Toppliste

Det er ennå en time igjen, så jeg rekker det. I dag blir vår alles kjære utlendige genealog Are Skjervik Gustavsen 50 år. Han er observert i gamlelandet ved høytidligheten. Han slo meg nesten som barneforsker av slekt. Han begynte som 12-åring, men jeg var bare 8 år. Vi kjenner jo alle til at det finnes vel knapt et sted han ikke har puttet sin nese og den ting han har ment noe om. Og selv om han begynner å bli rimelig gammel tror jeg ikke vi må regne med at dette fenomenet gir seg med det første. Jeg har forsket sammen med ham en halv menneskealder og vel så det og kjenner ham som personen med de mange jern i ilden, som en skal bare person og som en person som i det henseende mener at søvn er oppskrytt. Vi gratulerer den bolde ridder og ønsker oss mange flere spennende krumspring i de kommende femti år. Are bedriver noe han selv kaller for stuntforskning. Du kjører dit du skal, raser inn, får opp dokumentene, oversetter og drar hjem. Ferdig. Jeg personlig er glad for at han ennå husker så godt. Det har hjulpet en eldre mann mange ganger. Ora et Labora.

Og her er vel ekteskapet mellom sønnen Lars Olsen Faleyde og Maria Sem Kærulf i Korskirke 05.04.1779. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=vigd1663_1&gardpostnr=10602&merk=10602#ovre De døper en sønn Hans i 1780. Det er det eneste barnet jeg kan se i farten.

Nei, det står uttrykkjeleg at det er med denne nemnde hustru. Det er 2 søner, Kristen (oppkalla etter hennar avdøde mann?) , død og etterlet seg 5 born, og Lars, i Bergen. Begge er fødde før 1750, så vi har inga kyrkjebok å støtte oss på.

Takk for din flotte redegjørelse om slektshistoriewiki og hvor jeg kunne finne om slekten Føyn. Jeg har sikkert vært litt smaløyd her, men som så mange andre jeg vet om, så hver gang man snakker om slekten Føyn, så tenker man på slekten til ishavsskipper Svend Foyn. Tønsbergs store sønn. Så jeg var hellig overbevist om at det var denne slekten det var referert til. Noe det da ikke var. Jeg har nå lest Norsk slektskalender og ser jo der at det er en helt annen slekt som ikke kommer inn på Føyn før på 1800-tallet. Jeg fant ikke fram til denne linken jeg. Er ingen reser i dataformat dessverre så det er mye som går mine øyne forbi. Men slik denne siden var, vil jeg til mitt forsvar få si at den var lett å misforstå. Men da er i alle fall dette forklart og forstått. Sett gjerne linken videre rett under artikkelen så folk som meg forstår også. :) Jeg har ikke noe mer å tilføye til Føyn-artikkelen. Den virker helt vanntett. Takk igjen. Mvh. Torbørn.

Absolutt ingen ting.... bortsett frå død i Innvik i 1798, oppgjeven alder 80 år. Og noko skurrar. Abel Pederson Lemmichen er nemnt i Bergens-skiftet som arving, "boende her i byen". Kvifor skal han flytte frå Bergen til Utvik, for å bu i nærleiken av der systera hans, Karen Pedersdtr budde fram til der ho døydde i 1743? Det skurrar faktisk nokså høgt. Saka ville bli ei heilt anna viss den eine Karen L var skifta ut med ein anna Karen L - hans eiga dotter. I den gamle bygdeboka skriv Aaland: "Bror hennar (altså Karen P, min merknad) Abel P Lemmechen budde hjå dei, døde og vart gravlagd i Utvik 92 a.g. 1764". Men det er ikkje tilfelle! Systera Karen var død i 1743, medan Abel framleis var i Bergen. Han budde IKKJE med systra si - men kan han ha budd med dottera si? Så her trur eg den eine Karen Lemmicen har avløyst den andre...men så var det beviset då, folkens - beviset!

Takk for dine kommentarer til wikiartikkelen om Føyn. Før jeg går spesifikt inn på artikkelen, så tror jeg det er best at jeg skriver litt om hva Slektshistoriewiki er og hva det ikke er. Slektshistoriewiki er i utgangspunktet ment som et referansebibliotek som skal gi slektsforskere og -interesserte starthjelp. Hva delen med slektsartiklene angår, så er de kun ment å gi en introduksjon av slekten og forsøksvis en oppsummering av hva som er forskningsstatus for den aktuelle slekten. Det er i utgangspunktet ikke meningen at Slektshistoriewiki skal være et sted for å publisere original forskning. Man skal ikke kunne forvente å finne en slekt fullstendig presentert, men artikkelen skal ha en introduksjon som sammen med litteraturliste m.m. skal hjelpe en videre. (Jeg skriver i utgangspunktet, for selv om de fleste artiklene kun inneholder en introduksjon/oppsummering som beskrevet ovenfor – se for eksempel mine korte artikler om Haugsbakken og Leifsen – så finnes det unntak, som for eksempel Ferner-artikkelen, som delvis bygger på publisert materiale og delvis på «ny» informasjon, og for eksempel Ingvaldsen-artikkelen, som riktignok også bygger på et rikt publisert materiale, først og fremst gjennom lang tid er bygget ut med ny viten.) Slektshistoriewiki administreres av Norsk Slektshistorisk Forening, men er ikke et NSF-produkt på samme måte som for eksempel Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Genealogen, Norsk Slektskalender eller boken Eidsvollsmennene – Hvem var de? Slektshistoriewiki er et dugnadsprosjekt og utgjør til enhver tid et resultat av bidragsyternes samlede innsats. Slektshistoriewiki er og blir hva du og jeg gjør det til. Alle som har kunnskap om et emne, lite eller stort, kan bidra, og sammen gjøre wikien til det vi ønsker skal bli det viktigste oppslagsverket for alle slektsforskere, både nybegynnere og veteraner. På wikien skal man kunne finne artikler om gårder, slekter, anetavler, slektsforeninger, slektstidsskrifter, konferanser, hjelpesider for slektsforskning i utlandet, bibliografier, ordforklaringer m.m. Listen over ting man kan skrive om er nær sagt uendelig. Men det stilles krav om at alt som skrives på Slektshistoriewiki må være relevant for emnene slekt og slektsforskning. Alt annet som ikke har en slik kobling henvises til Wikipedia. Vi forventer også at informasjonen som legges ut er kildebelagt og enkelt kan etterprøves. Ettersom det som nevnt over ikke er meningen å publisere original forskning, så er det heller ikke krav om at kildene utelukkende skal være primærkilder (men vi krever at primærkilder skal utgjøre mesteparten av kildene for enkelte typer artikler, som for eksempel anetavler. Så er vi vel enige om at wikiartikler som utelukkende eller hovedsakelig bygger på sekundærkilder vil ha mindre troverdighet enn en artikkel som først og fremst bygger på primærkilder. Men igjen – som nevnt over – wikiartikkelen skal gi referanser til hvor man skal lete (sammen med kildeoversiktene andre steder i wikien), det skal være et springbrett, ikke hele bildet. Slektshistoriewiki ble opprettet i juni 2012. Frem til wikien ble offisielt lansert på det første Genea-LAN i september samme år, jobbet noen av oss med å tegne et grunnriss av hva vi tenkte wikien kunne omfavne av forskjellige kategorier og temaer. Da var det enkelt å ta utgangspunkt i utgitte NSF-produkter som Norsk Slektskalender, og vi lagde en rekke korte introduksjoner av slektene som var omhandlet i kalendrene. Noen av dem, inkludert Føyn-artikkelen, ble svært korte, men tanken var at de kunne bygges ut etter hvert av folk som kunne mer om de aktuelle slektene og dermed kunne føye til flere referanser og finslipe på presentasjonen etc. I noen av disse Slektskalender-artiklene er det gjort mange tilføyelser, men langt fra alle. Det er ikke vanskelig å innrømme at noen av disse artiklene nok utgjør en svakere del av de til sammen 363 slektsartikler som er skrevet frem til i dag. De danner dog et utgangspunkt til å utvikles videre. Slektshistoriewiki består av en administrasjon på 5 personer, hvorav 2 er mest aktive. Noen av oss gjør egne selvstendige bidrag i tillegg til administrasjonsoppgavene Det betyr at vi kan bære flere hatter. Oppgaven vår skal først og fremst være å hjelpe til med koding og standardisering og påse at den enkelte artikkel inneholder et minimum av de krav vi stiller (innledning, presentasjon av temaet, henvisningsdel, litteraturdel og kategorisering). Vi skal peke ut retningen for wikien samlet sett. Men vi har ikke anledning til å kontrollere at alle kilder som det henvises til er korrekte. Ingen kan forvente at vi skal ha oversikt over alle slekter eler andre temaer det skrives om. Slektshistoriewiki er et dugnadsprosjekt som alle kan bidra til og utvikle. Så til Føyn-artikkelen. Det lille som står er ikke annet enn en kopi av innledningen i artikkelen som ble publisert i Norsk Slektskalender, tredje bind, 1979, s. 90 til s. 101. Dette er det da også referert til i wikiartikkelen. Jeg tar som utgangspunkt at du allerede har lest slektsartikkelen i Norsk Slektskalender. Den er da også lett tilgjengelig i Bokhylla, og er lenket dit fra wikiartikkelen. Wikiartikkelen er med andre ord kildebelagt, dog kun med henvisning til en sekundærkilde. Undertegnede er, som det fremgår av revisjonshistorikken, eneste bidragsyter til wikiartikkelen, men har ikke gjort annet enn å kopiere en kort innledning samt gjøre diverse standardiseringer slik at artikkelen får samme minimumsoppsett som andre slektsartikler. Jeg har ikke noe personlig kjennskap til slekten, og heller ikke noe større interesse for den, til tross for min Vestfold-tilknytning. Wikiartikkelen har i skrivende stund ikke vært oppdatert siden 6. oktober 2012. Det fremkommer av forordet at «Man valgte i det nye bind stort sett å følge det mønster som var trukket opp ved utgivelsen av de to foregående slektskalendre. Hver slekt skulle selv utarbeide sitt manuskript, men dette må først godkjennes og eventuelt revideres av redaktøren.» Redaktøren var slektsforskeren og bygdebokforfatteren Per Seland, som selv er presentert med egen artikkel i wikien. Han er også kreditert som medforfatter til artikkelen om Føyn. Han hadde et omfattende forfatterskap bak seg da han døde i 1991. Han hadde mange gode bidrag til slektsforskningens fremme, men det er flere som har nevnt for meg at ikke alt han gjorde er av den kvalitet som NSF i dag ønsker å stå for. Jeg har ikke noe mer informasjon om Føyn-artikkelen enn det som er angitt over. Det korte svaret på ditt innledende spørsmål – «Hvordan få fjerna usannheter på Slektshistoriewiki?» – er at man registrerer seg som bidragsyter og reviderer wikiartikkelen med nødvendige kildehenvisninger. Jeg har gjort rede for hvorfor Føyn-artikkelen ble så kort som den ble og hvorfor den er blitt stående urørt i så lang tid (bl.a. fordi alle artiklene til sammen tar en viss tid å forfatte og utvikle og fordi ingen har meldt sin interesse for akkurat denne artikkelen før nå). Alle artikler i Slektshistoriewiki er temporære i den forstand at de når som helst kan endres, de alle har et potensial til å utvikles og forbedres. Slektsartikkelen i Norsk Slektskalender utgjør den antatte forskningsstatus per i dag. Men hvis det slik, som mye tyder på, at wikiartikkelen bygger på en kilde som har feil/mangler, så er ikke det slik vi ønsker at det skal være. Vi ønsker derfor hjertelig velkomne alle konstruktive bidrag som kan bidra til å rette opp eventuelle feil og utvikle og forbedre artikkelen slik at den kommer opp på et akseptabelt nivå. Det gjelder ikke bare selve presentasjonen av slektens opprinnelse, men også bidrag til flere litteraturhenvisninger og ev. andre kilder som kan være verdt å nevne. Man kan skrive et eget avsnitt om Slektskalender-artikkelen slik at leserne blir forelagt en varseltrekant. Man bør også lenke til herværende tråd på forumet. Mange av artiklene i Slektshistoriewiki er blitt skrevet og utviklet på basis av dugnadsprosjekter her på forumet. Det kan man se i flere av artiklene som har lenker til diskusjonene/kildeutvekslingene i forumet. Du gir jo i din innledende kommentar inntrykk av at du har kunnskaper om Føyn-slekten. Da håper jeg også at du stiller opp på dugnaden. :-) Dag T. Hoelseth Administrator Slektshistoriewiki

Klaus Mikkelsen Wulf i Botne må være identisk med Klaus Mikkelsen Wulf, 13 år, som ved skifte 10. november 1705 var arving etter sin far Mikkel Iversen Wulf på Sjuerød i Stokke. Klaus' mor var Ingeborg Klausdatter. Mikkel Iversen Wulf ser ut til å ha vært søskenbarn av Mikkel Pedersen Wulf, far til Jens Mikkelsen Wulf. Når det gjelder Ingeborg Klausdatter har jeg notert at hun er arving ved skiftet etter Karen/Katrine Larsdatter på Bragernes 18. november 1695.

Har du lett i Lassen? Ikke bry deg om at det står at innholdsfortegnelsen er upaginert . Det er feil.

Stian, se #6 Stokkebygdebok, Melsom. Der står barna til Mikkel. Mikkel selv ble vel født ca. 1683 så han var vel litt for ung til å få barn i ca. 1692. Har du sjekket Lassens samlinger https://media.digitalarkivet.no/db/contents/40170?archives[0]=no-a1450-01000000007473 Vulf/Wol(f)/Wulf

Tusen takk :)

Korrekt vielse ! Tolv Nilsson ble født i 1804 på Laskemoen u. Norendal (Nordadal) i Sauherad. Flyttet til Plassen, Nes - deretter Lia u. Haukvik (alle Sauherad) -så til Solum i 1836. Starter med Lia u. Haukvik, side 123 (Bygdebok for Sauherad : gards- og ættesoge. 1 : Gardsnr. 1-17) Deretter Laskemoen, side 280-82 (Bygdebok for Sauherad : gards- og ættesoge. 5 : Gardsnr. 88-101)

Ja det er ikke helt å bli klok på. om man følger bygdeboken ser det slik ut: Kristen Pederson død før 1690 gift med Anne Kristensdtr. Trolig sønn Kristen Kristenson Busch, skredder død omlag 1710 gift med Karen Didriksdtr. Sønn Kristen Kristenson Busch født omlag 1665 (ifølge 1701 tellingen) fikk kongebrev i 1710 på å drive handel og gjestgiveri som faren hadde drevet i over 30 år. Gift med Karen Pedersdtr. Lemmichen. Begge må være død før 1750 (i følge bygdeboka) Kristen Kristenson Busch fikk kongelig bevilgning i 1740 men døde bare et par år senere 42 år gammel i 1744. Sonen Lars Kristenson var buset i Askevik. Her kan det jo leses som om Lars er sønn til sistnevnte Kristen vilket jo er feil. Dessuten skal skredderen være død rundt 1710. Men der er bare en Kristen Kristenson i Utvik i 1701 og han er 36 år gammel. http://www.nb.no/nbsok/nb/f2ded7a89d71425a218d5da8a4fbe950.nbdigital?lang=no#217

Vielse nummer 9? Telemark fylke, Sauherad (Saude) i Sauherad, Klokkerbok nr. I 1 (1815-1827), Viede 1824, Side 216 Permanent bilde-ID: kb20061211010522 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061211010522 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061211010522.jpg

Takk skal du ha. Jeg må nok ha oversett navnet da jeg bladde i gjennom kirkeboken. Noen ganger kan det gå litt fort (dessverre) ...

ifølge et slektstre døde hun 10 mars1920. Ane Johanna Maria Baardsen (født Johans(Johns)Datter) Født: Dag Måned 1835 - Sted Død: Dag Måned 1920 Foreldre: Begge foreldres navn Søsken: Berit Anne Olsen (født Johnsdatter) og navnene til 10 flere søsken Mann: Navnet til mann Barn: Anna Olina Pettersdatter og navnene til 9 flere barn https://www.myheritage.com/FP/genealogy-search-ppc.php?lang=NO&type=&action=person&siteId=116728801&indId=1000017&origin=profile ---- ? Ane Johnsdtr ,kaarenke,f 1835,døde på Kolstad 10 mars 1920.Alderdomssvakhet. SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 816/L0250: Ministerialbok nr. 816A16, 1903-1923, s. 251 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb10051107200250

Hjarteleg takk til Hans, Egil og Sven for nye og utfordrande innlegg! Då er det so vidt eg forstår ikkje stort me kan gjera med svigersonen frå Jevnaker (Lunner) og opphavet hans. Derimot må eg få gratulera Egil for eit fantastisk innlegg! Det var etterkomarar etter Maren som for over 35 år sidan påstod at Maren var frå Stulen i Gjerpen, men når eg set meg ned for å studera amerikanske kjelder noko nærare, oppdagar eg at dette ikkje stemmer! Peter Haverberg var prest, og prestebiografien hans omtalar Maren som Maren T. Stall. FT1885 syner at det i huslyden til Peter og Maren òg budde ei Ingeborg som var 81 år gamal, og dette var sikkert nok òrsaki til at eg i utgongspunktet trudde at Maren hadde utvandra i lag med mor si! Og so finn eg eit family tree som påstår at «vår» Maren var dotter av ein Tolv Nilsson og kona Ingeborg frå Skien! Og her er ho, fødd i Solum 2.8.1836 som dotter av innerst Tolf Nilsson og Ingeborg Tjølstelsdotter på Sperbakken under Omdahl(?): https://media.digitalarkivet.no/view/1412/38 Før dei kom til Soluk hadde dei butt i Sauherad der fløeire born var fødde, men kort etter Maren var fødd i Solum flytte Tolf og Ingeborg til Gjerpen der fleire born er fødde, dei to siste eg kan sjå: ** Hans Andreas, fødd under Bratsberg 15.1.1845: https://media.digitalarkivet.no/view/7796/86 ** Inger Marie, fødd under Bratsberg 15.3.1848: https://media.digitalarkivet.no/view/1412/38 Tolf og Ingeborg skal forresten ha utvandra i lag til Amerika, og Tolf døydde i Capron, IL i 1860! Eg finn ikkje vigsli til Tolf og Ingeborg, so kvar dei kom ifrå, veit eg ikkje, men kanskje den interaktive bygdeboki for Gjerpen kan hjelpa? Her følgjer eit nytt oppdatert manuskript som erstattar manuskriptet i innlegg #5 ovanfor: ~~~~~~~~~~~~~~~ NB: Nok ein gong er kjempefine opplysningar dukka opp, og dette manuskriptet er no erstatta av eit nytt i innlegg #17 nedanfor! Eg må berre på ny få takka for framifrå bistand med denne utfordringi so langt! Det var ei «genial» oppdaging du Egil gjorde her som hjelpte til med å komma på «rett» veg!

9. Susanna Pedersdatter, døpt 25. november 1712. Hun fikk en sønn med Just Isaksen Coldevin, døpt 12. oktober 1699 i Sankt Laurenti kirke. (Sønn til Isak Jørgensen Coldevin og Regitse Iversdatter, Tønsberg.) Ser at i innlegg 27# står at Just Coldevin er døpt 1699 i St. Laurentii kirken i Tønsberg. Det riktige skal være 12 oktober 1694. Regner med at det er en skrivefeil. https://media.digitalarkivet.no/view/8199/7 Venstre side

Hei, Carsten Takk for svar. Py Plate - det er utrolig hva en bokstav kan forandre. Da kan jeg søke gjennom bygdebøkene for Sørum en gang til med Penne istedet for Fenne. Takknemlig og lett humrende og hoderystende Morten

Ja, det kan jo tenkes at den eller de som skulle gi opplysninger om evt arvtakere etter Anne Pedersdtr. i Bergen 1750, ikke hadde den fulle og hele oversikten over alle arvingene. Man skal ikke se bort fra at det har vært andre enn oss som har slitt med å holde styr på Lemmichens mange avleggere. :-)

Takk for hjelpen Gunnar :-)

Gode spørsmål. Eg har ikkje svara. Men eg legg merke til at Lars Askevik har eit dotter som heiter Brite - ikkje Karen. Kona Abelone si mor heitte Anne. REDIGERT: Derimot ser eg at Anne Faleide har ei dotter Karen, så dermed blir det meir og meir rimeleg at ho høyrer til blant Lemmich'ane. Med alder 34 år i 1750 skal ho vere omtrent like gammal som Lars frå skifte-ekstraktet. REDIGERT IGJEN: Berte Margrete, som vi veit er dotter til Kristen og Karen, døyr i 1733 i samband med fødsel. Ho bør då vere eldre enn Anne, og dermed slår eg meg til ro med at Anne er Karen Pederdtr Lemmichen si dotter. og dermed utegløymd i Bergen-skiftet.

Eg ser den løysinga, men at Lars som ikkje er i stand til å ta vare på sin eigen arv i 1743 seinare skal bli øltappar, ferm arbeidskar og dugande båtbyggjar seinare? - Jau, det er sjølvsagt muleg, men høyrest rart ut.

Moren, Ingeborg Olsd. var fra S. Ås og ble enke i 1839, giftet seg påny i 1840 med Jens Olsen Ås. De flyttet etterhvert fra Stulen til S. Ås hvor Ingeborg døde i 1852. Sønnen, Ole Johnsen Ås emigrerte i 1862 og det er en Maren Johnsdatter Ås som står utflyttet 21.3.1865, 28 1/2 år, # 23 - Telemark fylke, Gjerpen i Gjerpen, Ministerialbok nr. 8B (1857-1871), Inn- og utflyttede 1865, Side 399, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20051011011227 Ved konfirmasjon i 1853 står både farens navn samt stefar Jens Olsen Ås, # 20 - Telemark fylke, Gjerpen i Gjerpen, Ministerialbok nr. 7A (1834-1857), Konfirmerte 1853, Side 199, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061128090214 Kan ikke finne andre Maren Johnsdatter med samme alder som bodde på noen av Ås-gårdene. Har du sikker kilde på at det var Maren Johnsdatter (Stulen/Aas) som giftet seg med P P Havreberg ca 1857? Passasjerliste - http://www.norwayheritage.com/udvandret.asp?type=passengerlist&ps=19089&jo=1142 Name: Maren Johnsdatter Age: 28 Sex: f Remarks: servant - Residence Gjerpen Passenger on: Ship Laurdal 1865, from Porsgrunn Apr. 9 to Quebec May 22 Source: NAC C-4520 list 11 - Transcribed by Børge Solem - 2001 Ankomst The Canadian Passenger Lists, 1865-1935 Name: Maron Johnsdott Gender: Female Age: 28 Birth Year: abt 1837 Date of Arrival: May 1865 Vessel: Laurdal

Emigranter fra Trondheim 1867-1930 År Side Linjenr Lp.nr. Ny gruppe Reg. dato Dato Førenamn Etternamn Sivilstand Fam. stilling Yrke Kjønn Alder Bustad Reisemål Linje Skip Frakt (spd/kr) Frakt (øre) Billett Reiseløyve 1884 221 20 354 1 16.04.1884 16.04.1884 Joakim Vold e Arbsm m 50 Trondhjem Ada Minn Dampsk Hero Bill. bet. i Amerika http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=EMITROND&gardpostnr=39540&merk=39540#ovre

Hvis dette er den samme Karen Pedersdatter, var hun i 1704 gift med Lars Thommesen Ruus, jfr. skiftet etter Peder Lemmeichen. Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord, Skifteprotokoll nr. A 2b (1702-1704), Skifteprotokollside, Side 366b-367a Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20081127690177 De hadde ingen felles barn, jfr, skiftet etter Lars Ruus: SAB, Nordfjord Sorenskriveri, 04/04a/L0003: Skifteprotokollar, 1704-1706, s. 225b-226a Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20081127690420

En noe unødvendig info, men jeg tar det likevel med. Erich Christian(sen) Schanke og Karen Knudsdtr. (lemmichen) døpte datteren Margaretha Sophie i Domkirken 15.04.1742. Blant fadderne finner vi Anne Malena Josephsdtr. (Lemmichen) http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=dp12011719dk&gardpostnr=4259&personpostnr=35369&merk=35369#ovre

Tusen takk! Tenkte ikke på at Veldre var helt adskilt fra Ringsaker på det tidspunktet.

Men det er ikkje tvil om at vi bør studere Busch-familien nærmare før vi legg han vekk. Akkurat no er dette arbeidsteorien min: Kristen Kr Busch er gift (minst) 2 gonger. Han har etterfølgjaren Kristen (ca 1702-1744; kva er kjelde til dette dødsfallet?) og Lars Askevik (ca 1702-1776) med ei anna kone enn Karen. Kanskje er denne kona mor til Anne Faleide og, men det er litt tvilsamt. Han gifter seg så med Karen Pederdtr, og dei får ein son Lars (nr 2) oppkalla etter Karen sin avdøde mann, og Berte Margrete som vi kjenner frå Bergens-skiftet. Grunnen til at eg trur det er 2 Lars, er denne passusen frå skifte-ekstraktet etter Karen i 1743: ".....arvede deres eene nu levende søn Lars Christensen som nu er 28 aar gammel, udi fuld Capital 200 rd. Som det bestaar i løsøre, og som den Karl ej saa lige er god for, af egen fornuft at Dispencere sine midler, endskiønt han har aar og alder til at være self myndig, saa blev hans Svoger Nils Larsen Falleide anordnet......" Ikkje tale om at dette er øltapparen i Askevika. Eller - ? Her er vigsla mellom Lars Kristenson Utvik og Abelone Berge i 1752 - Abel Lemmichen er forlovar.. SAB, Innvik Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 1, 1750-1816, s. 371 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070509640542

Jeg skal forsøke å svare i morgen kveld. Det ble rett og slett for hektisk i dag. DTH

Alle er omkomne paa siøen og ei gjenfundne.

Hjertelig takk for utmerket hjelp.Skal huske å skrive hvilken kirkebok det gjelder i ettertid. Mvh Arve Viddal

Få bildet (daguerrotypien) ut av ramma??? Gud forby! Då blir biletet øydelagt på grunn av korrosjon. Difor er alle slike i originalråma.

Jeg ødelegger nok innrammingen om jeg tar det ut, men jeg beholder dette som en kuriositet selv om jeg ikke finner ut hvem det er. Nei, Abe er det ikke! :-)

Nr 20 https://media.digitalarkivet.no/view/22402/158

Hei og Godt Nyttår alle sammen Nå har vi etter beste evne prøvd å få en avslutning på saken over lang tid. På tross av lovnader om en gjensidig DNA test med Philip Kiril Preussen så virker det som dette drar ut. Vi har brukt en god del ressurser på denne saken. Derfor hadde vi ett genuint håp om at med den intensjonsavtalen vi har utarbeidet, endelig skulle komme i mål. Selv med ny kontakt rett før Jul og signaler om at historien vår kan stemme, så er vi ikke der enda. Hva har vi oppnådd så langt utenom mye støy? Vi er som kjent vokst opp med historien. Det har blitt brukt hundrevis av timer med kommunikasjon, med en del mennesker vi enda ikke vet hvem er. Utenom de jeg selv har møtt i Spania. Det har kommet frem at dette har vært kjent på Meland. Jan Harald, har med hjelp av vårt Dna, dokumentert at vår Bestefars mor side er adelsfamilier med Tyskland som opprinnelse i nær fortid. Dette er det som også kan dokumentere at Willhelm hadde kontakt med vår familie på denne tiden. Det er det flere av dere som har påpekt at han ikke omgikk personer utenom gamle Adelsslekter, langt mindre at han har lagt seg i høyet med andre en adelen. Når vi har hatt denne historien, og den interesse på oss internasjonalt. ( før arkivet). Så finner jeg det litt underlig at når vi endelig tar en Y DNA av litt størrelse, så er det nesten ikke Nordmenn i vår Y linje. Stort sett bare Tyskere.( regner med at Yngve kan bekrefte dette)' Dette er for meg mer enn underlig ,med tanke på hvilken historie vi kom med. Som alle vet så har det vært en god del interesse fra Tyskland på disse sider. Er det noen som lurer på om hvorfor ikke de har imøtegått vår Y DNA, som har blitt gjort offentlig tilgjengelig? Det hadde jeg gjort om jeg kunne om det var motsatt. Uansett takk for følge ,klarer jeg å få til ett møte med Philip Kiril Preussen, så skal jeg oppdatere dere. Med vennlig hilsen Øyvind Fosse