Toppliste

Som gammal ringrev gledar det meg å sjå at det er så mange nye som vil finne fram i slekta si. Eg har drive med dette i over 50 år, og på den tida er det ikkje til å unngå at ein gjer seg sine erfaringar, så eg tenkte eg kunne prøve å dele eit par triks? Eg har stort sett berre arbeidd med lokalområdet mitt, Sogn og Fjordane, og veit at forholda td på sentralt Austland kan vere mykje annleis, men uansett - det kan kanskje vere nyttig å lese dette likevel. Noko som har ergra meg ufatteleg mykje, er når ein går udokumenterte snarvegar, til og med i bygdebøker (eller kanskje spesielt der). Døme: Dersom vi kjem fram på ei brur som heiter Marte Hansdotter Sunde - berre eit konstruert namn - så er ho nok dotter til Hans Jakobson Sunde, for der er ikkje andre Hans Sunde på denne tida. Ho står rett nok ikkje i kyrkjeboka som døypt, men det hender at barn blir utelatne. Så kjem påstanden på trykk, og kan vere bortimot umuleg å bli kvitt igjen. Kanskje manglar Marte også i skiftet etter Hans - men det hender arvingar blir gløymde også.... men her er nokre alternativ eg heller vil satse på i leitinga. - Hugs at Sunde er eit adressenamn. Du blir oftast skriven med gardsnamnet der du bur, så Marte Hansdtr kan vere fødd ein annan stad, og då er det å prøve å finne ut korleis ho har hamna på Sunde. Eit kortvarig tenesteforhold er oftast ikkje nok, og langvarige tenesteforhold indikerer ofte slektskap. - I staden for å leite etter ein høveleg far på Sunde, leitar vi etter ei MOR med tilknyting til Sunde. Sjå t.d. etter ei enkje som blir gift til garden, og har med seg born frå eit fyrste ekteskap med ein Hans. Desse borna vil få Sunde som adressenamn. Eit alternativ er også at ho ikkje er enkje, men har eit barn utanfor ekteskap. Dersom vi veit namna på Marte sine eventuelle døtre, har vi eit hint om kva mora kan heite, og det kan lette leitinga. - Svært mange unge vaksne frå bygdene våre flytta til andre stader. Der etablerte dei seg gjerne og fekk born, og mange greidde seg bra. Men sjukdom, fattigdom, store barneflokkar og andre forhold kunne gjere at det vart vanskeleg å holde familien samla, og då vart det ofte til at ein sende eit barn eller fleire heim til slekta. Så Marte Hansdtr Sunde kan vere dotter til Johanne Olsdtr Sunde som reiste til Bergen og så vidt rakk å gifte seg med Hans Hanssen der, før ho døydde på barnseng og han sat att med eit spebarn som han ikkje kunne eller ville ta seg av. Løysinga blei å sende Marte heim til Johanne sin familie. Som sagt - berre fiktive namn. Eg kunne sikkert skrive meir om konkrete måtar å leite på, men det får eventuelt bli til seinare.

Dere er helt fantastiske! Så rørt og takknemlig jeg ble nå. Dette er vi flere som har prøvd å finne ut av lenge. Jeg trodde jeg var god på å lete frem, men skjønner at jeg er en novise i fht dere. Tusen tusen takk for hjelpen! Hilsen Titti

Eg har filosofert litt over denne saka, og funne ut at dette er eit godt eksempel på korleis ein bør arbeide for å identifisere slike "mystiske personar". Meininga er IKKJE å skryte av meg sjølv, for det er så avgjort ikkje eg som har utvikla denne tankegangen, men eg har som før nemnt fleire nylege døme på at han kan føre fram. I staden for å leite etter ein høveleg far på den aktuelle garden, leitar du etter ei høveleg MOR som har flytta dit med eit barn eller fleire "på lasset". Det er også høgst aktuelt å finne ut kvar det vart av den forrige generasjonen sine born, for mange av dei "uforklarlege" er barneborn av forrige brukar, sendt heim frå utflytte stader pga dødsfall, fattigdom, at garden hadde bruk for arbeidshjelp, eller andre grunnar.

Hjarteleg takk til Ann-Mary for eit kjapt og avklarande svar! Der les eg at Holt og Dybvåg (utskild frå Holt i 1812) manglar i Aust-Agder 1801, so då er det ikkje vetet det er noko gale med... Problemet er løyst, om enn ikkje med den beste løysingi...

Marie var vel tippoldebarnet til Gjertrud Rasch søster. Du finner henne og familien i Astafjord Bygdebok bind 3, under familie 3617.

Agnes Dyste ble døpt i Østre Aker (nr. 208): https://media.digitalarkivet.no/view/6229/34

Dersom ein held seg ut på 1800-talet eller på 1900-talet er kyrkjebøker og folketeljingar så gode kjelder at det ikkje er så vanskeleg å setje opp eit slektstre. Dersom ein går lenger tilbake manglar ein ofte gode kjelder. Når ein Ole Aven i Lavik døyper dottera Synneve i 1771 og det same skjer i 1779 kan det vere vanskeleg å vite kven som er Ole Hansen Aven og Ole Olsen Aven. Er ein skikkeleg uheldig kan det også ha vore fleire Ole Olsen eller Ole Hansen til stades på same stad til same tid. Då blir alternativa å gjette seg fram eller å gje seg på desse personane før ein finn betre kjelder. Men er ein så heldig å finne skifte vert det enklare å setje opp slektstreet. I det konkrete tilfellet som eg nemner kan ein lure på om bygdebokforfattaren har lese skifta, folketeljing frå 1801 osv. Den lokale folketeljinga frå 1815 var neppe tilgjengeleg heller. (Side 208 er eit einaste rot, og så blir bygdeboka brukt som kjelde på Geni osv.). Men så er det slik at dersom ein skal gje ut bygdebok kan ein ikkje bruke for lang tid til å spekulere på enkeltopplysningar, og då kan ikkje alt arbeidet bli like nøye. Dessutan fanst det gjerne verken PC eller skanna kjelder då bygdebøkene vart skrivne. Slik sett er det eigentleg imponerande kva bygdebokforfattarane har greidd, og ei bygdebok er i mange tilfelle eit livsverk. Det er elles eit problem at det i mange tilfelle ikkje finst skifte for dei personane som ein er ute etter, eller så kan personane vere nemnde i skifte som ein ikkje veit om eller greier å finne fram til. Her kan bygdebøkene eller informasjon som andre har lagt ut på internett vere gode leietrådar. At mange bygdebøker er søkbare, f. eks. via nb.no er ein stor fordel når ein skal leite etter skifte som er aktuelle. Dessutan er ein avhengig av skifteregister dersom ein skal finne fram, og dette finst ikkje alle stader. Eg er imponert over kor flinke enkelte er til å finne fram i skifte og andre relevante kjelder, slik som denne tråden frå Gaular i Sunnfjord er eit godt eksempel på: https://forum.arkivverket.no/topic/190741-hvem-var-anders-knudson-skilbrei-gaular-sf-f-ca-1740-sønn-av/ Eg prøvde å leggje ut det som kom fram her på Geni, men hadde eigentleg følelsen av at det gjekk trill rundt for meg ;-)

Gardar og slekter i Vang. B : Austsida i Vang sokn, side 409 og 419 - http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102820002 Gardar og slekter i Vang. B : Austsida i Vang sokn, side 404

Tusen takk for god hjelp, jeg fant det jeg trengte. hilsen Bente

Ole, 1817 https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NW41-47P Oppland fylke, Vang i Vang, Ministerialbok nr. 4 (1814-1831), Fødte og døpte 1818, Side 39 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb10211404090041.jpg Anders, 1819 https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NW41-C72 Anne, 1824 https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NW41-F9R Ole, 1825 https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NW5H-329 Anne, 1829 (se forrige innlegg) https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NW41-BF6

https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/194/pe00000000339732 https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/194/pe00000000339733

Hjarteleg takk til Grethe for siste innlegg! Det var medan eg arbeidde med denne ætti første gongen sist på 1970-talet at ein lokal kjeldeperson i Luster kom med «ryktet» om at Thomas skulle vera omkomen på veg over. Denne opplysningi skulle stamma frå ein lokal slektning av Thomas! Meir kan eg diverre ikkje seia til saki, men når me ser at Synne gifte seg att før 1860, er det ikkje usannsynleg...! Eg takkar endå ein gong for framifrå bistand med denne huslyden!

Hei. Ikke noe å være lei seg for, Egede var jo en kristenfundamentalist med svært liten toleranse overfor andre trosretninger!

Tusen takk for god hjelp. Jeg er helt ny og hjelpeløs. Mvh Solveig Holvik

Vielsen fra Familysearch: Hans Olai Mikkelsen mentioned in the record of Hans Olai Mikkelsen and Erikka Maria Pedersdr Name Hans Olai Mikkelsen Birth Date1829 Age28 Spouse's Name Erikka Maria Pedersdr Spouse's Birth Date1832 Spouse's Age25 Event Date20 Nov 1857 Event Place, Ibestad, Troms, Norway Father's Name Mikkel Hansen Spouse's Father's Name Peder Olsen

Fra Familysearch: Hans Olai Mikkelsen Norway Baptisms NameHans Olai Mikkelsen GenderMale Birth Date06 Feb 1829 Christening Date26 Apr 1829 Christening Place, IBESTAD, TROMS, NORWAY Father's NameMichel Hansen Mother's NameAnne Cathrina Christensdr

Hans O. Mikkelsen med familie på Bredvold i Ibestad 1865: https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038390007077

Legger inn lenken på nytt: https://media.digitalarkivet.no/view/9668/83 Foreldre Hans Olai Mikkelsen og Edrikka Marie Pedersdatter.

Imponerende hva dere har funnet ! Hvis dokumentet er skrevet i 1875, og han hadde giftet seg igjen i 1872, hadde han vel 'noe å skjule' hvis han ikke var lovlig skilt i Norge. Jeg ser at i dokumentet i innlegg 46 er dette med 18 år en del av 'standard-teksten', så det var kanskje en enklere prosedyre for 'mindreårige' ?

Jon Olsen med kone og datter i 1865, i Kristiansund: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=1503&kenr=0454&bnr=0454&lnr=000

Hei! Han døde 4. juli 1936 i følge dødsannonse i Vestfinnmark Arbeiderblad. Mvh Bente

Kilden i post 10 er register og henvisning til naturaliseringsdokument (la oss kalle det for sertifikat) Vol. 4, side 65, men forteller også ankomst Juni 1860. Etter/under navnet står det 30, noe som kan referere til hans alder og som korresponderer med sertifikatet (post 46) som er datert og signert 5. oktober 1875. DOA (+ M) er vel oftest "date on arrival" men her tror jeg (etter å ha konferert med min amerikanske kone!) at det henviser til "date of age" og at M står for "male". Andre forslag? Det er nok meget mulig at det har blitt en misforståelse mht. dato for ankomst her - MEN, det er ingen tvil om at det står både i sertfikatet og dokumentet (post 50) som "hører sammen med" sertifikatet, at han ankom US med alder under 18 år for mer enn 5 år siden. Hvis vi da bruker litt matematikk; 30 år (1875) - 1860 = 15 år ved ankomst = under 18 ved ankomst som han hevder...... Hvor mange Ole Norberg/Nerberg var det i Cuyahoga, Ohio i 1875 ?! Mystifistisk..........

Kan det stå Peter, tro? Den aller øverste leser jeg som Peder. Så står det noe under navnet Lilius, det første ordet får jeg ikke tak i, men det neste skal kanskje være Thj 1700 (Trondhjem 1700??). Under der igjen står det vacc 1701 (vaksinert 1701??)

https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWKR-W51

https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/273/pq00000000007747

Legger inn folketelingen fra 1910. Fødselsåret er feil i denne folketellingen. https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036971003581 Ved vielsen med Harriet 23/1 i 1910 er fødselsåret oppgitt til 1867 og konfirmasjonsåret til 1883 Finnmark fylke, Hammerfest i Hammerfest, Ministerialbok nr. 14 (1906-1916), Viede 1910, Side 136 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20050217010359 Ole Nikolay Aarnæs konfirmant nr 114 Møre og Romsdal fylke, Kristiansund i Kristiansund, Ministerialbok nr. 572A15 (1880-1900), Konfirmerte 1883, Side 21 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20071017620402 Ole Nikolay med foreldre i ft 1875 https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052326006882

Dette er samme som Ole Nerberg. I indekseringen (register) står det henvist "see Nerberg, Ole"

Ja, og ble vel dessuten valgt inn i Gjøvik representantskap 1861 og behandlet for syfilis i Kristiania 1866......(behandlingen avsluttet desember 1866)

Hei. Så det var en tråd her angående lister over NS medlemmer. Som sikkert de fleste vet er det lister i sirkulasjon, bruker de selv i mitt arbeide, dog de kan inneholde feil så må ta høyde for det. Jeg driver til daglig med dette emnet som ble påbegynt for mange år siden, det er ingen enkel sone å jobbe i, svarene kommer ikke av seg selv. Er det noen brukere her som har slekt som var innrullert i den Tyske krigsmakt men ikke har informasjon om vedkommendes tjeneste etc. Da kan jeg være behjelpelig så langt det lar seg gjøre utfra det materiale jeg har i arkivet. Dette er et følsomt tema den dag i dag, så har du spørsmål kan det gjerne taes via PM. Jeg trenger verifisering av slektstilhørighet for å levere fra meg informasjon.

Ikke noe konkret. Det er ofte vanskelig å forutsi hvor avgjørende opplysninger dukker opp, og i slike tilfeller legger jeg som regel saken til side og jobber med noe annet. Så dukker kanskje den avgjørende opplysningen som lyn fra klar himmel! Ja, men det passer ikke med alder i 1801, og jeg synes som nevnt at det er større grunn til å stole på den. Og ja, brudeparet ble oftest gift der bruden hørte hjemme, men der hun hørte hjemme som voksen, var ikke nødvendigvis der hun kom fra (der hun var født/døpt). Nei, og det er derfor jeg tross alt ikke tør å utelukke henne.

Takk; da er det oppdatert i databasen, og du kan allerede se det i kildeinformasjonsfeltet. Søkeindeksen vil oppdatere seg i løpet av natta, og da vil endringene også slå inn i søk og treffliste.

For noen racere dere er. Imponert og takk igjen :)

Panteregisteret gir sideanvisning til hvor du finner de ulike sakene oppført i panteboken. Dermed spares man for mye unødvendig arbeid i å lese igjennom alle sidene. For eksempel står skylddelingsforretningen i 1917 i pantebok 42 (Nordmøre sorenskriveri) på side 361. De ulike pantebøkene for Nordmøre finner du her: https://media.digitalarkivet.no/tl/pbok/browse?municipalities[0]=1574&start_year=&end_year=&place=&page=2 Permanent sidelenke for den første tinglyste saken (skylddelingsforretningen): https://media.digitalarkivet.no/view/20380/363?indexing=

Siden du vet gårds- og bruksnummer kan du enkelt søke på "Eiendomssøk - Panteregistre" slik: https://media.digitalarkivet.no/tl/preg/search?municipalities[]=1574&gnr=39&bnr=7&matrnr=&lnr=&other_no=&name= Permanent bildelenke: https://media.digitalarkivet.no/image/ae433570-f3b5-4a5b-946b-45be15c0dccc Da slipper du å bla igjennom alle sidene i panteregistere for å finne den.

Grunnboken er dessverre for stor til å lastes opp her, men du kan bestille den helt gratis på: https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb?municipalities=1573&gnr=39&bnr=7&fnr=&snr=

Her har du i alle fall matrikkelutkastet fra 1950: Matrikkelutkastet av 1950 Møre og Romsdal Brattvær herad 39 Stesnsønes 1 Stensønes 0 mark 41 øre Arne J. Stensønes 2 Stensønes 0 mark 20 øre Randi Hjelberg Stensønes 3 Sveøy 0 mark 10 øre Ivar Strømskag Gjønstøl 4 Kjønnhaug 0 mark 24 øre Hermann T. Kjønnø 5 Sørkaget 0 mark 10 øre Arne Kjønnø 6 Stensøy vestre 0 mark 49 øre Johan P. Frantsvåg 7 Stensøy austre 0 mark 42 øre Iver M. Stensø 8 Stensøykag 0 mark 10 øre Johan Olaf Stensø 9 Strømskag nedre 0 mark 40 øre Ivar Strømskag Gjøstøl 10 Strømskag øvre 0 mark 15 øre Bernh. Strømskags enke 11 Solbakken 0 mark 15 øre Alf Strømskag 12 Buøy 0 mark 15 øre Isak I. Stensønes 13 Sørstrand 0 mark 09 øre Daniel Sørstrand 14 Nordhaug 0 mark 16 øre Ole R. Nordhaugs enke 15 Gullslett 0 mark 18 øre Johan M. Gullslett 16 Stillingshaug 0 mark 16 øre Bernt Stensøsnes`s enke 17 Storhaug 0 mark 36 øre Magnar Gandvik 18 Valbakken 0 mark 68 øre Peder J. Stensønes 19 Alvheim 0 mark 02 øre Ungdomsl. Enighet 20 Solhaug 0 mark 03 øre Erling Strømskag 21 Stensønes 0 mark 68 øre Isak J. Stensønes 22 Bruhaug 0 mark 02 øre Ole O. Nordhaug 23 Grusvik 0 mark 02 øre Bersvend B. Sørstrand 24 Uthaug 0 mark 02 øre Asbjørn I. Stensønes 25 Nordstrand 0 mark 02 øre Teodor T. Kjønnøy 26 Vikabakken 0 mark 05 øre Jarle Stensø 28 Sørbakken 0 mark 09 øre John B. Stensønes 29 Solstrand 0 mark 26 øre Ingar J. Stensønes 30 Vikabakken 0 mark 19 øre Jarle Stensø 31 Ness 0 mark 20 øre Anna Stensønes 32 Kvennahaug 0 mark 20 øre Tine Stensønes 33 Isberg 0 mark 01 øre Stensønes og Hjelberg ishuslag 34 Bergset 0 mark 01 øre Ole O. Nordhaug 35 Sanndal 0 mark 01 øre Bersv. B. Sørstrand jun. 36 Hjelhaugen 0 mark 01 øre 37 Bakken 0 mark 01 øre John B. Stensønes 38 Sentrum 0 mark 01 øre Sørsmøla sam.lag 39 Fredtun 0 mark 01 øre Stensønes bedehusf. 40 Steinsøyskag 0 mark 05 øre Johan Olaf Stensø 41 Nyplass 0 mark 01 øre Jakob Settemsli 42 Solvoll 0 mark 01 øre Brattvær kommune 43 Solbakken 0 mark 01 øre Johan J. Stensønes 44 Varden 0 mark 01 øre 45 Gudvang 0 mark 01 øre Alf Stensønes 46 Hogsnes 0 mark 01 øre Ingvar Hogsnes 47 Grøneng 0 mark 03 øre Hans Orholm 48 Lyngmo 0 mark 01 øre Asbjørn J. Stensønes

Endre visningsnavn http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Hjelp/Debattforum-og-paalogging/Endre-visningsnavn

Beklager Ann-Mary. Jeg er helt ny inne på forumet. Skal forsøke å rette det om jeg finner ut hvordan :) Svar til Ottar: Stedet ligger på Smøla. Stensøen Østre. Det var en husmannsplass fram til 1917 ser det ut til

Skal vi pirke litt, så står det "Hendricksen" (med k).

Ja, det var det jeg visste, at noen ville finne det jeg har brukt mange timer på uten resultat, på null komma niks! Tusen takk for hjelpen, Ann-Mary :-)

Hei Ellen. Jeg har tidligere etterlyst de aktuelle kirkebøkene fra Hustad, men i følge menighetskontoret i Fræna ligger de foreløpig hos dem i Elnesvågen. Det går riktignok an å ta seg en tur innom der for å se i kirkebøkene. Men det finnes alltid en annen måte: jeg har tatt kontakt med en som, dersom opplysningene til Ann-Mary stemmer, er fetteren til Peder Ansgar. Han kan nok bekrefte eller avkrefte dette slektskapet. Hvis du kommer deg en generasjon lenger bak, har jeg opplysninger fire-fem generasjoner bak i tid på denne familien dersom du er interessert. Ruben

Hei igjen alle sammen og tusen takk for gode ord som varmer :) Det er så spennende å høre hva slags "drivkraft" eller motivasjon andre har og jeg føler en stor takknemlighet for at dere deler det her med meg/oss. Jeg startet som sagt for ca 5 år siden og hadde egentlig ikke særlig mange opplysninger... noen få navn fra min mors slekt husket jeg dog og startet der. Nå er det litt "morsomt" å se på den stusselige lappen med noen få navn jeg hadde den gangen... Som jeg nevnte tidligere så fikk jeg aldri bli kjent med min far eller hans familie/slekt før han døde, men har idag (heldigvis) fått litt kontakt på den siden. Det er så uendelig MANGE brikker som mangler, men jeg har vært "heldig" å få noen navn fra en slektsforsker i Sverige så jeg har i det minste hatt noen navn og steder å gå ut i fra. På den siden er det også mange uløste "gåter" og svar jeg gjerne skulle hatt, noen klarer jeg kanskje å få tak på, mens andre vil nok forbli uløste. Jeg har stor tro på ÅPENHET, da det har hjulpet meg (og forhåpentligvis også andre) når jeg har jobbet med mine traumer. Volden jeg selv har opplevd stopper ved meg, den skal IKKE "arves" nedover i generasjoner... det skal heller ikke skammen. Min datter VET hva jeg har blitt utsatt for og vi har også SAMMEN forsket og snakket litt om slekten, sett på sammenhenger m.m. En ting er å høre om historien, en annen ting er å sitte å bla i f.eks landssviker arkivet som jeg (vi) har gjort... (da falt det noen brikker på plass hos meg) og selv om jeg holdt på å brekke meg, for jeg er så motsatt av de holdningene (mange) NS folk sto for så var og er det lærerikt. Min "drivkraft" er kanskje også at jeg er født nysgjerrig... og jeg lar meg ikke stoppe så lett. (He, he... kanskje derfor jeg også kan kalle meg et Løvetannbarn) Jeg tar kontakt med forfattere og historikere og jeg tror selv at jeg prøver å sette meg inn i "alle" sidene av en sak (så godt det lar seg gjøre) Etter at jeg hadde lest noen mapper i Landssviker arkivet ang flere i min slekt og jeg oppdaget blant annet at disse menneskene hadde flyttet inn i huset og tatt alt etter en Jødisk familie som ble sendt til gasskammeret, så MÅTTE jeg sette meg ned å lære også om denne familien. Mapper ble igjen lest og det var til tider helt forferdelig.... Jeg har fortsatt endel arbeid igjen, men etter å ha tatt kontakt med en forfatter som har skrevet mye om jødene i Norge så fikk jeg noen flere svar. (Og sansynligvis 100 flere spørsmål... :) Holdt på å bli lettere gal ved tanken om at den ene Jødiske gutten kun var 7 år og kanskje gikk i samme klasse til en av barna til de som tok huset deres.... (og alle tingene deres) Og, tankene gikk også til barna til de som var i NS... hvordan ble de behandlet under og kanskje særlig etter krigen. Dette er "emner" jeg ønsker å sette meg mere inn i etterhvert og sammenhenger jeg ønsker å finne ut av. Barn kan ikke noe for sine foreldres valg... og jeg vil tro det valget foreldrene gjorde også gikk ut over barna? Kanskje et valg som igjen gikk videre ned i generasjonene... sannsynligheten for det er ganske stor (i alle fall i mitt tilfelle) Jeg lærte mye da jeg leste i papirene fra Landssviker arkivet og jeg fikk også noen bekreftelser på at disse menneskene som hadde gjort meg vondt også hadde gjort andre vondt. Ikke at det er en "bra" ting, men det hjalp meg å SE tingene i et nytt lys og det hjalp meg også å se at en av de som kanskje kunne ha gjort noe, sannsynligvis var et offer selv. Fortsatt mange spørsmål og flere kommer sikkert til å dukke opp... Men, jeg fortsetter å lete og er meget takknemmelig for all hjelp. Hvordan kan vi lære av historien om vi ikke snakker om den.. eller kun viser de "gode" sidene? Så, i min slektsforskning kommer ALLE sider frem, også de "midre gode" Jeg har mine flotte behandlere å takke som satte meg i gang med slektsforskning og på vonde dager har det hjulpet å flykte inn i en annet tid og med andre mennesker... Og min kjære mann som ganske tålmodig lar meg sitte dager og noen ganger uker med denne slektsforskningen for han ser at det hjelper meg. Jeg har lært og lærer så uendelig mye og jeg kjenner at jeg klør etter å forsette mens jeg sitter her å skriver. Tusen takk igjen for at dere deler både av deres historier, av dere selv og all den kompetansen dere sitter med. Jeg er i alle fall meget taknemmelig! Ha en fin kveld! Mvh Adèle Marie

Spennende med firma C. G. Seif anmeldelsen! Da var altså Carl Gustav i Larvik i 1908. To år senere på Heddal. Noen på myheritage hadde skrevet at han døde i Sverige, men ikke noe mer info. Det kan jo også være en mulighet. At han har dratt hjem til Sverige på sine eldre dager. Har søkt i riksarkivet der uten å finne ham dog. Anne Cathrine ble født i Moss i 1851. Når hun får datteren Julie Helene i 1889, så står det at Anne Cathrine bor i Maridalen (https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000010752122). Men i folketellingen for 1891 bor de i Rygge, og der står det at Julie Helene er født i Rygge (https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052691000732). Så Julie Helene ble født i Rygge, men moren bodde i Maridalen...? Kan dette ha sammenhenge med at hun har reist rundt som "cirkusprinsesse"? Vi regner med at det var en form for varieté. Carsten Charles ble ikke født hverken i Moss eller Fredrikstad, da Johannes Prestegjeld lå i Christiania. Men jeg finner dem ikke på samme adresse i folketelling hverken i 1883 eller 1885, så da har da flyttet igjen mellom 18.07.1880 og 31.12.1883. Men det betyr at siste spor av Carl Gustav Seif, før han dukker opp igjen med firma i Larvik, er i Christiania. Da bør jeg se nærmere på mønstringsruller fra Christiania. Har Gustav Hjalmar rømt og blitt erklært udyktig i 1905, men er tilbake på båt igjen i 1906? Kan man bli erklært midlertidig udyktig? Er dette militære skip? Er det noen som greier å tyde hva båtene heter?