Toppliste

Ja, det er nok dessverre slik at jo flere muligheter man har benyttet seg av, jo mer savner man dem. Likevel - det viktigste er jo at man faktisk har et forum :)

Hallo Jan. Vielsen du har funnet i 1909 er den rette. Legg også merke til at vielsen var i Strømsø, Drammen. Årsaken til "navneforvirringen" er at vi befinner i overgangen mellom etternavn/slektsnavn/patronmyikon. Da Jens Andersen konfirmeres i 1897, skjer dette i Bakke kirke i Øvre Eiker Da bor han på Haugerud. Så trolig tas slektsnavnet herfra. Se nr. 11 : https://media.digitalarkivet.no/view/4769/110 Jens ble født på Kjærnli, Skinneseie, Krødsherad 4. juni 1883 og dpt i Krødsherad 8 juli 1883. Tvillingbroren Gunnar døde før dåpen. Tvillingparet var sønner av Anders Jensen og Gunhild Gunnarsdatter som giftet seg i Krødsherad 10. mai 1881. Her sies Anders Jensen å være født på Modum i 1854 som sønn av en Jens Pedersen. Gunhild Gunnarsdatter ble født på Gunvaldsrødningen, Skinneseie, Krødsherad i 1858. Hun var datter av Gunder Eivindsen og Ingeborg Stenersdatter. Dette paret finner du omtalt i Krødsheradbøkene av Andreas Mørch. Bind 4 side 206. Anne Kristine har du også funnet rett dåp på. Kan legge til litt rundt farsnavnet. Hans fulle navn var Nils Christian Klemetsen. Og dermed oppstår litt av navneforvirringen. Anne Kristine Nilsen, Anne Kristine Kristiansen og Anne Kristine Klemetsen. Anne Kristine hadde minst sju søsken: Lovise, Ragnvald, Ingeborg Marie, Karoline, Erik, Maren og Carl. Nils Christian Klemetsen var sønn av Klemet Torsteinsen og Ingeborg Christophersdatter. mvh Tor Kenneth

Noen ganger - er det lurt å ikke mene så mye om ting man ikke har peiling på. Særlig hvis man går så høyt ut på banen. Men - det jeg faktisk savner ved forumet nå - det er å kunne skru av den fancy WYSIWYG editoren, slik man kunne med forrige versjon. Ja, og så det Olaf nevner, da, at jeg stadig vekk får et "ferdig utfylt" nytt innlegg jeg aldri har bedt om... Mulig å gjøre noe med det?

Etter forumprogramoppdateringen synes jeg det er påfallende at så mange registrerer seg som brukere med kallenavn eller bare fornavn. Hva skyldes dette? Er det en følge av registreringsprosedyren i programmet? De første dagene var det 10 av 24 nyregistrerte brukere uten fullt navn som visningsnavn. Deretter fant jeg 20 av 62 og i dag 26 av 68 nye brukere på forumet, dvs. over 38%. Av respekt for andre, (og andres tid), blir det å presentere seg med fullt navn etter mitt syn en selvfølge. (Så kan jeg jo henvise til forumreglene, som krever det...) Lenke til der en endrer visningsnavn: https://forum.arkivverket.no/settings/username/ .

Faren står vel som Wern ;-) - denne kanskje? - https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7TP-3Q2 Norway Baptisms Name Johanne Wernsdatter Gender Female Christening Date 02 Feb 1806 Christening Place Ringsaker, Hedmark, Norway Father's Name Wern Andersen Mother's Name Ingebor Madsdr Innførsel # 4 nedenfra, hø side - Hedmark fylke, Brøttum, Ringsaker, Veldre i Ringsaker, Kladd til kirkebok nr. 1G (1805-1808), Fødte og døpte 1806, Side 26-27, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070512960190 Hedmark fylke, Ringsaker, Brøttum, Veldre i Ringsaker, Ministerialbok nr. 4 (1799-1814), Fødte og døpte 1806, Side 56, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070512960013 FT 1801, Ringsaker - Alm Øvre - https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058234002797

Tenkte jeg skulle komme med en oppsummering etter hvert, må bare se litt mer på kirkebøkene (tror jeg snart kan noen av dem utenat- ha-ha)

Tusen takk for svar og informasjon

Nei, det står Solstad, ikke Solberg...

Fantastisk med slike svar, det setter jeg virkelig pris på!! Pluss at jeg får litt flere kilder å jobbe med, lærerikt Tusen takk!

Må ha lagt inn feil side, ser jo at det ikke står Ole Nielsen Svangstrand her, det må være Ole midt Engers datter, Abel, jeg har sett på

Det er trolig noe feil vedr. Hans Jensen Leyel/Leiel/Ley. Hvis han er født i 1637 så passer det ikke at han får avskjed med pensjon 10.2.1721. Ingen stod i tjeneste i militære til de var 84 år. (Kapt.des armes 70 år gml og p.lnt 74 år gammel). Jeg vil tro at fødselsår er minst 20 år feil. Sønnen skriver i 1758 at han har måttet understøtte faren fra 25.2.1737 og 17 år deretter. Det betyr vel at faren er død litt før arkivsaken 26.7.1758. Neppe 101 år gammel.

Heilt enig. Det er til uvurderleg hjelp ofte.

Fra dødsannonse Torvald døde 07 jul 1997. Konen Odny Helene f. 14/10 1915 d. 13/11 1984. Tor – Aud Randi – Svein Torstein f. 21/5 1921 d. 7/5 1981 var ugift

Her finner jeg arkivet etter Arendal Offentlige Sjømannsskole: http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-AAKS_arkiv000000003942 Det oppbevares hos Aust-Agder Kulturhistoriske senter - KUBEN i Arendal: http://www.kubenarendal.no/ Dette er det nærmeste jeg kommer sjømannskole i nærheten av Tvedestrand.

WYSIWYG: https://no.wikipedia.org/wiki/WYSIWYG Det jeg mener er at ved forrige editor (boksen man skriver i når man poster) - så kunne jeg klikke på en knapp og få opp teksten jeg skrev inn uten formateringer. Det var til stor hjelp spesielt når jeg skulle bryte opp et langt sitat så jeg kunne kommentere hvert enkelt utsagn. Den nye forumversjonen har virket så fremmed for meg at det har tatt litt tid å komme igang. Trolig fordi jeg har brukt endel funksjoner som ikke er så vanlig? Bl.a. det tidligere "Aktive emner" savner jeg veldig, men jeg har vel fått "laget meg" en slags erstatning. Når det gjelder det Olaf nevner - om at det popper opp (tidligere sitert) tekst når man begynner å skrive innlegg - så er det veldig irriterende. Jeg vil skrive/sitere selv, ikke få en hel del tekst jeg aldri har bedt om, og som jeg må slette før jeg starter å skrive. Det er faktisk veldig forvirrende. Jeg har vel heller ikke helt forstått når/hvorfor det blir slik, men det har med sitater å gjøre.

Fra "De norske jernbaner og deres personale", linjepersonalet i Drammen distrikt: Jens Haugerud, pensj. baneformann. Født 4-6-83 i Krødsherad. G.m. Anne Kristine Klemmetsen, f. 26-5-82 på Snarum. 6 barn. Beg. som ekstram. 1909, banev. 1921, baneform. 1935. Jernbaneskole 1925. Tillitsmann for linjep.foren. 1935. Styremedl. i Hønefoss Jernbanelag. Deltok på landsm. 1946. Hobby: Jakt og fiske. Faren Anders var anl.arb., sønnene Kristian, Anders og Arvid er henholdsvis forrådsbetj., omskr. og sporsk. Forrådspersonalet i Oslo distrikt: Kristian Haugerud, lagerformann. Født 30-11-10 i Modum. G.m. Martha Bondehagen, f. 14-8-12 i Begnadalen. Barn: Jens, Anders og Bjørn. Beg. som sesongarb. 1926, linjearb. 1941, lagerarb. 1946, lagerbetj. 1948, lagerform. 1957. Tidl. tj.gj. i Drammen distr. Handelsskole, korresp.skole. Styremedl. i Oslo distr. v.arb.foren. 1950, form. i forrådsp.foren. 1950-55, kass. og sekr. i forrådsp. Landsråd siden 1950. Deltatt på landsm. 1950 og 1953. Hobby: Jakt og fiske, idrett og bridge. Faren Jens var b.form., brødrene Anders og Arvid er henholdsvis vognvis. og sporsk.

Jeg holder på med rettsprotokoller om noen slike saker og i den sammenhengen fant jeg denne masteroppgaven, som kanskje kan være av interesse: http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/5979/96784342.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Å, Ivar, det er nok mye mere avansert enn som så! Jeg tillot meg å kommentere noe annet tullball i forumet her: https://forum.arkivverket.no/topic/206845-å-hurra/ Og der ble det opplyst noe fra Espen Tønnesen som nok får deg til å se saken i et annet lys: Så der fikk du så øra flagrer, Ivar! :-) :lol: (hvorfor kan man ikke markere tekst som skal siteres i en tråd, uten at den automatisk lager et nytt innlegg med sitatet i samme tråden?)

BT 1/7 2002 s.22 BT 21/9 2005 s.30 Ifølge Gards og ættesoga III Os s.554.Fikk Torstein Torkjellson Lien og konen Kristianne Larsdtr. Sørstrønen 3 barn. Torvald f. 22/6 1916 kontormann bor i Bergen. Karl f. 03/04 1918 snikkar Torstein f.29/05 1920.

I dag hadde jeg den store glede av og overrekke ferdaskrinet/jordmorkofferten til to meget takknemlige søstre fra Sykkylven. Dette ble en god dag.

Dette er så avgjort ikkje noko å bruke energi på. Og sidan mitt namn er nemnt - eg gjev blanke i om eg er populær eller ikkje, det viktige er at vi har eit forum, og eg lever godt med dei underfundighetene du nemner :-D

Som Inger Karin Haarbye påpeker: Dette er et standard forum som Arkivverket har kjøpt lisens for å bruke. Vi har ikke utviklet forumprogramvaren selv, og våre programutviklere har så mange andre prioriterte oppgaver, at denne typen tilpassing av forumet - hvis det i det hele tatt er mulig - kommer langt ned på lista. Det er ingen i Arkivverket/Digitalarkivet som leser alle innleggene og bestemmer hva som skal merkes som "populært". Det er tydeligvis en algoritme i forumprogramvaren som avgjør dette. Vi kjenner ikke algoritmen, men antakelig har både antall innlegg og antall lesere betydning, samt at det sikkert har betydning om det har kommet mange innlegg på kort tid, og om det har skjedd nylig etc. Algoritmen kan selvsagt ikke gjøre noen kvalitativ vurdering av innleggene. Og så er det riktig som andre har påpekt: Forventer man svar fra Arkivverket/Digitalarkivet, bør man poste i "Andre spørsmål til Digitalarkivet". Vi leser i utgangspunket ikke innlegg postet i Brukernes forum, og det som postes mellom fredag ettermiddag og mandag morgen, er det spesielt liten sannsynlighet for at vi får med oss. Det var tilfeldig at jeg la merke til dette nå ... Fortsatt god helg!

Andre spørsmål til Digitalarkivet (i tillegg til e-post, som er nevnt), er nok forumet du kan forvente (eller håpe) at Digitalarkivets ansatte svarer i - ikke Brukernes 'eget' forum.

Ja, jeg synes det er bra at merkingen forsvinner igjen. Synes ikke du? Jeg synes det er unødvendig å merke temaer med høy aktivitet, for de holder seg jo øverst uansett. Ville du helst hatt en markering av hvor 'verdige' temaene er? En rangering, med andre ord? Det virker sånn, siden du holder fram andre temaer som mer allment interessante enn det å lete i prestegjeld hvor kirkebøkene har brent opp, som var tråden som fikk denne merkingen i går kveld. Her påtar du deg til og med å snakke for andre: "Uinteressant for de fleste av oss."

Kristianne Lien fra Os giftet seg i 1984 med Trond Kåstad, ifølge en bryllupsnotis i Bergens Tidende.

Du må regne med at andre svarer når du stiller et spørsmål i et åpent forum som dette. Om du vil unngå at andre skal blande seg inn, så foreslår jeg at du sender en e-post eller melding direkte til den/de du ønsker svar fra :)

Eg vil forsøke å oppsummere det som er kome fram om Mari Simensdatter Isane; kven ho var og kvar ho kom frå. For dei som ikkje har følgd denne relativt lange og omstendelige tråden så sette eg i fyrste innlegget mitt fram påstanden om at Mari Simensdatter Isane gift med Ole Sakariassen Isane (ytre) mest trulig var identisk lik med Mari Simensdatter Torheim, datter av Simen Olsen Torheim og andre kona hans Anne Kristensdatter (Vik). Grunnane til at eg meinte dette då var mange, fyrst av alle var at eg kom over eit skiftereferat i tingboka der enka etter Ole Sakariassen var nemnt med namn - Mari Simensdatter. Frå tidlegare viste eg at Simen Olsen (skiftet etter ham i 1705) hadde ei datter med dette namnet. Fødselsårstalet for begge desse to Mari Simensdøttrene var ca 1698 (Mari Torheim 7 år i 1705 og Mari Isane som var 77 år då ho døydde i 1775 (sjå 20. mai). Aase R. Sæther kom tidleg (i innlegg #26) med ein viktig observasjon rundt namnet til elste sonen til Mari og Ole Sakariassen - Lars. Eit namn som ingen andre i Ole sin familie (som ein veit/viste om) var døypte. Seinare viste det seg at dette ikkje var tilfeldig pga. eit forhold Tor Kvien kunne vise til. Mari Torheim gifta seg allereie i 1717 (sjå 29 mars v.s. og 4 juli h.s.) men då med Lars Olsen Mørkeset. Dette var sjølvsagt eit skudd for baugen for min hypotese, men heldigvis kom tospannet Aase og Tor meg til unnsetning då Aase kunne vise til ein innføring i formyndarprotokollen der det kjem fram at det har vore halde skifte etter denne Lars Olsen Mørkeset allereie våren 1718. (Sitat "Nok arvede hun eftter Sahl: Lars Olssen Mørchesetter den 18de May 1718: og arvebogen fol: 645: .. =2 rd: 3 ort: 13 sk." - "hun" som arvar er Marrite Knudsdatter Røed). Mari Mørkeset/Torheim var dermed enke og kunne fortsatt rekke å verte gift til Isane og der døype sonen Lars ca. 1721/22 (Lars var ifølge kyrkjeboka 38 år då han vart gravlagd 20 april 1760) Ifølge tradisjon var det ikkje uvanlig å døype oppatt fyrste born i eit nytt ekteskap etter ein tidlegare avdøde ektefelle, og som ganske sikkert er det som har skjedd i dette tilfellet. Når ein så har etablert dette som muligheit kjem skiftet etter Simen Ivar-/Iversen Torheim opp med ein svært interessant opplysning, noko Inge Nygård påpeika allereie i innlegg #8. Nemlig at Simen hadde vore verge for Magnhild Olsdatter Isane (sjå nederst h.s.) datter av Ole Sakariassen og Mari Simensdatter. Broren til Magnhild - Lars Olsen - tok over vergemålet etter Simen. To interessante forhold som ein kan skimte frå dette. For det fyrste - Simen Iversen er sonen til Iver Torheim og kona hans Ane Kristensdatter. Som det kom fram tidlegare i oppsummeringa var ho også mor til ei jente kalla Mari og som ho fikk med Simen Olsen Torheim. Igjen dette poenget med oppattdøyping av tidlegare avdød ektefelle SAMT at han dermed trulig er halvbror til Mari Simensdatter Isene. Som leder over på det andre - Simen kunne sjølvsagt ha vorte innsett som verge utan å vere i nær slekt, men mest vanlig var det, etter det eg forstår, at ein fyrst nyttar nærslekt som vergar, deretter litt meir perifere før ein til slutt gjekk til lensmann/klokkar eller andre "myndigheitspersonar". Eg vil også nemne spesielt at Iver [Jensen] Torheim var forlovar (og stefar) til Mari Torheim då ho trulova/gifta seg i 1717. Ein kunne trulig nemne ein del andre dåpsinnføringar og, men to står i særstilling fram. Fyrst og fremst denne der Ole Sakariassen Isene døyper sonen Simen 13. nov. 1729 Her er Anders Simensen Isene (halvbror til Mari Torheim), Simen Iversen Torheim (også halvbror til Mari Torheim), Brite [Kristensdatter?] Isene og Borghild Zackariasdatter Isene fadderar (i særstilling det beste indisiumet!!). Eg vil også trekke fram denne dåpen frå 23 mai 1746 der sonen til Mari Isene - Sakarias Isene - er fadder til eit barn av Simen Iversen Torheim . Til tross for at ein manglar dette forløysande ordet (far, mor, stefar, bror, onkel. osv. osv) så gjer i sum desse opplysningane at eg konkluderar med at "mi" Mari Simensdatter Isene=Mari Simensdatter Torheim. Veit nokon om ein opplysning som motbeviser denne konklusjonen ber eg om at dette vert lagt ut her. Til slutt vil eg takke alle involverte for fantastisk hjelp og interesse i dette søket. Morten

http://www.ep.liu.se/databases/soldatregister/dbrecord.sv.aspx?id=1982906 Det står en adresse på siden som du kan skrive til for å få tilsendt opplysninger om faren til Johan August. Er du riktig heldig finnes det bilde også...

Til orientering er Veme ei lita grand mellom Hønefoss og Sokna langs E-16. Der er en kirke som har kirkebok tilbake til 1893. Sjekk Veme sogn. Paal

Følgende opplysninger er hentet fra Solveig Glesaaens artikkel i Tjukke Slekta, nr.1/2008 - Karoline Kristiansdatter og hennes "uægte" barn. Artikkelen er meget grundig og interessant - den tar for seg barnemoren Karolines nærmeste familie (foreldre og søsken), og den gir opplysninger om de forskjellige barnefedrene. Artikkelforfatteren har gjennomgått arkivene fra Fattigkommisjonen i Elverum, fra amtsmann, sorenskriver og politimester, og hun har funnet mange opplysninger om barnefedrenes (ofte manglende) betalinger av bidrag og understøttelse til mor og barn. Karoline Kristiansdatter fra Elverum (1862 - 1945) fikk i årene fra 1883 til 1903 ti barn med åtte forskjellige fedre. Alle barna var født i Elverum: 1. Petter Johansen, født 1883 2. Anne Kristine Olsdatter, født 1885 3. Marie Martinusdatter, født 1887 4. Karen Agnes Adolfsdatter, født 1890 5. Eli Olava Elifsdatter, født 1892 6. Signe Jonette Adolfsdatter, født 1894 (- med samme far som nr.4) 7. Kristian Hansen, født 1896 8. Anna Sofie Berntsdatter, født 1898 9. Otto Jensen, født 1901 10. Sverre Berntsen, født 1903 (- med samme far som nr.8) Karolines første møte med rettsvesenet var i 1884 etter det første barnets fødsel. Hun hadde nemlig avgitt falsk forklaring om barnets far. Den faktiske barnefaren - sønnen på gården der Karoline tjente på unnfangelsestidspunktet - hadde nok overtalt en dagarbeider til å påta seg farskapet, men sannheten kom for en dag, og både Karoline og de to mennene ble dømt - hun til fem dagers fengsel på vann og brød og de to mennene hver til åtte dager. Karolines annet møte med rettsvesenet var så i i 1888 etter det tredje barnets fødsel. For tre utenomekteskapelige barn med forskjellige fedre (= kvalifisert leiermål) kunne barnemoren straffes med inntil åtte dagers fengsel på vann og brød. Karoline ble dømt til fem dager på vann og brød samt to kroner i saksomkostninger. Etter det fjerde barnets fødsel ble Karoline i 1890 dømt til femten dagers fengsel på vann og brød og fem kroner i saksomkostninger. Etter den femte fødselen ble hun dømt til tyve dagers fengsel på vann og brød samt fem kroner i bot. Distriktslegen anbefalte imidlertid at hun på grunn av sin helsetilstand skulle få almindelig fangekost istedenfor vann og brød. Etter den sjette fødselen ble hun dømt til tyve dagers fengsel på vann og brød, men på grunn av formildende omstendigheter - fordøyelsesbesvær og ny graviditet - ble dommen omgjort til åtti dager med vanlig fangekost. Åtti dager med vanlig fangekost ble altså ansett som en mildere straff enn tyve dager på vann og brød. Etter den syvende fødselen ble hun dømt til seks måneders straffearbeide for at hun påny har ladet sig besvangre. Kongen omgjorde straffen til tyve dagers fengsel på vann og brød, men dette ble omgjort til åtti dager med vanlig fangekost. For sitt åttende leiermål skulle Karoline sone femten dager på vann og brød, men etter to dager ble hun syk, og hun skulle få vanlig fangekost. Hun ble imidlertid innlagt på sykehus i to dager med vann og brød, og resten av straffen ble omgjort til 52 dager med vanlig fangekost. Er det niende barnets fødsel i 1901 (- artikkelen sier åttende, men det må være en feil) ble Karoline dømt til 25 dager på vann og brød, men straffen ble ettergitt av Kongen. Prosessen som ledet frem til ny straffelov i 1902 var godt igang, og slike forhold ble nok ansett på en ny og "moderne" måte allerede i 1901. Av samme grunn ble Karoline ikke straffet for sin tiende barnefødsel i 1903 - selv om den nye loven altså trådte ikraft først i 1905. Alle fengselsstraffene ble sonet i Distriktsfengselet på Hamar. Karoline giftet seg i 1912 da hun var femti år gammel. Ekteskapet varte i 25 år, men i 1937 omkom mannen i en motorsykkelulykke. Dette ble en trist oppsummering av en svært interessant og spesiell livshistorie, men for at alt ikke skal bli helsvart, siterer jeg avslutningsavsnittet i artikkelen: Karoline fikk i stor grad føle hvordan datidens lovverk behandlet enslige ugifte mødre. På tross av mange rettssaker og lange fengselsdommer greide hun likevel å kjøpe en eiendom og lage et hjem for seg og barna. Hun fikk også etter hvert en ektemann, som hun fikk dele mange år av livet sitt med. Historien om Karoline synes spesiell av flere årsaker. Først på grunn av hennes mange leiermål, men også på grunn av hvordan hun i nesten 20 år greide å holde seg rimelig oppegående med de mange rettssakene og fengselsstraffene. Hun må ha vært ei sterk kvinne og det må ha vært en utrolig opplevelse da hun i 1903 fødte sitt tiende barn legalt utenfor ekteskap.

Når det gjelder straff for leiermål har jeg fra egen familie følgende historie. Harald Flaten hadde et foredrag om denne mannen på slektsstevnet til Wangensteen-familien i 2014, og det er han som har innhentet opplysningene. (Jon Simensson Kattevøl var oldebarnet til Wangensteen-familiens stamfar, magister Ove Ovesen (Wangensteen) Jon Simensson Kattevøl vokste opp og ble trolig den største "rundbrenneren" i Vang på 1800-tallet. Hadde hadde minst 10 barn med minst 5 jenter, før han til sist ble gift med en av dem i 1865. Ukeblad for Lovlydighed IV, 1864-1865, Kristiania 1865, s. 255: En norsk Don Juan. Under en mod John Simensen Kattevold anlagt Justissag er det oplyst, at denne, som er Inderst, bosat i Vangs Præstegjeld i Valders og 37 Aar gammel, har havt 10 uægte Børn med 6 forskjellige Piger. Ved Forhøret forklarede Tiltalte, at Pigerne "meget ofte, baade om Dagen og Aftenen, ere komne til Kattevold for at faa fat paa Angjældene, hvem de da som oftest have trakteret med Brændevin og dermed lokket ham til legemlig Omgang med dem. Det har likeledes meget ofte indtruffet, at visse Piger, naar de flere paa en Gang saaledes ere komne til Kattevold, ere komne i Klammeri og Slagsmaal indbyrdes om Fortrinsretten. Da Angjældene har et godt Udseende, er flink til at dandse og let til at omgaaes Fruentimmer, har det saaledes været ham næsten umulig at klare sig med saa mange forlibte Piger." Derefter "erklærer Lagrettet sig fuldkommen vel bekjendt med, at denne Angjældendes Forklaring medfører Riktighed". Tiltalte, som allerede engang var straffet for de af ham avlede 4 uægte Børn, erklærede strax, at det var hans Hensigt at ægte den Sidste af hans Ælskerinder og fik ogsaa i nogen Tid Sagen udsat for at fuldbyrde Ægteskabet. Siden erklærede han, at dette fremdeles var hans Hensigt, men at han dog først vilde udstaa den Straf, som maatte blive ham ilagt. Efterat han ved Overrettens Dom var idømt en Straf af 2 Aars Strafarbeide erfares de, at han har henvendt sig til Sognepræsten for at blive viet, men at denne ikke har været villig dertil uden først at have indhentet den geistlige Overøvrigheds Formening, og at Præsten har søgt at afholde Pigen fra at indgaa Ægteskab med ham ved at forestille hende, "at naar hun i sin unge Alder vilde kaste sig i den Ryggesløses Favn fremdeles, da vilde hun endmere adskille sig fra sin Gud end allerede skeet er", hvortil dog Pigen "med grædende Taarer erklærede, at hun heller vilde lide den første Skade end den sidste". Efterat Sagen er indanket til Høiesteret er dertil veiebragt attest for at Ægteskabet er fuldbyrdet, hvorved Tiltalte formentlig ifølge Lovens Ord vil blive fri for Straf. Moatesquien har paastaaet, at Mændenes almindelige Drifte at behage Kvinderne grunder sig deri, "at disse ere meget oplyste Dommere om en Del af de Ting, som danne den personlige Fortjeneste". Det synes da, at den spanske Don Juan i personlig Elskverdighed neppe har kunnet staa ved Siden af John Simensen Kattevold, som lever i en Egn, der ligger 1400 Fod over havet og hvor Temperaturen er saa lav, at Kornet vanskelig modnes. Jon giftet seg med med Gjertrud Nilsdtr. Myhre i 1865. De hadde to barn sammen fra før. De fikk ytterligere 2 barn før de dro til USA omkring 1872.

Richard H. Fretheim, amerikansk bibliotekar med røtter i Aurland, har samlet stoff om 75 000 norskfødte som slo seg ned i Montana. Montana er en vanskelig stat å arbeide med, fordi hvert county sitter med sine egne arkiver, og man altså må ta bit for bit. Fretheim har bygd på folketellingene 1880, 1900, 1910 og 1920, supplert med materiale fra norsk-lutherske kirkebøker, trykte bøker om 70 counties og søknadene om statsborgerskap.Det er blitt tre bind, der det første dekkerde 11 countiene i nordøst, bind II 16 counties i den midtre delen, og bind III dekker 25 counties i vest.Fretheim forteller at han gjerne bistår nordmenn som søker opplysninger om emigranter i Montana, samtidig som han mer enn gjerne tar imot opplysninger om nordmenn som drog til Montana. Hans epostadresse: norskimt@cyberport.net.