Toppliste

Det er ennå en time igjen, så jeg rekker det. I dag blir vår alles kjære utlendige genealog Are Skjervik Gustavsen 50 år. Han er observert i gamlelandet ved høytidligheten. Han slo meg nesten som barneforsker av slekt. Han begynte som 12-åring, men jeg var bare 8 år. Vi kjenner jo alle til at det finnes vel knapt et sted han ikke har puttet sin nese og den ting han har ment noe om. Og selv om han begynner å bli rimelig gammel tror jeg ikke vi må regne med at dette fenomenet gir seg med det første. Jeg har forsket sammen med ham en halv menneskealder og vel så det og kjenner ham som personen med de mange jern i ilden, som en skal bare person og som en person som i det henseende mener at søvn er oppskrytt. Vi gratulerer den bolde ridder og ønsker oss mange flere spennende krumspring i de kommende femti år. Are bedriver noe han selv kaller for stuntforskning. Du kjører dit du skal, raser inn, får opp dokumentene, oversetter og drar hjem. Ferdig. Jeg personlig er glad for at han ennå husker så godt. Det har hjulpet en eldre mann mange ganger. Ora et Labora.

Dødsannonsen for Ingvald Taft i Nordisk Tidende 26. desember 1957, s. 11: Nordisk Tidende er en av mine favorittkilder for tiden når det gjelder norsk slekt i USA (først og fremst New York og omegn) ... DTH

Ref. innlegg 371: Det er kanskje mest sannsynlig at det er Dorthe Absalonsdatter som var fadder for sin brors? Jørgen Osnes datter Marthe 19. okt. 1724 i Eid, Nordfjord, enn deres kusine Dorthe Isaksdatter L, sammen med Marthe Olsd. (fars kusines svigerdatter?), Anne Pedersdatter, Anders Hansen og Christian Augustinussen skomager (fasters svigersønn) ? Her finner vi kanskje også den berømmelige arvelater? https://media.digitalarkivet.no/kb20070503620397 Den eneste av fadderne jeg ikke klarer å identifisere er Anders Hansen. Hvem kan han være?

Nordisk Tidende 11. desember 1941, s. 24.

Geni kan på ingen måte stoles 100% på, selv om det er veldig mye bra som ligger ute. Jeg har ikke kunnskap til å bedømme om din slekt er etterkommere av Benkestok, men når det gjelder Ingeborg Ulvhildsdatter/Jonsdatter så er hun nevnt i den såkalte Smør-tavla fra 1548-57 (se Benkestok-seminaret side 22-23), men hennes far navnes bare som Jon. Det kan selvfølgelig ha vært Jon Erlandsson Loen, men jeg har ikke funnet kilder for at det stemmer. Jeg har heller ikke sett kilder for at Jon Erlandssons mor var fra Bjørkedal.

Dette trur eg må vere ekteparet Rasmus Pedersen og Anna Samuelsd. busett på Koparnes i Syvde sogn, Vanylven kommune. Dei er nemnde side 580 i bygdeboka for Syvde (sjå nedanfor). Dessverre svært lite nemndt om dei. Anne gifta seg oppatt i 1762 med ein annan Rasmus - med farsnamn Christensen. http://www.nb.no/nbsok/nb/baa56d25cc3fa1b2ccb842bb780edda7?lang=no#583 Kan nemne at det er skifte etter Sissel Rasmusdatter, mor til Rasmus Pedersen i 1760, Ho var då busett hjå dattera Dorte på garden Tunheim/Tunem i Vanylven sogn. SAT, Sunnmøre sorenskriveri, 3/3A/L0019: Skifteprotokoll 14A, 1757-1761, s. 360b-361a Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20090126660887

Karen Pedersdtr ER mor til Lars, eg håpar eg ikkje har sagt noko anna i det siste. Ei stund trudde eg sterkt på alderen ved død (74 år) - men det gjer eg ikkje lenger. Då du gjorde meg merksam på at han i Askevika ikkje var så særleg skarp, fekk eg det også til å rime med at han måtte ha Curator. Mitt alternativ var at det fanst 2 Lars - og at den eldste då ikkje var Karen sin son. Men eg har slått dei i hop og gått ut frå at presten som førte gravferda har vore litt på jordet.

Avkald frå arvingane i skiftet etter Sahl Lars Ruus og til Christen Christensen Udvigen og hustru datert 29 juni 1714. Thomas Friis gjev avkall på kona Elsebe Ruus, og verbrødrene Hans og Christopher Ruus sine vegne. Dessutan Christen Christensen Udvigen på kona Karen Pedersdatter Lemmichen sine vegne. Korleis ein skal tolke avkallsbrevet får andre stå for... sjå side 137 SAB, Nordfjord Sorenskriveri, 02/02b/02ba/L0001: Pantebok nr. II.B.a.1, 1711-1717, s. 136-137 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20071008840070

Hei! Ser ut til at han kan være avdød i Høyanger. Dersom du oppsøker et bibliotek, vil du kunne se hele notisen. Men jeg vil anta at det er han som er nevnt her. Mvh Bente

Eg kjenner ikkje til dette området. Men ...Haugar er det mange av.... - også om ein berre tel dei som har gjeve namn til eit bruk eller ein plass. Lokalt heiter dei gjerne berre "Haugen". Med litt avstand får dei gjerne eit tillegg for å skilje dei frå dei andre i området; som "Jegerhaugen", "Torsethaugen", osv. Tilsvarande med "Gjerde"; "Reiten", "Leite", "Vika", "Vågen", osv. Desse tillegga er gjerne litt lausare og meir flyktige enn andre namn. Dersom det er (husmanns-)plassar, kan dei også ha mindre faste namn enn matrikulerte bruk (og heilt sikkert mindre fast enn matrikkelgardane). Altså kan "Haugen", "Jegerhaugen", "Torsethaugen" vere namn på same bustad; til ulike tider eller skrive av ulike personar. Og... t.d. "Jegerhaugen" kan vere namn på ein stad ei tid; og på ein annan stad (med ein annan jeger) ei anna tid. Jamvel "Torsethaugen" kan vere namn på to stadar, til ulike tider, om det er to "haugen" i bygda (men det er det kanskje ikkje her?) Kjelder: - Plassnamn er ikkje så godt dokumenterte i kjeldene; men det kan vere tinglyst festesetlar. På 1800-talet var det vanleg (iallfall ikkje uvanleg); altså panteregisteret under bruket dei høyrde til (evt. personalpanteregisteret) og panteboka. - Kyrkjeboka med innførsler om folk som budde der - Folketeljingar - kommunale arkiv (skuleprotokollar; fattigstellet) - Militære rullar

"Gamle" Digitalarkivet: Bergesen og Stensen: Døde i Høyanger 1929-1966 419 0503 1103 1961 ugift anleggsarbeidar h.v. Ingebrikt Olsen Dyrdal m 1876 1212 Kyrkjebø Kyrkjebø

Så vidt jeg kan se har denne Jørgen kun en sønn Ole, 21 år gml. v. dennes skifte 21. okt. 1749, ingen andre?

Jepp, det er på tide å forlate PC-en og innta horisontalen. Håper det blir flere spennende "avsløringer" her og en artikkel på Slektshistoriewiki høres ut som en god idé. Selv om mange fortjener det, må man jo begynne et sted. :)

Ja, jeg sendte henne en tweet. DTH

Sosiale medier? Kanskje vi får nok en stolt "norsk amerikaner". Men jeg syntes det hadde vært skikkelig gøy om hun skulle vise seg å være etterkommer etter Marie Antoinette eller en av hennes søsken. Jeg følger med på "Blindspot" som hun spiller i, og når jeg setter sammen de levende TV- bildene av henne og stillbildene, så syntes jeg hun er utrolig lik dødsmasken til Marie Antoinette. Jeg tenker det må være usedvanlig å være så lik noen og ikke være i slekt. Men det er sikker mulig det også.

¡Muy bien! Dog det ser jo ut som de svenske anene er avdekket her også.

Jørgen Osnes altså - ja, kven andre kan han vere? Vi får sjå litt rundt.. Far: SAB, Eid Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 1, 1722-1740, s. 20 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070503620397 Fadder til skomakaren sitt barn: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000005058771 Fadder igjen i 1740: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000005063565 Jørgen Olsson Osnes, skifte her - ser ikkje lovande ut. http://arkivverket.no/URN:sk_read/24227/356/

Dette var jo bare helt supert! Og ja, det ser ut til at Wikipedia faktisk mangler "norske aner" i coctailen av aner de har listet opp. Gjør et forsøk på å sammenfatte: Ashley Johnsons morsslekt: Ashley Johnson f. 1983 Mor: Nancy Susan Spruiell (født Dilliard) Født 2 Apr 1952 i Ventura, California Jack Dewayne Spruiell og Violet Reba Dillard Sprueill (f.1920 i Texas -1972) Oather Hill Spruiell (1890 – 1975) og Lena Ruth Nunn Spruiell (1893 - 1982) /Thomas L. Dilliard (f. ca 1893 i Alabama) og Martha L. Dilliard (f. ca. 1900 i Texas) Hennes farsslekt: Ashley Johnson Clifford D Johnson (1948 - 2000 i LA begge deler) Ruben Johnson (Sverige ca 1901) og Evelyn Victoria Taft (Brooklyn 1916) ? og ? / Ingvald Toft =Endwald Taft (1887 i Aust- Agder – 1957 Brooklyn) og Victoria Taft (f. Christensen i Vanse 1887 – før 1950 i Brooklyn) ?? / ?? / Kristen Toft og Marte Margrete Toft/Adolf Christensen (Vanse 1854) og Olga Olsdatter (Vanse 1858)

Det er jo en interessant tanke Christian, ikke minst på bakgrunn av at vi har absolutt ingen opplysninger om Jørgen Absalonsen

The Brooklyn Daily Eagle 5. desember 1941

Kan dette være moren til Evelyn? https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036606002010

Det kan jeg, ja:)

https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:HGTK-BPZ

Du kan jo alltids forsøke forespørsel her på forumet.....

Ja, Torbjørn. Det er jeg som administrerer Ingebrigt Dyrdal på geni.com :-)

Jeg tenkte jeg skulle ta med det jeg har om Beritte/Beate Pedersdtr. Lemmichen og hennes ekteskap med klokkeren i Selje, Samuel Christensson Kysing. Så får andre korriggere/supplere med det som evt er feil/mangler. Beritte/Beate skal være født omlag 1678 som datter av Peder Hansen Lemmichen og trolig Bergitte Simonsdtr. eller Malene Christophersdtr. Sand. Jeg har ikke klart for meg hvem som er more til Peders ulike barn. Men jeg kan tenke meg at det er Malene og at Beritte er kalt opp etter Peders første hustru? Hun giftet seg med Samuel Christenson Kysing (hvem var hans foreldre?) ca 1667-1743. Jeg har notert følgende barn, men her mangler det mye både på fødsel og dødsår samt partnere. Og uten fødselsår blir sikkert rekkefølgen også feil. Christen Samuelsen født ? - død ? I live 1750 i Nordfjord Anne Margrethe Samuelsdtr. født? - død ? I live 1750, gift med en Rasmus Kaabernes på Sunnmøre Peder Samuelsen født ? - død ? i live 1750 i Nordfjord Hans Samuelsen født ? - død ? I live 1750 i Nordfjord Berthe Samuelsdtr. født ca 1705 - død 1762 gift med farens etterfølger som klokker i Selje Ole Pedersen Amdam 1714 - 1803 , gravlagt 22.05.1804. Ingeborg Samuelsdtr. døpt 04.09.1708 - død ? I live 1750, gift med Lars Rund? på Sunnmøre Michel Samuelsen døpt 04.04.1715 - død ? før 1750 Anna Samuelsdtr. født 1722 - død ? I live 1750 i Nordfjord Bodil Samuelsdtr. født 1724 - død ? I live 1750, gift 17.05.1756 med Jon Erichsen Fluesund.

Dette var svært interessant. Der er fleire namn vi kjenner frå Lemmichen-treet i denne oversikta. Kanskje er der namn vi ikkje kjenner endå, også?

Muligens vår ukjente Anna Maria Eriksdatter (fra skiftet 1751) som er nevnt i skiftet etter Jens Biering 1702, s. 182, 2 kolonne og s. 183, 2 kolonne - hun er blant de som har utestående i boet - 7 rdl, nevnes også Beritte (Hansdatter) Blytt, 2 rdl og Hans Pedersen Lemmichen, 10 rdl. https://media.digitalarkivet.no/view/24216/182?indexing=

Nei, der manglar noko dokumentasjon der.

Supert då veit vi at dei i alle fall var gifte i 1714.

Aase: Før du legger denne famlien i skuffen må jeg spørre følgende: Hvordan kan du avfeie at Karen Pedersdatter er moren til Lars? Det står da vitterlig "eftter hans afgangne hustruu Karen Pedersdatter Lemmicken, arvede (h)vis eene Levinde Søn Lars Christensen som nu er =28 aar gammel udj fuld Capital =200rd:, ", "vis ene" peker på Karen P, m.a.o. hennes eneste levende sønn, slik jeg leser det. Et annet sted i tråden sier du at: Skal han vere hennar son, må han vere minst 7-8 år yngre. Og nå som vi ser at han er født rundt 1715 er han da minst 7-8 år yngre - faktisk 10.

For øyeblikket bør eg gjerne fokusere på mine jordiske eigendelar, m.a. har eg ein flokk kviger som må få kome på beite :-) Men eg ser at eg ikkje har notert noko om familien til Dorte Absalonsdtr, som manglar i Bergens-skiftet; ho skal vere gift med Lars Knutson Kruse, og det veit eg lite om. Eg manglar også familien til Beate, gift med Samuel Kristenson - og er han Kysing eller Hysing?

Hvem vil du fokusere på nå, det er kanskje en fordel om vi alle trekker i samme retning?

Jeg setter pris på oppklaringsrunden med ordene bevilling og bevilgning.

Ja, det bør vere ein forholdsvis rett alder - og så kan vi vel rekne med at presten som har ført gravfestinga i 1776 har blingsa når han har gjeve han alderen 74 år. Det er såpass stor skilnad at eg lenge trudde det måtte vere snakk om to halvbrør. Men med opplysninga frå bygdeboka om at Lars skulle vere "enfoldig" kjenner eg meg trygg på at vi no har det rette svaret. Elles vil eg gjerne ha dykk andre til å seie kva de meiner om Kristen Busch junior. Eg tenkjer at eg vil legge han vekk no, og konstatere at han ikkje kan vere Lemmichen av fødsel. Han ER son til Kristen Busch senior, men han kan ikkje vere son til Karen Pederdtr. Kven som då er mor hans, har eg ikkje tenkt å bruke så mykje meir energi på, men magefølelsen seier at ho har heitt Anne, sidan det er namnet på dottera til Kristen og Karen "dei eldre". Det avgjerande beviset for meg er at Kristen og Karen "dei yngre" ikkje har fått ekteskapsløyve (slik syskenborn måtte ha). Elles trur eg også at vi kan gå nokså sikkert ut frå at det ikkje var born i ekteskapet mellom Kristen og Karen "dei yngre". I ekteskapet med Ola kan Karen kanskje ha fått fleire born, men det er uansett berre 2 som har levd opp, og frå kyrkjeboka kjem i 1750, har dei i alle fall ingen. Så dermed legg eg vekk far og son Kristen Busch; skulle nokon kome over meir opplysningar seinare, er det berre å kome med dei likevel.

Her er i hvert fall alderen på Lars Christensen «Udvigen» i 1743 – 28 år, i skiftet etter moren Karen Pedersd. Lemmichen. Innholdet bekrefter også hvorfor han fikk svogeren som kurator: "Udvigen den =23 Septembr:, hos Gastgiveren Christen Christensen, eftter hans afgangne hustruu Karen Pedersdatter Lemmicken, arvede vis eene Levinde Søn Lars Christensen som nu er =28 aar gammel udj fuld Capital =200rd:, som det bestaar i Løsøre, og som denne Karl ej saa lige er god for af egen fornuft at Disponere sine Midler, /: endskiønt hand har aar og alder till at vere fuldmyndig :/ saa blev hans Svoger Lensmanden Niels Falleide anordnet till at vere hans Curator og tillsiunsmand eftter loven."

Då startar vi med Svalbard Museum, takk til Bente og Håvard for kjappe svar!

http://www.karinedvall.se

Skal ein beholde oversikta over Lemmichane, hjelper det knapt nok å følgje med i timen heller! Dette er noko av det mest innvikla eg har vore med på, ikkje minst fordi "alle" heiter det same, og "dei fleste" droppar patronym.

Problemet med sekundærkjelder er gjort meir enn tydeleg i mange trådar her på forum - for øyeblikket er det Lemmichen-tråden som er den mest aktuelle for min del. Sjølvsagt står det mykje som er rett og påliteleg i alle bygdebøker og andre bøker som omtalar denne familien, men sidan kjeldetilvisingane mange gonger er fullstendig fråverande, må vi starte på null igjen: Kva er kjelda til den eine eller den andre påstanden? Mange gonger finn vi ut at bygdeboka har rett. andre gonger tek ho feil. Men å vite NÅR - ? Ja, det er problemet. Det same gjeld Geni - mykje er rett, og mykje feil. Når folk får God Almighty i treet sitt, seier noko meg at kjeldekritikken ikkje er av dei beste.

Ved å prøve å spa opp kjelder som kan verifisere (evt. avkrefte) informasjonen/påstandane.

At det ikkje er gitt opp kjelder betyr ikkje nødvendigvis at dei ikkje finst, men betyr like snart at nokon ikkje har teke seg bryet med å leggje dei ut. Eg vil difor skrive sitatet ovanfor litt om: Dette kan du finne svaret på ved å sjekke kva som er registrert av kjelder for dei ulike opplysningane i geni. Ingen kjelder registrert? Finn dei! Er det kjelder registrert? Sjekk dei... Mi meining er at Geni er upåliteleg. Nokon av medlemmene har dårlege kunnskapar eller sjekkar ikkje godt nok det dei legg ut. Andre igjen har gode kunnskapar og prøver å rette på feil som dei kjem over. Men felles for det store fleirtalet (men ikkje alle) har som mål at det som ein sjølv legg ut skal vere korrekt. Diverre er det mange som ikkje legg ut kjeldeopplysningar, og då er det vanskeleg og tidkrevjande å kontrollere/ettergå opplysningane. Mitt generelle inntrykk er at opplysningane stemmer ganske bra i tidsperiodar der det finst rikeleg med kjelder (dvs. frå 1700/1800-talet og fram til i dag). Når ein kjem lenger tilbake i tid og kjeldene vert få aukar vanskegraden, og det vert større sjanse for at ivrige brukarar vert freista til å leggje inn informasjon som det ikkje finst kjelder for. Samstundes vert det vanskelegare å avdekke feil. Eg har sjølv lite greie på "middelaldergenealogi" eller dei gamle kongeslektene for den del, men eg vil tru at sannsynlegheita for at ei anerekkje på Geni som går tilbake til dei gamle norske kongane skal stemme er ganske lita. Om ein skulle undersøkje slike påstandar vert framgangsmåten den same som ved alle "usikre" kjelder, nemleg å sjekke ane for ane mot kjeldene, og sjå vekk frå alt det som ein ikkje kan finne kjelder for. Ein god del av det som ligg på Geni stammar nok frå bygdebøker o.l. Dersom ein kjem over folk som er utelatne frå bygdebøkene minkar sannsynlegheita for at dei er å finne på Geni. Som alle andre sekundærkjelder er også bygdebøkene upålitelege, og det finst eksempel på gode og dårlege bygdebøker. I alt arbeid vil det kunne oppstå skrivefeil eller andre feil frå tid til anna, og det vil difor finnast feil også i bygdebøker som elles stort sett er til å stole på. Det er difor viktig å sjekke også desse mot kjeldematerialet. Og som Kristian alt har peika på er heller ikkje primærkjeldene hundre prosent feilfrie. Skal ein sjekke absolutt alt er dette tidkrevjande. Når ein kopierer andre sine arbeid utan å sjekke kjeldene er ein med på å spreie feil vidare. Eller som Lars Ove pleier å seie det: Geni og MH er med på å spreie "slektsvirus". Samstundes gjev Geni ei mogelegheit for å komme ut med korrekt kjeldebelagd informasjon der det er feil i bygdebøker og/eller slektstre på nettet. Sidan det er mange flinke folk som følgjer med og at alle medlemmer har vide fullmakter til å redigere og rette kan ein forvente at feil før eller sidan vert retta. Slik sett kan Geni også sjåast på som ein reiskap for å bekjempe "slektsvirus" og å nå ut med korrekt informasjon.

Ordet som ble brukt i 1832, var bevilling, jfr. temaets overskrift: "Er ikke jordefæstet, da ingen Bevilling er forevist". Her er ordet forøvrig brukt med den samme betydningen som det har idag, nemlig en myndighetstillatelse. Trådstarters innlegg er skrevet nesten to hundre år senere, og om det ikke ble skilt mellom ordene bevilling og bevilgning dengang, har de forskjellig betydningsinnhold idag, jfr. Språkrådets kommentarer som Ivar Moe siterte i sitt innlegg. Jon Mamens påpekning var derfor helt på sin plass.

Hvis en sekundærkilde henviser til en primærkilde, så er det klart at sekundærkilden er pålitelig, men den hadde ikke vært det uten primærkilden. Det er heller ikke snakk om å begynne på null. Det er snakk om å kunne bruke og forstå kildekritikk, og være systematisk i sitt arbeid Slik som du skriver Tore, så er det nesten slik å forstå at vi bare skal godta sekundærkilder, feks MH og Geni som pålitelige kilder, og det synes jeg er skremmende. Du må gjerne svare på dette, men jeg kommer ikke til å "rive kjeft" med deg her på forumet. Jeg står på mitt, så får du stå på ditt

Mange sekundærkilder er da pålitelige, og man kan ikke si det så kategorisk som at det kun er "primærkilder som gjelder, ikke noe annet". Det finnes massevis av pålitelige sekundærkilder - (slekts-)historiebøker, avhandlinger, hovedoppgaver, tidsskrifter, nettsider - ja, til og med svar på Arkivverkets brukerforum er ofte svært pålitelige. Hvorfor skulle man ellers forske, skrive og publisere, hvis det man skrev, ikke "gjelder", og hvis alle måtte begynne på "nullpunktet" hver gang man lurte på noe?

Og husk at kilder som MyHeritage, bygdebøker. slektsbøker eller andre sekundærkilder IKKE er pålitelige. Det er primærkilder som gjelder, ikke noe annet. Forklaring på kildekritikk: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kildekritikk

Dette kan du finne svaret på ved å sjekke kva som er registrert av kjelder for dei ulike opplysningane i geni. Ingen kjelder registrert? Ikkje truverdig. Er det kjelder registrert? Sjekk dei...

Det kunne vært greit om trådstarter hadde lagt inn lenker til alt han har funnet om denne Lars Gustav Ökvist. Det sparer oss for ekstra leting.

Hva er kilden til at han er født i eller kommer fra Hackås i Jämtland? Kyrkoarkivet i Hackås, ingen dåpsbøker 1790-1800. Dåp for Hackås er ført under Oviken i det tidsrommet. ----------------- Kilde: svar.ra.se arkivverket OVIKENS KYRKOARKIV - HISTORIKOviken hade redan under 1300-talet annexet Myssjö, som alltjämt är annex under Oviken. Redan från början av 1400-talet lydde Berg under Ovikens gäll men avsöndrades till eget pastorat 1650.Hackås blev annex under Oviken genom k. brev 1532-07-29 men återförenades 1864 med Näs, dit det ursprungligen hört.Tidvis fördes gemensam ministerialbok för de tre församlingarna Oviken, Myssjö och Hackås, men i övrigt har de var för sig egen kyrkobokföring. Jeg har raskt gått gjennom dåp i Oviken fra 1791-1800 men ikke funnet noen Lars som kan være den du etterlyser. Eller ingen i Bergs kyrkoarkiv for 1794 og fram til 1797 eller Myssjö. Men jeg kan ha oversett dåpen. Ble Lars gift i Norge? Hvis, kan du legge ved en lenke? Og lenke til sønnens dåp i 1837? Gjerne lenker til de opplysningene du nevner i innlegget ditt.