Toppliste

Det er ennå en time igjen, så jeg rekker det. I dag blir vår alles kjære utlendige genealog Are Skjervik Gustavsen 50 år. Han er observert i gamlelandet ved høytidligheten. Han slo meg nesten som barneforsker av slekt. Han begynte som 12-åring, men jeg var bare 8 år. Vi kjenner jo alle til at det finnes vel knapt et sted han ikke har puttet sin nese og den ting han har ment noe om. Og selv om han begynner å bli rimelig gammel tror jeg ikke vi må regne med at dette fenomenet gir seg med det første. Jeg har forsket sammen med ham en halv menneskealder og vel så det og kjenner ham som personen med de mange jern i ilden, som en skal bare person og som en person som i det henseende mener at søvn er oppskrytt. Vi gratulerer den bolde ridder og ønsker oss mange flere spennende krumspring i de kommende femti år. Are bedriver noe han selv kaller for stuntforskning. Du kjører dit du skal, raser inn, får opp dokumentene, oversetter og drar hjem. Ferdig. Jeg personlig er glad for at han ennå husker så godt. Det har hjulpet en eldre mann mange ganger. Ora et Labora.

Og husk at kilder som MyHeritage, bygdebøker. slektsbøker eller andre sekundærkilder IKKE er pålitelige. Det er primærkilder som gjelder, ikke noe annet. Forklaring på kildekritikk: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kildekritikk

Dette kan du finne svaret på ved å sjekke kva som er registrert av kjelder for dei ulike opplysningane i geni. Ingen kjelder registrert? Ikkje truverdig. Er det kjelder registrert? Sjekk dei...

Kan vel bare si at jeg startet med dette etter å ha overtatt en bråta med slektsforskning fra min far. Da jeg skulle systematisere det, fant jeg en haug med huller i hans oppsett. Han hadde brukt mye skrevne bygdebøkedr i sitt arbeid. Så da var det bare å lære gotisk skrift og starte rettingen. Min erfaring er at i alle bygdebøkene jeg har drevet med, finner jeg stadig vekk feil, så med alle notisene, krussedullene og rettelsene det har blitt, så regner jeg at verdien på disse bygdebøkene på det antikvariske marked er null, men for meg er det en opptur vær gang jeg for ryddet opp i rotet. Vil bare si at jo lenger tilbake i tid man kommer, jo større kritisk sans skal man ha til opplysningene som står (sjekk alt og noter kilden) Men det har blitt mindre plass i bokhylla etter at jeg startet, da avskrifter av skifter, tingbøker, kirkebøker og pantebøker kan bli ganske omfangsrik.

Mange sekundærkilder er da pålitelige, og man kan ikke si det så kategorisk som at det kun er "primærkilder som gjelder, ikke noe annet". Det finnes massevis av pålitelige sekundærkilder - (slekts-)historiebøker, avhandlinger, hovedoppgaver, tidsskrifter, nettsider - ja, til og med svar på Arkivverkets brukerforum er ofte svært pålitelige. Hvorfor skulle man ellers forske, skrive og publisere, hvis det man skrev, ikke "gjelder", og hvis alle måtte begynne på "nullpunktet" hver gang man lurte på noe?

Eg sjekkar fadrar til born i Utvik, frå 1750 og utover. Her er 29.01.1750 - Karen Udvigen - https://media.digitalarkivet.no/kb20070509640286 Eg oppdaterer viss eg finn fleire. Jess! Sjå på denne! Ho var død, men sjå, ho lever - SAB, Innvik Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 1, 1750-1816, s. 19 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070509640300 Høgre side - 7.august: Johanna Sophie, P. Jacob Larss. Falejde og Anne Rasmusdtr. T: Lieutnant Mejdel, Abel Lemmichen, Anders Jacobsen Walager, KAREN LEMMICHEN, Ingebor Christensdtr Bruland, Magdeli Danielsdtr Werloe. Er det nokon som har eit virtuelt flagg å heise?

Problemet med sekundærkjelder er gjort meir enn tydeleg i mange trådar her på forum - for øyeblikket er det Lemmichen-tråden som er den mest aktuelle for min del. Sjølvsagt står det mykje som er rett og påliteleg i alle bygdebøker og andre bøker som omtalar denne familien, men sidan kjeldetilvisingane mange gonger er fullstendig fråverande, må vi starte på null igjen: Kva er kjelda til den eine eller den andre påstanden? Mange gonger finn vi ut at bygdeboka har rett. andre gonger tek ho feil. Men å vite NÅR - ? Ja, det er problemet. Det same gjeld Geni - mykje er rett, og mykje feil. Når folk får God Almighty i treet sitt, seier noko meg at kjeldekritikken ikkje er av dei beste.

Nå er ikke Lars Ove styremedlem i nevnte forening, men webredaktør. Det betyr likevel at jeg støtter hans uttalelse om bruk av primærkilder. En sekundærkilde bør inneholde en referanse til primærkilden, ellers må dette sjekkes før det kan tas for "god fisk". Når det gjelder sekundærkilder som refererer til primærkilder er nok disse til å stole på, men jeg sjekker allikevel alltid om primærkilden gir samme svar som artikkelforfatteren tror det gjør. Når vi for eksempel snakker om bygdebøker, er det såvidt meg bekjent ingen bygdebøker som har referanser til primærkildene. Og selv om NSF utgir et vitenskapelig tidsskrift i dag, kan vi heller ikke underslå at det har vært tilfeller tidligere hvor artikkelforfattere har skrevet artikler som ikke er helt pålitelige og konstruert hypoteser som ikke holder vann. Slektsbøker inneholder også feil og har ikke nødvendigvis noen henvisning til hvor opplysningen som knytter personene sammen er funnet.

Folkeregisteropplysninger er no blitt lagt inn i innlegget du viste til. Når det gjeld kommunal folketeljing 1910-1920 så har vi 1917 for Bergen. Denne er for stor til å legge ut her, så eg sender den til deg på epost. Vi har også 1912 for Bergen, men då er eigedommen framleis i Årstad. Normalt sett vil dei kommunale folketeljingane vere i kommunearkiva. Dvs at om du leitar etter eventuelle folketelijngar for Årstad før 1917 så kan du prøve Bergen Byarkiv. - Dette forummet her er for enkle oppslag, om du har spørsmål som krever meir leiting kan du sende epost til post@arkivverket.no

Skal ein beholde oversikta over Lemmichane, hjelper det knapt nok å følgje med i timen heller! Dette er noko av det mest innvikla eg har vore med på, ikkje minst fordi "alle" heiter det same, og "dei fleste" droppar patronym.

Takk for avklaringen, Lars! I dødsfallsregistreringen i 1887 står det at Hans var fhv skolelærer. Han står også som ugift.

Ja, eg trur det må vere slik det heng saman, eg også. Men eg er litt usikker på korleis vi skal kunne dokumentere det. Det er nesten pussig at vi ikkje finn noko skifte, i så fall; vi har skifteprotokollar for heile den aktuelle perioden. Elles må eg berre påpeike endå eit lite problem til: Vi veit ikkje kven mor til Karen Abelsdtr var heller.

Det er hentet fra "Gards- og ættesoge for Nesset" (Bind 9 side 98): http://www.nb.no/nbsok/nb/6bb20b3007b86524f3cf164a37269840.nbdigital?lang=no#101

Om du søker på: Grønnegata 18 Tromsø lokalhistorie, vil du få historien og bilde av huset som Vold satte opp. Det samme gjelder for Grønnegt. 122 og Storgt. 95.

Vi kan etter kvart oppsummere med at vi har løyst store deler av denne gåta. Enkja som Ola Larsson Faleide gifta seg med rundt 1744, var Karen Abeldtr Lemmichen. Ho hadde altså vore gift med "forrige" gjestgivar, som då blir den unge Kristen Kristenson. Vi har ei plausibel forklaring på kvifor Abel Pederson Lemmichen budde i Utvik, og vi har ei ny grein etterkomarar på Lemmichen-treet: Karen Abelsdtr sine søner Kristen og Lars, som vi delvis har funne att seinare. Men vi veit ikkje kven som var mor til den unge Kristen. Er han fødd på den tida bygdeboka vil meine (ca 1702), kan han ikkje vere son til Karen Pederdtr. Skal han vere hennar son, må han vere minst 7-8 år yngre. Og om han er hennar son, vil han kome til å gifte seg med syskenbarnet sitt - blir ikkje det rett? - og må han ikkje då ha løyve til ekteskap? Som før sagt: Dette paret står ikkje i basen med ekteskapsløyve for Bergen Stift. https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/40/100490

Flott! Då får vi i alle fall vite at skiftet i 1718 er etter Hans Pederson Lemmichen, som vi trudde. Eg ser det kan vere litt av kvart å hente i desse pantebøkene - og ikkje så tunglesne som tingbøkene heller.

Se foran. SAB, Nordfjord Sorenskriveri, 02/02b/02ba/L0003: Pantebok nr. II.B.a.3, 1723-1733, s. 746-747 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20071008840814

HUN ER OPPSTANDEN!

Det ville kanskje være på sin plass med en liten nota bene i wiki-artikkelen om at Føyn-slekta ikke må forveksles med slekta til Svend Foyn? Ellers synes jeg at denne tråden har tatt en svært god vending.

Hei! Jeg foreslår at du kontakter Svalbard Museum. De vil nok ha oversikt over hva som er dokumentert i forhold til aktiviteten der i det aktuelle tidsrommet. http://svalbardmuseum.no/no/ Mvh Bente

Hei! Jeg ville ubetinget ha registert dette slik det framkommer. Regelen er jo at vi ikke skal forandre/forskjønne/fornye noe, kun skrive av slik det står. Mvh Unni Løvlien, kildereg.koordinator i Hedmark Slekt og Data.

Eg har lese 1740-avsnittet på nytt, og trur at det kan vere slik at desse årstala er så knytte til sjølve løyva - slik at når Kristen junior får løyvet i 1740, så "arvar" han også årstala. Dermed kan det likevel vere HAN det er vist til i avsnittet om Ola Faleide - at det er HANS enkje Ola gifter seg med. Den gamle enkja er nemleg død..

Det vi leitar etter, er nok ikkje knytt til garden Faleide, men til "tettstaden" Utvik, evt garden Verlo.

Såpass tidleg kan det avhenge mykje av kor han var. Like etter 1900 var det etter det eg kjenner til både norske, britiske og amerikanske gruveforetak i gang. Store Norske starta vel ikkje opp før 1916, så kven som evt. kan ha noko på dette er eit godt spørsmål... Det er mulig Statsarkivet i Tromsø kan kjenne til noko arkivalia (alternativt kan du jo prøve å søke på arkivnett.no sjølv).

Valentin Beyer finner du i en skifteekstrakt i Bergen etter Alhed Sophie Ottesdatter Schrøder/Scheuder, som var gift med Christen Mogensen Sand/Beyer, datert 23. aug. 1708 i Bergen. Jeg har ikke lenken for hånden.

Javisst - her får vi bekrefta farskapen. Forrige gjestgjevar og kremmar i Utvik, Kristen Kristenson, overlet privilegiet sitt til SONEN Kristen Kristenson. Kanskje får vi vite meir om dødsfallet i same bok, 1744?

Dette er kanskje kilden til opplysningen om Christen "Udvig" Busch sin død i 1744: 494. Stifttbefalingsmand over Bergens stiftt og amtmand over Bergenhuus amt, Giør vitterligt at som Ole Falleide haver begivet sig i ægteskap med forrige gastgiver, afgangne Christen Christensens Enke, hvis afdoede mand haver værit, saavel af stiftamtmand Undall den =1ste Julj 1723:, som af Admiral og Befalingsmand Kaas den =28 Julj 1734:, bevilget gastgiveriet og Kræmmer Sæett udj Udvig i Indvigs Prestegield etc…. https://media.digitalarkivet.no/view/12497/249?indexing=

Det er mottatt! Tusen hjertelig takk for hjelpa Egil! Er veldig takknemlig! Har lest litt av det og det er vel ingen tvil om at dette er rette mann! Men skulle gjerne funnet dødsfallene til begge koner også. Takk skal du ha Egil! :-) Mvh Guttorm

Det var et innlegg igår kveld på Facebook-gruppen Slektshjørnet, skrevet av en som tydeligvis er i ferd med å kartlegge befolkningen i Stange i siste halvdel av 1800-tallet. Du kan jo hekte deg på tråden hans der og spørre ham.

My name seems to work now

Kone, barn og barnebarn - du får sjekke om det er rett mann. Jeg kan laste ned dok. og sende til deg på e-post om du ønsker det.

Ordet som ble brukt i 1832, var bevilling, jfr. temaets overskrift: "Er ikke jordefæstet, da ingen Bevilling er forevist". Her er ordet forøvrig brukt med den samme betydningen som det har idag, nemlig en myndighetstillatelse. Trådstarters innlegg er skrevet nesten to hundre år senere, og om det ikke ble skilt mellom ordene bevilling og bevilgning dengang, har de forskjellig betydningsinnhold idag, jfr. Språkrådets kommentarer som Ivar Moe siterte i sitt innlegg. Jon Mamens påpekning var derfor helt på sin plass.

Nettopp fordi vi ikke har god nok dokumentasjon om innholdet og det er en blanding av mye forskjellig kildegrunnlag som gjør det vanskelig å verifisere innholdet, så ønsker vi primært ikke å videreføre basen. Da må vi i såfall få en løsning hvor vi tydeligere kan få gitt beskjed om at dette ikke er en kildeavskrift.

Du ser i "brødsmulestien" at det ligger i Arkiv og du kan også se det i innlegget hvor det står Av Gjest Birgitte Solberg i Arkiv. Det er ikke mulig å legge inn noe i Arkiv, men du kan starte en ny tråd i Brukernes eget forum og ha samme tittel som den opprinnelige debatten i Arkiv og også inkludere en lenke til den opprinnelige tråden.

Det er vi helt enige i - men det var altså ikke det du skrev. Du skrev kategorisk at "sekundærkilder IKKE er pålitelige". Du leser akkurat som du skriver: ganske så unøyaktig og unyansert. Jeg har slett ikke skrevet at vi "bare skal godta sekundærkilder" - jeg skrev at det finnes massevis av pålitelige sekundærkilder. Hva du synes er skremmende, kan jeg ikke råde over, men lettskremt må du uansett være! Da er det mer påfallende at et styremedlem i foreningen som utgir Norges eneste vitenskapelige slektshistoriske tidsskrift, avfeier alle sekundærkilder som upålitelige (- og i tillegg får en "like" fra den samme foreningens formann).

Niels Vibe Stockfleth gir en dramatisk beskrivelse av livsvilkårene langs Finnmark-kysten. Dessverre, det er nok mye sant i det han sier. Han nevner drivtømmer og rekved som kom med Golfstrømmen. Men rektømmeret kom nok ikke den veien. Det kom fra Russland og Sibir og de store elvene der.

Tellingen du henviser til er Grønnegt. matr.nr. 407, (det står også matr.nr. 233, men det må være en feil). Matr.nr. 407 (senere Grønnegt. 122) er det relativt nybygde sykehuset nord i byen. Det bodde to familien i huset: sykehuslege Nissen og smedmester Danielsen. De fleste av tjenestefolket er egentlig sykehusansatte, men det kan være at de ble lønnet av sykehuslegen. Men det ser vel ut til at Anna Knudsen var tjenestejente hos Danielsen. Når man kom til byen (Tromsø) omkring 1865, var det vanlig at man byttet ut -datternavnet med -sennavnet, altså Knudsdatter til Knudsen. Jeg tror ikke at man skal legge så stor vekt på at det står at Anna var født i Karlsøy. Hun var født i Finnkrogen som grenset til Karlsøy, og hvor godt kjent i geografien var hun eller telleren. 1865 Erik Larsen bodde i Grønnegt. matr. nr. 233-2. Matr. nr. 233 var egentlig Storgt. 95, og det staselige huset står ennå. Litt uklart hva som menes med 233-2. Joakim Vold fikk målebrev på matr.nr. 556 i Grønnegata i 1875 og hadde da bygd sitt hus der (huset måtte være bygd før man fikk målebrev) Men 16. november i 1882 ble gården solgt ved tvangsauksjom p.g.a. en mislikeholdt panteopligasjon. I 1887 fikk enke Serine Jensen skjøte på eiendommen for kr. 600. Dette var vel årsaken til at familien flyttet til Trondhjem. Matr. nr. 556 er det senere Grønnegt. 18, litt sør i byen. Huset står faktisk den dag i dag, er ombygd og slått sammen med nr. 20 til hotell/pensjonat Viking. Knud Pedersen. På hans tid ble navnet Knud omtrent ikke brukt i det store Tromsø Prestegjeld. Men det ble mere brukt litt lenger sør som i Lenvik og Senja.

Beklager, denne hadde glippa unna. Men her er adresseliste for Kristen Martin Nilsen (folkeregisterkort Bergen d 1036/1949):

Spørsmålet galdt ei sak der ordet vart brukt i 1832. Både bokmål og skiljet mellom beville/bevilge er monaleg nyare enn det.

... og for å snu på det, så vil det jo også være primærkilder som ikke er pålitelige. Det er for eksempel mange feil i kirkebøkene, hvis man begynner å se nøye etter. Oppgaven er derfor: Sjekk kildene, enten det er primær- eller sekundærkilder, og vurder dem kritisk. Er det ikke oppgitt kilder, kan opplysningene likevel være korrekte, men da må man også finne ut hva som er kildene; noe som ofte vil kreve erfaring og kunnskap om arkiver og historie. Ganske enkelt i papiret, men, akk, så tidkrevende!

Lenkene dine kan bare åpnes av de som er medlem på Ancestry. ---- https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:K6Z2-29S

Hvis en sekundærkilde henviser til en primærkilde, så er det klart at sekundærkilden er pålitelig, men den hadde ikke vært det uten primærkilden. Det er heller ikke snakk om å begynne på null. Det er snakk om å kunne bruke og forstå kildekritikk, og være systematisk i sitt arbeid Slik som du skriver Tore, så er det nesten slik å forstå at vi bare skal godta sekundærkilder, feks MH og Geni som pålitelige kilder, og det synes jeg er skremmende. Du må gjerne svare på dette, men jeg kommer ikke til å "rive kjeft" med deg her på forumet. Jeg står på mitt, så får du stå på ditt

Takk til Ivar og Knut for oppklarende opplysninger. Vedrørende det språklige så overlater jeg det til dere andre :) Men ser at språkrådet har sagt noe om betydningen av ordene Bevilling og Bevilgning. Bevilling, bevilgning Kan Språkrådet forklare meg forskjellen mellom bevilgning og bevilling? Begge ordene ser ut til å komme av det samme tyske verbet. Svar Når myndighetene gir en tillatelse til å drive en viss virksomhet, er det en bevilling (eller et løyve). Bevilgning er derimot tildeling av penger. Det kan derfor bare hete økte bevilgninger (nynorsk: løyvingar). Om en tillatelse fra myndighetene kalles bevilling, løyve, lisens eller konsesjon, varierer. På nynorsk heter all tillatelse tradisjonelt helst løyve, jf. skjenkjeløyve. Løyve brukes også i bokmål, som i drosjeløyve. G = penger Hva heter bevilgning på nynorsk, da? Jo, løyving. Men hvordan skal man huske når det er riktig med det ene eller det andre ordet? Kanskje slik: Der vi finner mest g i hvert par (bevilGning kontra bevilling og løyvinG kontra løyve), er det penGer inne i bildet. Etymologien Bokmålsordene stammer fra lavtysk, fra bewillen eller bewilligen med betydningen ‘gå med på, samtykke i noens vilje’. Det første verbet er nærmest knyttet til å ville, det andre til adjektivet villig. De innlånte variantene har tidligere blitt brukt mye om hverandre, men etter hvert har de fått klart atskilte bruksområder i norsk. Det er ikke så rart at de ofte blir blandet sammen. I dansk, som vi har delt ordene med, finner vi ikke igjen betydningsskillet. Og i svensk er det hele blitt til bevilja, som brukes litt annerledes enn de to norske ordene. Mvh Ivar

Takk Harald. Jeg oppdaget det selv, men tenkte jeg skulle rette det opp igjen tidlig i dag. Men da kom jeg ikke inn i noe debattfora.

I bygdeboka for Bremnager bd. III s. 549 under ØYNA finn eg: "Plass under Storøy: Kristian Olsen. Gift med Kari. Dei var frå Faleide og oppheldt seg på Øyna kring 1787. Barn: Per f. 1787 d. 1829 på Hennøy"

Alt du finn! Øen i Davik - kanskje Rugsundøy? eller -

Legg merke til lysinga 1774- du finn fleire gravlagde før vigsla.

Takk for dine kommentarer til wikiartikkelen om Føyn. Før jeg går spesifikt inn på artikkelen, så tror jeg det er best at jeg skriver litt om hva Slektshistoriewiki er og hva det ikke er. Slektshistoriewiki er i utgangspunktet ment som et referansebibliotek som skal gi slektsforskere og -interesserte starthjelp. Hva delen med slektsartiklene angår, så er de kun ment å gi en introduksjon av slekten og forsøksvis en oppsummering av hva som er forskningsstatus for den aktuelle slekten. Det er i utgangspunktet ikke meningen at Slektshistoriewiki skal være et sted for å publisere original forskning. Man skal ikke kunne forvente å finne en slekt fullstendig presentert, men artikkelen skal ha en introduksjon som sammen med litteraturliste m.m. skal hjelpe en videre. (Jeg skriver i utgangspunktet, for selv om de fleste artiklene kun inneholder en introduksjon/oppsummering som beskrevet ovenfor – se for eksempel mine korte artikler om Haugsbakken og Leifsen – så finnes det unntak, som for eksempel Ferner-artikkelen, som delvis bygger på publisert materiale og delvis på «ny» informasjon, og for eksempel Ingvaldsen-artikkelen, som riktignok også bygger på et rikt publisert materiale, først og fremst gjennom lang tid er bygget ut med ny viten.) Slektshistoriewiki administreres av Norsk Slektshistorisk Forening, men er ikke et NSF-produkt på samme måte som for eksempel Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Genealogen, Norsk Slektskalender eller boken Eidsvollsmennene – Hvem var de? Slektshistoriewiki er et dugnadsprosjekt og utgjør til enhver tid et resultat av bidragsyternes samlede innsats. Slektshistoriewiki er og blir hva du og jeg gjør det til. Alle som har kunnskap om et emne, lite eller stort, kan bidra, og sammen gjøre wikien til det vi ønsker skal bli det viktigste oppslagsverket for alle slektsforskere, både nybegynnere og veteraner. På wikien skal man kunne finne artikler om gårder, slekter, anetavler, slektsforeninger, slektstidsskrifter, konferanser, hjelpesider for slektsforskning i utlandet, bibliografier, ordforklaringer m.m. Listen over ting man kan skrive om er nær sagt uendelig. Men det stilles krav om at alt som skrives på Slektshistoriewiki må være relevant for emnene slekt og slektsforskning. Alt annet som ikke har en slik kobling henvises til Wikipedia. Vi forventer også at informasjonen som legges ut er kildebelagt og enkelt kan etterprøves. Ettersom det som nevnt over ikke er meningen å publisere original forskning, så er det heller ikke krav om at kildene utelukkende skal være primærkilder (men vi krever at primærkilder skal utgjøre mesteparten av kildene for enkelte typer artikler, som for eksempel anetavler. Så er vi vel enige om at wikiartikler som utelukkende eller hovedsakelig bygger på sekundærkilder vil ha mindre troverdighet enn en artikkel som først og fremst bygger på primærkilder. Men igjen – som nevnt over – wikiartikkelen skal gi referanser til hvor man skal lete (sammen med kildeoversiktene andre steder i wikien), det skal være et springbrett, ikke hele bildet. Slektshistoriewiki ble opprettet i juni 2012. Frem til wikien ble offisielt lansert på det første Genea-LAN i september samme år, jobbet noen av oss med å tegne et grunnriss av hva vi tenkte wikien kunne omfavne av forskjellige kategorier og temaer. Da var det enkelt å ta utgangspunkt i utgitte NSF-produkter som Norsk Slektskalender, og vi lagde en rekke korte introduksjoner av slektene som var omhandlet i kalendrene. Noen av dem, inkludert Føyn-artikkelen, ble svært korte, men tanken var at de kunne bygges ut etter hvert av folk som kunne mer om de aktuelle slektene og dermed kunne føye til flere referanser og finslipe på presentasjonen etc. I noen av disse Slektskalender-artiklene er det gjort mange tilføyelser, men langt fra alle. Det er ikke vanskelig å innrømme at noen av disse artiklene nok utgjør en svakere del av de til sammen 363 slektsartikler som er skrevet frem til i dag. De danner dog et utgangspunkt til å utvikles videre. Slektshistoriewiki består av en administrasjon på 5 personer, hvorav 2 er mest aktive. Noen av oss gjør egne selvstendige bidrag i tillegg til administrasjonsoppgavene Det betyr at vi kan bære flere hatter. Oppgaven vår skal først og fremst være å hjelpe til med koding og standardisering og påse at den enkelte artikkel inneholder et minimum av de krav vi stiller (innledning, presentasjon av temaet, henvisningsdel, litteraturdel og kategorisering). Vi skal peke ut retningen for wikien samlet sett. Men vi har ikke anledning til å kontrollere at alle kilder som det henvises til er korrekte. Ingen kan forvente at vi skal ha oversikt over alle slekter eler andre temaer det skrives om. Slektshistoriewiki er et dugnadsprosjekt som alle kan bidra til og utvikle. Så til Føyn-artikkelen. Det lille som står er ikke annet enn en kopi av innledningen i artikkelen som ble publisert i Norsk Slektskalender, tredje bind, 1979, s. 90 til s. 101. Dette er det da også referert til i wikiartikkelen. Jeg tar som utgangspunkt at du allerede har lest slektsartikkelen i Norsk Slektskalender. Den er da også lett tilgjengelig i Bokhylla, og er lenket dit fra wikiartikkelen. Wikiartikkelen er med andre ord kildebelagt, dog kun med henvisning til en sekundærkilde. Undertegnede er, som det fremgår av revisjonshistorikken, eneste bidragsyter til wikiartikkelen, men har ikke gjort annet enn å kopiere en kort innledning samt gjøre diverse standardiseringer slik at artikkelen får samme minimumsoppsett som andre slektsartikler. Jeg har ikke noe personlig kjennskap til slekten, og heller ikke noe større interesse for den, til tross for min Vestfold-tilknytning. Wikiartikkelen har i skrivende stund ikke vært oppdatert siden 6. oktober 2012. Det fremkommer av forordet at «Man valgte i det nye bind stort sett å følge det mønster som var trukket opp ved utgivelsen av de to foregående slektskalendre. Hver slekt skulle selv utarbeide sitt manuskript, men dette må først godkjennes og eventuelt revideres av redaktøren.» Redaktøren var slektsforskeren og bygdebokforfatteren Per Seland, som selv er presentert med egen artikkel i wikien. Han er også kreditert som medforfatter til artikkelen om Føyn. Han hadde et omfattende forfatterskap bak seg da han døde i 1991. Han hadde mange gode bidrag til slektsforskningens fremme, men det er flere som har nevnt for meg at ikke alt han gjorde er av den kvalitet som NSF i dag ønsker å stå for. Jeg har ikke noe mer informasjon om Føyn-artikkelen enn det som er angitt over. Det korte svaret på ditt innledende spørsmål – «Hvordan få fjerna usannheter på Slektshistoriewiki?» – er at man registrerer seg som bidragsyter og reviderer wikiartikkelen med nødvendige kildehenvisninger. Jeg har gjort rede for hvorfor Føyn-artikkelen ble så kort som den ble og hvorfor den er blitt stående urørt i så lang tid (bl.a. fordi alle artiklene til sammen tar en viss tid å forfatte og utvikle og fordi ingen har meldt sin interesse for akkurat denne artikkelen før nå). Alle artikler i Slektshistoriewiki er temporære i den forstand at de når som helst kan endres, de alle har et potensial til å utvikles og forbedres. Slektsartikkelen i Norsk Slektskalender utgjør den antatte forskningsstatus per i dag. Men hvis det slik, som mye tyder på, at wikiartikkelen bygger på en kilde som har feil/mangler, så er ikke det slik vi ønsker at det skal være. Vi ønsker derfor hjertelig velkomne alle konstruktive bidrag som kan bidra til å rette opp eventuelle feil og utvikle og forbedre artikkelen slik at den kommer opp på et akseptabelt nivå. Det gjelder ikke bare selve presentasjonen av slektens opprinnelse, men også bidrag til flere litteraturhenvisninger og ev. andre kilder som kan være verdt å nevne. Man kan skrive et eget avsnitt om Slektskalender-artikkelen slik at leserne blir forelagt en varseltrekant. Man bør også lenke til herværende tråd på forumet. Mange av artiklene i Slektshistoriewiki er blitt skrevet og utviklet på basis av dugnadsprosjekter her på forumet. Det kan man se i flere av artiklene som har lenker til diskusjonene/kildeutvekslingene i forumet. Du gir jo i din innledende kommentar inntrykk av at du har kunnskaper om Føyn-slekten. Da håper jeg også at du stiller opp på dugnaden. :-) Dag T. Hoelseth Administrator Slektshistoriewiki

Takk, Rune, så langt kom eg ikkje i natt. Merk at Lars i Askevik som er omtala litt lenger nede, er feilplassert; han er son til Karen Pederdtr Lemmichen.