Toppliste

Han har fått ny URL: http://www.salsten.se/dag/salsten.info/kirkebok.html

Inger Du bør lage tematitler som inneholder info om det /den/de du søker. Tematittel "Hvem var foreldrene til Hans Christian" forteller ingenting om tidsperioden ,eller hvor i landet dette var. For å finne dine tidligere temaer kan du jo klikke på profilen din,så ser du de innlegg du har laget. Anbefaler også at det ikke blir laget mange temaer om samme sak. ---- Konfirmasjonen til Carl Sigurd. Nr 57 https://media.digitalarkivet.no/view/6234/34 ---- Foreldrene sin vielse. Antonette Sophie Svendsen mentioned in the record of Hans Christian Christiansen and Antonette Sophie Svendsen Name Hans Christian Christiansen Birth Date 1856 Spouse's Name Antonette Sophie Svendsen Spouse's Birth Date 1849 Event Date 08 Dec 1878 Event Place Grønland Parish, Oslo, Oslo, Norway Father's Name Christian Gundersen Spouse's Father's Name Svend Halvorsen Spouse's Marital Status Widowed https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7BJ-2K4 Nr 184 Oslo fylke, Grønland i Oslo, Ministerialbok nr. 6 (1877-1886), Viede 1878, Side 45 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060921030677

Jeg er nok ikke profesjonell forsker. Men det lønner seg som sagt å ta ledd for ledd bakover.

Christian Boesøn Fidje ble døpt i Oddernes 12. februar 1693 https://media.digitalarkivet.no/kb20070530610010 høyre øverst

Jeg drev en liten privat hjemmeside med slektshistorisk materiale, men jeg gikk lei og fikk for liten tid til å drifte denne. Min løsning var å gi hele innholdet på hjemmesiden til Norsk Slektshistorisk Forening (NSF), og da blir materialet jeg hadde bevart for framtiden. Min hjemmeside www.wangensteen.net er og blir en reiseblogg i framtiden.

Jeg har splittet opp disse personene i befolkningsregisteret og lagt inn referanser til Geni for hver av personene. Det vil nødvendigvis være feil i befolkningsregisteret. Jeg vil oppfordre personer som finner feil å registrere seg og rette det opp. Jeg vil også oppfordre til å bruke merknadsfeltet på hver personside. Her er det mulig å begrunne lenkingen og gi yttereligere informasjon om f.eks. foreldre og barn man ikke finner i kildene og derfor ikke klarer å lenke til. Man kan også skrive om bosted, yrke eller annen informasjon om personen eller nærmeste familie. Det er også mulig å sende epost til histreg@nr.no og så vil jeg rette opp i den grad jeg har kapasitet.

Når jeg ser nærmere på innlegg #40, synes jeg det står 18.04.1842...??? Her er antakelig Erik i Hiski project - kirkebøker: http://hiski.genealogia.fi/hiski/8sx5n2?en+0457+kastetut+4822

Hjarteleg takk til Stine for tilleggsopplysningane om opphavet til Theodore Johnson. Det er alltid kjekt med slike opplysningar! Elles slit eg framleis med komplettering av manuskriptet mitt for denne ætti, og særleg er det «Namsos-greini», huslyden til sonen Hilmar Martin Sæther, som er den store utfordringi: ~~~~~~~~~~~~~ d. Hilmar Martin Paulson Sæther, f. i Tana 29.12.1876, d. ¤¤¤¤¤ (dato og stad for dødsfallet hans? – gravlagd Namsos 13.6.1947!) 1947. Hilmar gifte seg første gongen i Namsos 12.8.1900 med Anna Birgitte Edvardsdotter Myhr frå Hildrum i Overhalla, f. på Bakklandet i Trondheim 20.3.1881. Men ho d. på sjukehuset i Namsos alt 16.9.1901, og Hilmar gifte seg so att ¤¤¤¤¤ (dato og stad for andre vigsli hans? – før 1904!) med Olivia Edvarda Olsdotter Liaunet frå Namsos, f. i Namsos 7.11.1881. Ho d. i Namsos 4.8.1961. ¤¤¤¤¤ (yrke og bustad? – 1900/1904: steinarbeidar – 1910: sjømann, bus. Namsos! – vart Hilmar og Olivia kan henda skilde sidan Olivia sidan gifte seg med Egil Andreas Aas? – må vera slik sidan Egil Aas døydde alt i 1948, året etter Hilmar!) Hilmar fekk to søner, ein frå kvart av ekteskapi sine. ~~~~~~~~~~~~~ Kyrkjebøkene for Namsos ser ut til å vera bra digitaliserte, men kvifor finn me då ikkje vigsli til Hilmar og Olivia, som truleg fann stad kring 1903? Kan dei vera gifte borgarleg? Ein ny kjempetakk for framifrå bistand til komplettering av denne biografien!

Racine Journal Times, 1958, January 27, 1958 Denne artikkelen fra 1958 viser at Carl Carlsen var i live, men ikke tilstede. Da hadde han nok flyttet til New York.

Legg merke til at det står fødselsår 1864 på Agate Malena i folketellingen 1875: https://digitalarkivet.no/census/person/pf01052283002115 Hordaland fylke, Fjell i Fjell, Statlig folketelling (1875-1875), Dokumentside, Side 540 https://media.digitalarkivet.no/view/52283/540 Hordaland fylke, Fjell i Fjell, Statlig folketelling (1875-1875), Dokumentside, Side 541 https://media.digitalarkivet.no/view/52283/541 Mikkel Haakensen var ugift i 1865: https://digitalarkivet.no/census/person/pf01038240001169

Adressen 1343 State Street, Racine nevnes først i denne artikkelen fra Racine Journal Times, 1937, August 12, 1937. Carl Carlson var leder av Wergeland Society ved eiendomsovertakelsen. Artikkel 2 er fra 1942.

"Harald Svendss: og Lisbeth Thorsd: Nedre Klongsætts Pigebarn"

Det kan være lurt å lese det som blir lagt inn. Ved vielsen sto det jo at Christian var 30 år,og at hans far het Gunder Christophersen. Jeg la jo inn dåpen til Christian,fra FS. Det står der at Christian var f 2 jan 1812. Og jeg la også inn ministerialboken. Dåpen er på HØYRE side i ministerialboken. Han på venstre side var født i 1811. Det er IKKE din mann.

Men da hun ble gravlagt 13. mai 1742, kaltes hun Rannild Ellingsdtr Heldahl (62 år) https://media.digitalarkivet.no/kb20070613640126

Bernt Nielsen "Ustrus" (Østerhus) og Signe Osmundsdtr Timenes (i Randesund) trolovet (ser det ut som) i 16. søndag etter Trinitatis 1728 (12. september) https://media.digitalarkivet.no/kb20070601350185 Signe var datter av Osmund Jensen Øvre Timenes, skifte 12/6 1719 og Todne Olsdtr skifte 1/7 1724 https://media.digitalarkivet.no/sk20081027340082 https://media.digitalarkivet.no/sk11214091123879 https://media.digitalarkivet.no/sk20081027340443 https://media.digitalarkivet.no/sk11214091123887 I 1719 var hun 11 år Osmunds bror Håvor var på Berhus i Randesund i 1724

Ja, beklager den.. Opplysninger om kilde lagt til IM

Hei Enig med deg Ann-Mary, tror heller ikke at Ole Hagen født på Bjonskogen er den vi er ute etter.

Unnskyld, visste jeg glemte å angi hvor det var, ja. Men du, nå ser jeg det. Flott, da er det Harald.Takk!

Mora til Randine het Paul Larsen og Ingri Nelson. Det står de som ved vielsen i 1877,og også ved datteren Ida sin død i 1901. Paul brukte navnet Paul L. Hagen. Ser at Ingri står som Ingri P Hagen i Census 1920.Det er vel kun i Census 1920 at Ingri står med P i navnet. Barna står også med P i navnet i Census 1920.(Betyr kanskje Paulsen,etter faren? Tror forloveren til Andrew T. Hagen er den Ole Hagen som står som født i 1873 i Census 1910. Se innlegg 6. Ved Andrew Hagen sin død i 1947 står faren som Thom Hagen.

Rettssaka er omtala i ekstrarettsprotokollane som ikkje er digitaliserte. Difor har eg ikkje fleire opplysningar om Christen. Eg har gått gjennom ein ekstrarettsprotokoll frå 1843 men enno ikkje fått tak i avhøyra og rettssaka som var tidlegare. 24.5 1843 forhøyr som varde til 10.6 1843 ekstrarett 5. okt 1843 (denne har eg avskrift av utan at eg får fleire opplysningar om Christen). Skal ein finne fleire opplysningar om Christen må det i tilfelle vera i det første forhøyret. Han blir omtala som" lauskar", dvs at han vel tok seg arbeid her og der og ikkje hadde familie.

Supert,Stine! :-)

The Wergeland Society, Carl Carlson, i midten, nederste rad, 1942.

Jeg kjenner ikke Løkken spesifikt, men til gjengjeld kjenner jeg godt til forholdene på Kongsberg. Utfra det jeg vet derfra kan jeg bidra med noen tanker om hvordan dette muligens kan henge sammen. Det vi i stor grad kjenner til for så vel Løkken som Kongsberg og andre gruvesamfunn, er hvor det meste av primærinnvandringen kom fra; i hovedsak Tyskland og Sverige - og i noen grad fra Danmark. Dette er altså hvor de hadde sitt tilhold umiddelbart før de kom til Norge. Det vi vet mindre om er hvor de igjen hadde sin slektsbakgrunn. Hvis vi tar for oss de innvandrerne som i kildene er kjent som tyskere, kom de fleste i den første innvandringsbølgen til Kongsberg på 1600-tallet fra to områder: Harz i Nord-Tyskland og Erzgebirge i det daværende Kur-Sachsen på grensen mot det nåværende Tsjekkia. Men noen av disse bar også navn som tyder på at de opprinnelig stammet fra helt andre deler av Tyskland og det tyske språkområdet. Gruvearbeidere i Tyskland og resten av Sentral-Europa nøt bergfrihet, noe som bl.a. innebar at de sto fritt til å søke seg fra ett bergverk til et annet. Dermed må en regne med at noen av de som kom til Norge fra f.eks. Harz eller Sachsen kan ha hatt slektsbånd fra andre deler av Mellom-Europa, bl.a. fra det som i dag regnes å tilhøre Øst-Europa, bl.a. Schlesien, Bøhmen og Slovakia - som alle har gruvetradisjoner tilbake til middelalderen. Alle disse områdene hørte på begynnelsen av 1700-tallet til Østerrike-Ungarn - de to siste helt til 1918, hvorav Slovakia hørte til den ungarske riksdelen. Språket i disse øst-europeiske gruvesamfunnene var nok i stor grad tysk - i hvert fall på 1600- og 1700-tallet - noe som gjorde at folk derfra med letthet kunne flytte til gruver i det egentlige Tyskland og andre gruvesamfunn med tysk som administrasjonsspråk (f.eks. i Norge), men person- og etternavnene røper i noen tilfeller at de må ha hatt lokal, slavisk bakgrunn. Noen enkeltpersoner, som i kildene uttrykkelig sies å være fra disse områdene, er da også kjent på Kongsberg på 1700- og 1800-tallet, og kom da som eksperter på et eller annet område. Også blant den dansk-tyske embetsmannsstanden finner en navn som tyder på innslag av assimilerte øst-europeere - f.eks. fra de tidligere tyske østområdene. Blant innvandrede svensker fins det også kjente innslag av personer med østeuropeisk slektsbakgrunn, noe som bl.a. skyldes det gamle stor-svenske veldet med en rekke besittelse øst og sør for Østersjøen. Ett eksempel fins i en artikkelserie av Henrik Carstensen Finne i NST for noen tiår siden: Gresset som ikke lar seg meie, NST 22 (1970) s. 161-170 Mer om slekten Finne fra Risør og Kongsberg, NST 24 (1974) s. 273-291 Finne i vest og Hane i nord, NST 27 (1980) s. 321-331 Ad artikkelen Finne i vest, NST 28 (1982) s. 321 Mot middelalder og Tavasteland, NST 29 (1983) s. 107-120 Slekten Unger/Finne fra Skotselv og bergmannsslekten Finne fra Kongsberg, NST 32 (1990) s. 418-427 Jeg vil understreke at jeg ikke går god for alt som står i denne serien - bl.a. kan jeg motbevise minst en kobling forfatteren gjør til andre Kongsberg-slekter - men det er uten betydning for dens hovedtema. Avslutningsvis vil jeg vise til den siste artikkelen fra 1990 som nevner bergmannsslekten Ungers første ledd fra den innvandret fra Harz i 1624, og peke på at navnet Unger meget vel opprinnelig kan ha betydd ungarer.

Her er Harald i folketellingen 1910 for Målselv: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036953002085 Fra Gravminner i Norge 5018638 Harald Løvhaug Vegopsynsmann 0504 1894 1812 1962 m a 6 3 Ditt minne glemmes aldri Vis Sagelv ved Storsteinnes Balsfjord

Ang konfirmasjonen i 1858. Det står Olai Stephen Vang i klokkerboken også. Nr 34 Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue i Trondheim, Klokkerbok nr. 602C06 (1853-1858), Konfirmerte 1858, Side 191 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070924620209

Eg nyttar høvet til nok ein gong å komme med eit ynskje om at databasen "Dødsfall i Norge 1995-2001" blir erstatta med ei ny utgåve som også dekkar tida etter 2001. Når det gjeld perioden fram til 1995 meiner eg å hugse at det er ein dugnad i gang for å få registrert dødsfallister frå nyare kyrkjebøker, og der Arkivverket skal stå for registrering av kyrkjebøker yngre enn ca. 80 år (sidan sistnemnde kan innehalde sensitive opplysningar).

Dette problemet rammer jo alle typer nettsider. Jeg kjører veteranbil som daglig transportnmiddel, og ser stadig at gode nettsteder med reparasjonsbeskrivelser og delelister forsvinner. Ofte fordi besøkstallet er lavt, men særlig fordi netteierne stadig kjøper og selger adresser som fører til sletting. Den mest beryktede er vel den gigantiske, amerikanske geocities.com, som ble brukt av et uttall foreninger, klubber og organisasjoner, og som bare ble lagt ned da yahoo kjøpte dem opp. Der er det mange gamle brukere som har gått sammen om å restaurere det de finner av sider fra den gamle adressen. Som privatperson har jeg ganske enkelt løst problemet ved å laste ned hele nettsteder til egen pc. Det gjelder ofte private nettsteder, som jo er avhengig av at eieren er live og er villig til å betale for å oppretholde adressen, eller nettsteder som ikke har vært oppgradert på flere år. Jeg aner ikke hvordan det gjøres i Windows, men jeg bruker kommandoen wget i Linux.

Diverre er det ofte berre framsida og evt. nokre få av sidene som blir arkiverte. Skal alle sidene arkiverast må nokon lagre kvar enkelt av alle sidene, noko som ofte blir uoverkommeleg. F. eks. er dei fleste av dei over 84000 trådane i gamleforumet ikkje lagra på Wayback machine.

Siden som du savnet er et typisk eksempel på den typen sider som forsvinner sakte men sikkert fra nettet. Det vil si sider laget av privatpersoner, og som har ligget på nettet i årevis men som én dag blir borte. Årsakene kan være mange, f.eks. at serveren der siden ligger blir faset ut. Slike sider vil man ofte finne igjen i Wayback machine. Men for at den skal ligge der, må noen på et tidligere tidspunkt ha fortalt tjenesten at den skulle ta en kopi av siden, enten direkte, eller indirekte. Er det en side man er redd for skal bli borte, så kan man altså be Wayback machine ta vare på den. Da må man gå til http://archive.org/web/ og legge inn adressen til siden man vil ta vare på. Hvis ikke Wayback machine allerede har arkivert siden, så vil den gjøre det fra det øyeblikket. Det er ikke alle sider som lar seg arkivere på denne måten. Sider av en mer dynamisk karakter, med søkemuligheter e.l. lar seg ikke arkivere.

Genetisk arv og etnisitet (vår kulturelle tilpasning) har ingenting med hverandre å gjøre (det tillærte, altså kulturen, kan ikke endre DNA-et og føres videre til neste generasjon). Og siden kulturen stadig endrer seg, vil "etnisk norsk" ikke ha samme meining fra tid til tid. Og etnisitet et relativt nytt begrep ... Les https://forskning.no/etnisitet-biologi-dna/2008/06/etnisitet-er-et-kulturfenomen.

Egentlig er vi vel afrikanere alle sammen, bare vi følger slekta langt nok bakover ........

Hei igjen Jan Harald :rolleyes: Christine Cunningham var datter av en skotsk adelsmann John Cunningham, som 26.november 1619 forlenedes med Vardøhus og Finnmarkens Lehne mot 300 rdl. årlig avgift. John (eller Hans) Cunningham ble gift 4.september 1625 i Bodø med Ellen Clausdatter Hundermark fra Gjerdrup på Fyn, men hadde med henne ingen barn. Christine var en uekte datter som var lyst i kull og kjønn av faren 28.november 1649, men dog ikke adlet. Hun levde ennu 1669, idet hun ifølge Indre Sogn tingbok den 14.februar s. å.. har avgitt en erklæring om på Sørum gård å ha vært forelagt en stevning til sin mann fra fogden Christopher Giertsen (Morgenstierne) angående bruksretten til gården Talseter i Luster. I sitt første ekteskap hadde Hans Ørbech formodentlig ingen barn. I annet ekteskap derimot var det 7 barn og stor etterslekt. Slekten Heiberg : genealogiske oplysninger og personalhistorie, side 39, 40 Hvem som var Christines mor vites ikke, og hun er sannsynligvis født i Vardø, Finnmark. Som du kan se av det ovenstående her, så hadde Cunningham ingen barn i ekteskapet med Ellen Clausdatter Hundermark, ergo er hun heller ikke din ane. Mvh og *Smil* fra Rigmor