Toppliste

https://pubadmin2.ostfold.net/data/downloads/2378/Varianten22017.pdf Postranet ved Lyngdalsfjorden Egil H Thomassen fra "Budstikka" nr 7 - 2017 Norsk posthistorisk selskap og gjengis med forfatterens tillatelse. Det er gitt ut ei bok om postran i Norge. I etterordet til boka står det: «Enkelte oppslag kan ha vært vandrehistorier uten belegg i virkeligheten. Dette er fortellingen om en vandrehistorie, men den har belegg i virkeligheten. Hovedpostruta fra 1653 mellom Kristiansand og Stavanger gikk i Vest-Agder over Lyngdal. Ifølge Berrum var det i 1720 et poståpneri i Lyngdal på gården Aarnes, noe senere flyttet til Øvre Berge. Når vi kommer fram til 1808 er navnet på poståpneriet Refsvold i Lyngdal, og i 1855 bare Lyngdal. Ved Kgl.res. 30. juli 1812 ble det igangsatt ukentlig bipost mellom Refsvold og Farsund langs sydsiden av Lyngdalsfjorden. Samtidig ble det opprettet poståpneri i Farsund. Postruta ble i 1852 utvidet til fire ganger ukentlig. I avisen «Fædrelandet» for 7. desember 1881 er den aktuelle hendelsen beskrevet slik: «Forulykket post. Postfører Hodne, som ankom til Flekkefjord forrige Lørdag med Landposten østenfra, beretter ifølge «Flekkefjord Budstikke» at Biposten fra Farsund til Lyngdal er forulykket Torsdag Aften, idet Postbeforderen med Hest er druknet i Lyngdalsfjorden i Nærheden av Gaarden Omdal ved at kjøre udfor Veien. Fredag formiddag opdagede et Fruentimmer at en Hest laa og flød i Søen, og hun underrettede da straks Folk om at noget galt maatte være paaferde. De ankomne fandt at det var Posthesten som var forulykket, og bjergede den vedhængende Kariol og fastsurret Postvæske iland. Det blev derpaa straks foretaget Sokning og fandtes Postbeforderen, der hed Lars Mathias fra Gaarden Rudsjord og en av hans Naboer der havede faaet kjøre med ham paa Hjemveien paa 40 Favne Vands Dybde. Postbeforderens Uhr var standset paa 11. En av Rækkestenene paa Veien ved Ulykkestedet befantes udstødt.» De fleste av landets aviser publiserte denne eller en tilsvarende forkortet utgave om ulykken etter den vanlige klipp-og-lim metoden. Men en avis kunne fortelle en avvikende historie. I «Bergen Adressecontoirs Efterretninger» for 9. desember kunne avisen fortelle at de to på karjolen nok hadde vært i bedugget tilstand da de forlot Farsund. Det ble også funnet en brennevinsflaske i lommen på en av de omkomne. «Desværre har nok Brændevinsdjævelen her været ude og krævet sine Ofre.» To menn fra Hægebostad som hadde kjørt foran dem ned Aunevikbakkene hadde hørt ramling og et plask, men etter å ha snudd og lyst med lykter fant de ingenting. I vår tid er denne historien fortalt på nett og i bøker. Det siteres her fra en av bøkene: «Høgt i svingen like innafor Aunevik, mellom Aunevik og Åmdalsstronda, skjedde det et postran 24. november 1881. Postføreren og en nabo satt på karjolen. I Farsund ba 28 en mystisk tredjeperson om å få sitte på. Brått fikk han det innfall at han ville hoppe av fordi han «hadde glemt noe». I den fæle kleiva mellom Aunevik og Åmdalsstronda hoppa to menn fram bak en stein og ville gripe fatt i hesten. Hesten skvatt til, steile, ramla utfor vegen og ned i fjorden og dro med seg både karjolen og postføreren. Samme kveld dukka det opp to menn hos lensmannen og meldte fra om postranet. De var fra de indre bygder, Hægebostad eller der omkring. Lensmannen undersøkte åstedet. Postføreren blei funnet drukna, fastspent i karjolen nede i Lyngdalsfjorden. Den lå på grunt vann utpå kanten av brådjupet. Naboen blei også funnet. Hesten ble funnet helt inne på Kråviksanden. Den hadde svømt og dratt med seg de avbrukne skjækene, men hadde druknet av utmattelse. Lensmannen greide aldri å oppklare ranet. Etter hvert breidde det seg ei uhyggestemning blant bygdefolk. I mørke kvelder skyndte folk seg folk seg fordi åstedet, og barna var livredde. Det utviklet seg en skikk at vegfarende bukka eller tok av seg hatten når de gikk forbi det uhyggelige åstedet. Derfor ble åstedet kalt Bukkesteinen. Åra gikk, og seinere ble Bukkesteinen sprengt bort under veganlegg. Den sto i yttersida av svingen straks aust for Aunevik. Mange år senere blei en mann i Amerika dømt til døden i den elektriske stol. Han hadde kommet på skråplanet. Før han satte seg i stolen, ville han lette samvittigheta si med å tilstå en forbrytelse han hadde gjort i Norge. «Det var jeg og kameraten min som ville rane posten mellom Farsund og Lyngdal. Postføreren drukna. Naboen til postføreren overlevde til å begynne med, fordi han ble slengt av karjolen da hesten steilte, men vi gjorde kort prosess med han og kasta han på sjøen så han ikke skulle vitne mot oss.» En mann fra Aunevik i Lyngdal leste dette i amerikanske aviser og kjente igjen historia.» Det spriker mellom avisreferatene fra 1881 og nåtidens fortellinger. For å ta det punkt for punkt: Utsagn: I Farsund ba en mystisk tredje person om å få sitte på. Brått fikk han det innfall at han ville hoppe av fordi han «hadde glemt noe». - Hvordan vet man det, de to andre var døde og kunne ikke vitne. Utsagn: I den fæle kleiva mellom Aunevik og Åmdalsstronda hoppa to menn fram bak en stein og ville gripe fatt i hesten. - Hvordan vet man dette, de to på karjolen var døde. Ingen vitner i 1881. Utsagn: Vi gjorde kort prosess med han og kasta han på sjøen så han ikke skulle vitne mot oss. - Kirkeboka for Lyngdal oppgir at gift gårdbruker Hans Gabriel Abrahamsen Rudjord og gift gårdmann Lars Mathias Olsen Rudjord «kjørte ut for Veien og fant sin død i Lyngdalsfjorden» Ingen skader på de omkomne ble oppgitt. Ingen merknader i kirkeboka 1881 om postran. Utsagn: Mange år senere blei en (nord)mann i Amerika dømt til døden i den elektriske stol. - Den 7. oktober 1894 kunne Stavanger Aftenblad melde at nordmannen John Hansen var blitt henrettet i Astoria, Oregon for drap på sin kone. En mail til Clatsop County Historical Society ga som svar at John Hansen var finsk. «The neighbors thought he was a nice guy, but liked to drink». - Den elektriske stol ble første gang benyttet i New York i 1890. Den eneste norsk-amerikaner som ble henrettet i den elektriske stol var Ludvig Halvorsen Lee i 1928. Han var bygningssnekker fra Aurskog, født i 1890 og emigrerte i 1922. Han ble dømt for drap på fire kvinner i Brooklyn. Saken ble utførlig referert i norske og norskamerikanske aviser. Utsagn: Samme kveld (torsdag) dukka det opp to menn hos lensmannen og meldte fra om postranet. Lensmannen undersøkte åstedet. - Fredag formiddag oppdaget et fruentimmer at en hest lå og fløt i sjøen og underrettet folk. - De to mennene fra Hægebostad som hadde hørt støy i Aunevikbakkene og forgjeves undersøkt forholdet, hadde nok meldt seg for lensmannen etter at ulykken var blitt kjent, men neppe torsdag kveld. Utsagn: Hesten ble funnet helt inne på Kråviksanden. Den hadde svømt og dratt med seg de avbrukne skjækene, men hadde druknet av utmattelse. - Fruentimmeret fant hesten druknet der hvor den hadde kjørt utfor med karjol og postveske. Utsagn: En mann fra Aunevik i Lyngdal leste dette i amerikanske aviser og kjente igjen historia. - Henrettelse av en norsk-amerikaner ville ha gitt stor spalteplass både i de mange norske avisene i USA og her hjemme slik tilfellet var i 1928. En henvendelse til det LYNGDAL PRESTEGÅRD. 31 norsk-amerikanske museet Vesterheim i Decorah og slektninger innen rettsvesenet «over there» har ikke gitt resultater. Heller ikke en etterlysning på Digitalarkivet i august 2013 ga noe svar på om historien fra Lyngdalsfjorden var referert i amerikanske aviser.

Mark Twain — 'Never let the truth get in the way of a good story.'

"Ei god historie skal ikkje skjemmast med ekle fakta" har nokon sagt... Truleg inneheld Roy Geir sitt referat ei nær 100% sikker avvising av historia om tilståinga før avrettinga. Men - for dei som vil ha eit halmstrå for den gode historia: metodisk held det ikkje å "ikkje ha funne" omtale av saka.

Har ikke sjekket selv, men kanskje noe har lyst til å gå gjennom navnelistene for henrettede i US i antatte år (rundt 1885) og se etter noen med norsk-klingende navn? (Dog sjanse for at navn kan ha blitt amerikanisert). http://deathpenaltyusa.org/usa1/indexdate1.htm

Her mener jeg faren heter Ellert Jansen Lotshavn.

Takk. Da forstår jeg det bedre.

Hovedspørsmålet er "Hvor lenge er udi evig tid"[?], med utdypende informasjon om at dette dreier seg om at daværende eier fikk tillatelse "til å drive gjestgiveri med dertil hørende skjenkebevilling udi evig tid". Spørsmålsstiller har ikke oppgitt kilde til hvor disse opplysningene er hentet fra, så dette kan være lokalhistorisk litteratur, eller kanskje fra serien Norsk Kongebrev. Det ville være takknemlig om spørsmålsstiller kunne oppgi kilde - og/eller litteraturreferanse. Samtidig kunne det være interessant å få opplyst navnet på den person som faktisk ble gitt nevnte tillatelse i 1694. Til hovedspørsmålet, som foreløpig ikke er besvart, og i prinsippet er uavhengig av den faktisk bevillingen som ble gitt i 1694, nemlig "Hvor lenge er udi evig tid"[?]: Dette er et interessant spørsmål, og kan kanskje la seg besvare. Det skal nemlig foreligge en høyesterettsdom, hvor "evig tid" er definert å skulle vare frem til dommedags ettermiddag. Dog må jeg ta forbehold om den faktiske formulering i høyesterett, da jeg kun har dette via sekundærkilder. Saken er fra 1849 i forbindelse med et legat Bergen Domkirken forsøkte å få avsluttet. Det er ellers interessant å få klarlagt på hvilket tidspunkt en rettighet sluttet å være knyttet til utskjenkingsstedet, og ble en personlig forbundet rettighet. Dette skjedde kanskje ikke før på 1900-tallet? Mvh Are

Hvis jeg står helt fast får jeg heller gjøre det :)

Helt enig. Og helt på viddene er de jo ikke, så det er fint å bruke som guide.

Du kan starte evt. nytt spørsmål på det andre forumet, og henvise til denne stråden her, hvis du vil.

Takk:) skjønner.. Har med den lille erfaring jeg har funnet ut at bygdebøker er ikke alltid helt til å stole på nå nei, greit som utgangspunkt men bedre å se det selv i kirkebøkene o.l , selv om det noen ganger er avvik der også.

Eller bare en av sikkert mange måter de skrev navnet på. De skrev det vel ofte slik det ble oppfattet eller uttalt der og da. Foreldrens navn er her: Thore Torgusen og Helene Sivertsd. Og så står det Lyngsvaag rett under farens navn.

Eg ser at linja frå Helge Bagge fram til Pål si Austrheims-slekt er lagt ut på Geni, men trur det må ha vore ein del snarvegar undervegs der.

Et spørsmålstegnpepret forsøk: 9 Juni 1849 | Proclameret hiemmedaaben 9 Juni i Ht Kirk | Halvor Nilsen Ingeborg – Tvillingpar født paa Moen u Rødningen(?) i Gransherred | uægte | Pige Gunhild Halvorsdt Lia u (??) og Ungk. Nils Pedersen af Egers Præstegjeld (Haugsund). | (??) Villand, Anne H Moen, Anne Toresd(?) Moen. (??) u Hope, Ritta J Præstegd, Anders (??) Hope (??) J(?) Moen Amund (??) Rønnaug (??) Kari(?) Præstegd | Hjdbt af Birte Olsd Moen 9/6 49 Hjdbt 17/6 49 af Signe Moen i Gransherred | af Barnemoderen selv, der havde opholdt sig tilforn p. Lia, men har flyttet til Moen i Gransherred og derfra til Eker(?). |

Ganske spennende å få livshistorien for dem i Cornwall. Det kan se ut som om Mrs. Buckley, Else Cappelen kan ha møt Alistair St. Clair Harrison via puben eller i alle fall i Cornwall. Mye skjedde jo under krigen. Nå vet vi også at Else Cappelen fortsatt var gift med Buckley i 1943. I 1949 ble hun gift på nytt. Alistair var altså hvalfanger i 1950. Takk igjen, Egil.

Western Morning News, Saturday 10 April 1943, Page 1 Old Ferry Inn, Bodinnick, FOWEY - https://whatpub.com/pubs/COR/10/old-ferry-inn-bodinnick - https://www.fowey.co.uk/accommodation/the-old-ferry-inn-p45423

Andreas Larsson var fødd i Buksnes 15.10.1849 som yngst av sju born av foreldri Lars Hermundson (1811-1855) og kona Anna Larsdotter (1811-1898) båe fødde og oppvaksne i Hafslo i Sogn. Då Andreas var 6 år gamal, sette faren livet til då han 15.12.1855 var på ein handelsreise til Stamsund og forliste. Eg syner til følgjande tema der denne saki er dukka opp: https://forum.arkivverket.no/topic/201631-øyanes-påskenøtt-2-torger-christenson-1814-1862-frå-luster-via-vågan-til-st-croix-co-wi-1858-huslyden-hans-og-svigerdøtrene/ Det dukkar opp ein «fosterson» Andreas, fødd 1849, hjå Torger Christenson (1814-1862) og kona Malena Larsdotter (1818-1906) i Svolvær. Malena var ei søster av Anna , og kva er då meir naturleg, sidan Andreas heilt «forsvinn» for oss, at han var denne fostersonen og at han i 1858 utvandra til Amerika med mosteri og mann hennari? Eg kom på sporet etter Andreas då eg studerte FT1870 for Cylon township, St. Croix Co., WI der ein Andrew Lewison på 21 år farma nabofarmen til Christian Torgerson (eg fekk ikkje til å henta denne fram i FamilySearch - her hjå ancestry.com):: https://www.ancestry.com/interactive/7163/4268813_00007?pid=5998542&backurl=https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?_phsrc%3DNzx7167%26_phstart%3DsuccessSource%26usePUBJs%3Dtrue%26indiv%3D1%26db%3D1870usfedcen%26gss%3Dangs-d%26new%3D1%26rank%3D1%26msT%3D1%26gsfn%3DAndrew%26gsfn_x%3DNP_NN%26msbdy%3D1849%26msbdy_x%3D1%26msbdp%3D2%26msbpn__ftp%3DNorway%26msbpn%3D5173%26msbpn_x%3D1%26msbpn__ftp_x%3D1%26msrpn__ftp%3DCylon,%20St%20Croix,%20Wisconsin,%20USA%26msrpn%3D54368%26msrpn_x%3D1%26msrpn__ftp_x%3D1%26MSAV%3D1%26uidh%3D008%26pcat%3D35%26fh%3D0%26h%3D5998542%26recoff%3D%26ml_rpos%3D1&treeid=&personid=&hintid=&usePUB=true&_phsrc=Nzx7167&_phstart=successSource&usePUBJs=true Andrew Larson i FT1880 same stad: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:33SQ-GYBG-89Y?cc=1417683 Andrew Larson i FT1900 same stad: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:S3HT-D8MW-NS1?i=5&cc=1325221 Andrew Larson i FT1905 same stad: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:S3HY-63JW-QV1?cc=1443899 Andrew Larson i FT1910 same stad: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:33SQ-GYBS-9DW2?i=2&cc=1727033 Og her er vigsli til Andrew Larson og Albertine Swendson 7.2.1878: Name Andrew Larson Spouse's Name Albertina Swendson Event Date 07 Feb 1878 Event Place St Croix, Wisconsin, United States Father's Name Lars Larson Mother's Name Ann Larson Spouse's Father's Name Joseph Swendson Spouse's Mother's Name Swendson Eg finn forresten Albertine Swanson i Cylon township, St. Croix Co., WI i 1870 øvst på same side som der Andrew Lewison var (sjå over), der med foreldre Ingvar og Augusta Swanson... No er denne utfordringi redusert til følgjande: ** Finna lagnadane til Andrew og Albertine Larson etter 1905? ** Finna ein fødselsdato for Albertine (sept. 1855?) og eventuelt det norske opphavet til foreldri hennar? Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips om denne huslyden!

Nå har ikke dette noe med Lyngdal saken å gjøre, men bare et bevis på faktafeil mht. Ludvig Halvorsen Lee (Lie). Han ble f. 5.2.1889 i Blaker og emigrerte 20.6.1923. # 9 - Akershus fylke, Blaker i Aurskog, Ministerialbok nr. II 1 (1878-1909), Fødte og døpte 1889, Side 46, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060314010892 Emigrasjon - https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000034248 FT 1910 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036387010182 Han ble ikke dømt for drap på 4 kvinner - han var siktet for drap på 2 kvinner, men ble kun dømt for drap på 1 kvinne, Mrs. Selma Bennett. Reading Times (Reading, Pennsylvania) 03 Aug 1928, Page 9 Star-Gazette (Elmira, New York) 04 Nov 1927, Page 1

Tusen takk for all info du har funnet Trude! :) , jeg ser at Torjesen/Thorsen går litt om hverandre men de må jo nesten være riktig familie du har funnet ja. Går utifra Thorsen er en feiltolkning fra kirkebøkene ? Kan det tydes med sikkerhet navnet til faren på Zacharias i dåpsprotokollen du lenker til i #11 ? Jeg har heller ikke klart å finne Jonas sin dåpsprotokoll enda.. Sliter og med å finne sønnen Teis sin dødsprotokoll (fant fødtselen 23/-1842)

Jeg fant i allefall dåpen til Jonas sin bror, Zacharias, i denne kirkeboken. Ser at Zacharias er tvilling med Elizabeth. Hun dør antagelig tidlig, ettersom en senere datter også døpes Elizabeth. Spind sogn. Herad sokneprestkontor, F/Fb/Fba/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1797-1839, s. 17 https://media.digitalarkivet.no/kb20070530340468

Graver betalt "for evig" under 1900-tallet ble kuttet til mindre en 75 år...

Nå er det vel slik at hvis ingen prøver å finne bevis for at en hendelse virkelig har funnet sted så får en aldri hverken bekreftet eller avkreftet. Så all ære til deg Roy. kjør på .. Jeg tror nå heller ikke alle "henrettelser" i USA på 1880 tall ble registrert i det føderale arkiv. Lokale myndigheter og andre instanser tok nok seg til rette i det henseende. Mvh Ivar

Problemet ditt er at historia kan verifiserast (om det finst, kan du - i prinsippet - finne eit offisiellt/pålitande/førstehands referat av tilståinga - teke opp t.d. av rettsvitna ved avrettinga), men ikkje falsifiserast (det kan alltid tenkjast at det er noko meir du ikkje har funne).

Kongeleg løyve "til evig tid" gjeld vel til kongen finn på noko anna.

Vil gjerne tro at denne rettigheten opphørte ved daværende eiers død, hvis dette var en personlig rettighet.

Dette er fulltreff, Egil. Det er riktignok Flere Donald som er født i 1903, bl.a. en som dør i 1943, men det er sikkert han som returnerer fra Canada og der er jo Cornwall oppgitt (som destination). At en Donald Buckley er død noen år senere (des 1967) i Cornwall er mer enn tilfeldig. Takk for en super jobb, Egil. Takk også for fin informasjon om engelske lenker, de kan komme til nytte en annen gang.

Vi har jo denne Theodor Jacobsen som kan være en kandidat. Han ble hengt Sep 18 -1884 i Illinois. Det finnes endel med det navnet i Lyngdals-området på rett tidspunkt. Men vi får vel være litt forsiktig med å gi han skylden for post drapene. Klarer vi å finne denne karen i Illinois ? Mvh Ivar

Eg har sett litt nærmare på fadderskapar m.m. i det andre ekteskapet, og ser at her snakkar vi verkeleg stands-forskjel. Den andre kona tilhøyrer åpenbart ein annan klasse, og eg trur at Pål har bestemt seg for å bruke etternamn for å klatre litt på stigen. Men kvifor Bagge? Namnet er kjent frå Nordfjord gjennom den omdiskuterte personen Helge Bagge, som blir knytt til eit futedrap, til Baggehola, og til mange andre segner. Han levde på 1500-talet og er dermed knapt kjeldebelagt i samtida si. Og vi veit at munnleg familiehistorie kan endre seg radikalt på få overleveringar, så det er dessverre ikkje mykje vi kan seie om han. Men eg er heilt sikker på at han HAR levd - at namnet ikkje er teke heilt ut av lufta. Då får eg ein teori, eller eigentleg to: Pål har nære forfedre på Austrheim som heiter Helge. Eg vil tenkje meg at det har vore overlevert i familien som sikkert at slekta går tilbake til denne Helge Bagge - eller eventuelt at ein har høyrt om Helge Bagge og tenkt at Helge er eit såpass uvanleg namn at denne karen må vi vere i slekt med. Eg veit ikkje, og vi får nok heller aldri vite, men det var ein spennande tanke.

Mulig jeg er trøtt, men jeg finner ikke dåpen til noen av søsknene til Jonas heller. Finner vielsene til dem på Familysearch, men ingen dåp der heller... Hmmm.

Dette er søsteren til Jonas (fra bygdeboka). Da har de nok feil fødselsår på Jonas ved vielsen i #7. (Der står det jo 1795.)

Fascinerende historie. Det er altså snakk om to personer som i 1885 – før de skulle henrettes (dvs. for andre forhold) – ifølge rykter skal ha innrømmet drap på to personer i Norge. De må ha blitt hengt, for den første henrettelsen i den elektriske stol fant sted i 1890, så overskriften til denne tråden er misvisende. Og vi vet ennå ikke om det faktisk ble begått drap overhodet ... DTH

Her er paret Jonas Thoresen og Olena Bergsdr. i kirkeboken. SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1837-1852, s. 148 par nr. 10 https://media.digitalarkivet.no/kb20060103061009

Vet ikke om jeg er inne på noe her, eller om jeg bare klusser det til for deg. Men den nederste her er vel sønnen til Jonas og Oline, Bernt Andreas? (fra bygdeboka) Ser at navnene er skrevet annerledes enn i bygdeboka. Kjekt å ha i bakhodet når man skal lete videre i kirkebøkene. Hvis dette er rett familie altså...

Prøver videre jeg. ;-) Dette må vel være den Jonas og familien du henviser til i bygdeboka? Ved Ft 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058344005227

Spennende historie ja, og ikke desto mindre for oss da han naboen som satt på postmannen, Hans Gabriel Abrahamsen er direkte relatert til kona sitt sin familie (tipp tipp oldefar) som jeg prøver og nøste litt opp i :)

So har eg faktisk greidd å finna att Herman i Amerika! Han endra namnet sitt til Herman LAWSON. og her er nokre av funni: * Vigsel i Wabasha, MN 27.2.1868 for Herman Lawson og Minnesota Morse: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3QS7-99CL-17G1 * FT1870 Reeds landing, Wabasha Co., MN: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:S3HT-6SSS-X9L * FT1875 Reeds landing, Wabasha Co., MN: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:S3HY-6X5S-HDH * FT1880 Reeds landing, Wabasha Co., MN: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:33SQ-GYB8-177 * FT1885 Reeds landing, Wabasha Co., MN: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:S3HY-6LW9-8TR * FT1900 Wabasha city, Wabasha Co., MN: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:S3HY-674W-CG8 * FT1910 Coeur d'Alene, Kootenai Co., ID: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:33SQ-GRVW-K6 * FT1920 Coeur d'Alene, Kootenai Co., ID: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:33SQ-GR63-5MG * Dødsattesten til Herman Lawson som syner rett fødselsdato, 11.5.1839: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:S3HT-DBR7-66 * Dødsattesten til Minnesota Lawson: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:S3HY-6P49-WJT * Gravi til Herman med bilete (men dødsdatoen hans her er feil!): https://www.findagrave.com/memorial/6646415 Eg tykkjer personleg at dette var ei bra «økt», og det skulle då ikkje vera naudsynt med nærare sjekking av skiftet frå 1903! Ein ny kjempetakk for framifrå bistand til kartleggjing av denne utfordrande huslyden!

Litt på spøk: Jeg er Nitteretterkommer. I høst var jeg ved LocLoman hvor det på 15-1600-tiden bodde folk som het Mac Nither - muligens en underklan under Mac Fairland. Etter beskrivelsen helst tyver og kjeltringer, men slik blir vel når folket var knuget under britene. Jeg følte meg så forunderlig hjemme på stedet - men det holder kanskje ikke som genealogisk bevis?? Jarleif

Det finnes nok mange linjer med direkte mannlige etterkommere etter Rurik. Men jeg kan ikke se at DNA-testing på noen måte kan bidra til å avklare hvem Rurik var. Det er vel stor sannsynlighet for at han tilhørte et av de nordiske kongehusene på den tiden, men ingen av dem har kjente direkte mannlige etterkommere i dag som man eventuelt kunne ha sammenlignet med. Rurikidene er ganske godt dokumenterte her: http://fmg.ac/Projects/MedLands/RUSSIA, Rurik.htm Romanov var en helt annen slekt. Merk også at tsar Nikolai II ikke tilhørte den egentlige Romanov-slekten men en sidegren av huset Oldenburg. Han hadde altså samme yDNA som kong Harald. Ellers vil jeg tippe at samtlige nordmenn av norsk avstamning er etterkommere etter rurikidene (og de fleste andre som levde på den tiden) på en eller annen måte. Men de fleste vil aldri kunne dokumentere det.