Toppliste

Nå er historisk befolkningsregister, HBR, etablert på nettsiden histreg.no. Det er et samarbeid mellom mange institusjoner bl.a. Arkivverket. HBR bygger på alle kildene i Digitalarkivet og 0,6 mill. forekomster fra Aftenposten. Her er det mulig å lenke sammen forekomster om samme person og koble sammen informasjon om personer i nær familie. Foreløpig har vi 1,6 mill. lenker som hovedsakelig er automatisk generert. Vi oppfordrer erfarne slektsforskere til å registrere seg og bli med i denne dugnaden for å få oversikt over den norske befolkningen fra 1800 til i dag. Av hensyn til personvernet kan man bare lenke avdøde og bruke kilder fra Digitalarkivet og informasjon om døde, ekteskap og jubileer fra aviser. Man kan få brukernavn ved å sende epost til histreg@nr.no. Registeret vil aldri bli komplett og det vil forekomme feil, men vi arbeider for at registeret skal bli mest mulig komplett og at kvaliteten skal bli best mulig. Det gjøres ved at systemet er transparent og kildetro, det vil si at det i størst mulig grad bygger på og refererer til publiserte kilder og oversikter, men ikke erstatter disse. Vi håper histreg.no vil bidra til enda større interesse for slektsforskning, lokalhistorie og historie mer generelt. Kanskje bidrar det også til økt interesse for å transkribere flere kilder! Vi håper også at mange vil se verdien av å lenke sammen ulike kilder som omhandler samme person, og koble sammen familiemedlemmer. Vi tror ikke at befolkningsregisteret vil erstatte genealogier som hver slektsforsker bygger selv, og vi har heller ingen intensjon om å erstatte andre historieportaler på Internett. I egne genealogier kan man bestemme helt selv og ofte gå lengre tilbake i tid enn det vi klarer i et system som «kun» baserer seg på åpne, transkriberte kilder. Men vi regner med at histreg.no vil øke interessen for slektsforskning og lokalhistorie, og bidra til å bedre kvaliteten på de genealogiene som enkeltpersoner utvikler selv.

Den listen kan overhode ikke være komplett, selv har jeg over 70 stk Weinwich som tilhører samme familie.

Jeg var inne på profilsiden min for å se om det er forandringer i oppsettet, og da fant jeg ut at jeg har vunnet 7 dager! Jeg har akkurat hatt fødselsdag, men ingen har fortalt meg om presangen, tenk at jeg får 7 dager ekstra! Hurra,! Ånei! Katastrofe! Det var visst bare Antall ganger Olaf Larsen har hatt flest likerpoeng i løpet av én dag. Unnskyld at jeg banner, det er av og til nødvendig; Hvem faen bryr seg om det? Jeg er med i et forum som omhandler arkivspørsmål, jeg er ikke fjortis på facebook! Kanskje litt mindre fokus på å ha med slikt tullball i et nytt grensesnitt for forumet kunne bidra til å forbedre andre funksjoner. (selv om jeg stort sett er fornøyd :) ) Jeg tror de fleste brukerne er voksne folk som ikke har bruk for sånne ting. Det eneste av tullball jeg gjerne skulle ha med, er smilefjes. De kan brukes til å 'myke opp' en bemerkning, som f.eks. denne!

Nok et flott program i denne serien. Jeg hadde Tores farfar, Leonard Renberg, som lærer på Stavanger Handelsgymnasium, og kan bekrefte at han var en sterk personlighet, karismatisk, krevende, med en spesiell latter og sjarme. Jeg gikk på Studentfagkurset i 1960/61, og hadde ham i regnskap og i engelsk korrespondanse. Noen var nok litt skremt av ham, men jeg likte ham godt, og ble en kløpper i bokføring under hans kyndige veiledning.

Den er grei!

Enda en datter, samt en pleiedatter. Kjekke folk :-) https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052052006825

Finner dette på MH: Ole Johan Nilsen var født 5.januar 1861 i Furuhatten plassen Sulen. Furuhatten var et småbruk på sørsiden av Sørfjorden mellom Mula og Seljelia. Hans far var Nils Iversen (f. 28.08.1825), adresse Hemnes. Foreldrene til Nils var Iver Eriksen og Ingeborg Anna Andersdotter. Ole Johans mor het Gjertrud Marie Eriksdatter (f. 31.08.1827) og var fra Bryggfjelldalen. Gjertrud Marie`s foreldre var Erik Hansen (Østensen) og Karen Nilsdatter. Ole Johan levde sine første år i Furuhatten. Han ble konfirmert den 18. juni 1876, da med adresse Lille Maalvand. Hva han bedrev den aller første tiden etter at han var konfirmert vites ikke sikkert. Trolig var han fortsatt en tid ved Målvatnet. Som voksen mann var han ansatt som dreng hos Melby i Umbukta. Gården Umbukta og Umbukta Fjellstue var i de dager statseid, og fungerte som skyss- og tollstasjon. I denne tiden - rundt 1880 - var det dårlig med vegforbindelser, særlig til Umbukta. Således kunne det skje at man vinterstid kunne bli liggende værfast her over lengre tid. En vinter, da Ole Johan var dreng her, ble noen reisende svensker boende i Umbukta noe lengre tid enn beregnet på grunn av uvær. Ettersom dagene gikk med stadig dårlig vær, begynte det å bli smått med mat. En dag ble det imildertid servert fersk sodd til middag. Ole Johan har fortalt at han stusset over dette, for han visste med sikkerhet at de ikke hadde slaktet noe i det siste, og jakt og fangst var jo utelukket i slikt vær. Utpå kvelden ble de klar over at en av hundene manglet, men noen storstilt leting ble ikke satt igang, og ingen ville snakke noe særlig om det. Alle var jo tross alt blitt mette den dagen. I Umbukta, hos den samme herr Melby, tjente det ei ungjente fra Sverige. Hennes navn var Augusta Charlotta, datter til Magnus Olofson og Katharina Charlotta Abrahamsdotter fra Fräkenviken i Tärna. Augusta og Ole ble fort kjent med hverandre. På sommerkveldene fikk de av og til i oppdrag av Melby å ro ut på Uman for å sette garn. Hvorvidt de fikk mye fisk forteller historien ingenting om, men på en fin sommerkveld var det så mye som kunne skje når ungdommer var sammen. Ole Nilsen sa selv at : " Det va’ så mangt vi tok oss tæl på de her feskarturan". Ole Johan og Augusta Charlotta ble iallefall gift med hverandre i 1886, og de flyttet til gården Norra Fjällnäset ved Björkvatnet. Dette skjedde antakelig i 1885. De bodde i Sverige til året 1888. I denne tiden hadde de fått to barn. Johan Wilhelm i 1886, og Jonas Edvard i 1888. Det var dårlige tider i Nord-Sverige, og mange unge emigrerte. Noen til Norge, men andre helt til Amerika. Ole og Augusta ble også p.g.a. de dårlige tidene tvunget til å flytte. Augusta hadde en yngre bror, som tidligere (i 1885) hadde flyttet til Målvatnet. I 1888 kom Ole og Augusta flyttende samme veien. De kom seint på våren, og Johan og Jonas var h.h.v. 2 år og fire mnd. gamle. Deres eiendeler var ikke flere enn at de fikk det med seg alt på en slede. Som før nevnt var det sent på våren, og snøen var så oppbløtt at det var uråd å ta seg fram om dagen. Men om natta ble det fint skaraføre, og Ole og Augusta dro flyttelasset fra Umbukta til Målvatnet på natterstid. Om de greide denne turen på ei natt vet vi ikke. Det kan jo gjerne være at de kvilte en dag eller to i ei kåte i Kjennsvasstraktene. På Målvassmoen bodde de hos Johan August helt til år 1899. Ei yngre søster av Augusta bodde også på Målvatnet. Hennes navn var Sofia Amanda. I denne tida forsøkte Ole Johan seg på forskjellig arbeid for å livnære seg og familien, som forøvrig økte jevnt og trutt. Han var i noen år leiekar på Lofotfiske hos Kjøpmann Per Kristoffersen. Per Kristoffersen hadde foretning på Bjerka. Ole hadde ikke lott, men ei fast hyre på kr. 60.- pr. sesong, hvilket han selv syntes var ei rimelig bra lønn. Senere var han leiekar for Ole Olsen, som også drev fiske. I 1899 ble gården Tverå i Leirskardalen til salgs. Den forige eieren, som var Andreas Andreassen var nettopp død, og enken, Marit Davidsdatter, solgte gården til Ole Johan Nilsen. Da Ole og Augusta flyttet til Tveråen fulgte Sofia Amanda - Augustas søster - med som tjenestepike. Ole og Augusta fikk to barn etter at de flyttet til Tveråen. Hilmar Nikolai og Elen Kristine. Elen ble født 1/5 1905 og døde 22/7 samme år. Augusta fikk ikke oppleve så mange år i sitt nye hjem. I Januar 1906 døde hun, bare 40 år gammel. Da fikk Nanna, som da var 14 år gammel, hovedansvaret for kvinnfolkarbeidet på gården. Ole Johan traff etter ei tid som enkemann en kvinne som han senere ble gift med. Det var Gjertrud Elisabeth Benoninsen, født 2. mars 1867. Ole og Gjertrud ble gift 8. november 1908. De første årene av ekteskapet bodde de i Tveråen, også et par år etter at Jonas overtok i 1918. I 1920 kjøpte Ole og Gjertrud et bur i Bryggfjellet, som de flyttet og bygde opp igjen på Stran. Ole og Gjertrud fikk ingen barn sammen. Gjertrud døde 15/10 1944, 77 år gammel, og Ole ble igjen enkemann. Etter det bodde han ei stund hos Nanna i Korgen, hvoretter han flyttet til Konrad i Hjerpbakken. Han lengtet imildertid tilbake til Tveråen, og høsten 1947 flyttet han til Kørjhåjen, til Ole og Henny. her bodde han til han døde i mai 1948, 87 år gammel.

Det bor en tjenestegutt på Lille Målvatn i 1875, men han heter Ole Johan Nilsen: https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052418002879 Nordland fylke, Hemnes, Korgen i Hemnes, Ministerialbok nr. 825A11 (1859-1877), Konfirmerte 1876 Permanent bilde-ID: kb20050428010513 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20050428010513 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050428010513.jpg

Ifølge et slektstre på MH døde Jørgen 16. desember 1947 (ingen stedsangivelse) og Halla Serine Emilie Pedersen 3. juni 1957, heller ingen stedsangivelse.

Alfhild Marie, 1907 Nordland fylke, Herøy i Herøy, Klokkerbok nr. 834C06 (1902-1918), Fødte og døpte 1907, Side 58-59 Permanent bilde-ID: kb20070214690030 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070214690030 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070214690030.jpg Nelson Pareli, 1908 Nordland fylke, Herøy i Herøy, Klokkerbok nr. 834C06 (1902-1918), Fødte og døpte 1909, Side 68-69 Permanent bilde-ID: kb20070214690035 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070214690035 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070214690035.jpg Gerda Amalie, 1910 Nordland fylke, Herøy i Herøy, Klokkerbok nr. 834C06 (1902-1918), Fødte og døpte 1910, Side 78-79 Permanent bilde-ID: kb20070214690040 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070214690040 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070214690040.jpg Øystein, 1911 Nordland fylke, Herøy i Herøy, Klokkerbok nr. 834C06 (1902-1918), Fødte og døpte 1911, Side 92-93 Permanent bilde-ID: kb20070214690047 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070214690047 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070214690047.jpg

Denne stemmer, tusen takk Egil.

Helt supert med litt ekstra smilefjes, Torbjørn!

Da jeg var ny her kjente jeg en instinktiv motvilje mot "lik dette"- knappen, og sverget dyrt og hellig for meg selv at jeg aldri skulle bruke den. Men så gikk det opp for meg at det faktisk var en utmerket måte å si seg enig i innlegg i de ulike debattene, uten å måtte skrive noe selv og på den måten ofte bare gjenta det andre allerede hadde skrevet. Jeg lever fint uten å vite hvor mange "liker" jeg har fått i min "karriere" som digitalarkivbruker. Men jeg syntes muligheten til å klikke "lik dette" faktisk er veldig ok, fordi jeg av og til gjerne vil si meg enig i enkelte innlegg, men jeg ikke har energi til å skrive noe selv. (Og før noen skal kritisere meg for det, så tenk deg godt om, for du vet ingenting om min situasjon -) Det jeg kunne ønske meg dog, var en endring av tittelen på knappen fra "Lik dette" til "Enig i dette" eller noe lignende, slik at det fremstår noe mer saklig enn "fjortismølet" på Facebook. For øvrig er jeg også sterkt tilhenger av smilefjesene, for det er, som Olaf skriver i sitt innlegg, en fin måte å myke opp innleggene på. Og ærlig talt har jeg lest en god del innlegg her som godt kunne hatt et smilefjes i stedet for surt oppgulp. Det går an å uttrykke sin mening, uenighet og misnøye uten å gå til frontalangrep på motdebattanter.

Vi venter "med lengsel og smerte" på denne kirkeboka for Jondalen 1896-1933. Er det noen mulighet for at den dukket opp på nettet i overskuelig fremtid? Mvh Bjørg Lunde

Henriche von Gullich/Gylik giftet 1761 i Nykirken med kjøpmann Claus Christian Wibroe: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/327/pv00000000199874

Johan Adolph, 1735 - Gerhard von Güllich og Catharine Stuvitz https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000006113608 Gerhardt Bartholomeu, 1737 https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000006116336 Catharina Stuvitz døde i 1740 https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/27/pa00000000827097 Catharina 1742 - mor: Egte Fæster https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000006123797 Jens Fæster, 1743 https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000006126250 Christian, 1745 https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000006128313

Ægte 1711 gift med Gerhardt von Güllich De får barna: Henriche 1733 Jens 1743 Christian 1745 -Flere barn ? Ægte Fester gift 1741 med Gerhardt von Gyllich https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/327/pv00000001010199 Maria Bonnix http://hanseater.no/tng/getperson.php?personID=I4017&tree=hansa Maria Bonnix gift med enkemann von Gullich: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/327/pv00000000199067 Skifte 1759 - von Gullich http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=682&storleik

Evt teksten rett på siden her: Skylddelingsforretning. Aar 1914 den 17 april avholdt undertegnede av lensmanden opnævnte mænd skylddelingsforretning over gaarden Thune gnr 27 bnr 1 av skyld mark 7,43 i nordre Frons herred, tilhørende Thorvald J. Vistad, i anledning av at det er solgt en parsel av gaarden til Paul T. Skabo. Mændsopnævnelsen vedlægges. Av mændene har samtlige avlagt ed som skjønsmænd. Ved forretningen møtte kjøper og selger. Mændene valgte til formand Jon Harildstad. Over den del av gaarden, som er fraskilt, meddeles her følgende grensebeskrivelse. Parsellen bestaar av 2 deler som her benevnes med A og B. A. Parcellen grænser i nordøst til Thunes skogteig, i nordvest til Melbys skogteig og indgjærdede indmark og Kvikne kirkegaards indhegning, i sydvest til bygdeveien i Kvikne. I sydøst til Thunes skogteig. Sidstnevnte linje gaar fra et nedsat mærke øverst oppe paa og efter søndre gjerde om «Thunekleven» og fra dette gjerdet i en linje til et nedsat punkt ved Klevveien, videre efter denne vei til søndre gjerde om Øverjordet og følger saa dette gjerdet ned til bygdeveien. B. Det jordstykke utenfor bygdeveien hvis nordre grense gaar fra en merket gjerdestolpe ved bygdeveien og på søndre og øvre laft på Thunes kornlade, vestre grense gaar fra nevnte laft og på et merke i gjerdet mellom Thune og Thune Engeland, søndre grense er nevnte gjerde og østre grense er bygdeveien. Det bemerkes at alle grenser er avmerkede tydelig. Det bevidnes: a) At ved delingen nytt fellesskap ikke er stiftet B) At hvert bruk har fått en for fredning og benyttelse så hensiktsmessig form, som forholdene tillater. Skylden for den fraskilte del er bestemt til 43 øre. Hovedbøllets gjenværende skyld utgjør 7 mark. Den fraskilte del er git bruksnavn Bergh. Partene blev gjort bekjendt med, at forretningen kan paaankes til overskjøn, forsåvidt angaar skyldansettelsen og den i marken foretagne deling, og at begjæring herom maa være fremsatt til sorenskriveren (fogden) inden 3 maaneder fra nærværende forretnings tinglysning. Vi erklærer at vi har utført forretningen efter bedste skjøn og overbevisning i henhold til avlagt ed eller tilbud om ed. Vi har bestemt, at John Harildstad skal besørge forretningen indleveret (indsendt) til sorenskriveren til tinglysning. Jon Harildstad. Th. Aasmundstad. S.Aasmundstad.

Det er sikkert riktig at flere skulle vært med. Arbeid med registrering pågår nok enda. Uansett har det hjulpet meg flere ganger med å finne min slekt, og all kredit til de som holder på med dette på sin fritid for å hjelpe andre. De skal også ha stor takk for kildehenvisning, geografiske referanser og for den totale utforming/søkbarhet på sidene sine Mvh Ivar

det er betre med eit nytt emne, med tittel som informerer om det det du spør om. Ta med lenkja ("brukslenke") til dokumentet på Digitalarkivet også.

Eg gjekk på Øystse Gymnas 1966-1969. Om lag halvparten av elevane i min klasse hadde ungdomsskule. Det hadde og mange av elevane som gjekk i klassane over oss. Men det er mulig ungdomsskulen vara testa i mange år før lova .

Carlotte Soffie Olsen født i Larvik 25 nov 1871. Foreldre var Anders Olsen og Randine. Jeg har info om disse to, men trenger hjelp til å finne ut mer om henne. Hun var min tipp oldemor, men det er ingen i slekten som husker henne og ingen vet hvordan hun livnærte seg. Hun var ugift men hadde 3 sønner med 3 forskjellige menn. Hvordan overlevde man det for 100 år siden? Hun beholdt alle sønnene. Vet hun bodde i Olavsgate 2 i Larvik. Men hva jobbet hun med og når døde hun. Hvordan var livet i Larvik for 100 år siden?Håper noen kan hjelpe meg. På forhånd takk.