Toppliste

Til I A K En liten påminnelse om at man skal bruke fullt navn som visningsnavn. https://forum.arkivverket.no/announcement/2-ordensregler-for-debattene/

Vi er spente på hva som kommer, men vi gleder oss allerede veldig over utviklingen, Anette! En stor takk på forhånd til alle dere som har jobbet iherdig med dette i lang tid. :-)

Det er nok en sammenblanding av to forskjellige personer.

Han står oppført i klokkerboken for Vågan prestegjeld (nr. 30): https://media.digitalarkivet.no/view/2634/70248/10 Ser ut som om slektstreet blander to personer (?) Han ble vel ikke funnet i Henningsvær. Her er det vel snakk om to vidt forskjellige dødsfall - Et mannlig lik som ble funnet flytende ved Henningsvær 23. februar og et selvmord ved henging den 8. mars.

Er det dette du har sett? Petter Johan JENSEN 1846 - 1883 (37 år) Person Familie Aner Etterkommere Slektskap Tidslinje Foreslå Personlig informasjon | Notater | Alle | PDF Navn Petter Johan JENSEN Født 8 Feb 1846 Sandbukt i Vefsn Kjønn Mann Død FEBRUAR 1883 (egen) Kleiva i Vefsn Person ID I25045 Roys slekt Sist endret 27 Mai 2017 Far Jens Johannes PERSEN, f. 1819, Pund Hatten i Vefsn Mor Karen LARSDATTER, f. 1819, Åneset i Vefsn , d. 11 Jun 1903, Hundalskleiva i Vefsn (Alder 84 år) Famile ID F9454 Gruppeskjema | Familiediagram Familie Maren Kjerstine Pedersdatter KLEIVEN, f. 16 Sep 1847, Skog i Vefsn , d. 18 Des 1942, Vefsn (Alder 95 år) Gift 1871 Dolstad kirke Barn 1. Dorthea Birgitte PETTERSDATTER, f. 1871, Kleiva i Vefsn , d. 12 Sep 1948, Mosjøen (Alder 77 år) 2. Anna Karolina PETTERSDATTER, f. 1874, Kleiva i Vefsn , d. 1965, Mosjøen (Alder 91 år) 3. Mikal Dass Petersen KLEIVEN, f. 1879, Kleiva i Vefsn , d. 4 Nov 1908, (Uhell) Digermulen i Vefsn (Alder 29 år) 4. Pauline Katinka PETTERSDATTER, f. 1881, Kleiva i Vefsn , d. 13 Aug 1921, Mosjøen i Vefsn (Alder 40 år) Sist endret 27 Mai 2017 Famile ID F11346 Gruppeskjema | Familiediagram Notater Petter døde i Lofoten, han ble funnet ved Henningsvær 23 februar 1883. I kirkeboken står det innførtmord ved Hængning - beveggrunn Samvittighetsbebreidelse''. http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I25045&tree=roy

Først, om sagt... dersom han er ane til ein tidlegare konge, må han vere ganske gammal. Ein ane er ein forfar(eller ei formor); ikkje etterkomar. Dinest, kor mange etterkomarar nokon (t.d. ein konge) kan ha er noko heilt anna enn kor mange etterkomarar ein viss person (konge) faktisk har. Det første er ein leik med tal; det andre er fakta - og dei har ikkje så mykje med kvarandre å gjere. Det er nok slik at det er temmeleg mange i fortida (også av dei som hadde etterkomarar i første ledd), som ikkje har etterkomarar i dag. Mellom anna fordi evne og vilje til å skaffe seg avkom som lever opp, saman med med rein flaks/uflaks, er svært ulikt fordelt. Om du har lyst til å leike med tal, kan du også rekne statistisk på kor mange som ikkje har etterkomarar etter 30 ættledd; eller kor sannsynleg det er.

Klipper frå innlegg #168: "Ref. (Ao 1658 den 28 Sept: bleff Almindelig Høsteting Holdet paa Høyaas i Eid, Nordfjord): Det er kanskje skrivefeil, men det kan kanskje dreie seg om H Rasmus som var res.cap. i Norfjordeid 1610 og utover http://www.genealogi.no/prester-i-nordfjord-prosti/. Han kan jo ha levd lenge etter 1610, også han tituleres med H, i likhet med H Hans. Usikkert likevel. For det er jo Hans Rasmussen Hesevåg som utsteder pantebrevet, og bete (dvs nevnte) H Hans (m.a.o H Rasmus, feil for H Hans) som skal beholde det som sikkerhet mot et lån han har ytt. Beklager Kan på den annen side Hans Rasmus Hesevog dreie seg om en slektning av utlåneren H Lemmichen, evt være sønn av den tidl. Kapellanen? Litt spéculativt men dog..."

Men er den avdøde Peter Jørgen Jensen identisk med Peter Johan Jensen i FT1875?

Jeg så denne på familysearch: https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NW7F-F5G Skal sjekke den mot kirkeboka, men har så hodepine nå at det går helt rundt for meg, så jeg må ta en pause. Bare så vi er sikker på at det er riktig Abraham Christensen og fru Anne, mener jeg.

"Selvmord ved Hængning i Vaagans Prestegjeld under Fisket" merkn: "Attest fra Sognep. Daa(?) 17/1 85" Han er ført inn her utan nummer; dvs. at han høyrer til her, men er død og innført ein annan stad, altså Vågan, nr. 30 her https://media.digitalarkivet.no/kb20050420030437

Bare en liten kuriositet. Sjekk "christening place" på dene: https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NCZN-F2C

Hjarteleg takk til Ann-Mary for nytt innlegg, som du må ha skrive før eg endra tema. Eg fann nemlig at Jørgen Valdres gifte seg med si Karen Arnesdotter på Kongsberg i 1730, og då heitte han Jørgen Davidson. Denne Jørgen kan soleis IKKJE ha vore den Jørgen Haagenson som eg leiter etter... Sorry... Eg takkar på ny for alle gode tips om Jørgen Haagenson!

om ein heller vil "vite", finst nok korrespondansen i eit (eller helst fleire) arkiv. Arkivet til den aktuelle sokneprestarkivet (i Statsarkivet) er kanskje enklast å finne fram i. Der skal alle breva til soknepresten ligge; og truleg førte han kopibok over utsende brev også. Hadde han ein middels ordenssans eller meir (og ingen amatørgranskarar har rota det til), vil breva vere ordna kronologisk med ei mappe for kvart år. Tidsrommet å leite i er nokså smalt, sidan dette var saker som av natur måtte avgjerast fort.

Men tilbake til Simon. Dersom vi ser på dei to i Eid og ein i Stårheim, kan vi utelukke Simon Høynes, for hans born kjenner vi gjennom eit barnlaust skifte på Dombestein (Ragnhild). Han på Hjelmeland er vel Simon Sjurson i følgje bygdeboka; eg har ikkje noko på han. Simon Olsson på Bjørhovde trur eg må vere den som bygdeboka kallar Sæmund Olsson - og han har eg dessverre heller ingen ting på. Men Brite Simonsdtr treng sjølvsagt ikkje vere frå Eid.

No blir det litt hopp fram og tilbake her, men eg hentar berre dette klippet frå ein tidlegare debatt, som viser at Karen Hansdtr Lemmichen er nemnt i 1711. Ho har arva eit pant etter far sin, og det er no innløyst. https://media.digitalarkivet.no/view/12493/3

Jeg tenker på skiftet fra 1695 hvor det sto at Magdalena Christophersdtr. Sand befant seg i Bergen (Bergen Stift) mens den andre oppholdt seg østenpå.. Det plasserer jo henne midt i det geografiske området vi jobber med. Så blir jo da spørsmålet om hvor sannsynlig er det at vi skal ha 2 Malena/Magdalene Christophersdtr. Sand i samme område på samme tid. Vi vet jo at " vår " var i live i 1704.

Jeg har det samme oppsettet i mitt hode, selv om jeg ikke kan huske å ha sett dem omtalt som halvsøsken. Men alle er jo Peders barn, så i hans skifte er det jo ikke behov for å kalle dem annet enn hans barn. Jeg har antydet første ekteskap ca 1669 og det andre ca 1683. Når det gjelder Malene Christophersdtr. Sand, burde det kanskje være mulig å finne noe mer om henne. Jeg mener jeg har sett flere med Sand navnet på den tiden. Der er bl.a 8 personer i Sollieds skifter som skriver Sand/Sands. Dessverre ingen av dem Christopher. Jeg ser at Lars Øyrane antyder at Malene var fra Trøgstad. Det står en del interessant i denne debatten.

Ja, dei kunne søkje om kongeleg løyve. Det kosta ei avgift (etter evne og stand), som gjekk til næraste hospital (og var ei viktig inntektskjelde for nokre a hospitala).

Ja, jeg regner med at de var gift, men jeg finner som sagt ikke noe ekteskap.

- no måtte eg berre .... prøve Google translate: frå dansk til norsk: er hin andre i tvendis bare Leed beslegtede til svensk: är hin tvåa i tvendis bara Leed beslegtede til engelsk: Honor the other in the same way, Leed resolved til tysk: sind Hin zweite in tvendis nur Leed beslegtede ... Google slit litt med denne. .......................... Dei er slekt med kvarandre i to like ledd; eller sagt enklare: Dei er syskenborn.

Excel blir i praksis en gammeldags flat-database uten indekser, det blir for enkelt. I en relasjonell database kan man gjøre så mange koblinger man vil - til ektefeller/partnere, til bosteder, til hendinger, til folketellinger,til skifter osv osv. BSS kan trolig dette, spør den/de som laga programmet.

For å klare å holde oversikt over alle kildehenvisninger til hvert enkelt individ, og samtidig plassere vedkommende på riktig sted er det kanskje riktig av meg å forsøke å benytte et verktøy som endel bygdebokforfattere bruker, Busetnadssoga (BSS). Om dette er mulig å få tak til en ikke altfor ublu pris kan det virke som et godt verktøy for å registrere kilder, personer og garder/bruk/husmannsplasser på slik at det til slutt vil være mulig å plassere rette personer på rett sted til rett tid. I utgangspunktet tenkte jeg at Excel kunne gjøre susen, men det kan fort bli uoversiktlig, og det er dessuten utfordringer i koblingen mellom ektefeller og barn i et slikt regneark. Når det i tillegg skal lenkes til både plassering og kilde kan det se ut som Excel blir komplisert.

Jeg bruker mitt slektsprogram til slikt og får utrolig mange koblinger mellom de som jeg har lagt inn. Det er mye felles slekt noen generasjoner bakover i tid. Mvh. Johan Arthur Hansen

Jeg samlet i sin tid på alle person- og slektskapsopplysninger jeg kom over fra Årdal i Sogn mellom 1700 og 1735 og brukte en Excel arbeidsbok med ett ark for hver kildetype og dessuten ett ark for alle bosteder og selvsagt ett for personer. I dette siste arket trakk jeg inn data fra de andre arkene slik at jeg fikk en nyttig persondatabase med genealogiske nøkkeldata og slektsrelasjoner. Jeg lagde også makroer som gjorde at jeg kunne sortere hvert ark på de viktigste parametrene. Dette har vært meget nyttig og jeg har bygget opp noen mindre databaser fra andre lokalsamfunn i mindre skala. Det har bl.a. vært et hendig redskap for å identifisere enkeltpersoner som opptrer med litt forskjellige navn og samtidig skille mellom personer med samme navn. MEN dette begynte i det små, og det må innrømmes at bruken av Excel gjorde at det etter hvert ble et temmelig arbeidskrevende prosjekt. Jeg skulle heller ha brukt et databaseprogram eller satset på å lære meg databasefunksjonene i Excel bedre.

Vel, før jeg begynte å skrive brødteksten i bygdebøkene mine (type "gård og slekt"), bygde jeg opp databaser over totalbefolkninga fra 1600 til 1950. Databasen er relasjonell, den skiller seg fra slektsprogrammer ved at den kan sortere personene/familiene gårdvis. Jeg trodde ærlig talt dette var en vanlig metode ...

Takker for den saklige delen av tilbakemeldingene og som jeg føler treffer i forhold til mitt opprinnelige spørsmål. Jeg har nå laget meg en bruker på Geni for å få tilgang til det som evt måtte være av kildehenvisninger slik at jeg kan ettergå disse. Jeg ser også at mange av personene jeg har listet opp mangler kildehenvisninger og jeg tenker at jeg rett og slett får spørre de som er oppført som såkalt "managed by:" for respektive person eller henvende meg til de som forvalter trær der mulige aner opptrer. Riktignok er jeg ganske ferske på dette her, men jeg skjønner såpass at det å finne frem til og vurdere det som evt finnes av primær- og sekundærkilder for alle de listede personene blir en meget omfattende jobb og som jeg nok mangler erfaring og kunnskap for å klare alene. Om ikke annet så er det ihvertfall et godt utgangspunkt å starte med disse personene som Geni nå engang har gitt meg samt evt få starthjelp fra andre som har disse oppføringene i sine trær Ellers så setter jeg selvfølgelig pris på alle tilbakemeldinger som kan hjelpe på min vei til fornuftig kildemateriale

Problemet med sekundærkjelder er gjort meir enn tydeleg i mange trådar her på forum - for øyeblikket er det Lemmichen-tråden som er den mest aktuelle for min del. Sjølvsagt står det mykje som er rett og påliteleg i alle bygdebøker og andre bøker som omtalar denne familien, men sidan kjeldetilvisingane mange gonger er fullstendig fråverande, må vi starte på null igjen: Kva er kjelda til den eine eller den andre påstanden? Mange gonger finn vi ut at bygdeboka har rett. andre gonger tek ho feil. Men å vite NÅR - ? Ja, det er problemet. Det same gjeld Geni - mykje er rett, og mykje feil. Når folk får God Almighty i treet sitt, seier noko meg at kjeldekritikken ikkje er av dei beste.

At det ikkje er gitt opp kjelder betyr ikkje nødvendigvis at dei ikkje finst, men betyr like snart at nokon ikkje har teke seg bryet med å leggje dei ut. Eg vil difor skrive sitatet ovanfor litt om: Dette kan du finne svaret på ved å sjekke kva som er registrert av kjelder for dei ulike opplysningane i geni. Ingen kjelder registrert? Finn dei! Er det kjelder registrert? Sjekk dei... Mi meining er at Geni er upåliteleg. Nokon av medlemmene har dårlege kunnskapar eller sjekkar ikkje godt nok det dei legg ut. Andre igjen har gode kunnskapar og prøver å rette på feil som dei kjem over. Men felles for det store fleirtalet (men ikkje alle) har som mål at det som ein sjølv legg ut skal vere korrekt. Diverre er det mange som ikkje legg ut kjeldeopplysningar, og då er det vanskeleg og tidkrevjande å kontrollere/ettergå opplysningane. Mitt generelle inntrykk er at opplysningane stemmer ganske bra i tidsperiodar der det finst rikeleg med kjelder (dvs. frå 1700/1800-talet og fram til i dag). Når ein kjem lenger tilbake i tid og kjeldene vert få aukar vanskegraden, og det vert større sjanse for at ivrige brukarar vert freista til å leggje inn informasjon som det ikkje finst kjelder for. Samstundes vert det vanskelegare å avdekke feil. Eg har sjølv lite greie på "middelaldergenealogi" eller dei gamle kongeslektene for den del, men eg vil tru at sannsynlegheita for at ei anerekkje på Geni som går tilbake til dei gamle norske kongane skal stemme er ganske lita. Om ein skulle undersøkje slike påstandar vert framgangsmåten den same som ved alle "usikre" kjelder, nemleg å sjekke ane for ane mot kjeldene, og sjå vekk frå alt det som ein ikkje kan finne kjelder for. Ein god del av det som ligg på Geni stammar nok frå bygdebøker o.l. Dersom ein kjem over folk som er utelatne frå bygdebøkene minkar sannsynlegheita for at dei er å finne på Geni. Som alle andre sekundærkjelder er også bygdebøkene upålitelege, og det finst eksempel på gode og dårlege bygdebøker. I alt arbeid vil det kunne oppstå skrivefeil eller andre feil frå tid til anna, og det vil difor finnast feil også i bygdebøker som elles stort sett er til å stole på. Det er difor viktig å sjekke også desse mot kjeldematerialet. Og som Kristian alt har peika på er heller ikkje primærkjeldene hundre prosent feilfrie. Skal ein sjekke absolutt alt er dette tidkrevjande. Når ein kopierer andre sine arbeid utan å sjekke kjeldene er ein med på å spreie feil vidare. Eller som Lars Ove pleier å seie det: Geni og MH er med på å spreie "slektsvirus". Samstundes gjev Geni ei mogelegheit for å komme ut med korrekt kjeldebelagd informasjon der det er feil i bygdebøker og/eller slektstre på nettet. Sidan det er mange flinke folk som følgjer med og at alle medlemmer har vide fullmakter til å redigere og rette kan ein forvente at feil før eller sidan vert retta. Slik sett kan Geni også sjåast på som ein reiskap for å bekjempe "slektsvirus" og å nå ut med korrekt informasjon.