Toppliste

Hei igjen alle sammen og tusen takk for gode ord som varmer :) Det er så spennende å høre hva slags "drivkraft" eller motivasjon andre har og jeg føler en stor takknemlighet for at dere deler det her med meg/oss. Jeg startet som sagt for ca 5 år siden og hadde egentlig ikke særlig mange opplysninger... noen få navn fra min mors slekt husket jeg dog og startet der. Nå er det litt "morsomt" å se på den stusselige lappen med noen få navn jeg hadde den gangen... Som jeg nevnte tidligere så fikk jeg aldri bli kjent med min far eller hans familie/slekt før han døde, men har idag (heldigvis) fått litt kontakt på den siden. Det er så uendelig MANGE brikker som mangler, men jeg har vært "heldig" å få noen navn fra en slektsforsker i Sverige så jeg har i det minste hatt noen navn og steder å gå ut i fra. På den siden er det også mange uløste "gåter" og svar jeg gjerne skulle hatt, noen klarer jeg kanskje å få tak på, mens andre vil nok forbli uløste. Jeg har stor tro på ÅPENHET, da det har hjulpet meg (og forhåpentligvis også andre) når jeg har jobbet med mine traumer. Volden jeg selv har opplevd stopper ved meg, den skal IKKE "arves" nedover i generasjoner... det skal heller ikke skammen. Min datter VET hva jeg har blitt utsatt for og vi har også SAMMEN forsket og snakket litt om slekten, sett på sammenhenger m.m. En ting er å høre om historien, en annen ting er å sitte å bla i f.eks landssviker arkivet som jeg (vi) har gjort... (da falt det noen brikker på plass hos meg) og selv om jeg holdt på å brekke meg, for jeg er så motsatt av de holdningene (mange) NS folk sto for så var og er det lærerikt. Min "drivkraft" er kanskje også at jeg er født nysgjerrig... og jeg lar meg ikke stoppe så lett. (He, he... kanskje derfor jeg også kan kalle meg et Løvetannbarn) Jeg tar kontakt med forfattere og historikere og jeg tror selv at jeg prøver å sette meg inn i "alle" sidene av en sak (så godt det lar seg gjøre) Etter at jeg hadde lest noen mapper i Landssviker arkivet ang flere i min slekt og jeg oppdaget blant annet at disse menneskene hadde flyttet inn i huset og tatt alt etter en Jødisk familie som ble sendt til gasskammeret, så MÅTTE jeg sette meg ned å lære også om denne familien. Mapper ble igjen lest og det var til tider helt forferdelig.... Jeg har fortsatt endel arbeid igjen, men etter å ha tatt kontakt med en forfatter som har skrevet mye om jødene i Norge så fikk jeg noen flere svar. (Og sansynligvis 100 flere spørsmål... :) Holdt på å bli lettere gal ved tanken om at den ene Jødiske gutten kun var 7 år og kanskje gikk i samme klasse til en av barna til de som tok huset deres.... (og alle tingene deres) Og, tankene gikk også til barna til de som var i NS... hvordan ble de behandlet under og kanskje særlig etter krigen. Dette er "emner" jeg ønsker å sette meg mere inn i etterhvert og sammenhenger jeg ønsker å finne ut av. Barn kan ikke noe for sine foreldres valg... og jeg vil tro det valget foreldrene gjorde også gikk ut over barna? Kanskje et valg som igjen gikk videre ned i generasjonene... sannsynligheten for det er ganske stor (i alle fall i mitt tilfelle) Jeg lærte mye da jeg leste i papirene fra Landssviker arkivet og jeg fikk også noen bekreftelser på at disse menneskene som hadde gjort meg vondt også hadde gjort andre vondt. Ikke at det er en "bra" ting, men det hjalp meg å SE tingene i et nytt lys og det hjalp meg også å se at en av de som kanskje kunne ha gjort noe, sannsynligvis var et offer selv. Fortsatt mange spørsmål og flere kommer sikkert til å dukke opp... Men, jeg fortsetter å lete og er meget takknemmelig for all hjelp. Hvordan kan vi lære av historien om vi ikke snakker om den.. eller kun viser de "gode" sidene? Så, i min slektsforskning kommer ALLE sider frem, også de "midre gode" Jeg har mine flotte behandlere å takke som satte meg i gang med slektsforskning og på vonde dager har det hjulpet å flykte inn i en annet tid og med andre mennesker... Og min kjære mann som ganske tålmodig lar meg sitte dager og noen ganger uker med denne slektsforskningen for han ser at det hjelper meg. Jeg har lært og lærer så uendelig mye og jeg kjenner at jeg klør etter å forsette mens jeg sitter her å skriver. Tusen takk igjen for at dere deler både av deres historier, av dere selv og all den kompetansen dere sitter med. Jeg er i alle fall meget taknemmelig! Ha en fin kveld! Mvh Adèle Marie

Hjarteleg takk til Ann-Mary og Egil for kjempemessige og spennande innlegg, som til og med har fått «Hot»-lampa til å lysa! Soleis har Ole Ellingson Norberg altso ei fortid som skomakarmeister både på Lillehammer og på Gjøvik, og han har vore gift før med fire born som «resultat». Opphavet til Guline Jensdotter er forsovidt delvis på plass. Eg ser ho er fødd på Brustua på Austre Toten, medan bustaden var Igelsrud då ho vart konfiirmert. Båe er gardsnamn på Austre Toten, so spørsmålet står framleis om kvar ho eigentleg er OPPVAKSI? Kjem ho kanskje frå ein plass under ein av desse gardane? Første vigsli til Ole er funni, og første kona hans må vel vera ho som er fødd i Gausdal 13.11.1828: https://media.digitalarkivet.no/view/9289/165 Men på grunn av desse nye oppdagingane, dukkar det opp eit par nye spørsmål: ** Er det mogeleg å finna ut kva gard/plass i Austre Gausdal Netta er oppvaksi på? ** Foreldri hennar var Anders Nilsson og Ingeborg Halvorsdotter - eg finn ikkje vigsli deira - kva gardar/plassar har dei opphav ifrå? ** Dato og stad for dødsfallet til Netta Norberg? Elles står vel dei tre spørsmåli frå innlegg #1 framleis utan svar (det siste noko omarbeitt...): ** Kva år utvandra Ole Ellingson til Amerika? ** Eg ser korkje Norberg eller Lilleskougen som gardsnamn i Vardal i 1865 - var Lilleskougen den «endelege» bustaden til denne huslyden, og under kva matrikkelgard ligg denne eigedomen? ** Kva gard/plass på Austre Toten er Guline Jensdotter oppvaksi på? Eg er skikkeleg imponert over den fantastiske dugnadsinnsatsen som er komen i stand på grunn av dette emnet, og takkar på ny for den framifrå bistanden eg har fått so langt!

"Hva er drivkraften" bak din slektsforskning? Dette spørsmålet fikk jeg for en stund siden og jeg har tygd litt på dette. MIN "drivkraft" startet nok da jeg fikk i oppgave av min behandler (Jeg går i behandling for traumer fra barndom/oppvekst) å starte med slektsforskning. HVORFOR fikk "ondskapen" så stor grobunn i min slekt? Var det SKAM fra tidligere generasjoner som var ført videre? I tillegg er jeg oppvokst uten en far (Jeg fikk heller aldri møte han eller hans familie før han døde) Det var (ER) mange løse tråder og jeg hadde behov for å føle tilhørighet... samt finne noen "svar" Noen "svar" har jeg også funnet og mange kommer jeg nok aldri til å få svar på... Nå ca 5 år senere, er kanskje dette fortsatt den samme drivkraften, men det er så mye mer. Jeg elsker historie og løse alle disse "gåtene", finne "puslespill brikker" om dere vil. Har lært så uendelig mye, både om historie, geografi og menneskene jeg "jobber med". De er ikke lenger bare navn og årstall for meg. Jeg har møtt etterkommere som nå betyr mye for meg og jeg føler større "tilhørighet" Har lyst til å takke alle dere her inne som har hjulpet meg på denne reisen (og håper dere vil hjelpe meg litt videre også) Jeg har ikke hatt noen å spørre, men dere har vært her å hjulpet meg videre, sammen med at jeg selv også har jobbet knall hardt. TUSEN TAKK til alle dere :) Så, nå lurer jeg på.... "HVA ER DRIVKRAFTEN i DERES SLEKTSFORSKNING"? (Om jeg får spørre?)

Siri Olsdatter er døpt 9. oktober 1746 i Hof, datter av Ola Mortensen og Ingeborg Tryggsdatter på Nordre Fogstad i Hof. Ola Mortensen eide for øvrig Sjue i tidsrommet 1761-1766. Ved skiftet etter Siri 2. juni 1790 heter det at sønnen Ola Olsen var hos morbroren Peder Olsen på Vestre Høyjord. Denne Peder må være den Peder Olsen som ble døpt 16. september 1742 i Hof, sønn av Ola Mortensen og Ingeborg Tryggsdatter på Nordre Fogstad. En kan videre legge merke til at Ola Mortensen døde 1772 på Sjue, og at Ingeborg Tryggsdatter døde 1784 på Vestre Høyjord.

Første lenke: Domin. Reminisc. [eller] II Qvadrag. (dette er 2. søndag i fasten) Tranøen forrettet Guds Tieneste for en liden Forsam- ling af 24 Mskr. Da Communirede Mons Jonsen Rubbestad og Hustruen, Sven Olsen Skattevigen og Hustruen, Martha Jonæ D. Rubbestad Andre lenke: D. 21 Octbr Sammenviet Sven Olsen og Marith Ols D. Skattevigen.

Nr. 75, 76, 77, 78 og 79 - høyre side: Aust-Agder fylke, Holt i Holt, Ministerialbok nr. A 8 (1849-1860), Inn- og utflyttede 1853, Side 350 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060131041298.jpg

Kan det stå Bertha? Se innlegg #3

Her finner jeg en Kjøstel Torjesen døpt i Holt i 1834, sønn av Torje Kjøstolsen og Marthe(?) eller det er vel Berthe Nilsdatter Ramlet: Aust-Agder fylke, Holt i Holt, Ministerialbok nr. A 6 (1820-1835), Fødte og døpte 1834, Side 122 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060131040356.jpg Gunnhild, døpt samme år, med samme foreldre: Aust-Agder fylke, Holt i Holt, Ministerialbok nr. A 6 (1820-1835), Fødte og døpte 1834, Side 123 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060131040357.jpg

Ja, det var det jeg visste, at noen ville finne det jeg har brukt mange timer på uten resultat, på null komma niks! Tusen takk for hjelpen, Ann-Mary :-)

Såvidt jeg kan se så finnes det kun 1stk Ole Ellingsen Norberg i Kristiania rundt 1865 og tror det må være han som fikk behandling for syfilis i 1866...... Side 64 - Tittel: Undersøgelser angaaende syphilis, Forfatter: Boeck, C.W., Publisert: Christiania, 1875 - http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008013010001

Aftenposten 4. november 1884

DFP # 1643 - Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll nr. B 7 (1913-1915), Dødsfallsprotokollside, Side 225, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20090514310228 Bopel: Berkelundgaden 1 = Bjerkelundgata, Grünerlokka Aftenposten 6. desember 1914 Aftenposten 8. desember 1914

Vielse 8. august 1856, # 34 - Oppland fylke, Fåberg i Fåberg, Ministerialbok nr. 6B (1855-1867), Viede 1856, Side 266, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070131660355 # 20 - Oppland fylke, Lillehammer i Fåberg, Klokkerbok nr. 7 (1856-1891), Viede 1856, Side 854-855, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070116610876

Ja, det er 3. mars.

Ved dødsårsak ser det ut til at det står "Bukhin-betendelse". Han "efterlader intet", så det ser derfor ikke ut til at det var midler i boet. Vennlig hilsen Statsarkivet i Kongsberg

Igjen, tusen takk for hjelpen. Mvh. Elisabeth

Egil J: Tusen Takk for all hjelp. Dette var interessant lesning og vil hjelpe meg videre :-)

Takk til Ann-Mary Engum!

Takk til Ann-Mary Engum!

Det var det samme som Randi Elisabeth hadde lagt inn fra RHD. (men lenken hadde streiket) :-)

https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036874002835 Her er foreldra til , konrad og flere søsken Arne 6,8,1911. Lorents f 5,4,1919, Birger 7,5,1921. Ska ta en tlf i morgen til kona til Lorents. Da løser sikkert saken seg. Og hvor kona til Konrad hvior hun er fra.

På 1800 tallet ble det ikke ført noe register over inn- og utflyttede, bortsett fra det som ble ført i kirkebøkene. På vegne av Statsarkivet i Tromsø Eva K. Jeppesen

Her har du dåpen. Vennlig hilsen Odd Halvorsen - Statsarkivet i Oslo

Opplysningen er klausulert (ikke fritt tilgjengelig) i Digitalarkivet, men opplysninger som ikke er taushetsbelagte, vil vanligvis kunne formidles. Digitalarkivet saksbehandler ikke slike saker, så spørsmålet flyttes til Spør Statsarkivet i Oslo.

Hei. Driver med et større prosjekt som ble påegynt for 12 år siden og inkluderer mellom 5-6000 personer som under andre verdenskrig vervet seg til denTyske krigsmakt. Dette har vist seg å være en større utfordring en jeg antok. Rundt 10 prosent av disse har skiftet navn, under eller etter krigen, enkelte andre er "forsvunnet" fra kirkebøker/folketellinger, dette er nok gjort bevisst. En andel av disse kom ikke tilbake til Norge, men skiftet identitet og forsvant. Har i det siste greid å spore endel av disse i USA, det var faktisk flere enn jeg antok. En annen gruppe, som jeg finner litt underlig, er å finne i emigrantlistene, flere av disse kom tilbake som Amerikanske statsborgere og vervet seg. Men det største problemet er det som kalles folketyskere, dvs. enten Tysk far eller mor, disse ble tvangsutskrevet som Tyske statsborgere, her finnes det ingen komplett oversikt i Norske arkiver. Har begitt meg ut på noe som har gitt meg noen grå hår og sene nattetimer og som jeg vet at jeg aldri blir ferdig med.

Drivkraft? Jeg vet ikke. Det bare ble slik. Det hele begynte med at min mormor ønsket seg ett slektstre til 70 års dagen.(1968) Min far og en venn tok på seg oppgaven. De hadde utallige turer til Riksarkivet og slektstreet ble overlevert på dagen. Med mormor i den ene enden og Harald Hårfagre i den andre. (Mormor var fra Vestfold.) Jeg var totalt uinteressert. Det hadde gått nesten 30 år (og mormor var død) da min far kom med en eske full at notislapper og brev og slektstrær skrevet på pergament. "Her er det vi fant ut da vi laget slektstreet til din mormor pluss at det er litt om mine aner. Du som jobber med sånn data kanskje du kan systematisere det og se om vi gjorde alt riktig. Uansett kan du beholde esken." Jeg hadde da kjøpt min første PC og fant ett program som het "Gård og slekt" (tror jeg.) Egentlig var jeg mer interessert i å systematisere alle de små notislappene.(de var i hundrevis). Men da helheten begynte å komme frem ble jeg nysgjerrig. Oldefar kom fra Sverige. Hvor har ingen fortalt meg det? Morfar var fra Askøy. Hvorfor hadde jeg ikke hørt mer om den delen av slekten. Dermed var jeg i gang. Så jeg tror drivkraften for min del var og er nysgjerrighet. Det har faktisk bli mange aha-opplevelse underveis. Både glede og sorg. Nå i 2017 er jeg forlengst pensjonert og slektsforskning har blitt en hobby (som tar mye tid iflg. min kone). Jeg mener slektsforskning også har en annen funksjon når man kommer opp i min alder. Den holder hjernen i hevd.

Når man leser dette får man ekstra lyst til å hjelpe deg,Adele. Klem fra meg! :-)

Eg er heilt enig med deg i siste setninga. Men det å skulle "supplere" med opplysningar er eg svært skeptisk til. Ein grunn til det er at eg har sett minst 1 døme på at folk kjem med tilleggsopplysningar som gjeld ein annan person. "Dette er oldefar og han var fødd 10.03, ikkje 12.03" - og så er det slett ikkje oldefar, men ein person med svært like data på alle måtar.

Eg er einig i mykje av det som er sagt, men eg er ikkje einig dersom Aase meiner at ein ikkje skal kunne leggje inn korrekturmeldingar som ikkje er kjeldetru. Akkurat det feltet har ingen ting med kjelda å gjere, og kan brukast både til å gjere Digitalarkivet merksame på evt. feil i transkripsjonen og til evt. å gjere andre brukarar merksame på feil i originalteljinga. Men alle felt som skal tilsvare originalen må sjølvsagt vere kjeldetru. Å leggje inn korrektur på datoar i FT1910 er uansett ingen vits i, sidan ein så stor del av datoane er feil i utgangspunktet.

Det skal vi Jostein!

Det er helt riktig som flere har skrevet her at det blir ikke rettet hvis det står slik i kilden. Vi kan ikke bruke en annen kilde til å rette i den første. Det vi publiserer i Digitalarkivet skal være kildetro avskrifter av hver enkelt kilde. Derfor oppfordrer vi alle til å nettopp sjekke skannede kirkebøker for å kontrollere opplysninger fra folketellingene. Som det også er påpekt her, vil det være til stor nytte for brukerne om man kunne ha to datoer, en fra kilden og en korrigert utgave. Inntil nå har vi et stort tekstfelt hvor man kan legge inn korrekturmerknad. Disse merknadene blir med ujevne mellomrom gjennomgått og feil i avskriften blir korrigert. Der det ikke er feil i avskriften, men det er dokumentert at dåpslisten f.eks. har en annen fødselsdato enn folketellingen, lar vi fødselsdatoen bli værende i formatet åååå-mm-dd som korrekturmerknad. Vi håper å få til en løsning etterhvert som gjør at man kan søke i dataene i korrekturmerknadene også. Men det er et stykke igjen før vi er der altså. Inntil videre ligger det som korrekturmerknader som alle kan klikke seg inn på og se. Les mer om korrekturmeldinger på hjelpesidene våre: http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Hjelp/Korrektur