Toppliste

Et interessant tema. Særlig i en alder da mesteparten av fremtiden allerede ligger bak en . . . Noen tanker: For meg er det stor forskjell på slektsforskning og slektsgranskning. Førstnevnte er vitenskap, sistnevnte er hobby. Og min årelange befattelse med materien er i høyeste grad hobbyaktig. Jeg begynte som pur henrykt samlemaniker sent på 70-tallet, og brød meg fint lite om kildekontroll, henvisninger og den slags ‹heft›. Med årene kan man trygt si at henrykkelsen ‹backfired› – i den forstand at jeg har brukt ufattelig mye tid på å kvalitetssikre en altfor hastig sammenrasket database. Selv den dag i dag støter jeg på gamle uetteretteligheter som har ‹gått under radaren›. Men man lærer underveis og henrykkelsen er ikke blitt mindre, den åpenbarer seg kun litt annerledes: Når alle kilder entydig viser at alle opplysninger stemmer! Alt ovenstående tatt i betraktning har jeg derfor ingen illusjoner om at min granskning skulle ha noen som helst interesse utover slektens eventuelle sådanne. Jeg har ikke lagt noe ut på nettbaserte løsninger, og blir ganske skrekkslagen ved tanken på å skulle tilby f.eks. NSF mine amatørerier. Det jeg derimot har gjort, er å lage ‹slektsbøker›. D.v.s. med basis i rapporter fra slektsprogrammet mitt å snekre sammen pdf-skrivelser med bilder, grafer, og det som hjertet ellers måtte begjære. Og med kildehenvisninger som klikkbare lenker. Jeg må ganske ubeskjedent si at jeg er temmelig fornøyd med resultatet. Jeg har lagret disse på diverse harddisker, lastet dem opp i min private ‹sky› og påført min nærmeste familie lenker til skyen og håndfaste minnepinner. Selv om ovasjonene har vært heller moderate, besitter jeg et lønnlig håp om at en forskrudd slektning en gang vil fatte interesse utover den avmålt høflige. Dette bare som et eksempel på hvordan en amatør forholder seg til en mulig tilstundende evighet :-)

"To close a case" kan tyde mange ting; ei av dei er "avslutte ei sak" og ei anna er "legge loket på likkista". Begge desse tydingane kan vere aktuelle her ; men ingen av dei skjer berre ved å seie at det har skjedd. Det må utførast også - og det kan vere ei handling i fleire operasjonar, som tek litt tid og som ikkje alltid er berre enkelt. Men... når ønskjet og viljen er der (det får vi tru når de seier det), er det vel best vi bidreg med konstruktiv hjelp. Så kan iallfall Anders Elias, og kanskje keisaren med, etter kvart få kvile i fred under kisteloka sine. Det første rådet er å slutte med postingar som dei ovanfor, særleg som denne (eg siterer i staden for å vise til nummer, fordi somme emne har det med å "miste" nokre postingar og då vert nummera feil) eg tenkjer særskilt på å gjenta setningar som Det er framleis uklart kva for ein sjarlatan som har skrive dette - (det kan ikkje vere Mats Falk Cruus, som er innehavar av B&F - han ville ikkje "haft täta kontakter med företaget", sidan han er dette foretaket) - men det er underordna. Poenget er at når du Jan Harald legg ut dette tøvet på nytt (du har gjort det før), og i tillegg tek oppatt misforståinga di av det, då gjer du det motsette av å lukke saka/likkista. Det andre rådet er at de må innsjå at denne svensken ikkje er å lite på, og slett ikkje overtyder nokon utanforståande om noko anna enn at han er nettopp ein sjarlatan. Det han seier er refleks av det Fosse-familien har sagt; det er ikkje resultat av gransking, korkje i historia eller i arvestoffet. Det tredje rådet er at de må innsjå at DNA-testar i utgangspunktet har store veikskapar, at forklaringane frå Bernadotte & Falk (Mats Falk Cruus) er i beste fall er forenkla og mangelfulle (i verste fall juks); og at - iallfall etter innlegga her å døme - de har misoppfatta jamvel dei forenkla framstillingane. Og som eg sa i går: Om vi legg til grunn at B&F sin test er rett: Testen viser ikkje slektskap med keisaren. Vi må gå ut frå at om testen faktisk viste slik slektskap, ville de fått vite det i klartekst. ... javisst, B&F (eller kven det no er) har skaffa dykk Y-DNA-treff med eit utval menneske. Dei seier dei har eldste kjende forfader i rein mannlinje som oppheldt seg ymse stadar i nordlege sentral/aust-Europa (Minsk og Tjekkia er utanfor Brandenburg/Preussen-området, men la gå). Det fortel ikkje stort meir enn akkurat det. Det er avhengig av kor nøye dei veit om forfedrene. Det treng ikkje kome av at ein tysker innvandra til Bergen. Ein Bergensar som utvandra sørover på 15- eller 1600-talet og etterlet seg søner, sønesøner osv. austover i Europa ville også kunne gje eit slikt resultat. Mange matrosar, soldatar, handlande, handtverkarar, eventyrarar, osv. reiste ut og slo seg ned i andre land. At de ikkje har treff i Noreg, er også avhengig av kven sine testar det er samanlikna med. Var det nokon nordmann i databasen deira? Førebels har vi berre denne informasjonen: Altså.... ikkje treff fordi ein ikkje har leita. Det kan vere gjort i ettertid, men det har de ikkje fortalt. Det fjerde rådet er å ikkje mase meir om eller på denne Kiril som skal vere Hohenzoller-ættling. Han kjem neppe til å gje frå seg noko DNA. Kvifor skulle han det? De har ikkje lagt fram anna grunnlag enn bygdesladder som grunn for å utveksle testresultat. Det held ikkje.

I searched the parish records for Fredrikstad and Glemmen 1856-1858 for his baptizme and 1870-1874 for his confirmation - but found no Johan born 0208 1857. There are many boys named Johan/Johannes born/baptized during these years, but none with the additional name Thomas, but there's always the chance that I may have overlooked something! But: Emigrants often gave the closest town as their place of birth or last foreign residence, and it would be wise to widen your search to other parishes surrounding Fredrikstad! Jon Erik

Den dagen jeg er død har jeg i det minste hatt en veldig givende og hyggelig hobby. Jeg har funnet ut hvem jeg var i slekt med, og det var jo målet da jeg startet. Men, jeg har også "printa" ut resultatetene, satt det i mapper og gitt til de aktuelle slektene. Papir går ikke ut på tid. Så kanskje noen senere fortsetter der jeg slapp.

Både Slekt og Data & Norsk Slektshistorisk Forening samt lokale slektshistorielag, får henvendelser om å ta imot materiale. Det er jo ikke alltid at riksarkivet har mulighet eller kapasitet til å ta imot slikt materiale og må prioritere hylleplassen. I NSF er det først og fremst bøker til vårt bibliotek, eldre skriftlige kilder og bilder til vårt arkiv som vi har fått. Vi har arvet flere samlinger fra både slektsforskere og bygdebokforfattere og har også tatt imot endel digitale kilder, men da mer kildebasert og ikke rene gedcomfiler/databaser. Bla. jobber jeg nå med å overføre Tore H. Vigerust sitt nedlagte nettsted til genealogi.no http://www.genealogi.no/tore-vigerust/ slik at hans store forskningsarbeide fortsatt kan være tilgjengelig. Det er jo synd om et helt liv med forskningsarbeide skal gå tapt fordi ingen ser verdien av å ta vare på det.

Tusen takk til deg Ann-Mary! Da er jeg på rett spor.

Jeg vil foreslå at du informerer utvalgte slektninger om hvordan de kan finne fram, ved å vise dem i praksis hva de skal gjøre. Jeg vet hvor store problemer man sjøl har med å finne fram i gamle programmer eller notater som man ikke har rørt på lang tid, det blir ikke enklere for noen som aldri har brukt dem! :-)

Svend Hansen Aspaas og Halvor Hansen Aspaas var halvbrødre, enken Guri Jonsdatter som nevnes i skiftet var avdøde Hans Halvorsens andre kone, hans første kone er ikke nevnt ved navn i skiftet. Dermed er noe av det som står i denne lenken til Geni, FEIL. Skiftet etter Hans Halvorsen Aspaas, venste side, arvingene nevnes i venstre spalte. Sør-Trøndelag fylke, Gauldal, Skifteprotokoll nr. 2 (1732-1739), Skifteprotokollside, Side 42-43 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20090209640235 Lenke til skiftekortet: Sør-Trøndelag fylke, Gauldal, Skiftekort (1723-1791), Skifteprotokollside, Side 61 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk11216101400061

Takk for hjelpen alle sammen. Tor Håkon Moen

Eg trur kanskje at det Else har tolka som "L" i ministerialboka, muligens skal tolkast som "Sv"

Hei, iflg annonsen Sven fant for lysning; er dette en kandidat Vielsen 1927 i Hønefoss for kelner Kristian Georg Kristoffersen, Oslo ser ikke ut til å være scannet for Norderhov/Hønefoss. Iflg 1923 tellingen , (Grand Hotel), Karl Kohansgate 31 finnes Kristian Georg Kristoffersen 29.08.1902 S. Odalen ug Sølvvasker Dåpen Søndre Odal https://media.digitalarkivet.no/view/4058/142 Tellingsår: 1910 Kommune: Sør-Odal Kommunenummer: 0419 Navn på bosted: Finsrud Antall personer registrert på bostedet: 7. Trykk på for å se på tidslinjen for personen. Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Karl Kristoffers. hf g husmd bryggeriarb 24.09.1878 t Josefine Gustavsd. hm g husmand 26.01.1879 t Margit Karlsd. d ug husm.datter 30.04.1900 t Kristian Karls. s ug husm.søn 29.08.1902 t Ivar Karls. s ug husm.søn 29.08.1905 t Jenny Karlsd. d ug husm.datter 08.02.1908 t !! Karls.* s ug husm.søn 13.11.1910 t Tellingsår: 1900 Kommune: Sør-Odal Kommunenummer: 0419 Navn på bosted: Vika Antall personer registrert på bostedet: 3 Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Karl Kristofersen hf g Husmand, Bryggeriarb 1878 Josefine Gustavsdatter hm g Husmandskone 1879 Margit Karlsdatter d ug Datter 1900.04.30

Da kan det jo være greit å ta med det Tore selv skriver om slike "oppslagsnavn" (talende slektsnavn basert på våpen) http://www.genealogi.no/personnavnregister-til-fru-gorvel-fadersdatters-sparre-regnskap-over-giske-og-giskegodset-1563/ S. 5: "... den kjente norske adelsmannen Knut Alfsson Tre Rosor". Slik det er skrevet, får leseren inntrykk av at "Tre Rosor" er et slektsnavn. Det er det jo ikke. Det har aldri vært noe slektsnavn, ingen for meg kjent samtidig kilde inneholder et slikt navn heftet til en person. Knut Alvsson (Alfsson) har et våpen, som bl.a. kan sees i hans segl, med tre roser, - og for å informere leserne om dette våpen- og seglinnhold (men ikke navn) skriver vi "tre roser". I en norsk tekst kan vi gjerne skrive det på norsk, ikke svensk, - uansett så bør "tre roser" settes i parentes. Vi bør også her bruke små bokstaver. Dette for at leseren kan skille mellom våpenopplysninger - som "tre roser", "løve" ("gyllen løve"), "horn" eller "jakthorn" ("gyllen horn"), "rosensverd" (våpen bestående av "rose og korslagte sverd"), "holk", "båt", "månestjerne", "vase" - og virkelig førte navn, - som Benkestok, Bolt, Holk, Kalip, Kane, Rømer, Teiste, m.fl. I en del ætter fører noen medlemmer tilnavn eller slektsnavn, andre ikke. For å fortelle leseren hvilken ætt en person tilhører, der per- sonen selv ikke har brukt ætte- eller tilnavnet, settes dette navnet også i parentes, men da med store bokstaver for å vise at navnet vitterlig er i bruk på den tiden. Derfor: Knut Alvsson (tre roser). Det har imidlertid ennå ikke festnet seg klare "regler" på dette området. Noen bruker f.eks. stor T i "tre" roser og somme andre varierer med ulike typer av parenteser. Av og til er det samsvar mellom våpen og tilnavn, som hos ridder Einar Fluga (flue) og væpner Olav Teist (teiste). En del våpen blir senere til et virkelig tilnavn/ættenavn, som Bjelke, Båt, Roos og Sparre. Vi kunne også ovenfor ha skrevet "fru Gørvel Fadersdotter (sparre)", siden vi i hennes tilfelle med "sparre" vil fortelle om våpnet og ikke om navnet. http://www.genealogi.no/setegarder/ Henrik Friis (Erlendsson) på Holme, Stangenes, Vigen. Væpner 1492 (DN I-II), av våpen, Oslo 1494 (DN V:965). På Holme 1489-, død før skiftet 1514, sannelig senest 1507. Jegh Henrich Ffriiss aff wapn, Oslo 1494 19/2, DN V nr. 965. Bodde på Holme i Vigen, død senest 1507, 3 døtre 1 sønn. hustru Karin Engelbrektsdotter [månestjerne] på Holme, 1507 april 20, DN III nr. 1039; 1511 oktober 26, II nr. 1040; 1494 februar 19, V nr. 965; d.før 1514 mars 12, XIII nr. 174. Enke etter Henrik Friis av våpen. Holme på Stangenes i Vigen Engelbret Staffensson [månestjerne] (på Holleby), armiger (Ser at Tore nevner Engelbret på Holleby i den oversikten, så der er Tore og Are uenige?) Jeg har ikke oversikt over alt som Tore hadde på nettsiden ennå, men det var iallfall et utdrag.. Henrik Friis sitt segl bør vel da være å oppdrive et sted ;) Ellers har vel slike oppslagsnavn som Maanestierne vært i bruk av Danmarks Adels Aarbog lenge før Tore begynte, så enkelte av disse henger nok mer klistret til enkelte slekter.. Rosensverd er vel der også et godt eksempel..

Torbjørn Igelkjøn. Jeg er faktisk helt enig med deg . Case closed.

Helge et al, "Månestjerne" er hos Tore V satt i en parentes etter slektsnavn. Tore hadde en hang til å ville utstyre flere slekter med navn basert på deres slektsvåpen, også i de tilfeller hvor dette navnet ikke er kjent i samtidige kilder. Dog satte han disse navnene i parentes for å vise at de var ment anvendt på en kategoriserende måte. Min oppfatning er at dette har vært en uheldig praksis, idet navn satt i parentes ofte mister denne parentesen i videreformidlinger, og dermed ryker også alle nødvendige forbehold. Til dette med Henrik Friis sitt patronym. Dette er basert på en tolkning i omskriften av hans segl. I farten husker jeg ikke om dette i sin tid ble gjort av Tore V selv, av Geirr Leistad eller av noen andre i miljøet. Faktum er at dette har vært kjent i miljøet de siste 20-25 år. Mulig Tore ga opplysninger idet han rykket ut med et svar i til et spørsmål i NST tidlig på 1990-tallet, men det vil jeg måtte komme tilbake til. Leve- og virketid for Engelbrekt Staffansson (med ulike bokstaveringer): Er første gang nevnt 1437, siste gang.1458. Skrev seg aldri til Holleby og er aldri nevnt på Holleby. Han var medlem av riksrådet, men ble aldri slått til ridder. Vennlig hilsen Are

Jeg håper jo for egen del at noe av arbeidet jeg etterlater meg kan ha interesse for andre. En ting er å få publisert ting, og det gjør jeg jo fra tid til annen, men jeg har også notater på mange slekter (utover egen familie) som ikke nødvendigvis ender opp i bearbeidet og publisert form, men som likevel kan komme til nytte. Derfor fint hvis NSF og andre aktører kan utvikle et deponi der arbeidene blir tatt vare på. DTH

Sånn jeg ser det, er slektsforsking nært relatert til en hver annen form for samlemani. Noen samler på fyrstikkesker, symaskiner og Elvisplater. Andre - som vi som frekventerer dette og andre lignende fora - samler på kirkeboksider og folketellingsutskrifter. Et relevant spørsmål er: Har slektsforsking egentlig noen særlig verdi utover dette? Vil noen i fremtiden - uansett hvor mye flid og omsorg jeg legger i min samlemani - i et større perspektiv - ha nevneverdig glede av å bla i mine sirlig ordnede kirkeboksider og falle i staver over at min tipp-tipp-tipp oldefars søsters tredje barnebarn utvandret til Montana og slo seg opp som skomaker? Neppe. Det jeg imidlertid vet har hatt, og har verdi, er at mine barn vet mer om sine nære forfedre enn jeg gjorde - fordi jeg har fortalt om dem. Når vi sammen har sittet og skuet utover viddene, eller latt maten synke etter en hyggelig middag, har jeg lagt ut om tatere og fiskere og sagmestere og bjørnejegere. Jeg har fortalt om at jeg plutselig har blitt kontaktet av en slektning jeg ikke visste om som bor i Skien, eller Cornwall. Om at de har en forfader som antagelig kom fra Tornedalen og slo seg ned i Balsfjord på slutten av 1700-tallet. Hvordan de vil forvalte sin kunnskap om sin forhistorie. Vel. Det har jeg fint lite med - her jeg sitter og lurer på om jeg skal arkivere mine tippoldeforeldres vielse under ham, eller henne. Og når alt kommer til stykket - moroa er vel det å lete og finne selv. Og kirkeboksidene ligger der som de alltid har gjort - for å bli gjenoppdaget gang på gang. Av nye generasjoner slektsforskere. Morten PS. Fatters omfattende samling av tørrfluer ligger pakket ned i en kasse i kjelleren. Jeg har ikke hatt hjerte til å kaste den ennå.

Aller fyrst: Eg har ikkje tenkt å gå bort. Den dagen det skjer, har eg pålagt alle mine å fortelje at eg er død, kort og greit. Eg tykkjer det er trist at dette enkle, gode ordet skal gå ut av språket vårt. Men elles skal det lokale sogelaget få overta alt eg har samla saman av slektsopplysningar. Det er heldigvis ingen av mine som er så forskrudde at dei har arva samlemanien min på dette feltet.

Ronny er ved kjernepunktet, det må skrives ut. En gammal PC fra et dødsbo går nok dessverre rett i søpla, spesielt om inneholdet er passordbeskyttet eller kryptert. Det er vel heller ikke slike ting man er mest opptatt av å formidle ved dødsleiet. Det var nok litt enklere før, mens man noterte på papir og etterlot seg en stor mengde material som arvingene kanskje ville gå igjennom. For de som har muligheten, tror jeg at en bra metode kan være å få fanget interessen hos en yngre slektning, som i første omgang kan bistå, for senere å kunne føre letingen videre på egen hånd.

Konfirmasjonen til Emilie - nr. 17 https://media.digitalarkivet.no/view/3599/143 Jeg ser at foreldrene til Peter Hansen ifølge Onshus døde hhv i 1911 og 1915. Kan det finnes dødsmeldinger etter foreldrene, som sier noe om barn/arvinger?

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037083001975 Emilie Pettersdatter i 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036432002230 Oppland fylke, Sør-Fron i Sør-Fron, Klokkerbok nr. 4 (1896-1911), Fødte og døpte 1909, Side 104 - nr. 33 https://media.digitalarkivet.no/view/6083/109

I folketellinga for Sør-Fron i 1900 er Peter Vadahl heime hos foreldra Ragnhild og Hans Vadahl på Vadalen. Ei syster Sørine f 1879 bur og heime. I følge tellinga var Peter fødd i 1873.