Toppliste

Nå er det ikke alle som bare lever sitt liv her på dette forumet. Som meg selv,, så vil jeg tro at det er det mange som ønsker å se på slekta, uten at dette nødvendigvis er hobby nr. 1. Jeg er veldig takknemlig for den hjelp jeg har fått, og har veldig mye å takke mange her på forumet for. Det prøver jeg så godt jeg kan å gjøre, og skulle jeg glemme noen så beklager jeg det. Den dagen jeg går inn for denne hobbyen med liv og sjel, skal jeg vie min tid til å hjelpe andre. Men først skal jeg leve ut noen andre drømmer jeg har. Grunnen til at jeg i det hele tatt fattet interesse for slekta var at jeg ved et arveoppgjør plutselig fikk en ny familie. Dermed søkte jeg hjelp her. Og det har jeg jaggu meg fått.. Dermed ble slekt også en interessant og spennende/hobby. Men er det flere med deg som synes at jeg bare er til plage og bør finne utav ting selv, så er det ok. Da er det bare til å skygge unna mine innlegg. Jeg er her for å bli. Mvh Ivar

Blir ikke noe bedre av at slike kommentarer blir slengt ut, har jo fått noe tilsvarende selv, tidligere jeg også, i en annen tråd. Da skrev jeg som rett er, at det passer seg ikke for en professor å skrive på denne måten, og det mener jeg fortsatt! Du kan for eksempel gi råd om å lete selv, og hvor det er best å lete, men uten å bruke en slik anklagende tone.

Det var vel ikke så lett for den enkelte å vite om man ble talt på to steder. Den som ikke oppholdt seg hjemme, kunne jo ikke vite om han/hun ble registrert på hjemstedet. I senere folketellinger er det klare instrukser for hvordan man skulle registrere personer som ikke oppholdt seg hjemme. Likevel ble ikke instruksene alltid fulgt. Nå har jeg ikke sett instruksen for 1801-tellinga, men det kan vel tenkes at den kan ha vært uklar, og at mye har vært opp til skjønnet til de som gjennomførte tellinga lokalt.

Håper noen her på forumet kan finne dødsannonsen til Mathea Edvine.

Så at det var festeutløp i 2027 på gravstedet. Kanskje det er mulig å få oppgitt hvem som er fester av gravstedet om man kontakter gravferdsetaten?

Denne Mathea Edvine er født 26.06.1913http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/80728

Det er slett ikke få hundre linker som ble ødelagt for meg ved omlegging ei tid til bake. Om en ikke har lagd seg nye linker så kan en f,.eks. navigere seg dit i fra http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet Velg: Lensregnskap (skannet) Velg: Skanna originale lensregnskap (er alle) I felt for fritekst søk opp: Tønsberg len Jan

No blir det ein tirade av høgt-renkingar her, men sett at den Abel som må i retten for leiermål ikkje er den same som den Anne Kasperdtr var gift med. Sett at ho krev skilsmisse frå han for utruskapen - kvar vil det i så fall vere registrert? Han finn seg ei ny kone og får dei tre døtrene på 90-talet. Som sagt - berre luftige teoriar, men ingen tankar er for dristige til å tenkjast.

Eg gjer også ein observasjon i den gamle bygdeboka. Når Aaland skriv om kapellanen Hans L, ramsar han opp borna hans, og der skriv han at Abel var brukar på Myklebust på 1660-talet. Eg veit ikkje kjelda for det; han står i alle fall ikkje i manntalet. Dersom vi let Margrete og Anne Dorte få barn heilt til dei er 45 år, får vi eit kalkulert fødselsår på 1680 og 1685. (Dessverre har vi ikkje noko alder ved død). Let vi dei i staden begynne å få barn i 20 årsaldere, kan dei vere fødde heilt fram rundt 1700-talet. No tenkjer eg høgt: Sett at Abel I må for retten for leiermål i 1681 - og for å sleppe unna folkesnakket, stikk han til Bergen, og stiftar familie der. Abel II er att i bygda, gifter seg med Anne Kasperdtr men får ikkje born. Dette er berre teori, men vi HAR eit forholdsvis stort problem med denne Abels-kona. Og som eg har sagt før: Ingen av døtrene kallar noko barn for Anne. Dessutan tykkjer eg Emerense høyrest ut som eit bergensk motenamn.

# 697 "Alternativet til dei to Anne er at det er 2 ABEL. Den tanken har eg ikkje tenkt før - ein eldre Abel som har desse tre døtrene, og ein yngre som er barnlaus. Høyrest sært ut, men - " Det er jo to forskjellige Abel Hansen - den ene er død 1689/90, den andre er fortsatt i live 1701. Men jeg kan ikke se noen grunn til at de skulle være brødre? 06-04-1668 Borgerskap Bergen, Abel Hansen, født i Nordfjord I 1675 bor Abel Hansen Borger ugift, men sammen med sin søster. Det har tidligere i debatten blitt hevdet at den eneste borgeren ved navn Abel Hansen er Abel Lemmichen - men nei, han kalles ikke Lemmichen når han tar borgerskap. I 1682 blir Abel Lemmichen stevnet for leiermål (med Synneve Olsdatter), i retten møtte da "hans kvinne", han er altså gift på denne tiden. I 1682 møter Abel Hansen Lemmeche på tinget i samme sak - men i en annen sak - samme tid og sted - nevnes en Abell Hansen Møchelbust I 1683 finner vi Abel Hansen Gastgieber og Hustrue Anna Caspersdatter..... i kopp- og kvegskatten. I 1688 er Abel Hansen Lemmichen nevnt i kop- og ildstedskatten I 1689-90 er det enken Anne Caspersdatter som betaler skatten I 1701 er en gjestgiver Hans Pedersen, 31 år gammel, på Myklebust i Eid I Manntal 1701 for Nordre Bergenhus amt nevnes Abel Hansen 77år på Tippelied Eids Eids (- i så fall født 1624 - og langt eldre enn sine evt. Lemmichenbrødre) I 1713 nevnes Hans Pedersen Lemmichen "Borger og Handelsmann paa Eidet udi Nordfjord" med sin hustru og arvinger I 1718 tinglyser Anne Caspersdatter Sahl: Hans Pedersen Lemmichsen eit transportbrev og skøyte I 1720 Brødrene Knud Jespersen "Berstad paa Woss" og Mons Jespersen "iligemaade boende paa Woss paa den gaard Regve" viser til sine "arveligen tillfaldte, hver 1 pd: Smørs Leye udj den gaard Schibens, eftter vares afgangne fadersøster Sahl: Ane Caspersdatter, som skifttebrevet af dato =27 Maij Ao 1720 videre ..." I 1721 refereres det til saken over og her blir Hans Pedersen omtalt som gjestgivar og kremmer Samtidig - jeg stusser også ved døtrenes alder. Margrethe Sophie får barn ca. 1720-26, Anna Dortheas barn er føft 1719-1729. Dersom Abel Lemmichen er gift med Anne Caspersdatter allerede i 1682, blir disse døtrene relativt gamle når de får barn!

Tusen takk. Her var det mye godt nytt.

Wencke, jeg må få komme med en beriktigelse av noe av det jeg nylig skrev. Den lille fjordarmen heter Oksefjorden og ikke Oksfjorden. Det er i samsvar med den gamle skrivemåten og nyere. I 1825 giftet Christian Christensen Skyttenberg 30 år gammel seg med Eva Kristina Erichsdatter Oxefjorden 25 år gammel. Fedrene var Christen Hansen og Erich Erichsen. I 1801 var det to oppsittere i området. På plassen Oxefiorden: Erich Erichsen med familie. Erich var kven. Gårdsnavnet Oksefjord finner man ikke senere, men plassen har nok ligget i bunnen av Oksefjorden. På plassen Skyttenberg bodde Johannis Erichsen, som var nordmann, 53 år gammel med kona Bereth Christensdatter 59 år gammel. De hadde ingen barn, i hvert fall som var hjemme, ei 20 år gammel fosterjente og et par eldre drenger. Skjøtningberg ligger ute ved innløpet til Oksefjorden. Ved Sølvskatten 1816/1817 bodde på plassen Oksefjorden fortsatt Erich Erichsen, som nå kalles den eldre, og en Hans Andersen. Johannes Eriksen var nå borte fra Skjøtningberg, og nå nevnes på plassen: Elias Brox, Andreas Brox og Johan Jørgen Brand, som alle betalte sølvskatt. Det nevnes ingen Christen Hansen eller Christian Hansen på disse plassene eller i Lebesby opp til 1816. Eva ble konfirmert fra Oksefjord i 1814, men jeg finner ingen Christian konfirmert i Lebesby. Han burde være født omkring 1795. Så det ser ut til at Christian, og eventuelt også hans far, har kommet til Lebesby etter 1815. Eva og Christian slo seg ned i Skjøtningberg. Det var et jevnt sig av folk i alle år fra Troms og langt sørfra til Finnmark.

Hjarteleg takk til Gunnar for tydingi av dette gardsnamnet. Det er garden Rosheim i Vik, den gongen skrive Rosem, det er tale om. Mannen som Anna tente hjå, heitte Bendik Thorson Rosem og vart gravlagd i Vik 5.7.1782, 62 år gamal! Men diverre er det ikkje noko meir å sjå til Anna i Vik... Ein ny kjempetakk for hjelpi!

Jeg ser forresten i det samme avsnittet i bygdeboken om klokkerne i Eid, Hans Jens Schrøder 1692-96. Så bygslet han grunn i Indvik av Anne Schreuder og i 1701 finner jeg ham på Langeved, 63 år gammel. Kan det tenkes at det er han som er far til Lisbeth Hansdtr. Schreuder?

Her er Caroline Maries vielse i 1874, nr. 8: https://media.digitalarkivet.no/view/6416/54 Ingen oppl om konfirmasjonssted her. Karoline Jordfald og barna Olaf, Ingeborg og Anton dro til Amerika: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/8/pe00000000240079

Bersvend Aas døde 14-7-1859 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 604/L0184: Ministerialbok nr. 604A05, 1851-1860, s. 164 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070924640383

Eg har sett det nokre gonger, særleg når det gjeld folk som midlertidig ikkje var heime. Då kan dei av og til finnast både der dei normalt har bustad og der dei befinn seg. Veldig vanleg vil eg imidlertid ikkje seie det er basert på mi erfaring.

Du dreg vel slutningane vel langt.... Ingen har lagt ut eit skanna brev med løyve i ei slik sak. Men du har fått oppskrifta på å finne eit slikt brev: - leit i kyrkjeboka og finn ein sjølvmordar i som vart jordfesta (t.d. Lindås, om det var nokon der; evt. andre sokn i same området) - finn brevet i det aktuelle sokneprestarkivet. Dette er om lag så nær du kan rekne med å "få noko", utan å gjere noko sjølv. Du kan ikkje rekne med at andre spring på arkivet for å finne ting for deg - av grunnar du nettopp har gjort greie for. Men om du ikkje finn noko anna: Elling Jakobson Hasund (Ulstein på Sunnmøre), f. 1790 hengde seg i naustet 9.juli 1835. Det er ganske nær di sak i tid. Brev frå sorenskrivaren (Sunnmøre) og amtmannen (Romsdals amt) ligg i arkivet til Ulstein sokneprest (Statsarkivet i Trondheim), mappa for 1835. Ja, eg har sett og lest dei. Nei.... eg har ikkje skanna breva. (Elling var bror til ein av t-t-oldefedrene mine.) Eg har ikkje sett etter i lensmannen sitt arkiv (amtmannen kritiserer manglar ved vitneavhøyra, som venteleg låg til lensmannen). Men dette arkivet skal vere temmeleg mangelfullt, så det er neppe teke vare på noko der.

Her er dåpen til Petra Olise fra kirkeboka: https://media.digitalarkivet.no/view/2346/86 Se merknader. Ikke helt greit å lese, men Petra Olise er Belises tredje barn. Hun har to døtre fra før, og så står det hans tredje barn. Da kan man lure på om skredderen visste om datteren på Leinesodden, hvis han var faren da. Belises datter, Martine Talette: https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053108000505 og Inga Eline på Tempervolden i Bymarka: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/327/pv00000000975497

Datteren Petra Olise, født i Trondheim i 1891: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000006228695 Hun døde i 1907: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/267/pg00000001691426

Hei! Kan godt være at det ær han fra Levanger som er riktig mann. Og at han har vært bosatt i Christiansund, etter som det ser ut for at kona er derfra. Ser og at det er nevnt ei som har vært "partner", og lurer derfor på om det kan finnes barn i den forbindelse. Kanskje det kan finnes et "arveoppgjør"/ dødsbooppgjør etter hans død, som kan vise mulige arvinger? Mvh Asbjørn Nordøy PS: Selv om dette ær spennende, så er det vel best å slutte av for å få sovet litt. Har tidligere merket at slektsgransking kan påvirke både søvn og regelmessige måltider :-)

Tusen takk for hjelpen, og jeg som har lett og lett, men tydeligvis alle andre plasser enn her - eller oversett det, men nå er i hvert fall de i boks Mvh Lise Larsen

Dåpen til Emilie,fra ministerialboken. Her står han som skrædder og gift mand(?) Ole Bye af Christiansund. https://media.digitalarkivet.no/view/6632/138

Kan det heller vere slik at det er du som ikkje gidd/kan leite sjølv, og reknar med at andre skal finne ting for deg? Lokalt heldt ein seg nok til lovverket....

Eg har leita fram att originaldokumentet som omhandlar Anne Kasperdtr og desse vossa-slektningane hennar - og der er ikkje det minste rom for feiltolking. SAB, Nordfjord Sorenskriveri, 02/02b/02ba/L0002: Pantebok nr. II.B.a.2, 1717-1723, s. 122-123 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20071008840246 Desse to brørne frå Voss har "arveligen tilfaldt" kvar sin part i Skipenes etter farsystera si, i følgje eit skiftebrev i 1720. Anne Kaspersdtr Skipenes har med andre ord IKKJE born. Skal ho vere identisk med Abel Hansson si kone Anne Kaspersdtr, kan ho ikkje vere mor til døtrene hans. Men når ein ser på alderen på desse døtrene i forhold til barnefødslar, må minst 2 av dei vere fødde på 1680-talet, då vi har bekrefta namnet Anne Kasperdtr på kona hans fleire gonger. Har vi fleire funn på henne / dei?

Har sendt korrigering til eier av basen i # 5.

Kirsti Pedersdatter, - kan det være dåp nummer 3 fra toppen? Oppland fylke, Svatsum, Nykirke, Gausdal, Follebu i Gausdal, Ministerialbok nr. 3 (1758-1809), Kronologisk liste 1761, Side 28 Permanent bilde-ID: kb20070603640647 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070603640647 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603640647.jpg https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NCBY-Z27

Eg har lurt på kven Katrine Biering sin mann, Mattis Olsen var - og kanskje er litt av svaret å finne i bygdeboka for Eid - under Osnes: etter at Hans Isakson har døydd på Osnes i 1715, er neste brukar Mattis Olson, br,1716. "Flutte so fraa bruket". Kan passe med at han dukkar opp i Bergen i 1718. Men eg har framleis ikkje noko formeining om kven han er - 1701manntalet har ingen passeleg kandidat i området.

Til I A K En liten påminnelse om at man skal bruke fullt navn som visningsnavn. https://forum.arkivverket.no/announcement/2-ordensregler-for-debattene/

Først, om sagt... dersom han er ane til ein tidlegare konge, må han vere ganske gammal. Ein ane er ein forfar(eller ei formor); ikkje etterkomar. Dinest, kor mange etterkomarar nokon (t.d. ein konge) kan ha er noko heilt anna enn kor mange etterkomarar ein viss person (konge) faktisk har. Det første er ein leik med tal; det andre er fakta - og dei har ikkje så mykje med kvarandre å gjere. Det er nok slik at det er temmeleg mange i fortida (også av dei som hadde etterkomarar i første ledd), som ikkje har etterkomarar i dag. Mellom anna fordi evne og vilje til å skaffe seg avkom som lever opp, saman med med rein flaks/uflaks, er svært ulikt fordelt. Om du har lyst til å leike med tal, kan du også rekne statistisk på kor mange som ikkje har etterkomarar etter 30 ættledd; eller kor sannsynleg det er.

... og for å snu på det, så vil det jo også være primærkilder som ikke er pålitelige. Det er for eksempel mange feil i kirkebøkene, hvis man begynner å se nøye etter. Oppgaven er derfor: Sjekk kildene, enten det er primær- eller sekundærkilder, og vurder dem kritisk. Er det ikke oppgitt kilder, kan opplysningene likevel være korrekte, men da må man også finne ut hva som er kildene; noe som ofte vil kreve erfaring og kunnskap om arkiver og historie. Ganske enkelt i papiret, men, akk, så tidkrevende!

Jeg har kirkebøkene fra Ål og Hol for disse tidsrom:Fødte: 1801-1825 Døde: 1744-1764, 1775-1803, 1803-1816 Jeg har også for andre perioder, men disse mer tilfeldig hva som er med.Dersom noen trenger hjelp med oppslag i kirkebøkene gjør jeg gjerne det.Hilsen Espen.