Toppliste

Hvis det er korrektur i de store nasjonale folketellingene, så gjør vi systematiske runder der vi kontrollerer korrekturmeldingene, og legge inn rettelser der det skal gjøres. Vi gjør en slik runde hvert annet år for tellinger med mye korrektur, men ellers kan det går flere år. Når det gjelder transkriberinger som er gjort av Digitalpensjonatgjestene, så skal vi be dem kontrollere rettelser som kommer inn, eller vi skal spørre dem om det er ok at vi retter. Men vi har fortiden ikke kapasitet til å gjøre dette systematisk, slik at korrekturmeldingene kan bli liggende veldig lenge før rettelsen blir gjort. Planen er et vi skal få bedre visning av korrekturmeldinger (nå er de virkelig nesten umulig å oppdage at de finnes), og vi skal få et bedre system for å kontrollere og rette opp avskriftene. Så svaret er at ja, vi vil gjerne at dere registrer korrektur, men vi gjør vanligvis ikke noe med det på kort sikt, men vil gjøre noe mer med det på lang sikt.

Kan noen hjelpe meg å tyde følgende ‹formaninger› fra Residerende Kapellan Peder Kaasbøll Rosenvinge, innført i kirkebok for Grip 1733? Sidevisning https://media.digitalarkivet.no/kb20070912650604 Første ‹formaning› etter tallet 3 litt over midten av siden: « . . . Indkaldit Enchen Marite, og tiltalt hænde effter rygte om skam(?) omgiængelse med Peder Niels: hvorpaa hun endelig effter udv: (??) anstillest(?), og giorde løffte om at føre uanstødelig omgiængelse blev antaget til Gds bord. Indkaldt og Peder Niels. med Hustrue, som længe har levet sammen i uforligelighed.» Så, et par innførsler lenger ned – 20. februar: « . . . Indkaldt Peder Niels: og hs [hans] qvinde. tiltalt dem alvorlig, ham for letfærdig omgang med Enchen Marite Olsd: – og hænde for Skiænderie og (??) forligelse – Satt dem begge fra Gds bord – forelagt tid til bædring. Indkaldit ligemaade Enchen Marite Olsd: og tiltalt paa samme maade – » Neste side øverst, 11 april: «2 tiltalt Peder Niels: fordie hand ilde har anvendt sin forbædr: tid – sat ham og (??) fra Gds b[o]rd – og forelagt tid til jeg(?) (??) (??) [kom(?) igien(?)] Litt over midten samme side, 30.mai: Her er noen merkelige tegn, en ö med bue over, et ‹utvidet kvadratrot-tegn› og et par snodige ‹R›-er: «2 havt atter for mig Peder Niels: og hs [hans] qvd [qvinde] med hv: [hvilken?] jeg endnu (??) (??) hørte dog nogen R(?) bedring i deres levnet – blev antagen til Gds bord paa det løffte at all ting skulle rættes hereffter – » På forhånd takk! Å for POKKER!! Prøver rette småfeil, og all teksten etterpå blir understreket. Får det ikke bort igjen. IKKE glad i denne editoren :-((

Nr. 32 er døpt Erik Hildius. Det som står over farens navn, er bopelen til foreldrene til foregående barn. Bostedet til Eriks foreldre, står under morens navn. Fadderne: Halvor Askildsen, Knud Øritsland, Endre Rasmussen St..., Helene Andersen og Jon(?) Askildsen. Gårdsnavn til fadder Endre får jeg ikke tak i.

1. Indkaldit Enchen Marite, og tiltalt hænde effter rygte om slem omgiængelse med Peder Niels. hvorpaa hun endelig, effter udv. schichelig anstillelse, og giorde løffte om at føre uanstødelig omgiængelse, blev antaget til Gds bord. Indkaldet og Peder Niels. med hustrue, som længe har levet sammen i uforligelighed. 2. Indkaldet Peder Niels. og hs qvinde. tiltalt dem alvorlig, ham, for letfærdig omgang med Enchen Marite Olsd. - og hænde for Skiænderie og ond forligelse - Satt dem begge fra Gds bord - forelagt tid til bædring. Indkaldet ligemaade Enchen Marite Olsd. og tiltalt paa samme maade - 3. tiltalt Peder Niels. fordie hand ilde har anvendt sin forbædr. tid - sat ham og denne gg [gang] fra Gds brd - og forelagt tid til jeg kom igien - 4. havde atter for mig Peder Niels. og hs qvde, med hv. jeg endnu [ei] var ssk [særsklt] fnjit [fornøjet]; hørte dog nogen fbedring [forbedring] i deres levnet - blev antagen til Gds bord paa det løffte, at all ting schulle rættes hereffter -

Takk for god og rask hjelp Anne -Lise, ville være flott om noen fant ut eksakt dato for flytting til Norge men ikke veldig viktig for meg . Det må være mellom høsten 1890 og høsten 1892. ( han får en datter i Norge 3/7-1893).

Hvem,Hva,Hvor blir utgitt av Aftenposten. Kanskje de kan hjelpe deg? https://no.wikipedia.org/wiki/Hvem_Hva_Hvor

Gaardm[an]d Torkel Nilsen Bustad Hasseløen. Andrea Utne, Serine Olsdtr. Hasseløen.

Her giftar Ole Olsen Aslanberg (Aslauberg) seg med Anna Thorsdtr Østgaard SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0015: Ministerialbok nr. A 14, 1842-1857, s. 73 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20051214030824 Han skal vere fødd ca. 1824 i "Hjertdal", son av ein Ole Olsen.

Et Bøxelbrev Underskrevne Lucas Christophersen Breevig, bøxler herved til Niels Larsen, 9 [mark] Fiskes Leje udi Gaarden Østerkløft i Scherstad Fjerding. Bøxelen er betalt, altsaa maae Niels Larsen og Kone for Livstiid, bruge bemeldte Gaardepart, imod at svare de Kongelige Skatter og jorddrottelige Rettigheder, hvilke sidste ere: Landskyld 12 s[killing], Tage 2 s[killing] og Skydsfærd 1 r[igs]d[aler] tilsammen 1 r[igs]d[aler] 14 s[killing]. Holder Gaardens Huuse i lovlig Stand, samt iøvrigt opfylder alle en Leilændings Pligter efter Loven. Til Tinghuuset betales 6 s[killing]. Tingstedet Røevig d. 11te Maii 1807. Lucas Christophersen Reversalen er saal[edes]: Ligelydende Fæstebrev har jeg modtaget, hvis Indhold jeg forbinder mig at opfylde. Niels Larsen holdt i Pennen.

Fra Emigranten Populär 2006: Namn: WILHELM MÅRD Kön: M Född: 1874-08-18 Församling: ÖSTRA FÅGELVIK Län: S Yrke/Titel: DRÄNG Civilstånd: OG Hemförsaml: BY Län: S Bosatt: PRÄSTGÅRDEN Utvandrdag: 1892-10-25 Ålder: 18 Ensam/Familj: ENSAM Destland: NORGE Landskod: NO Sida i husförhörslängd: 44 Huvudakt: Aktnr: 081 Löpnummer: 96 Källhänvisn: BY HFL 1886-1894 KAN STÅ SVELVIG.

De kommer hit 2/11-1887. By-Säffle (S) BI:2 (1861-1887) Bild 244 (AID: v5875.b244, NAD: SE/VA/13069) . I husforhör på Sjögerås er ikke Emil oppført, bare Wilhelm, Karl Victor og Axel Rikard. By-Säffle (S) AI:28 (1886-1894) Bild 229 / sid 224 (AID: v10572.b229.s224, NAD: SE/VA/13069) De flytter på seg og er oppført i By fra 15/11-1890. Ingen Emil.. Broren Wilhelm drar til Svelvik i Norge 25/10-1892.

Det høres veldig sannsynlig ut at det ble registrert feil dato hos presten Anne-Lise Hansen. Tusen takk igjen! Vennlig hilsen Gro Beate

Vet ikke helt om dette er riktig fora å spørre i, men moderator får flytte tråden om den passer bedre andre veier. I min søken i transkriberte kirkebøker, har jeg kommet over ganske åpenbare feil transkriberinger. Jeg bruker alltid de scannede sidene som kilder, og legger inn transkribsjonen som sekundærkilde, så dette er for såvidt ikke noe stort problem for meg, men det mister jo den kildetroe transkripsjonen når jeg finner feil. Jeg legger gjerne inn en kommentar/korreksjon hvor jeg ser det er feil. Spørsmålet mitt er da, hvordan blir dette håndtert? Er det den som har transkribert som får en melding om korreksjon, eller ser dere den på DA så dere kan korrigere oppføringen? Mvh Roger S. Jensen

Jacob Berntsen (Jacob Siljan, 32, m), born in Farsund, VA, 1817. Sailor. Emigrated from Farsund, VA. Married in Farsund, VA, March 28, 1842. Berthe Katrine Nielsdatter (Berte Siljan, 30), daughter of Niels Pedersen and Anne Johannesdatter, born in Farsund, VA, June 21, 1819. Niels Adolph Jacobsen, born in Farsund, November 17, 1845 Bernt Henrik Jacobsen, born in Farsund, December 11, 1847 - Farsund, VA, Norway, Church records. Margrethe Berntsdatter (Margrethe Borhoug, 26), daughter of Bernt Henriksen Titjen and Trine Jacobsdatter, born in Farsund, VA, February 27, 1825 Kilde: "Norwegian immigrants to the United States, Vol. 4. 1949. Naeseth og Hedberg. 2004" Side 117: Hercules, sailed from Farsund, VA and arrived in New York on July 18, 1849. ****************** Jacob Berenson in the 1850 United States Federal Census Name: Jacob Berenson [Jacob Berntsen] Age: 33 Birth Year: abt 1817 Birthplace: Norway Home in 1850: Milwaukee Ward 5, Milwaukee, Wisconsin, USA Gender: Male Family Number: 92 Household Members: Name Age Jacob Berenson 33 Katrina Berenson 30 Adolph N Berenson 4 Derne H Berenson 2 Emigrantfamilien i 1850 på samme adresse som "din" Jacob og Cicelia i 1880: Hans første kone død før vielsen 1854? Jacob Berntsen, født 16.09.1817 og døpt 21.09.1817. Foreldre Bernt Henrik. og Trine Jacobsdatter : Vest-Agder fylke, Farsund i Vanse, Ministerialbok nr. A 2 (1815-1836), Fødte og døpte 1817, Side 10 Brukslenke for sidevisning : https://media.digitalarkivet.no/kb20070702610390

Ja, det er besynderlig at familien valgte Kolseth som etternavn og ikke Grefsum/Grefsheim. Ifølge Løtenboka, bind 2, side 491-492, fikk din bestefars morfar Simen Andersen (1830-1905) skjøte på gården Grefsum i 1858, og han satt som selveiende bruker frem til 1896 da hans svigersønn (din oldefar) Petter Andreassen (født 1857 på Ljøstaddammen i Stange) overtok som eier og bruker av gården. Det står videre at Petter Andreassen (Kolset) i 1913 overdro gården til sin sønn (din bestefar) Andreas Sigurd Kolset, og det står at Andreas var bruker fra 1913 til 1920. (Nå vet vi at det siste ikke er riktig - Andreas var jo da ansatt i NSB og bodde på Hamar.) Andreas Kolset solgte gården i 1920. Gården Grefsum var altså i din families eie gjennom tre generasjoner. Likevel velger de et etternavn fra en annen gård i Løten som vi ikke ser at de har hatt noen tilknytning til. Jeg er redd det blir vanskelig over hundre år senere å finne noen forklaring på dette, hvis det da ikke er noen som kjenner lokalhistorien godt og som tilfeldigvis vet noe om dette. Kanskje du bør kontakte Løten Historielag? Da din tippoldefar Simen Andersen døde 3.mai 1905, var han fattiglem på Grefsum - se nr.25 blant Mandkjøn her: Løten prestekontor, K/Ka/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1892-1907, s. 349 . I begravelsesinnførselen er det gitt en referanse Att. 3/1109 - antagelig henvises det til et saksnummer i prestekontorets journal. Du bør høre med Statsarkivet på Hamar om hvorvidt prestearkivet fra Løten er bevart fra denne tiden - kanskje kan prestens kopibok gi ytterligere opplysninger om hva denne attesten dreier seg om. Løtenboka opplyser også at Simen Andersen Grefsum ble umyndiggjort i 1863 på grunn av sinnssykdom. Det bør være mulig å finne ut mer også om dette forholdet, og igjen er det Statsarkivet på Hamar som er rett sted for videre leting.

Din siste opplysning fører oss i det minste til Vatnebu i Flosta, Inge. Ingeborg Olsdatter var datter av Ole Gundersen Vatnebu, i hans første ekteskap med Torborg Aamundsdatter fra Vatnebu. Jeg kjenner ikke Ole Gundersens forfedre, og heller ikke Aanon Olsens tilknytning til Flosta. Men som du sier, så ville nok ikke kirken låne ut penger til "en fremmed".

Einar Melvin SAO, Johannes prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1896-1905, s. 232 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060717030441

Andreas Andersen står som fattiglem når sønnen Thomas Marcelius blir døpt i 1869. Andreas og Jonette gifter seg 2. august 1863. Sønnen Albert Christian blir født 23.12.1863. Men ved dåpen til Albert Christian 24.01.1864, står faren hans som ungkar og moren som pige og Albert Christian er uekte. Kanskje presten har tatt utgangspunkt i at gutten allerede var på vei, da foreldrene giftet seg? Thomas var kommet til Tranøy i 1875: https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052449002031 Det samme var broren Albert: https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052449002037 Dette vet du vel allerede, men 21.06.1874 har gift kone Jonette Oline Jonsdatter en datter til dåpen i Vågan: Amalie Kristine, født 10.10.1873: Nordland fylke, Vågan, Gimsøy i Vågan, Ministerialbok nr. 874A01 (1866-1877), Fødte og døpte 1874, Side 90 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20050420030090 Det står en henvisning til no 5 1874 og det er også Amalie Kristine: Nordland fylke, Vågan, Gimsøy i Vågan, Ministerialbok nr. 874A01 (1866-1877), Fødte og døpte 1874, Side 86 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20050420030086 Det står ved dåpen til Jonette at hun er Andreas Melhus' kone. Amalie Kristine døde før hjemmedåpen ble stadfestet - se nr. 9 (nederst): Nordland fylke, Vågan, Gimsøy i Vågan, Ministerialbok nr. 874A01 (1866-1877), Døde og begravede 1874, Side 255 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20050420030256 Amalies far i 1875: https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052437001054 Men hvor og når døde Jonette Oline? Kan det gi en pekepinn? Om hun er nevnt som enke?

Kanskje ikkje svar på teologien.... men det har iallfall bakgrunn i ritualet. Frå alterboka 1688 les presten (etter å ha aust vatn på barnet): "Den Almægtigste Gud vor Herris Jesu Christi Fader, som dig nu haver igienfød formedelst Vand og den Hel. Aand, og haver forladt dig alle dine Synder, hand styrke dig med sin Naade til det ævige Liv. Amen."

Udi Bryllupet incasseret til de fattige 2 ort 10 skilling Die 9 Martii Ægteviet Eric Mognsøn af Stejloe med Enken Anne Margrethe Schelderup.

Har fått mye verdifull hjelp nå!

Viet i Stavanger Domkirke i 1905 https://media.digitalarkivet.no/view/4463/73889/25

https://media.digitalarkivet.no/view/3643/21741/30 Dødsannonse i 1918 på lille Erling Øystein Westad som døde 05.04.1918, bosted Sandnes, er undertegnet av foreldrene Andrea og Erling Westad, samt søsken Aslaug (tvillingsøster til Erling Øystein), Ingjerd og Thorborg Stavanger Aftenblad. Han er døpt Erling Eystein https://media.digitalarkivet.no/view/3643/21745/79 Fhv. skipsfører Erling Westad f. 1877 sitt dødsfall er anmeldt i sept. 1949 i Arbeiderbladet. Bosted i eller nær Ålesund? Men Torborg var altså ikke Erling Wistad sin datter. https://media.digitalarkivet.no/view/6344/78938/139 Erling og Andrea skal være gift i 1906. Men her står det at de skal være gift i 1905 https://media.digitalarkivet.no/view/1780/100468/48

Her er Andreas datter gravlagt 4309467 Torborg Fredrikke Holt Westad 2807 1903 2606 1984 2906 1984 A 05 008 Vis Sekken Molde

Ser at deti Sekken kapell henger et maleri, malt eller sjenket av Erling Vestad. Andreas mann Erling Vestad var fra Sekken.

Andrea Vestad i 1910 https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036615005014

Foran Lars står det smed, ja. Moren er Laurentze Marie Hendriksdatter, Nordre Hønefos Dåpsdatum 5. mai - Haug. Haug kirke var annekskirke under Norderhov.

Husker sønn til Ole Longvad. Han het Finn Longvad f.1914 og var kanskje litt spesiell. Mvh. Johan Arthur Hansen

Raskt gjennomlese (du finn sikkert noko smårusk om du ser etter): Jeg Underskrevne Aanet Andersen Østerkløft i Schierstads Fierding, gjør herved Vitterligt: at have solgt og afhendet, ligesom ieg herved sælger, skiøder og afhænder til Velagt..[??] Lukas Christopersen Brevig 18 merker fiskeleje i Gaarden Nedre Østerkløft Mat no 139 beliggende i Schierstad fierding for den summa 35 rd, hvilken Jordepart ieg ved allernaadigste meddelte Skiøde af 7de May 1800, af Hans Majesteæt har tilforhandelt og mig [??]. Da bemeldte Lucas Christophersen Brevig allerede til mig har betalt Kiøbsummen med 35 rd skriver 35 rd, saa maa bemeldte 18 merker Fiskeleje i gaarden Østerkløft med Ager og Eng, Skov og Mark, Fiskevand og Fæegang, saavel al anden Herlighed som nu tilligger af alders Tiid tilligget haver og med rette tilligge bør herefter følge og tilhøre Kiøberen og hans arvinger til en sand og uigienkallelig Odel og Ejendom upaanket af mig og mine Arvinger som for eftertiden ej bindes til videre Ret at have i bemeldte Gaard ... [] ved de for samme betalte 35 rd er og findes aldeeles fornøyet. Til bekræftelse udstædes dette Skiøde under min Haand og Seigl med bevidnelse at der imellem Kiøberen og mig eller andre paa vore Vegne ingen Contract eller skriftlige Conditioner er oprettet. Tingstædet ...nes den 6te october 1800 Aanet Andersen LS Til vitterlighed Johannes Jacobsen Sand. Hans Lasen Brevig.

Om lag sånn: "Jon Schaardalens Søn N. Bøer ts. [testes = vitne] Guri Peder Engens qd. Kari Engen, Dirik Borstue. Ole Langeland. Jon Reiten og Jacob Engen" Gudstenesta er "Dom Exaud. Aalen"; dvs. 6.sundag e. påske. Elles: det ville vere betre om du la ut "brukslenkje" (ikkje biletlenkje) - då kan vi bla i protokollen, sjå årstalet, m.m.

".. oppsidderne på Bergum og ..." Det er tinglysing av ei semje og kontrakt mellom fleire partar om deling av skog og mark i sameige.

Det stemmer Kjell , gjorde forresten først en forveksling som jeg rettet opp før jeg postet - men klarte å surre det til uansett ;-)

Espen: Du har vel sett på feil dato. På 12.12. 1918 står det vel M/S Ingjerd ?

Velkommen i dette forumet, Inger Kolseth! Din bestefar brukte navnet Kolseth som ugift tyveåring da han var ekstrabetjent ved jernbanen og bodde i Østre gate på Hamar - folketellingen 1910 her. I 1920 er han blitt konduktør, han er blitt gift, og han har fått en sønn Egil (født 1915) - se den kommunale folketellingen for Hamar i 1920 her. Jeg har flere eksempler på at folk som har flyttet inn til byer på denne tiden, har tatt etternavn etter gårder og plasser som de bare har hatt perifêr tilknytning til. Kanskje har din bestefar hatt en tjenestepost på Kolset i Løten en kort periode? Før vi fikk vår første navnelov i 1923, sto det folk ganske fritt å ta i bruk etternavn til seg selv og sin familie. Her er det som står om navneloven 1923 på lokalhistoriewiki.no: Det er særlig to ting som ble innført i navneloven av 1923 som har blitt stående som helt sentrale prinsipper i norsk navnebruk siden. Den ene er at alle skal ha et slektsnavn, og den andre er at navnet skal ha én skrivemåte. Før loven kom hadde det vært en utvikling fra bruk av patronym, eventuelt sammen med et gårdsnavn, mot arvelige etternavn. Da loven kom måtte alle ta et slektsnavn, som skulle gå i arv til neste generasjon. I store deler av landet lå befolkninga her litt i forkant, for man ser blant annet av folketellingene fra 1900 og 1910 at patronym eller gårdsnavn i stor grad hadde blitt arvelige også blant befolkninga på landet. Prosessen hadde begynt gradvis i andre halvdel av 1800-tallet. De fleste valgte å ta patronym eller gårds- / plassnavn som etternavn, hvilket er grunnen til at vi har så mange navn som slutter på -sen eller som er identiske med gårdsnavn. I byene var tilstanden en noe annen, for blant borgerskapet hadde man lenge hatt slektsnavn som gikk i arv. At det skal være én fastlagt skrivemåte har senere blitt noe som er selvsagt, og det å skrive noens navn feil kan føre til mye irritasjon. Men før navneloven hadde de aller fleste ikke noe forhold til skrivemåten, det var navnet som var viktig. Man ser derfor ofte i tida fram til loven kom, og også i en tilvenningsperiode etter 1923, at man kan veksle for eksempel mellom Ole, Ola og Olav - det var den som skrev som bestemte, og en og samme person kunne også bruke flere skrivemåter alt etter hvor formelt det var eller etter dagsformen. Loven fastslo også at kvinner skulle ta mannens etternavn når de gifta seg. I likhet med innføringa av slektsnavn hadde man også her begynt å ta opp borgerskapets skikker på landet før loven kom. Jernbanemuseet på Hamar har temmelig sikkert en personmappe med biografiske opplysninger om din bestefar, deriblant hans ansettelseshistorikk i NSB. Der vil du kanskje se når han begynte å bruke navnet Kolseth. (I andre tilfeller har jeg sett at unge menn fra bygdene har tatt seg et nytt etternavn nettopp da de ble ansatt i NSB.)

Nummer 4 Vest-Agder fylke, Hidra (Hitterøy) i Flekkefjord, Ministerialbok nr. A 6 (1886-1901), Fødte og døpte 1897, Side 57 Permanent bilde-ID: kb20060510030062 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060510030062 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060510030062.jpg

Supert! Jeg har brukt en del tid tidligere i vinter på å tyde så mye som mulig av denne forretningen. Forstått litt mer for hver gang. Dette siste hadde jeg imidlertid ikke klart på egenhånd uten ditt bidrag her. Tusen takk skal du ha!

Tja... den første er ikkje så enkel; eg trur eg les "Man de opnævnelser vedlæg-ger." nr. 2: "mærke" nr. 3 "ved Klevveien" 4: "Øverjordet" 5: "a) At ved delingen nyt fælles- skap ikke er stiftet, b) At hvert bruk har faat en for spredning og benyttelse saa hensigtsmæssig form .... .... .... Hovedbøllets....." 6: "...forsaavidt angaar skyldansættelsen og den i marken foretagne deling, og at be- gjæring herom maa være fremsat til sorenskriveren (fogden) inden 3 maaneder fra nærværende forretnings tinglysning.... .... .... (indsendt) til soren- skriveren .... Th.... S. ...."

Faren heter Peder.

I en perfekt verden burde alle uttrykke seg gå godt skriftlig at smilefjes ble overflødig for å gjøre seg forstått. Og at alle forstod ironi. :P Mangelen skyldes dessverre en bug i forumet. Vi jobber med saken og har sendt inn en supportforespørsel til leverandøren.