wilhelmsdatter Orning Fredrikke Wilhelmsdatter Orning Anne Margrete Wilhelmsdatter Orning Mvh og *Smil* fra Rigmor

Hei igjen Kan jo nevne at det også finnes bind 6, Slekt og soge, 1940 - 1990, av Meldal bygdebok (redaktør Johan Syrstad). Du vil sikker finne noen der som du har felles aner med. Fortsatt god sommer til deg også. mvh Aud M

Hei ! Helt enig. Om du har andre spørsmål om denne slekta så må bare ta det med, er det er aner lenger tilbake i tid så er det muligens lurt å starte med en ny tråd så det ikke blir alt for mye samlet og i en gang. Håper også du kan få kontakt med Rune ? Lykke til. Mvh. Magne.

Nei, Odd, de som døde ut, døde helt og fullt ut og har ingen etterkommere. Men jeg skjønner forvirringen. En snakker f eks om heraldisk død, hvor den våpenførende grenen døde ut, og det gjelder i all hovedsak kun mannslinjen. Men om du ser på de norske baronættene fra ca 1290 og framover, så vil du se en veritabel ættekirkegård hvor det store flertallet dør ut i alle grener. Godset fra et drøyt halvt dusin ætter samles på to personer, og når den ene av disse dør på sent 1300-tall, er det ingen slektninger tilbake fra langt de fleste av de mange ættene han hadde samlet gods ifra. Han var altså siste gjenlevende representant for flere ætter - riktignok også med etterlevende slektninger i tre av de mange ættekretsene han representerte.

Jeg er ikke sikker på om Leif mente at danskene brente kirkebøker. Men Svein Arnolf har i alle fall rett; det var vel Tore Vigerust som i sin tid fant dokumentasjon på at Rentekammeret pga plassmangel tidlig på 1700-tallet kasserte eldre regnskapsmateriale. Kirkebøkene ble derimot oppbevart lokalt inntil Norge fikk egne sentrale arkiv på 1800-tallet.

F. eks. Somerled, konge av Man og Hebridene, d. 1164, er stamfar for MacDonald-klanen i Skottland. Gentester tyder på at han kan ha så mye som 500 000 direkte mannlige nålevende etterkommere! Det totale antall nålevende etterkommere må være mange mange ganger så stort. Se Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Somerled Selvfølgelig kan ikke alle som levde for 1000 år siden ha like mange etterkommere. Men jeg tror at av den andelen av befolkningen rundt f. eks. år 1000 som har etterkommere i dag så er andelen adelige og kongelige betydelig høyere enn i befolkningen som helhet på det tidspunktet. Jo rikere, jo større sannsynlighet for å bli godt gift og få mange barn. De fattigste hadde nok ikke alltid muligheten for å bli gift i det hele tatt og det var mindre sannsynlighet for at eventuelle barn vokste opp. Jeg tror det er med mange norske slekter som med MacDonalds-familien. Går man langt nok tilbake er de sidegrener av en eller annen adelsslekt eller kongeslekt. Men - det vil aldri kunne bevises. Så derfor: Velger du ut en høyerestående person som levde tilstrekkelig langt nok tilbake i tiden, så er sannsynligheten større for at du stammer fra vedkommende enn om du hadde valgt en tilfeldig bonde. mvh Christoffer

Hei ! Tja, jeg vet det ikke helt sikkert men om vi ser på fadderne så tror jeg ikke det er av " dine " som var mor til Ole ( Uægte ) døpt 1858, nr.71. Tror heller denne Gurru var tjener på Hool i de tider ? Mvh. Magne.

Jeg tror du har mye rett i dette, Leif. Sjøl om det sjølsagt er ættlegger som dør ut også etter seks generasjoner, er det største frafallet sjølsagt i de første tre generasjonene. Og jeg tror at alle som har jobbet med i hvert fall noe mer avsidesliggende områder vil finne en eller flere ekstreme genetiske vinnere - som i genetisk sammenheng ikke nødvendigvis er de med de "beste" genene, men de som er flinkest til å reprodusere genene sine. Jeg har sjøl 13 linjer tilbake til samme bonden i Trysil på sent 1600-tall, noe som sjølsagt er forsvinnende lite sammenlignet med dronning Margretes 58 linjer til samme tyske hertug.

Hei, Galskap eller hobby... Her kommer avskrift for 1726 - 1757. http://solumslekt.or...rkebok/bolunde/ Takk til Leif Biberg Kristensen som lar en "kladd" bli publisert på hans web der kvalitet, kildetilhørighet og tolkning er blitt et kvalitetsstempel. Håper det kommer konstruktive tilbakemeldinger fra brukere som finner noe som til nå har vært skjult. Dette er foreløpig en kladd som ikke er korrekturlest!!! Sommerhilsen Ole Bjørn

5. juni 1864 var en søndag så da er det nok en jordpåkastelse i forbindelse med gudstjeneste.

Digitalarkivets datagrunnlag baserer seg på kilder og hva som står der. Vi skal ikke tolke eller dra slutninger som ikke står i kildene, ei heller legge til eller korrigere informasjon med utgangspunkt i en annen kilde. Da er det ikke lenger digitaliserte kilder vi holder på med, men historiske personregistre. Det betyr at det vil være vanskelig å finne igjen personer som står med forskjellige navn og datoer i ulike kilder, men sånn er kildene. Når vi etterhvert får til et system som tillater at korrekturmerknader kan tas med i søket, vil man få litt hjelp, men det løser ikke alle. Som du allerede har fått svar på, er dette noe som kommer. Mener du det skulle vært lenke til 1910-tellingen? Den er ikke skannet enda og det foreligger ikke umiddelbare planer om å få den skannet, så det blir vanskelig. Eller mener du lenken til kirkeboken som det henvises til i korrekturmeldingen. Lenken er der, men en bug i systemet vårt gjør at kodene for nettsidene ikke tolkes korrekt. Det vil bli fikset. Vi holder ellers på med å løse visning av lenker til skannede originaler der det finnes. Mange registratorer tar med lenke til kirkeboksside, men disse vises ikke på de nye nettsidene. Det regner vi med å få løst nå etterhvert. Takk for lenken, du viser til data hvor datokonverteringen har gått galt. Den skal vi få fikset. Vi benytter ISO-standard for datoene, men datoene skal vises etter norsk standard dd.mm.åååå I tilfellet du viser til over, har ikke datoene blitt konvertert til ISO og dermed blir også visningen gal. At datoen under Sist publisert ikke er vist som norsk standard, skyldes en glipp fra vår side, og det vil bli fikset. En av flere grunner til at det ble nødvendig å foreta et skifte av databaseløsning og teknologi for Digitalarkivet, var at den gamle løsningen ikke var smidig nok til å tillate de funksjonene vi ønsket. Jeg har arbeidet med Digitalarkivet i 14 år og skal være første til å slå fast at det gamle var superbra! Men det var også mye som kunne bli bedre og vi så også tilbakemeldingene fra brukerne da vi foretok en spørreundersøkelse. Det folk ville ha var enklere søk uten å måtte velge "er lik", "børjar på" osv. De ønsket en mer standardisert søkemetode. Brukerne ønsket også søk gjennom alle data samtidig og ikke at man måtte gå inn i enkeltkilder. Da vi skulle tenke oss fram til en ny løsning, ble en stor samledatabase for alle dataene en åpenbar løsning, samtidig som vi gikk inn for ferdige søkemotorer hvor vi kjente til andres erfaring og visste at det var god kapasitet og fleksibilitet. Den store oppgaven ble - og er fortsatt - å få tilpasset dataene slik at enhetlig informasjon blir samlet og søkbart på tvers av kildene. Vi har et stykke arbeid før alt er optimalt og det er flere funksjoner vi ønsker på plass, men vi mener vi er på god vei og at vi allerede nå ser at dette blir en veldig bra tjeneste. Jeg mener også at når vi er ferdig med å flytte alle dataene over til de nye nettsidene og alt er tilgjengelig for søk fra samme sted, vil det nye Digitalarkivet være bedre enn det gamle mht å lete etter personer. Jeg vet ikke hvor du har oppfattet at Ole og Per ikke kan søkes etter i Digitalarkivet. Vi har ingen begrensing. Du kan søke etter o eller p om du ønsker. Jeg ser vi har feil i teksten på nettsidene våre om søket http://arkivverket.n...mbinasjon-av-og hvor vi skrev at du må skrive o* eller p* for å søke etter forkortelser, men det stemmer altså ikke, stjernen er ikke nødvendig. Du ber oss om å gi korrekt informasjon, men hva er korrekt? Hvem skal si at en kilde er mer korrekt enn en annen? Den jobben tør ikke vi ta, den overlater vi til dere som leter i kildene. Når dere har samlet opplysninger fra flere kilder, vil dere være de beste til å foreta kvalitative vurderinger av innholdet. Vår jobb er å legge tilrette for at dere skal kunne gjøre disse vurderingene og da må dere får dataene gjengitt så kildetro som mulig.

Det har aldri vært noen usikkerhet rundt farskapet til Olav 5. Det er Pater-est regelen som gjelder i genealogi, en rettsregel fra romerretten. Dette innebærer at så lenge Alexander (som han het i 1903) var født av sin mor innenfor ekteskap, så regnes ektemannen som far. De som måtte mene noe annet vil uvergelig fremstå som relativt kunnskapsløse når det gjelder genealogi. Mvh Are

Du har så rett Kristian :) Det er ikke så dumt å se på opphav og kilder til artikler en finner! Men dog som du sier ikke noe nytt i at det spekuleres i at Ulvhild "trolig" var en stammor til europeiske fyrsteslekter. Og når denne artikkelen har stått på trykk i Norsk Biografisk leksikon og lagt ut på nett så blir det vel litt feil med "kan Adresseavisen avsløre en slektshistorisk godbit av edelt kongelig merke." Selve slektstavlen har ikke jeg noen forutsetninger til å uttale meg om.

Det burde være mulig å få inn noe mer utfyllende om disse "problemene" her: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Hjelp/Hjelp-til-debattfora/Trinn-2-Opprett-nytt-emne En henstilling til nye (og noen gamle) brukere om å "legge alle korta på bordet" med en gang burde også legges til. Tilbakemeldingen "dette visste jeg fra før" eller dobbeltpostinger (f.eks i DIS Slektsforum - hvor svaret noen ganger er gitt) har fått mange av oss hjelpsomme "gamlingene" til å stønne over bortkasta tid.

Siden det er såvidt stor interesse rundt denne problemstillingen, så vil jeg bidra med en kildeopplysning som er med å komplettere bildet. Lokalhistoriker Kristian Larssen i Hadsel kom over denne opplysningen i fjor vår til hjelp for kartleggingen av de ulike forhold rundt Rasmus Arnesen og/eller Rasmus A. Tysse (transkripsjonen er ved undertegnede): Klokkerboken Døpte Hadsel 1862 Kildeinformasjon: Nordland fylke, Hadsel, Klokkerbok nr. 888C03 (1850-1863), Fødte og døpte 1862, side 111. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-113 Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...71107610378.jpg 114 | 10 Ag | 26 Oct | Carl Andreas Berg | uægte | Bødker, siges at være gift m fra Bergen Rasmus Andreas Tysse. Pigen Lava Catharine Christensdatt. Melboe | [Faddere:] Ole Marthines Anders Froskeland. H. Doretha Fredericke ibid. Herman Hermanns Valfjord Thor Hermans. Ibid Inger Hermannsd. Ibid | [Om og af hvem hjemmedøbt] Dorethea Frederick Frederik Froskeland | [Ved uægte Børn af hvem Opgaven erskeet eller hvilken bekjendt og troværdigt Medlem af Menigheden:] af Ole Marthines Froskeland | Kirkeboken Døpte Hadsel 1862 Kildeinformasjon: Nordland fylke, Hadsel, Ministerialbok nr. 888A07 (1849-1869), Fødte og døpte 1862, side 94. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-96 Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...50419030096.jpg 114 | 10 Aug | 26 Oct | Carl Andreas Berg | uægte | Pige Lava Kjerstine Christiensd Froskeland Bødker Rasmus Andreas Tysse | [Faddere:] Ole Martinussen Froskeland Inger Hermandsdr Valfjord Thor Hermansen Valfjord, Herman Hermansen Valfjord.- | xxx af Dorthea Froskeland | opgivet af Ole Martinussen Froskeland Vennlig hilsen Are

Og her er familien i 1900: LenkeLars Ove

Her gifter foreldrene seg 1892: LenkeLars Ove

Hei ThorHer er han døpt i Vallset (nr 12): permanent sidelenke: LenkeMvh Lars Ove