Toppliste

Som gammal ringrev gledar det meg å sjå at det er så mange nye som vil finne fram i slekta si. Eg har drive med dette i over 50 år, og på den tida er det ikkje til å unngå at ein gjer seg sine erfaringar, så eg tenkte eg kunne prøve å dele eit par triks? Eg har stort sett berre arbeidd med lokalområdet mitt, Sogn og Fjordane, og veit at forholda td på sentralt Austland kan vere mykje annleis, men uansett - det kan kanskje vere nyttig å lese dette likevel. Noko som har ergra meg ufatteleg mykje, er når ein går udokumenterte snarvegar, til og med i bygdebøker (eller kanskje spesielt der). Døme: Dersom vi kjem fram på ei brur som heiter Marte Hansdotter Sunde - berre eit konstruert namn - så er ho nok dotter til Hans Jakobson Sunde, for der er ikkje andre Hans Sunde på denne tida. Ho står rett nok ikkje i kyrkjeboka som døypt, men det hender at barn blir utelatne. Så kjem påstanden på trykk, og kan vere bortimot umuleg å bli kvitt igjen. Kanskje manglar Marte også i skiftet etter Hans - men det hender arvingar blir gløymde også.... men her er nokre alternativ eg heller vil satse på i leitinga. - Hugs at Sunde er eit adressenamn. Du blir oftast skriven med gardsnamnet der du bur, så Marte Hansdtr kan vere fødd ein annan stad, og då er det å prøve å finne ut korleis ho har hamna på Sunde. Eit kortvarig tenesteforhold er oftast ikkje nok, og langvarige tenesteforhold indikerer ofte slektskap. - I staden for å leite etter ein høveleg far på Sunde, leitar vi etter ei MOR med tilknyting til Sunde. Sjå t.d. etter ei enkje som blir gift til garden, og har med seg born frå eit fyrste ekteskap med ein Hans. Desse borna vil få Sunde som adressenamn. Eit alternativ er også at ho ikkje er enkje, men har eit barn utanfor ekteskap. Dersom vi veit namna på Marte sine eventuelle døtre, har vi eit hint om kva mora kan heite, og det kan lette leitinga. - Svært mange unge vaksne frå bygdene våre flytta til andre stader. Der etablerte dei seg gjerne og fekk born, og mange greidde seg bra. Men sjukdom, fattigdom, store barneflokkar og andre forhold kunne gjere at det vart vanskeleg å holde familien samla, og då vart det ofte til at ein sende eit barn eller fleire heim til slekta. Så Marte Hansdtr Sunde kan vere dotter til Johanne Olsdtr Sunde som reiste til Bergen og så vidt rakk å gifte seg med Hans Hanssen der, før ho døydde på barnseng og han sat att med eit spebarn som han ikkje kunne eller ville ta seg av. Løysinga blei å sende Marte heim til Johanne sin familie. Som sagt - berre fiktive namn. Eg kunne sikkert skrive meir om konkrete måtar å leite på, men det får eventuelt bli til seinare.

# 2 Når det gjelder bygdebøkene for Gaular så er det tydelig at skiftene ikke er gått opp. I innledningen til bøkene står det en beskrivelse av hvordan arbeidet har vært organisert og hvilket kildegrunnlag det er basert på. Her nevnes ikke skiftene. Jeg kan se at enkelte skifter er brukt, men åpenbart er ikke alle "tatt med", og informasjonen fra disse skiftene er i hvert fall ikke systematisert, registrert og tatt med som datagrunnlag (de har vel hatt mer enn nok arbeid i forhold til den tid de hadde tilgjengelig for å få registrert det øvrige datagrunnlaget), men dessverre betyr dette at produktet har store mangler. Gjennomgangen vi hadde i den aktuelle debatten viser dette med all tydelighet. Dessverre tror jeg at denne problemstillingen ikke er unik for Gaular. Mandat, tid og ressurser (penger bla.) setter klare begrensninger i forhold til hvordan resultatet blir. På den annen side betyr dette at ivrige slektsforskere har et materiale tilgjengelig som ikke er gjennomgått eller kun delvis brukt og som uten tvil vil gi betydelige bidrag i utformingen av slektshistorien om dette materialet blir gått opp og systematisert.

Hei igjen alle sammen og tusen takk for gode ord som varmer :) Det er så spennende å høre hva slags "drivkraft" eller motivasjon andre har og jeg føler en stor takknemlighet for at dere deler det her med meg/oss. Jeg startet som sagt for ca 5 år siden og hadde egentlig ikke særlig mange opplysninger... noen få navn fra min mors slekt husket jeg dog og startet der. Nå er det litt "morsomt" å se på den stusselige lappen med noen få navn jeg hadde den gangen... Som jeg nevnte tidligere så fikk jeg aldri bli kjent med min far eller hans familie/slekt før han døde, men har idag (heldigvis) fått litt kontakt på den siden. Det er så uendelig MANGE brikker som mangler, men jeg har vært "heldig" å få noen navn fra en slektsforsker i Sverige så jeg har i det minste hatt noen navn og steder å gå ut i fra. På den siden er det også mange uløste "gåter" og svar jeg gjerne skulle hatt, noen klarer jeg kanskje å få tak på, mens andre vil nok forbli uløste. Jeg har stor tro på ÅPENHET, da det har hjulpet meg (og forhåpentligvis også andre) når jeg har jobbet med mine traumer. Volden jeg selv har opplevd stopper ved meg, den skal IKKE "arves" nedover i generasjoner... det skal heller ikke skammen. Min datter VET hva jeg har blitt utsatt for og vi har også SAMMEN forsket og snakket litt om slekten, sett på sammenhenger m.m. En ting er å høre om historien, en annen ting er å sitte å bla i f.eks landssviker arkivet som jeg (vi) har gjort... (da falt det noen brikker på plass hos meg) og selv om jeg holdt på å brekke meg, for jeg er så motsatt av de holdningene (mange) NS folk sto for så var og er det lærerikt. Min "drivkraft" er kanskje også at jeg er født nysgjerrig... og jeg lar meg ikke stoppe så lett. (He, he... kanskje derfor jeg også kan kalle meg et Løvetannbarn) Jeg tar kontakt med forfattere og historikere og jeg tror selv at jeg prøver å sette meg inn i "alle" sidene av en sak (så godt det lar seg gjøre) Etter at jeg hadde lest noen mapper i Landssviker arkivet ang flere i min slekt og jeg oppdaget blant annet at disse menneskene hadde flyttet inn i huset og tatt alt etter en Jødisk familie som ble sendt til gasskammeret, så MÅTTE jeg sette meg ned å lære også om denne familien. Mapper ble igjen lest og det var til tider helt forferdelig.... Jeg har fortsatt endel arbeid igjen, men etter å ha tatt kontakt med en forfatter som har skrevet mye om jødene i Norge så fikk jeg noen flere svar. (Og sansynligvis 100 flere spørsmål... :) Holdt på å bli lettere gal ved tanken om at den ene Jødiske gutten kun var 7 år og kanskje gikk i samme klasse til en av barna til de som tok huset deres.... (og alle tingene deres) Og, tankene gikk også til barna til de som var i NS... hvordan ble de behandlet under og kanskje særlig etter krigen. Dette er "emner" jeg ønsker å sette meg mere inn i etterhvert og sammenhenger jeg ønsker å finne ut av. Barn kan ikke noe for sine foreldres valg... og jeg vil tro det valget foreldrene gjorde også gikk ut over barna? Kanskje et valg som igjen gikk videre ned i generasjonene... sannsynligheten for det er ganske stor (i alle fall i mitt tilfelle) Jeg lærte mye da jeg leste i papirene fra Landssviker arkivet og jeg fikk også noen bekreftelser på at disse menneskene som hadde gjort meg vondt også hadde gjort andre vondt. Ikke at det er en "bra" ting, men det hjalp meg å SE tingene i et nytt lys og det hjalp meg også å se at en av de som kanskje kunne ha gjort noe, sannsynligvis var et offer selv. Fortsatt mange spørsmål og flere kommer sikkert til å dukke opp... Men, jeg fortsetter å lete og er meget takknemmelig for all hjelp. Hvordan kan vi lære av historien om vi ikke snakker om den.. eller kun viser de "gode" sidene? Så, i min slektsforskning kommer ALLE sider frem, også de "midre gode" Jeg har mine flotte behandlere å takke som satte meg i gang med slektsforskning og på vonde dager har det hjulpet å flykte inn i en annet tid og med andre mennesker... Og min kjære mann som ganske tålmodig lar meg sitte dager og noen ganger uker med denne slektsforskningen for han ser at det hjelper meg. Jeg har lært og lærer så uendelig mye og jeg kjenner at jeg klør etter å forsette mens jeg sitter her å skriver. Tusen takk igjen for at dere deler både av deres historier, av dere selv og all den kompetansen dere sitter med. Jeg er i alle fall meget taknemmelig! Ha en fin kveld! Mvh Adèle Marie

Beklager. Dette er meg. :) Jeg beklager. jeg har ikke mye informasjon på Erik Isakson Haugstulen. Jeg tror Trond Myrstad (innlegget over meg) vet mer. Jeg fant Trond på Geni og kontaktet han. Trond forteller meg at Min oldefar og Trond må være 10 meninger eller lignede.

Jeg syns Egede fortjener en bedre og fyldigere omtale enn bare "kristenfundamentalist". Han var nok en mann av sin tid. Men han reiste til Grønland. Han møtte inuittene, eller eskimoene. Han lærte språket deres. Han utforska landet. Han forkynte det kristne budskapet for dem, både i ord og i handling. Det fins en bok "Hans Egede 1686-1758". Den er utgitt av Egede Instituttet i 1958 og består av flere artikler. Anbefales.

Dette er flott informasjon å undersøke fra! Mye av dataene forbi før 1865 mangler, slik at dette virkelig hjelper. Takk skal du ha.

Ann-Mary, Beklager for forsinkelsen i å svare. Takk for at du hjelper meg med alle dataene. Jeg kan flytte spørsmålet til brukerforumet, ikke noe problem. Jeg prøvde å endre brukernavnet, men det sa jeg måtte vente 30 dager. Vil endre seg når jeg kan. Jeg vil svare med data på familien min som svar på et av dine siste innlegg. Takk. Thor Tellefsen

Jeg er tipp oldebarnet til Siri Heltne (Sigrid Jacobsdatter Sulheim) Jeg begynte å snuse i slektshistoren vår bare for noen dager siden, og har akkurat funnet ut at min oldefar Jacob E. Heltne hadde 2 eldre søstre. Så disse har jeg liten kjennskap til, uten om navn. Men historien til denne familien på fire har fasinert meg dypt. Det var nok ikke enkelt på noe vis. Vi snakker om mobbing i dag, men denne familien var nok ubeskyttet for en hel bygds spott. I min familie var det masse skam rundt Siri, og jeg tror det har blitt gjort stor innsats for å glemme at hun har eksistert. Jeg snakket med faren min om dette og ikke heller han viste at hans bestefar hadde 2 søstre. Jeg er opptatt av å hedre Siri om mulig. Hun klarte og få til det få på den tiden klarte. Og ta vare på 3 barn født utenfor ekteskap. Pappa omtaler min oldefar som en god og varm mann. Den varmen må han ha fått fra en plass.

Hanne Tusen takk for hjelpen Tom

Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede (omfattende ca. 1300 Personer) : afsluttet omkring 1876

Rettelse, det står: "Peder Peder Petri Lilius stud Thj 1700 bacc 1701" Altså en Peder Petri Lilius, som ble student fra Trondheim i 1700 og bacc. i 1701. Peder Petri Lilius over under streken er sønn av en Peder over. Det bekreftes av Københavns Universitets matrikkel, b. 2, http://genealogi.no/kilder/studentmatrikler/index.htm, som viser nettopp at en Petrus Petri uteksaminert fra Trondheim ble immatrikulert ved universitetet i 1700 (s. 257) og at en Petrus Petri Lilius fikk baccalaureatgraden året etter( s.263). Petrus Petri Lilius kan godt være latinifisert versjon av Peder Pedersen Leyel.

Hjarteleg takk til Bente for eit utfyllande og nyttig innlegg! Då er denne delen av manuskriptet i mine auge fullstendig, so no manglar berre detaljane kring første kona hans Andreas Land frå Strømsø/Hurum. Her følgjer eit nytt manuskript til erstatning for manuskriptet i innlegg #20 på føregåande side: ~~~~~~~~~~~~~~~~ NB: Etter siste oppdagingi av Bente har eg erstatta manuskriptet med eit nytt og nesten komplett i innlegg #31 nedanfor! Endå ein gong vil eg takka for framifrå bistand med denne huslyden so langt!

Hei Ivar! Det ligg føre planar om å laga eit registerband til bygdebøkene for Luster etter at band XII vert ferdig. Då vil det sjølvsagt verta mykje enklare å finna den eller dei personane ein leiter etter... Elles er geografien kring Dversdalen vanskeleg å forstå sjølv for lokale folk. Det gamle hovdbruket i Dversdalen ligg i Joranger sokn i Hafslo, medan alle husmannsplassane i same nabolaget ligg til gardar i Nes og Gaupne sokner i Luster og er framleis matrikulerte under dei ulike gardane i Luster!

Datteren Sophia er hos søsteren Marie Bjerkaas i Census 1905. https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:MMQ8-KT5

Takk Ann-Mary for alt dette.

Det står immigrasjonsår 1882 i Census 1900 og Census 1930. I Census 1920 står det immigrasjonsår 1877 på Malakias. Har ikke funnet dem i Census 1910.

Jeg ser det nå, 1892. Dette har jeg også fått oppgitt tidligere et sted, men et annet sted står det "før 1902" og "før 1901", så veldig kjekt å få disse primærkildene! :-)

Det sto immigrasjonsår 1882 i Census 1900 også.

Fra Skarpeids slektsbok som omtaler denne familien

Er enig der Odd Annar i at vi alle har noe å lære her, og syns du Adele Marie er modig som deler dette med oss

Ja her er det mange gode tips. Jeg har et tips jeg også, og det er å merke seg fadderne til barna til dem en leter etter. Faddere var ofte slekninger. Kan jo ta min formor Helene Olsdatter Hovdal på Frosta født 1792 som eksempel. Foreldrene var Ole Jensen Hovdal, og Marit Helgesdatter Buset. Blant fadderne finner jeg Karen Helgesdatter som en av fadderne, og andre kilder viser at Karen var søster av moren Marit her. Karen var også fadder på 2 av søsknene til Helene, og som fadder til en av søsknene finner en også Jacob Helgesen Buset(andre kilder viser at han var bror av Karen og Marit) Et annet tips kan være å se etter hvor barna til dem en søker slekt på dro. Jeg kan ta et eksempel fra egen slektsforskning. Min tippoldemor Lovise Kristine Knutsdatter var født i Vågan i Lofoten i ca 1840, og giftermålet hennes i Lurøy på Helgeland i 1865 viste at hennes far var Knut Nilsen. Kirkebøkene for Vågan før 1841 er gått tapt ved brann, og foreldrene hennes var ikke å finne i Vågan ved folketellingen 1865. Så her så det ganske håpløst ut å komme videre. Jeg visste også at Lovise hadde en søster Anna Nicoline som var i Hemnes på Helgelands som voksen. Fant henne i bygdebok for Hemnes og ved folketellingen 1900. Der sto det at hun var født i Vikna i Trøndelag. Så kirkebøkene for Vikna(den gang fjernlånt på mikrofilm), og fant ut at hun var vaksinert og konfirmert i Vikna med født i Vågan. Der sto jo også navnet på jentenes mor Berit Johanne Nicolaysdatter. Fant også min tippoldemors konfirmasjon, men det var i Lurøy på Helgeland. Letet lenge i andre kilder enn kirkebøker for Vågan, og fant også skiftet etter deres mor Berit Johanne i 1844(altså mistet disse jentene sin mor som små). Så kom jeg på at jeg skulle se etter faren Knut Nilsen og kona Berit i Vikna, og fant at Knut Nilsen med foreldre hadde flyttet inn dit fra Ål i Hallingdal i 1826-1827, og dette sto det en del om i bygdebok for Vikna. Fant også Knut Nilsen som utflyttet til Lofoten i 1837 eller 1838. Så Knut Nilsen og hans aner har jeg etterhvert funnet svært mye om i Hallingdal, men her ikke hatt samme hell med kona hans Berit Johanne Nicolaysdatter. Så her var det faktisk en feil angående fødested på min tippoldemors søster Anna Nicoline i 1900(da hadde hun flyttet fra Vikna til Hemnes i Nordland), og i bygdebok for Hemnes fikk meg altså på spøret videre bakover her

Hjarteleg takk til Kurt og Terje for nye interessante innlegg! Det kunne vore fristande å sjå på bordellverten som ein «kandidat» til «vår» Ole Ellingson Norberg, og det er han jo på sett og vis òg. Uansett vil eg tru at ein bordellvert frå den gongen ikkje ville nytta sitt «riktige» namn... Men den debatten let me liggja... Elles ser eg at oppavet til Guline kan tolkast på ymse vis, men etter det som du, Terje, no skriv, vel eg å seia at ho var frå Igelsrudstuen under Igelsrud. So mykje feil kan ikkje det verta... Ein ny kjempetakk for framifrå bistand med denne huslyden!

Nå skal ikke jeg blande meg for mye inn i slekt jeg kan null om, men skomaker Christian Zander er nevnt i skiftet etter denne : https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/27/pa00000000057876 Skifte høyre side: https://media.digitalarkivet.no/sk20081201650415 (Det er nevnt av Yngve Nedrebø i et innlegg i forumet fra år 2009 , som jeg fant via Google, så jeg skal absolutt ikke ta æren for funnet av kilden for Zander-navnet. :) ) Mvh Linda

Imponerende og fornøyelig oppnøsting! Men kom Even Nilson Dysthe fra Vestre Toten? Gården Dyste ligger i Kolbu - den gang del av Vestre Toten - senere egen kommune - og senere igjen/nå del av Østre Toten. Så hvordan beskrives slikt mest korrekt i et manus i dag? Mvh Jarleif

Heisan, eg har ikkje sett dette emnet før nett no! Her er kva eg har skrive om Thomas og huslyden hans under husmannsplassen Dversdalen (Svåi) under gnr. 76, Sandvik i Luster: ~~~~~~~~~~~~~~~ 1. Thomas Nilsson, f. i Hafslo 20.5.1865, Thomas Nilsson flytte i ung alder til Fana og gifte seg der 9.7.1894 med Anna Bertine Larsdotter Frotveit frå Frotveit i Fana. Ho var dotter av gardbrukar Lars Olson på Frotveit og kona Bertha Larsdotter, men f. på Jordal i Åsane 15.9.1864. Thomas og Anna tok over ein del av heimebruket hennar på Frotveit i Fana og vart buande der levetidi ut. Thomas, som òg tok ættenamnet Frotveit, d. på Frotveit 19.8.1933, medan Anna Frotveit d. same staden 5.5.1948. Dei fekk tre born i lag: a. Malena Bertea Thomasdotter Frotveit, f. i Fana 11.11.1896, d. på Frotveit 2.6.1989. Ho gifte seg i Bergen 4.12.1921 med Olai Dortin Olson Herfindal, f. i Vaksdal 28.2.1898. Han d. på Frotveit 25.12.1970. Malena og Olai tok over heimebruket hennar på Frotveit i Fana og fekk tre born. b. Lars Thomasson Frotveit, f. i Fana 5.11.1898, d. i Bergen 6.7.1972. Han gifte seg i Fana 19.11.1921 med Anna Gurine Hansdotter Skagen frå Vindenes i Fusa. Anna var f. i Fusa 2.2.1896 og d. i Bergen 18.12.1981. Lars Frotveit var pølsemakar, og han og Anna busette seg på Minde i Fana. Dei fekk ei dotter i lag. c. Nils Thomasson Frotveit, f. i Fana 19.2.1901, d. på Vaksdal 3.7.1988. Han gifte seg på 26.5.1923 med Margit Malena Arnesdotter Samuelsen frå Vaksdal. Ho var f. på Vaksdal 1.7.1900 og d. på Vaksdal 17.11.1976. Nils Frotveit var fiskehandlar, og han og Margit budde på Vaksdal. Ein son. ~~~~~~~~~~~~~~~ Eg vonar dette er til litt hjelp...

Takk Adele Marie for at du er så modig og deler dette med oss. Vi har alle noe og lære av dette.