Toppliste

Hei, Bildene og flere opplysninger er sendt. m.v.h. Gunnar.

Hei, Det stemmer med Skarbo. De bodde der i 1875. De sogner da til Skåtøy og er vel trolig begravet der. Tror du må ta kontakt med Menighetskontoret i Kragerø (mulig det heter noe annet...) for å høre om gravstedet fremdeles finnes. Jeg har en tippoldefar gravlagt der. Han var f i 1811 så jeg vet at det finnes eldre graver der. Sender deg bildene i løpet av kvelden. m.v.h. Gunnar.

???? https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NCXC-FR9 Name: Christiana Hansen Christening Date: 11 May 1788 Christening Place: FOSNES,NORD TRONDELAG,NORWAY Father's Name: Hans Michelsen Mother's Name: Christence Jensdr Se høyre side: Nord-Trøndelag fylke, Fosnes, Otterøy (Vik), Halmøy, Klinga (Sævik) i Fosnes, Ministerialbok nr. 773A02 (1784-1816), Kronologisk liste 1788, Side 36 Permanent bilde-ID: kb20070928650482 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070928650482 Permanent bildelenke:

Min tanke var at Margit Rasmussen har riktig alder, hun reiser fra Norge til USA i et aktuelt år, 1904, sammen med en slektning. Hennes tilkommende har adresse San Francisco. Margrethe Haugen skal ha hatt en fortid i San Francisco før hun giftet seg med Joe Lerum. (Census for 1910 avkrefter at Margit og Margrethe er samme person).

Skal visstnok være denne https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036580001780

Har Per Nilsson glemt dette temaet?

Det huset jeg mener ligger i det stiplede området til Christiesgate.

Herlighet- Det gikk fort :) Hjertelig takk for super hjelp igjen Bente Mvh Ivar

Hun døde 11.10.1990: http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=4916106

Norsk kundgjørelsestidende 13.10.1922: http://www.nb.no/nbsok/nb/8a76e280db4bc3a7603ad114d04ac58b?index=1 "Maler Alf Johnsen, Laksevaag og forr.dame Olga Josefine Stene, Fana. - Sognepr. i Laksevaag." Vigsel nr 28: SAB, Laksevåg Sokneprestembete, H/Hab: Klokkerbok nr. A 6, 1917-1925, s. 187 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060508050425 Mvh Bente

En liten tilleggskommentar: Den lokale uttalen på Voss av gårdsnavnet Gjelle er [jædle]. I Nord-Gudbrandsdalen uttales navn som begynner med Hj- med en sj-lyd, så gårdsnavnet Hjelle i Sel uttales [sjælle]. På samme måte er [sjærkjinn] den opprinnelige uttalen av gårdsnavnet Hjerkinn på Dovre. Om uttalen av navnet Hjerkinn skriver Rygh: Udtalen med Sj- vilde være nok til at vise, at Navnet rigtigt skrives med Hj-. I Nordre Gudbrandsdalen udtales nemlig Ord, der opr. have begyndt med Hj- , nu altid med Sj-; Gj- eller J- kan derimod ikke give denne Udtale. Altså nok et eksempel på fordelen med forskjellige gjengivelser av J-lyden!

Jeg bøyer meg i støvet. Hjertelig takk igjen Egil.

Og forklaringen på de to forskjellige skrivemåtene av gårdsnavnet som uttales [jelle], er nettopp den jeg nevner i mitt forrige innlegg: Gårdsnavnet Gjelle på Voss er et vin-navn der det første leddet ifølge Rygh kan være adjektivet gallr som betyr skarp eller gjennomtrengende. Akkurat dette gårdsnavnet på Voss betyr altså ikke "flat hylle eller avsats i skrånende terreng". Jeg synes derfor at dette eksempelet viser at det faktisk er en kvalitet med forskjellige skrivemåter og forskjellige gjengivelser av J-lyden idet de synliggjør navnenes forskjellige betydninger. Jeg er enig i lokal uttale av steds- og personnavn er kulturminner som må bevares. Likevel synes jeg det blir påfallende og på flere måter problematisk når Gudbrandson i sine bygdebøker bruker en lokal uttale som fast skrivemåte av personnavn når teksten forøvrig er skrevet med et normalisert bokmål. Akkurat dét er jeg enig med deg i!

Giftmordersken Marit Syversdatter Karmhus - som ble henrettet i Trondheim den 8.desember 1795 - var født i Verdalen den 8.september 1768 - se nederst på fol.81a her: Ministerialbok for Verdal nr. 723A02, 1748-1780, s. 81. Hun var med andre ord IKKE identisk med Marit Johannesdatter (1761-1820) som var gift med Anders Eriksen Karmhus.

Hjertelig takk igjen Egil for nytt og spennende innlegg. Jeg takker og bukker.

Jeg har en avskrift av slekten på Musum gård i Verdalen. Marit Johannesdatter, 1761, døde på Musum lille i 1820. Hun fikk en uekte sønn, Anders Olsen Tuset i 1786 med ungk. Ole Iversen Haugan. Hun ble gift 1787 med Anders Eriksen Karmhus, Mo lille, f. 1754 Hellan Ø. De fikk 3 barn. a) Ingeborg Andersdt. 1787, gift 2 ganger og 2 barn i første ekteskap: 1)Kirsten Marta Olsdt. f. 1819 Vestgrd. og 2)Andreas Olsen f. 1821 Vestgrd. b) Erik Andersen 1792 gift 1817 Marta Andersdt. Kalset fca. 1790 c) Og så døpte de datteren Marthe i 1801 https://media.digitalarkivet.no/kb20050509030603 K: Verdal bd. IV, s.146 Musum gnr. 76-og 71: Musumætt 1. (D2, E2 Marit Johannesd.), finnes på Nasjonalbibl. Så det ser ut til at du må se etter en annen Marit. Marit som ble halshugd var vel bare 25 år i 1795. Dvs. fca. 1770.

Kanskje disse? Folketelling 1801 for 0938P Bygland prestegjeld https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058331000864 eller helst Folketelling 1801 for 0926P Vestre Moland prestegjeld https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058328000536

Jens Borch Asbjørnsen Narestø (står det ved dåpen av Asbjørn i 1791) - finner ham død i 1795, # 13 - Aust-Agder fylke, Flosta i Holt, Ministerialbok nr. A 1 /2 (1765-1798), Døde og begravede 1790-1798, Side 914-915, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070523330120 Han var kanskje sønn av Asbjørn Tjøstolvsen Narestø?, som døde i 1790, samme KB oppslag som over, # 26 (1790). Asbjørn Tjøstolvsen Narestø I ”Flosta bygdebok 1. Sjøfart” gir Dag Bakka jr. en bred presentasjon av skipsfartsmiljøet i Narestø på 1700-tallet, og da var det noen personer som gjorde seg særlig sterkt gjeldende: Først og fremst Asbjørn Tjøstolvsen (1718-1790) og hans to svigersønner Søren Tybring Speilberg (1748-1810) og Christian Dyrhuus Henrichsen (1720-1803). Om Asbjørn Tjøstolvsen kan vi bl.a. lese at han var svært aktiv både som skipper og reder, og at han etter hvert samlet seg store verdier ved å investere i eiendom. Han lånte også ut penger mot sikkerhet i jord, og det hendte jo at folk ikke kunne betale tilbake… og da er det straks flere som har gått opp løypa tidligere........

Fra avisen "The Pioneer" i Bemidji, Minnesota - 23. april 1909

Hjarteleg takk til Gisle for nytt innlegg! Ein skal alltid vera varsam med å «slå fast» noko som ikkje er yttrykkeleg sagt i kjeldene våre, men her har me etter mitt syn so pass mange «variablar» at det ikkje kan herska so mykje tvil. Det er ein person nemnd to gongar i undersøkjingskommisjonen 1804/1805 (dette har eg sett fleire døme på...), og må vera mannen som kom til Solund. Slik har eg utforma manuskriptet mitt i band XI under gnr. 175, Solvornstrand av Gards- og Ættesoga for Luster: ~~~~~~~~~~~~~~~~ 3. Kari Jonasdotter {Solvorn}, døypt {i Hafslo} 16.4.1752, Kari var ugift, men fekk ein son: Ho vart gravlagd frå Stendal 16.5.1787. Kari Jonasdotter flytte i ung alder til Solund der ho kom i teneste på garden Stendal. Martha fekk i alt elleve born, som alle var frå første ekteskapet med Jonas Jacobson, men andre mannen Simon hadde òg fire born frå første ekteskapet sitt. Simon var fiskar og husmann på ein plass under Tangenes i Solund der han d. som legdelem 26.1.1879. Som enkje gifte Martha seg 6.9.1838 att i Solund med enkjemannen Simon Andreas Simonson, opphavleg frå Bergen og visstnok døypt der 13.9. 1801, men oppvaksen på Råke i Solund. Dei tok til seg og fostra opp Jonas, som med kona Martha fekk ta over som gardbrukarar etter dei på Stendal i Solund og budde der so lenge Jonas levde. Jacob Monsson på Stendal og kona hans var barnlause. Ho d. som husmannskone på Tangenes 12.10.1857. Jonas gifte seg i Solund 9.7.1804 med Martha Nilsdotter frå Tangenes, døypt i Solund 14.11.1784. a. Jonas Jacobson, son av Kari og gardbrukar, «gift mand», Jacob Monsson på Stendal (1749-1811), vart døypt i Solund 24.4.1784 og d. som kårmann på Stendal 4.7.1831. ~~~~~~~~~~~~~~~~ Det ligg ein liten reservasjon inne i manuskriptet mitt, men eg kunne truleg ha lete denne reservasjonen ute...

Hei, Jeg har disse bildene kun som GIF. Jeg trenger kanskje en epost her for å sende deg bildene så kan du se om du kan få brukt dem. De fleste bildeprogrammene bør greie det. Det finnes slektninger på Stathelle og her I Kragerø og sikkert flere steder. Er noen år siden jeg jobbet med dette nå, men har en god del opplysninger liggende her. Dette bildet er tatt i 1905 av fotografen Inga Ivers i Kragerø. Thomas og Albert hadde reist tilbake for å besøke familien i Norge. Fra venstre mot høyre er navnene: Albert, Marie?, deres far (Ole Thorkildsen), en bror (stående) og Thomas. (Bildet blir nok litt bedre i originalt GIF format) m.v.h. Gunnar.

Da er Anders Svenningsens forfedre bra klarlagt, takket være Oddbjørn, og din slektsfil er på ca. 150 A4-sider med fakta og biografier. Legger med en anetavle så du har noe å forholde deg til om du jobber videre på den siden, og kommer tilbake når Inger Jonsdatters forfedre er identifisert. Anders Svenningsen anetre.RTF