Den nåværende statsarkivaren i Bergen har en gang i løpet av drygt 18 år rettet i en kirkebok. Det var etter brev fra biskopen i Bjørgvin med erklæring om at en fødselsdato i en kirkebok påviselig var feil, og skulle rettes. Da fulgte jeg prosedyren gitt i innlegg 3, og meldte tilbake at rettelse hadde funnet sted. Nå er det slett ikke uvanlig med tilføyelser og merknader, f.eks. om endring av navn etter tillatelse fra Justisdepartementet, eller det er anmerket at den døpte har meldt seg ut av statskirken. Dette er tilføyelser gjort FØR materialet kommer til Arkivverket.
Siden kirkebøkene fortsatt skal kunne brukes til å produsere attester, skal opplysningene i originalkirkeboken være så korrekte som det er mulig å få dem, og da kan man ikke ha innført kjente feil.
Det spørsmålet jeg fikk i denne tråden var hvordan man skulle gå fram for å få rettet mulige feil i kirkebøkene. Og det skal selvsagt være mulig å få rettet dokumenterte feil. Forvaltningen har en soleklar plikt til å rette det den vet er feil. Det finnes det regler for både i tinglysingsloven og andre tilsvarende lover. Det dokumentet et offentlig organ stempler og lar signere, SKAL ha absolutt troverdighet. (Dessverre kan det se ut som om dette ikke lenger er like absolutt i mange organer.)
Pater-est-regelen er nok under press, jfr forslag i Stortinget om innføring av erklæring fra oppgitt barnefar om aksept for farskap, ikke bare for barn født utenfor, men også i ekteskap. Kristelig Folkeparti satte liten pris på dette forslaget, og det gikk ikke gjennom, men vil ventelig dukke opp igjen.
I denne tråden har ikke pater-est-regelen noen betydning, siden det skal dreie seg om falsk innføring i kirkebok av foreldre som slett ikke er foreldre til barnet, men som angivelig var pleieforeldre til et barn født utenfor ekteskap.