Toppliste

Jeg ser at den tidligere statsarkivaren (- ikke statsantikvaren, NRK!) på Hamar, Per-Øivind Sandberg, mener det samme som jeg om navnet på det nye, sammenslåtte fylket Hedmark+Oppland (nrk.no: Kva skal det nye fylket heite?): Ja til Opplandene – Det er det gamle namnet på desse regionane, og da bor også Hedmark og Oppland ta det gamle namnet "Opplandene" frå same tid. Opplandene betyr nemleg dei områda som er innover i landet frå Viken, seier tidlegare statsantikvar i statsarkivet på Hamar, Per-Øivind Sandberg. Sidan han starta i jobben som statsantikvar har han vore for å slå saman dei to fylka, og sjølv om han bur i dagens Hedmark meiner han ein bør ta det gamle Opplandene-namnet. – «Innlandet» er eit håpløst namn – For Guds skyld, ikkje kall det «Innlandet». Buskerud og Hallingdal er også delar av innlandet, Telemark er langt frå kysten også. Og motsatsen er jo utlandet ...

Gifte seg med avdød hustrus søster, og sine svigerinner, dvs svogers søstre, ja, men jeg husker ikke i farten om det gjaldt hustruens kusiner også, men mener å ha sett eksempler på det og..

Ja - og eg spør om det var slik lovene var på den tida, det kjenner eg faktisk ikkje til.

Det måtte de. Ekteskapsløyve 2. nov. 1743 i Bergen DK

Aha - då er fyrste og andre kona sikkert i slekt - må dei ha løyve til det også? Katrine Elisabet Faber si mor er også ei Mikkelsdtr Garborg, ser vi i skiftet etter 2.mannen - finn det ikkje att akkurat no.

Ja, desse har vi vel vore borti tidlegare, dei fleste, ein annan stad i høystålet.

Her er Lennert og Marens sønn, Ole Phillip, høyre side: https://media.digitalarkivet.no/view/16101/36 Ja, Ann-Mary.

Har dette vore tema før? http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=ektebevi&gardpostnr=649&merk=649#ovre 649 Nov 02 1743 Jacob Isachsen Lemmichen Bergen EF Catharina elisabeth Faber Bergen Kva var "forbudte led" på denne tida? Syskenbarn - tremenningar - eller? I følgje Sollied er dette skiftet etter far til Katrine Elisabet http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=1302&storleik= Jakob Faber og Anne Katrine Mikkelsdtr. Korleis heng dette saman? Kan det ha med Jakob Isakson si mor Lene Jakobsdtr å gjere? Er det nokon som har Genealogen liggande og kan sjekke her - søk på Faber. http://old.genealogi.no/gen_reg/register_genealogen87_09.pdf Vil det stå nærare skildring av slektskapen nokon stad?

Tellingsår: 1900 Kommune: Kristiania Kommunenummer: 0301 Gatenavn: Vibes Gade 15 Gatenr: Bydel: Gårdeier: Antall leiligheter: 43 Antall personer registrert på bostedet: 197 (utrag fra listen) Ole Eriksen hf g arb. Indredningssnekker 1836 Brandval Karoline Eriksen* f Iversen hm g intet Særlig 1837 Brandval Robert Olsen s ug arb. Indredningssnekker 1873 Brandvald Thea Iversen fl ug Vaskepige 1843 Brandvald http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0301&kenr=500&bnr=0002&lnr=45----

Så langt eg kan sjå, er det ingen av Abel sine dotterdøtre som heiter Anne. Eg tykkjer det er rart, dersom det var bestemora sitt namn. Og igjen - kva er kjelda for å hefte Tidemann-namnet på henne, som somme gjer? Eg klarer som de ser ikkje å legge vekk denne skilsmisse-teorien endå. Gjennom å lese i andre debattar, har eg funne ut at det var vanlegare med skilsmisse på 16-1700-talet enn seinare, og at det ikkje skal vere så vanskeleg å finne. Staden skal være Domkapitelprotokollane, men er det noko vi har tilgang til i skanna versjon her?

Kilde: Trondheimsbasen 2017

Kilde:Trondheimsbasen 2017

? Ingval Lang? Massachusetts, Boston, Crew Lists Name Ingval Lang? Event Type Immigration Event Date 1900 Event Place Boston, Massachusetts, United States Gender Unknown Age 24 Birth Country Norway Ship Name Roger Drury https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:QKCB-LH8M View the original document.

Det er vel kanskje denne? http://xml.arkivverket.no/tingboker/Nordfjordtgb1682.pdf Saka var oppe fleire gonger fordi Abel ikkje møtte.

Takk for det Ann-Mary. Eg har ikkje sikkert identifisert Sverre Rudolf i USA etter denne hendinga, men det er altså ein Sverre Salberg med rett alder som er passasjer i 1941. Eg veit heller ikkje når mora til Petra døydde.

No blir det mykje høgt-tenking her, men - I 1683 har Abel kona Anne Kasperdtr på Eid (i Kopp- og kvegskatten). Dei to døtrene som har etterkomarar, er sannsynlegvis fødde ut på 90-talet ein gong. Kan Abel ha skifta kone og reist til Bergen? Vil ei eventuell skilsmisse vere registrert nokon stad? Han har begått leiermål i ekteskap, og det kan vel vere skilsmissegrunn? Om denne Anne Kasperdtr er den same som seinare gifter seg med Hans Pederson Lemmichen, kan ho ikkje vere mor til Abel sine born.

Da skal jeg gjøre det. Tusen mange takk for all den fine hjelpa jeg fikk, setter stor pris på det. Nå vet jeg en del om han. MVH Solveig.

Det vil variere. Mitt inntrykk er at farmor oftast står fyrst i køen, men nokon 100 %-regel er det ikkje. Elles kan vi holde ope for at det har vore ei dotter som ikkje har levd opp, men eg har notert Barbra som eit av mulege NN-namn.

Vi skal vel også hugse på at mesteparten av studiane på Steen og Blydt gjerne er gjort etter det gamle prinsippet "blås i døtrene". Brått kan det dukke opp ei ukjend lenke.

Her bare renner det inn. Tusen takk til dere begge som bruker av deres tid for å hjelpe meg!

Eg kjem tilbake til høystakken - eg føler at vi vasar rundt der no, men som sagt: Ein KAN stikke seg på nåla då. Uansett har eg ei kjensle av at namnet Emerense på Abel si dotter må kome ein stad frå.

Dette er nok helt riktig. Hun kom som tjenestejente til Sebjørnsrud 16 år gammel. Tusen takk til begge!

Navnet Emerence kommer fra gullsmedslekten Steen: Gullsmed Lucas Andersen Steen, død ett 1689, hans datter Emerence Lucasdatter Steen g. gullsmed Oluf Jørgensen, deres sønner 1. Lucas Olsen Steen med datteren Emerence Lucasdatter Steen 1702-1731 2. Michel Olsen Steen, gullsmed, skifte 1697, g. bl.a. Margrethe Jacobsdatter Kaae, deres døtre 2. 1. Emerence Michelsdatter Steen 1689-1755 g gullsmed Hans Pedersen Blydt 1683-1759 og 2. 2. Anne Margrethe Michelsdatter Steen 1694-1749 g. Cornelius Nielsen Blydt, deres datter Emerence Corneliusdatter Blydt osv Jeg har registrert 11 personer ved navn Emerence av slektene Steen eller Blydt (men ingen Lemmichen)

Tusen takk for svaret,begge to. kjekt. håper Stig Rubach får se svaret. da blir han sikkert fornøyd hilsen Odd Einar Tømmerås

Et siste halmstrå.. Først gikk jeg gjennom på nytt de 7 gangene Lars er nevnt i Vågan. Noen ganger Lars Qvist(flest), andre ganger Lars Öqvist og et par ganger Lars Gustaf Qvist(kirkeboka)/Öqvist(sorenskriverens liste). I 1843 er han fadder for et barn til en Eilert Larsen Winther, som bor samme på sted som Lars; i Klubbvika v/Kabelvåg i Vågan. Her er han benevnt Lars Qvist. Denne Eilert viser seg å være f. i Kristiansund i 1803, og kom nordover, først til Hadsel(etter 1816), og til Vågan(sannsynligvis utpå 1820-tallet). Eilert hadde kommet med foreldrene: skredder Lars Andreas Winther(f. 1776 i Kr.sund), og kone Marit Haulichsdtr/Hovliksdtr(f.1779). De hadde solgt huset sitt i Kr. sund i 1815, og reist nordover. Eilert er forholdsvis jevnaldrende med Lars G. Skredderen Lars Andreas' foreldre er: Eilert Peter Larsen(Winther)(f. 1750 i Kr.sund), og kone Anna Dorthea Larsdtr. Gullstein(fra Tustna, v/Kr.sund) Det viser seg også at en Lars Lennertsen Qvist(f. 1761) befinner seg i Kr. sunds-området. Om han er der i 1801 er usikkert. Hans foreldre er: Lennert Jacobsen Qvist, som dør i 1764(i Kr.sund), og er gift med en Maren Olsdtr(f.1733). Hun er også fra Gullstein på Tustna(dagens Aure kommune). Denne Qvist-slekta kan muligens ha svensk opphav, da denne Lennerts foreldre visstnok er en Jacob Qvist(16091-1740?) g. m. Helena Olsdotter Det er da tre ting som slår en: Både Lars G. Qvist/Öqvists og Eilert Winthers bestemødre er fra Gullstein på Tustna. Tilfeldighet? Og at han kanskje het Qvist og ikke Öqvist? -det kan tenkes. Og for det tredje at Lars hadde kommet nordover med en Winther og ikke en Aalberg, som er blitt gjenfortalt i slekta(forvekslet). Sannsynligvis er gåten fremdeles uløst, men forbindelsen mellom Eilert Larsen Winther og Lars G. Qvist/Öqvist ser ut til å være tilstede, og kanskje er det slik at han ikke var svensk heller! I såfall ikke i de to siste generasjonene.

Dette paret får ei rekkje born i åra før og etter, men det er den einaste gongen eg ser fadrar av interesse.

Ja, her er det gjort en feil i forbindelse med publiseringen. Det gjelder også en annen liste, konfirmerte Stange prestegjeld, Tangen sokn 1897-1920. Vi ser på saken og retter opp. Takk for beskjed!

Hei Torbjørn og takk skal du ha. Det er alltid kjekt med bygdebok oppslag, det gir litt kjøtt på beina. Jeg fant denne folketellingen fra 1801. Den er riktignok feil. Svigersønn Ingebrich Olesen er her blitt Tosten og Helges sønn, og Anne Tostensen deres svigerdatter. https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058401002135 Fant også Annes vielse som bekreftet dette. https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/327/pv00000002275077 Mvh Ivar

En påminnelse om at man skal bruke fullt navn som visningsnavn. https://forum.arkivverket.no/announcement/2-ordensregler-for-debattene/ Endre visningsnavn http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Hjelp/Debattforum-og-paalogging/Endre-visningsnavn Spørsmålet kan postes på Brukernes eget forum

Ja, det var her en fant opplysningen om denne Harry Alfred. Etterpå fant jeg den nye opplysningen som er vist i vedlegget. Har ikke kunnet svare før p.g.a internettproblemer. Mvh. Johan Arthur Hansen

Ja, det stemmer, men etter det fikk jeg flere opplysninger om denne mannen og la det inn her, men glemte den gyldne regelen om å gi beskjed om det - så takk for at du minnet meg på det! Mvh. Johan Arthur Hansen

FT1912 for Bergen er vel i form av eit hefte som står i hylla på lesesalen på Statsarkivet i Bergen. Det skal visstnok også finnast ei folketeljing frå 1917, men om denne er transkribert må evt. Renathe-Johanne eller nokon andre svare på.

De som følger nøye med, har kanskje lagt merke til at vi nå i mai har begynt å legge ut folketellinga 1900 i skanna versjon. Så langt er Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark lagt ut. Resten av landet vil vi forhåpentlig få tid til å legge ut i løpet av året. Ettersom folketellinga 1900 er søkbar, antar vi at den skanna versjonen først og fremst vil være aktuell å undersøke i tilfeller hvor man mistenker at den søkbare versjonen er feil. Derfor har vi valgt å indeksere folketellinga 1900 på en enkel måte; vi har indeksert hovedsammendrag og hovedlister i detalj, mens personlistene i de fleste tilfeller bare er grovindeksert. Personlistene skal i utgangspunket ligge ordnet etter stigende tellingskretsnummer og personlistenummer, men vi ser dessverre at det noen steder har vært uorden i listene den gangen mikrofilminga ble gjennomført. Man kan også merke seg at i de aller fleste herredene og byene, har hver tjuende personliste en gang i tida blitt plukket ut for statistiske analyser. Disse personlistene ble ikke lagt tilbake på plass, men ligger som oftest foran eller bak de øvrige personlistene. Se f.eks. Hedrum herred, som er mer detaljert indeksert, og hvor hver tjuende personliste ligger foran de øvrige personlistene. Selv om den søkbare versjonen naturligvis vil fortsette å være den viktigste innfallsporten til folketellinga 1900, vil det sikkert være interessant for mange å se hvordan denne tellinga ser ut "i virkeligheten".

Johanne Margrethe Christensdatter som jeg har nevnt ovenfor, ble gift i 1836 og bosatt på Skognes (Strauumsbukta). Så da kan vi se bort fra henne.

Alle fadderne er fra nærområder i tilknytning til Finkrogen (Finnkroken) på Reinøy.

Legger også inn tydingen av dåpen hennes. Dåpsattest til min tippoldemor Anna Kristine Knutsdatter Av Wenche Falck Borgersen, torsdag, 23:31

Kan være lurt å legge inn navnet på den det gjelder i tematittelen.

? Emma død 1951 http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=bedo1912&gardpostnr=48049&merk=48049#ovre ? Laurentzius 1957 http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=bedo1912&gardpostnr=63884&merk=63884#ovre

Vielsen til Johanne og Andreas https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/327/pv00000000266066

Du skulle hatt deg ein prat med museumsmannen og språkmannen Austigard frå nettopp Eikesdalen Reidar så hadde du nok fått klart svar om opphavet til disse namna. Han skriv blant anna i ei språkspalte i Romsdal Budstikke og kjem rett som det er inn på dei gamle stadnamna rundt omkring. Slik og sist laurdag då var det mest om personnamn knytt til gardane. Men han er klar på at når klyngetuna vart oppløyst så tok dei med seg dei gamle namna frå klyngetuna. Slik at Utistuå kunne bli eit bruksnamn sjølv om det ikke høvde så godt på betegnelsen på det nye tunet og bruket. Eg regner med at slik var det andre stadar og.