Toppliste

Det vi skal huske på, og som kan gjøre det aktuelt fremdeles å ha en del bøker på nett hos NSF, er at Bokhylla kun har tilgang for norske IP-adresser. Dermed vil slektsinteresserte utenlands ikke ha samme mulighet som oss her på berget.

Litt nytt om denne damen Dette er ett utdrag av en artikkel som kommer i årboken fra Stange Historielag av RAGNAR MYHRE ”Mystifikkasjonen” fortsatte helt til det siste for denne kvinnen. Offentlige dokumenter i forbindelse med død og begravelse tilsier at hun ble født den 24.12.1848 og at hennes navn oppgis som Oliversen. Det siste er formeldt sett korrekt nok, sjøl om hun tidligere har benyttet et annet navn. Når det gjelder fødselsdatoen er denne beviselig feil. Hva kan dette skyldes: Visste hun sjøl når hun var født? Hun var høyst sannsynlig analfabet. Hadde hun bevisst oppgitt feil dato i forbindelse med ”søknad om pensjon” eller var det feil i et eller flere offentlige dokumenter? Dette får vi nok aldri noe svar på. Dette er ikke det siste merkelige med hennes bortgang. Det er altså oppgitt at hun døde på Evenstad under Veflingstad. Faktum er at det verken har funnes eller finnes noen plass under Veflingstad som offisielt har et slikt navn. Jeg var i ferd med å gi opp og få svar på hvor hun virkelig hadde dødd. Her ble imidlertid Stange kommunes journal og protokoll for fattigstyret det som løste problemet. Høsten 1933 ble det stadfestet: ”Angående Anne Marie Oliversen som er bortsatt til forpleining hos Bernt Kjernli for kr. 50. Den norske Omstreifermissionen betaler kr. 20 for oppvarmet hus mens regning på de øvrige kr. 30 sendes til cocialdepartementet gjennom Stiftsdirektionen”. Bernt Kjernli bodde i Evenstad, men denne plassen var fradelt fra Vevla og ikke fra Veflingstad. Stedet har i dag adressen Stangevn. 752. Med brev av 3. oktober 1933 hadde Den norsk Omstreifermissionen ”meddelt at hel refcion vedrørende Anne Marie Oliversen er indvilget”. Siste ledd i denne historien: Loa-Marja ble altså gravlagt ved Stange kirke. Med seg i grava fikk hun et dødfødt barn. Barnets foreldre var av de mest prominente personer i bygda: Anna og Kristian Fjeld – sistnevnte var ordfører, ble stortingsrepresentant og landbruksminister. Det er ved en slik tilskikkelse at en kan tillate seg å sitere Einar Skjæråsen: ”Somme er fattige, somme er rike. Bare te slut er vi jamsi’s og like”.

På denne siden http://www.jernverks...e=170 har Næs Jernverksmuseum lagt ut enkelte lister over ansatte på Nes Verk, samt et manntall fra 1832. Nyttige kilder for dem som gransker jernverksslekter!

kmvg, sidan du slår i bordet med kjeldekritikk og debatten har komme inn på namneforskarar: Eg er professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen og fekk professorkompetansen min på forsking som dels dreiar seg om førenamn i tida frå 1700-talet og utetter mot vår tid. Eg har dessutan drive med slektsgransking i nokre tiår, mest på mine eigne anar og forskjellige sidegreiner. Så eg meiner å ha rimeleg god peiling både på namn og kjelder. Du vil ha kjelder og kjeldekritikk. Javel, la oss sjå på oldefar Kristoffer. Folk kalla han (i kvasilydskrift) Kriståffer på Nesa (Kristoffer på Neset). Han var fødd i 1862 i Kinn sokn i Kinn prestegjeld. I klokkarboka står det Kristopher Andreas (nr. 64): Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Kinn, Eikefjord i Kinn, Klokkerbok nr. A 1 (1853-1868), Fødte og døpte 1862, side 43. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-44 I ministerialboka står det Kristoffer Andreas (nr. 180): Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Kinn, Ministerialbok nr. A 6 (1857-1885), Fødte og døpte 1862, side 103. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-106 I FT1865 står det Christopher: http://digitalarkive...0&merk=550#ovre Og så vidare. Han døydde i 1939. Kva tid gravsteinen blei sett opp, veit eg ikkje, men familien valde å skrive Kristoffer. Eg har ikkje sett noko dokument der oldefar har skrive namnet sitt. Kva stavemåte skulle liksom vere den rette? Eller la oss sjå på svigerinna hans, ei oldemor av meg. Folk kalla henne Maria onde Likhågane (Marie under Likhaugane). Ho var fødd i 1858 og døypt i 1859. Vi er framleis i Kinn sokn. Ved dåpen står det Ana Marie i klokkarboka (nr. 31), men Anne Marie i ministerialboka (nr. 95): Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Kinn, Eikefjord i Kinn, Klokkerbok nr. A 1 (1853-1868), Fødte og døpte 1859, side 28. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-29 Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Kinn, Ministerialbok nr. A 6 (1857-1885), Fødte og døpte 1859, side 39. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-39 Seinare står det oftast Anne Marie eller berre Marie. Kanskje førekjem Maria òg; ei anna oldemor av meg (fødd nokre år seinare og busett same stad) var iallfall kalla både Marie og Maria i skrift. Folk sa Maria, og dei som heitte An(n)a/-e der på den tida, kalla ein Ane. Så kanskje kunne oldemor kalle seg Ane Maria munnleg? Eg veit ikkje. Kanskje skreiv ho derimot Anne Marie? Det veit eg heller ikkje, for eg har ikkje sett noko dokument der ho har skrive namnet sitt sjølv. Ho døydde i 1927. Gravsteinen kom ikkje opp før på 70-talet, og då valde barnebarna stavemåten Anne Marie. Men som far min, soneson hennar, sa: "Vi kalte 'ne bere Maria." Du skriv lenger oppe i tråden, kmvg, at eg "desavuerer" personane si oppfatning av eige namn når eg normerer. Og visst kan det reisast mange innvendingar mot normalisering. Men om eg skal respektere oldemor, kva skal eg kalle henne, då? I det vitskaplege onomastiske tidsskriftet Namn og Nemne har eg i 2011 ein artikkel om namnet Desiderius i Sunnfjord. Iallfall den første og den andre vokalen varierer mellom e og i i kjeldene, og den første s-lyden er skriven s, ss eller c. Stavemåten varierer i hovudsak mellom skrivarane, og det er vanskeleg å sjå at ein bestemt stavemåte skulle vere knytt til ein bestemt Desiderius. Folk sa visstnok oftast Diss, og i kjeldene finn ein då òg Dis og Diss, gjerne om same personar som var nemnde med ei lang form av namnet andre stader. Vi har ingen Diss-ar å spørje om korleis dei oppfatta namnet sitt. Normalisering er ei praktisk løysing på eit problem, og ikkje den einaste rette løysinga. For det finst ingen allment aksepterte normer for normalisering. Kjeldekritikk betyr ikkje å godta alt som står i kjeldene. Det betyr å vurdere verdien av det. Når det dels står Kristopher, dels Kristoffer, ved dåpen til oldefar i 1862, fortel det meg at to samtidige skrivarar hadde ulike oppfatningar. Eg tviler på at dei spurde tippoldefar og -mor om korleis dei ville det skulle stavast. Vesle oldefar brydde seg neppe. Vennleg helsing, Torodd Kinn, professor doctor artium

Har sett på det brevet og så vidt eg kan sjå så er våpenskjold-stempelet identisk med det man finner av referansebrev på nettet. Underskrifta hans er det ørlite forskjell på, noko som tyder på ein orginal/ekte underskrift. På kva måte ser du forskjell og samanlikna med kva? Her må du utdype Renathe.

Tusen takk for nyttig tips. Det var til veldig god hjelp for meg. :)

:) Hej! Jag har fått svar på vem som tar hand om graven, troligen en son. Har skrivit till honom så nu får jag vänta och se om han svarar. Tack än en gång! / Lena

Det jeg mente her, sikkert litt dumt formulert, er at ingen behøver å leite frem barna deres i Østre Porsgrunn osv. da dette er kjent for meg, men jeg er usikker på hvem denne Torbjørn Olsen er som hun giftet seg med så helt kontroll har jeg ikke. Jeg tenkte jeg ville spare folk for arbeid. mvh Jørn

# 357/358 Jeg skal se om jeg kan sette opp et sammendrag med kildehenvisninger som viser sammenhengen slik vi tror den var. Om de sluttninger og hypoteser som er gjort her holder gjennstår å se. Det er ikke å underslå at det fortsatt er mye som er usikkert, og som trenger et sterkere kildegrunnlag. Dersom det nå skulle vise seg at dette arbeidet faktisk holder mål er jeg enig i at det muligens kan være av en slik interesse at det kan egne seg til publisering i Genealogen.

#358 Jeg er også enig at det her bør lages et sammendrag. Det har vært til tider vanskelig å holde tritt og komme med kommentarer her. Kanskje Lars eller Jørgen ville tatt bryet med å lage en word-fil eller noe som kan oppdateres med kommentarer? Før en eventuell publisering i Genealogen så bør nok flere kilder på statsarkivet i Trondheim sjekkes for å kvalitetssikre, regner med de har endel kilder som ikke er publisert eller ligger på nett som kan gi noen svar og dermed et bedre produkt.

Margareth. Har sendt deg en PM.

Ved skiftet i 1799 etter Amund Hansen på "Spelviigen" under Nesset prestegard, heiter dei to eldste døtrene (av i alt 6 born) Randie og Ingeborg: http://arkivverket.n...read/24621/418/

Det finnes eksempler på at endringer er gjort i en innføring; men som det allerede poengteres her så er nok ikke det noe som skjer så fryktelig ofte. Et av mine prosjekter (på min kone sin side) kan vises til med en endring: Kildeinformasjon: Troms fylke, Kvænangen i Skjervøy, Ministerialbok nr. 19 (1908-1936), Fødte og døpte 1913, side 20. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-25 Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...11304100025.jpg Endringen er innført, etter bevilning fra et departement, og datert. Lignende situasjon som Fosse her refererer til, slektskap. Hva som ble fremlagt til departementet for å få inn en slik endring anes ikke; og posteringen her er nå bare for å vise hvordan en eventuell endring eksempelvis noteres.

hvis brevet fra kong Juan Carlos er et autentisk brev, så er det rart at det er feil i våpneskjoldet... Skulle tro at stempelet ville vært korrekt.

Gravstein, dødsannonser, muntlige kilder er noe som er sekundærkilder. Alle disse kilder kan inneholde feil og mangler. Hvis en advokat har sagt at man startet å føre kirkebøker i 1910 og det er arkivverket som har gjort dette? . Bytt advokat! Er dere heldig finner dere en fødselsprotokoll. Disse ble ført fortløpende som det ble meldt inn. Et barn som er 1 1/2 år gammel, vil ikke meldes inn som født. Så er ha der meldt inn som født 1906 så er det ikke feil. En annen ting er at han er ført inn som ektefødt barn. Hvis et barn ikke var født i ekteskap, skrives dette inn. Er det andre som er foreldrene, skrives dette inn. Slik fulgte kirken nøye med på. Som slektsforsker har jeg møtt og hørt mange historier. Enda har jeg ikke fått positive bekreftelser på at ting er slik som etterkommer trodde. I egen slekt er det også historier..... men bevis kan ikke fremlegges. Altså: bare tull alt sammen. Alt man hører og leser fra sekundærkilder skal man være skeptisk til. Gå til primærkildene og finn svarene. Så langt viser PRIMÆR kildene at han er fra Fosse.

Denne tråden som nå strekker over 18 sider her i forumet kunne ha behov for et sammendrag. Jeg inviterer til Genealogen-artikkel om en av de sentrale personene i tråden kunne tenke seg å forfatte et slikt.

Herved kommer invitasjon til dere som diskuterer i denne tråden. Genealogens redaksjon tar mer enn gjerne imot en artikkel om dette temaet fra den av dere som måtte føle seg kallet. Dermed kan publikum få en oppdatert artikkel, nyere enn den som foreligger i Norsk Målsoga. Invitasjonen gjelder i september, manus bør foreligge senest rundt 20. september for å kunne bli med i nest nummer. Med vennlig hilsen redaktøren av Genealogen

Jeg tror ikke det :rolleyes: Jeg har "Hyllestad" BB, og kan gjöre ett oppslag under "Haukås". Er desse forfädre til dig ??