Toppliste

Jeg er en tidlig datamann som begynte med datamessig behandling av tekst i 1969, og arbeidet deretter i 20 år ved Universitetsbiblioteket i Oslo med mekanisering (kalte vi det den gangen) av Norsk bokfortegnelse (= fortløpende registrering av utgitte norske bøker). I løpet av de første årene ble vi kjent med miljøet rundt Norsk humanistisk edb-senter i Bergen, som var ledet i mange år av Jostein Helland Hauge. En annen ansatt ved dette edb-senteret som jeg traff flere ganger i denne pionertiden het Jan Oldervoll - ikke helt ukjent i dette forumet. Da han fortalte at han hadde tatt initiativ til å registrere kirkebøker på data, dels ved små bevilgninger og dels ved frivillig innsats, trodde i alle fall vårt miljø at dette var nokså nær galskap, og det er mulig at vi smilte litt for oss selv.... Vi er alle takk skyldig de som aldri synes at en oppgave er for stor. Dessuten bør vi ikke ta for gitt hva som er mulig eller ikke i framtiden. I dag er eldre norske bøker ikke bare katalogmessig registrert, men de finnes også i økende omfang innscannet for lesing". I likhet med gamle aviser. At Oldervolls oppgave var stor, ser vi fortsatt, samtidig som flere enn meg håper at neste nyregistrerte kirkebok kan gi endelig svar.....

Viser til emnet "Et lite hjertesukk i natten" https://forum.arkivverket.no/topic/212076-et-lite-hjertesukk-i-natten/ , hvor tråden skikkelig skled ut på side 3. Men mimringen som oppsto der er av det positive slaget etter min mening. Derfor oppretter jeg denne "mimretråden" og håper vi kan få noen skikkelig fine minner og artige innslag her. Jeg tror vi trenger noen smil i hverdagen, også selv om vi er dønn seriøse slektsgranskere. Jeg tillater meg også å legge til et smil :-)

Vielsen til Signe og Arvid finner du her på høyre side: Akershus fylke, Nedre Romerike, Vigselsbok (borgerlig) nr. 3 (1942-1943), Protokollside, Side 32 https://media.digitalarkivet.no/kb10050912071035

Jeg har en veldig fin førsteopplevelse fra da jeg var helt ny i slektsgranskning. Dette var på det aller, aller første forumet. La ut et spørsmål ang min tipp-oldefar. Ikke fikk jeg bare hjelp videre, men en av de som svarte hadde en far som hadde vært nabo til den familien :) Så jeg fikk personlige opplysninger, fra den gang de var naboer, hva de gjorde m.m. Det var så utrolig morsomt, og det glemmer jeg aldri :) Ellers husker jeg også da vi ikke kunne søke kirkebøker på nett. Da var det å dra til biblioteket, og lese kirkeruller der. De måtte også bestilles, om man ville ha fra en annen kommune, så kan si det er mye lettere i dag :))

Tusen takk for det innlegget, Hans Martin, dette var et innlegg jeg ikke så komme. Min morfars bror og en nevø av dem drev slektsgransking. Jeg vet ikke når de begynte, men jeg vet at rundt midten av 1980-tallet mottok mamma en kopi av det de hadde funnet ut på det tidspunktet. De hadde kommet noen generasjoner bakover i tid, og de hadde vært veldig systematiske i sitt arbeid og fått inn alle barna i generasjonene. Unntatt én. Som jeg fant. Jeg ble skikkelig glad (og litt stolt) over å kunne sende den informasjonen samt noe annet smårusk de manglet (fødselsdato, dødsår o.l.) til denne nevøen. Jeg tror han ble temmelig overrasket over å motta mitt brev (i postkassa, levert av et ekte postbud!) helt ut av det blå. Jeg fikk et langt og hyggelig brev tilbake, og etter det ble det noen flere brev mellom oss. Det ga meg stor glede å kunne bidra med å utvide slektstreet og dele informasjonen med en av de to som faktisk, uten at de visste det, vekket min interesse for slektsgransking da jeg var ung.

Så utrolig flinke og hjelpsomme dere er, tusen takk for hjelpen. Nå blir jeg litt til og fra resten av dagen, jobben kaller igjen. Bare vil informere, så dere ikke tror jeg ikke bryr meg.

Emneknaggsøket er vesentlig mer presist (101 treff).

Jeg kaller ikke dette kritikk men en konstruktiv opplysning om reglene her. Se innlegg 4# Nå må ikke dette utarte seg så at man snart ikke tørr å skrive noe som helst her inne på Brukerforumet. (BF).

Denne tror jeg ingen topper, gitt. Du er åpenbart en svært skrivefør person, så nå ser jeg fram til en roman om familien din. :)

Hei Tone Anita, Siden Hanne Johnsrud (# 63) fant the missisng link, mao den savna dokumentasjon på hvem din mormors foreldre egentlig var: Her er litt mer om slekta di bakover og bakgrunn for familienavnet Tangen - fra 'Bygdehistorie for Fet' av Jan E. Horgen -bind 5, midt på høyre spalte side 427 kan en lese om Tangen under Østanes : Bosteds- og slektshistorie : søndre og østre del av Dalen - Nasjonalbiblioteket http://www.nb.no/nbsok/nb/a16873dce41e7042cb78e0a0f5ae20a5?index=5#427 Dette avsnittet er rikt på navn og datoer i tillegg til litt om livet på Tangen, så du kan jo bruke dette som et utgangspunkt for å sjekke riktigheten ved å gå inn i Fets kirkebøker for den aktuelle perioden samt folketelling 1891 og tidligere. Da vil du straks få mer info som peker ytterligere bakover i tid. Lykke til med fortsatt leting ! Kjell H. Tillegg: Den omtalte 'Opp-Stua' ble flyttet fra plassen Stua under Nedre Østanes til Tangen og ble plassert nedenfor den 'gamle' Tangen-plassen. Redaksjon for bind 5 ble avsluttet i 1993 - dette som en tidsref.

Her er Signe født 12 desember 1919 i Fet og døpt 8 februar 1920. https://media.digitalarkivet.no/view/5514/74 Det står Niels Petter- skrivefeil fra presten. Datoen og fødsel stemmer med opplysningene vedrørende hennes bryllup. Dag Hoelseth hadde rett, han fant henne først, men vi trodde ikke det var henne, så feil man kan ta. Hadde presten skrevet rett, så hadde han spart oss for mye leting.

I Ættabokji for Vik, utg 2008, s 229: v/ 618, Lars Jonson Holane, frå plassen Raudsteinane 1778-1885 gift 1806 m/ Brita Hansdtr 1785-1837. Fleirfoldige ongar bl.a Sjur f 1812. Både Lars og Brita er frå Arnafjorden sokn iflg bygdebokforfattar G. Balvoll. Øren KAN ikkje væra noko anna enn Vikøyri, Wgøren.

Tja... mon det. Lat oss legge til grunn at du meiner noko med å reise spørsmålet. Og så ser vi litt systematisk og prinsippielt på det. Dersom vi tilnærmar oss spørsmålet ditt på same vis som du tilnærmar deg rykta, så må vi vel kunne seie at du påstår noko. I utgangspunktet er det ingenting. Så lenge ingen har noko konkret å fare med, vert det ikkje meir enn ingenting. Når du - utan å tilføre noko meir konkret - stiller spørsmålet (som du gjer), må det vere med ein tanke om at det faktisk kan vere noko bak. Det einaste du tilfører her, er altså tanken om at det kan vere noko. Det nermar seg ein "påstand" (og "noe å bevise"). På Slektsforum, dette innlegget her: http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=742943#742943 går du vel endå eitt steg lenger. ("Ofte ingen røyk uten ild.") Sidan (vi legg til grunn at) det er eit spørsmål du tenkjer er viktig nok til å undersøkje, har du akkurat teke på deg ei oppgåve om å gjere nettopp det. Jon Erik har skissert første steg. Kronprinsen sine reiser og opphald vart nok nøye dokumenterte. Både riks- og lokalaviser vil heilt sikkert ha notisar om kvar han var og når, om han var i landet på den aktuelle tida. Fleire av dei er skanna og tilgjengelege. I motsett fall vil svenske aviser kunne fortelje om reiser i andre retningar.

Takk for oppklaringa!

Jeg startet med slektsforskning i januar 1996. Hadde lenge tenkt å begynne med det, men visste ikke hvordan jeg skulle gjøre det. Julen 1995 fikk jeg se noen slektspapirer hos min mormor, som min tremenning hadde gitt henne tidligere om mormors slekt i Rødøy på Helgeland. Hun fant også frem noe hun hadde fått tidligere av noen andre(må ha vært fra 1970-tallet). Blant mormors fars slekt fant jeg noen med tilnavnet Mikkelborg og blant annet mormors far var døpt med dette navnet. Fikk kopi av slektspapirene. Jeg var den gangen lærer, og en fredag i januar 1996 hadde jeg med meg noen elever på biblioteket der jeg da bodde i Sandnessjøen på Helgeland. Mens elevene satt stille og rolig med noen bøker så jeg i noen sleksbøker. I boka "Slekten Benkestok" fant jeg mer om Mikkelborgslekta, og hvem som var opphavet til nordlandsgrenen der. Noen dager senere ble jeg henvist til mikrofilm da jeg skulle finne mormors besteforeldre med familier i folketellingene 1865 og 1875. Jeg hadde aldri sett en mikrofilm før, og måtte gjennom filmene 2 ganger før jeg fant det jeg var ute etter. Da var jeg skikkelig hekta" Fant noe mer om Mikkelborglslekta i noen bøker, og nå var det på tide å kontakte min tremenning som hadde lagt igjen de tidligere nevnte papirene hos min mormor. Sendte det jeg hadde i posten, til han som bodde i Osllo. Han ble fyr og flamme, og dro til Riksarkivet for å finne mer i kirkebøker og vår forbindelse til Mikkelborglslekta. Den fant han. I ettertid vet jeg at min oldefar kunne ha vært døpt med navnet Mikkelborg uten å være i slekt med disse. I dette tilfellet var det altså slektskap. Min tremenning fortsatte videre forskning i Oslo, og dro til og med til Tyskland på arkiv der for å finne ut mer om Mikkelborgene. Så jeg fikk masse informasjon fra han. Jeg hadde enda ikke noen pc, og det skulle enda gå 4 år før jeg skaffet meg pc. Så jeg rullet mange mikrofilmer før jeg kjøpte pc. Her var foreløbig bidrag. Kommer vel på mer etterhvert

Takket være mer hjelp av noen brukere og litt søking er hennes konfirmasjon, vielse funnet. Emigrasjon gjenstår. Istedetfor Lærdal er det oppgitt som fødested Voss (der hennes far var fra).

Selv begynte jeg så smått med slektsgranskning i 1984, mens jeg bodde i USA. På dette tidspunktet hadde jeg min første lap-top computer https://en.wikipedia.org/wiki/TRS-80_Model_100 , og en liten scanner. Noe av det første jeg gjorde var å OCR-scanne Otto Delphin Andersens bok om "Slekten Arentz", som han fikk i oppdrag av familien å skrive, allerede i 1955, og som jeg hadde et eksemplar av i bokhylla. Senere fikk jeg en stasjonær IBM-XT, og da gikk arbeidet mye lettere. Men jeg skjønte tidlig at computere var hunkjønn, og det gjelder tydeligvis også programvaren i DA: De 6 viktigste grunnene er: 6. Så snart du har fått en, er en ny og bedre rett rundt hjørnet. 5. Ingen bortsett fra skaperen forstår den interne logikken. 4. Selv dine minste feil blir øyeblikkelig notert i minnet for fremtidige referanser 3. Det språket som benyttes til å kommunisere med andre computere er uforståelig for alle andre. 2. Meldingen "Bad Command or File Name" er omtrent like informativ som: "If you don't know why I'm mad at you, then I'm certainly not going to tell you" Og nr. 1: Så snart du kommiterer deg til en, finner du deg selv i ferd med å bruke halve inntekten på å skaffe oppdateringer og ekstrautstyr. Smil fra Christian P.s. Den gang møtte jeg en kar fra Holland, som mente at slektsnavnet vårt kunne ha kommet derfra. Han mente også at det ant. ville ta meg ca. 20 år få det bekreftet. Nå har det gått nesten 35 år, og jeg synes å være nærmere Schleswig-Holstein og Niedersachsen, enn Holland. En gang i den nærmeste fremtid kommer kanskje det hele for en dag. Tålmodighet er en dyd!

Her dukker jammen Thomas opp født 1 desember 1917 og døpt 24 februar 1918 i Fet.. Denne misset jeg første gang, gikk vel litt for fort i svingene. Da finner vi kanskje Nils og Eva også på samme sted. https://media.digitalarkivet.no/view/5514/63

Dette kan bli en morsom tråd! Mitt lille bidrag er som følger: En - for meg - uventet følge av slektsforskning er at jeg plutselig har fått kontakt med slektninger jeg ikke visste at jeg hadde. En av disse 'nye' slektningene dukket opp via en rent ut sagt Øistein Sunde-aktig (Sangen 'Min egen bestefar') tildragelse i min egen slekt. Vel - først er det kanskje på sin plass å nevne at den aller største overraskelsen jeg fikk da jeg begynte med slektsforskning var at jeg er av reisendeslekt. Det har aldri vært nevnt i min familie, og da jeg fant det ut var alle jeg kunne spørre for lengst døde. Min tippoldefar var en litt uregjerlig herremann ved navn Benjamin Forselius Jacobsen. Under ett av hans mange opphold i tukthuset gikk hans eldste sønn, Alexander Magnus, bort og fikk barn med Benjamins kone - altså Alexander Benjamins stemor. Barnet fikk navnet Fredrik Vilhelm, og hans familieforhold ble, som det nedenstående viser ganske aparte: Fredrik Vilhelm er barn av Caroline Andersdatter, Benjamin Forselius Jacobsens kone, og Benjamins eldste sønn Alexander Magnus. Dette innebærer blant annet at Fredrik Vilhelm er sin fars stebror, og sin mors barn og barnebarn. Benjamin er både Fredrik Vilhelms stefar og bestefar. Fredrik Vilhelm er også nevøen til sine egne søsken, fordi han er sønn av sin egen stebror. Hvilket selvfølgelig da innebærer at Alexander Magnus, som er Fredrik Vilhelms far også er hans onkel og bestefar. Alexander Magnus er også sin egen bestefar og sitt eget barnebarn, i og med at han - i tillegg til alt annet også er bror til sin sønn og 'gift' med sin sønns mor og bestemor som igjen er gift med sin stebrors far og bestefar. Vel, vel - nok om det. Rett før jul for noen år siden fikk jeg en telefon fra England, hvilket umiddelbart gjorde meg mistenksom (det kunne jo være en som ville fortelle meg at jeg ville motta en stor arv, bare jeg betalte inn 50.000 kroner til en konto på Cayman Islands). Imidlertid viste det seg at det var en eldre herre som kunne fortelle at han var barnebarn av den ovennevnte Fredrik Vilhelm. Mannen i telefonen var altså min fars tremenning. O jul med din glede! Vi fikk god kontakt, og jeg rakk å besøke ham og hans familie i Cornwall, før han dessverre døde. Dette er den mest spesielle av 'familieforøkelsene' jeg har opplevd som slektsforsker. Det er mange flere - og nå har jeg oversikt over en hel haug fra Drangedal til Balsfjord. Og på toppen av det hele har jeg funnet 16 ukjente fettere og kusiner av min mor - og jeg tror ikke hun kjente til dem heller. Morten Aasberg

Dette så jeg da avisen kom ut. Hun er så lik mormor, mamma og meg. Håper jeg blir like gammel :)

Hei Egil. Takk. Fint du passer på. Det er riktig at jeg har tatt opp emnet på DIS, men ble ikke så mye klokere av det. Det er jo liten tvil om hva som sto på dåpsattesten hans, og han bar jo navnet Nysted, men det var ikke egentlig det som var spørsmålet. Var det noe mellom Frøken Uroen/Fru Nysted og daværende kronprins Carl, tro?

Vielsen til Nils Bernhard Tangen og Pauline Nilsdatter Registrert i Fet 30.10.1910 men i anmerkningen står det at vielsen fant sted i Jacobs kirke i Kristiania. SAO, Fet prestekontor Kirkebøker, Fa/L0016: Ministerialbok nr. I 16, 1905-1914, s. 128 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060308050425

Tone Anita, når din mor kommer hjem fra ferie kan du be henne ta kontakt med Statsarkivet i Oslo og be om å få en avskrift/kopi av det som står i dødsfallsprotokollene ved hennes mormors og morfars død. Der vil det stå opplysninger om alle arvinger, dvs. ektefelle (dersom i live) og barn (som fremdeles lever). Protokollen for hennes mormor (Pauline Tangen) er: Nedre Romerike sorenskriveri - SAO/A-10469/H/Hb/Hbc/L0032 Protokollen for hennes morfar (Bernhard Tangen) er: Nedre Romerike sorenskriveri - SAO/A-10469/H/Hb/Hbc/L0034 Disse to protokollene er det 60 års klausulering på (dvs. sperret for alminnelig innsyn i 60 år), men din mor som barnebarn av disse to kan be om innsyn og dermed få oversendt informasjonen som står om foreldrene hennes i disse protokollene. Du kan ikke gjøre det, det er kun din mor og hennes søsken som kan be om å få innsyn, som nærmeste nålevende generasjon. Så får du håpe på at Statsarkivet ikke er for strenge. Ved henvendelse til Statsarkivet i Oslo, så må du be henne skrive navn på avdøde og dødsdato, men det har du allerede i form av dødsannonsene som er avbildet i innleggene #42 og #45. Det er i hvert fall en måte å få bekreftet om Bernhard og Pauline Tangen er foreldrene til Signe. Remi

Hvis trådstarter ikke har sett det før, så var det et bilde av grandtante Anna Ragnhild Zachariassen på 100-årsdagen hennes: https://www.rb.no/vis/personalia/greetings/4823843 DTH

Ja, det er åpenbart snakk om to forskjellige bakere ved navn Severin Pettersen i Steinkjer - og hvis den Severin Johansen@Johnasen fra FT 1885 er identisk med Severin Pettersen, født 1871, var de begge pleiebarn også. Mange likheter. Her gjelder det å skille dem fra hverandre! :)

Tone Anita jeg har send deg ett PM :)

Ta å spør din mor hvor Signe kan ha blitt født, kan jo tenkes hun har tatt vare på hennes fødselsattest. De andre barna ser ut å bli vanskelig å finne uten videre hjelpemiddel. Hvis de flyttet til Oslo i en periode, så er det en drøss med kirkebøker rundt 1900 tallet. Som regel vet jo en datter hvor hennes mor er født. Prøv det, og kom gjerne tilbake så kan vi hjelpe deg videre.

Takk likevel... :)

Mange takk Egil og Jon for kjempegod hjelp. Da er Lars sin familie på plass. Jeg fants også skifte etter far hans, Jon. https://media.digitalarkivet.no/sk20081124650380 Da gjenstår foreldrene til Brita, jeg får lete litt i Vik etter de. Mvh Ivar

Kanskje vi kan hjelpe Tone Anita på vei med å finne anene på sin mormors side også. Det vi vet så langt er at hun het Signe. I følge Slekt og Data sine Gravminner så er hun født 12. desember 1919 og dør 31. desember 1995, begravet 9. januar 1996 i Lørenskog.. Jeg har sett i kirkeboken for Lørenskog og der er hun ikke. Remi

Geni (må ettergåes selvsagt) - https://www.geni.com/people/Lars-Hoglum/6000000001365393171 Lars Johnson Hoglum (Johns.) Birthdate: August 8, 1779 (75) Birthplace: Rødsten, Norway Death: April 4, 1855 (75) Vikøyri, Norway Immediate Family: Son of Jon Aslakson Raudsteinane and Mari Sjursdtr. Holane Husband of Brita (Hansdotter Nese) Father of Mari Larsd. Vigøren Brother of Lars Jonson Holane; Aslak Jonsen Raudsteinane; Brita Jonsen Raudsteinane; Durdei Jonsdatter Raudsteinane; Lars Jonsen Raudsteinane and 2 others Nederst ve side - Sogn og Fjordane fylke, Hoprekstad, Hove, Kvamsøy, Kyrkjebø, Arnafjord i Vik, Ministerialbok nr. A 4 (1772-1783), Fødte og døpte 1779, Side 146-147, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070523640548

Chris Nilsen, Just now, I became aware of this thread and there is a need for a few clarifications. First, the allegation: "DIS-Norge is the website for the Norwegian Genealogy Society and can be trusted." is, frankly, quite false. DIS-Norge has been undergoing somewhat of a brand name metamorphosis over the last few years. The society started out calling itself "DIS-Norge" from the onset in 1990, then went on to attain the somewhat difficult name construct "DIS-Norge, Slekt og Data", for now just recently to drop the acronym based DIS-Norge altogether. The society now calls itself merely "Slekt og Data". During the years of name based unease, the society was looking for a way to profile itself internationally, and ended up with the construct "Genealogy Society of Norway-DIS". See more at: https://no.wikipedia.org/wiki/Slekt_og_Data If it hadn't been for the fact that Norway for about 80 years has had a fully functional and vibrant society with almost the exact same name, there would have been no possible confusion potentially rising out of this matter. However, Norsk Slektshistorisk Forening (the real "The Norwegian Genealogical Society") has been in existence from 1926 and onwards and the DIS-Norge conglomerate thus has contributed to quite a bit of confusion on insisting to brand itself with a name which both (1) indicates a unwarranted scientific level of genealogy and (2) clearly is begging to be confused with the only true genealogical society in Norway, namely the only one producing vast amounts of new knowledge through publishing scientific literature on the subject contrary to that of the DIS-Norge. See more at: http://www.genealogi.no Second, the allegation the website of DIS-Norge can be trusted, is somewhat of a double-edged sword. Yes, there are many trustworthy transliterations rendered through discussions and certain databases. However, any website rendering historical data or the discussion there of, cannot be more trustworthy than the actual quality of the input and the people contributing to the said information. Thus, a website, as such, shouldn't be given the stamp of quality approval without a more thorough analysis. In this case, the quality of the "DIS-Norge"-webpage, as it is presented above, is likely to be confused with the proven quality of a very different society. So, therefore, I urge all foreign participants on this forum (and elsewhere) to make the necessary distinctions. and your (Chris') major point still stands: "you should always check any information against the primary documents to prove it is correct.". Well said! Sincerely, Are

Hi Richard. There are a lot of people who wants to "prove" that they are descendants of the Viking-kings, thus there is hundreds, if not thousands, of unreliable trees online (and even in good-old-fashion books) where different people claim to be descendants of the Viking-kings. While most Scandinavians probably are descendants of these kings, there are very few people who can prove this claim, and those who can are mostly connected to the royal or "nobel" families in Scandinavia. In your case you claim that Aasa Ulfsdatter was the daugther of Cecilia Jonsdatter. There are many theories about Aasa's parents, but as far as I know none can be proved. The following is copied from the Geni-profile of Aasa Ulfsdatter: https://www.geni.com/people/Åsa-Ulfsdatter/6000000002431861692 Even though Cecilia Jonsdotter (Sudreim) may have had children and even grandchildren, a diploma from 1445:DN XVI:151., shows that all her descendants were dead before 1445. Her closest living relatives according to the diploma were her grandnephews and grandnieces. She had no issue left. Tore Vigerust found this information confirmed also in 16th century documents in Ervallaarkivet. Thus, Åsa Ulfsdotter possibly couldn't have been a daughter of Ulf Holmgeirsson and Cecilia Jonsdotter.

Du kan henvende deg Arkivverket (Riksarkivet), som kan sjekke om det kan finnes en sak på Edvard og Johanna. I arkivet etter Justisdepartementet finnes det bevillinger til skilsmisse. Her står det mer om skilsmissesaker - skilsmisse ved dom og ved bevilling: https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/ekteskap-og-skilsmisse/skilsmisse