Toppliste

Dette er da bare tøys. Hvem har hørt om noen Adelus Eriksdatter Kruckow til Tjerne? Eller noen Inger Ugerup til Sørum? Hans Jenssøn er muligens en historisk person, men hans opphav er fullstendig ukjent og udokumentert. Her er det ukritisk klipp og lim fra nettet. Denne linjen holder ikke vann.

Da er vi kommet til mandag, og morgen er den en uke siden nettbruddet oppstod. Mine etterretninger gir håp om at nettet kommer tilbake i løpet av dagen, og at vi dermed får kontakt med gamle Digitalarkivet igjen. Den som lever får se!

For å sleppe å misse nattesøvnen, spør eg om hjelp til denne. I 1903 skriv ei Josefine eit kort til foreldra sine medan ho er hos Jakob Sæthre på Sandane. Jakob Sæthre var pioneren som starta Eikelund skule i Fana, og han er truleg berre på besøk her på Sandane ei stund. Eg trudde det skulle gå rimeleg greit å finne ut kven Josefine og foreldra hennar er, men står fast :-(

Då eg las innlegg #11, fekk eg lyst til å leggja ved det som me har skrive i bygdeboki for Luster (Hafslo) om Erik Andersson og huslyden hans på Fet. Men før eg gjer det lyt eg seia eg er INGEN EKSPERT på mellomalderslekter, so kan henda er noko av dette svært so usikkert? ~~~~~~~~~~~~ Herlaug Pederson Fedt, av ukjent opphav, var kan henda f. kring 1380 og d. truleg på Fet kring 1458. Han gifte seg med Christina Taraldsdotter Smørhatt, visstnok ei dotter av riksråden Tarald Sjurson Smørhatt og kona Adelus Ellingsdotter. Ho var sikkert f. kring 1390 og d. på Fet kring 1463. Christina skal ha vore gift fire gonger, og Herlaug var kan henda den siste mannen hennar. Herlaug var væpnar og visstnok fut i Skienssyssel, men han og Christina budde her på Fet. Diverre veit me i dag ikkje noko meir om dette parfolket og huslyden deira. Erik Andersson Fedt, den neste kjende brukaren av Fet, har truleg på eitt eller anna vis vore av same ætti som dei føregåande brukarane, kanskje ein son av Christina? Han var kan henda f. kring 1425 og d. truleg på Fet kring 1500. Han gifte seg sikkert i 1460-åri med ei Margretha Iversdotter, truleg f. kring 1440. Ho d. kan henda kring 1520. Erik var riddar og me veit at parfolket i alle fall budde på Fet i 1471, men nærare detaljar har det førebels ikkje vore mogeleg å finna om dei. Truleg fekk dei minst ei dotter i lag: 1. Adelus Eriksdotter (1470-1530), vart gift med gardbrukar Tollef Trondson Benkestok på nedre Jørongo (1460-1504). ~~~~~~~~~~~~ Ingen stadar har eg finne dekning for at Erik var ein Kruckow eller at Margretha var av Aspa, so der kunne eg godt tenkja meg at nokon kunne trå til med stadfestande opplysningar. Veit du, Lars Løberg, noko meir om dei enn dette?

Jakob Birkenes: Spind en bygdebok, s. 329: https://www.nb.no/items/73b5789f0244edf86cc405975f9101ba?page=0&searchText="stilluf tobiassen" Men om dette er til hjelp veit eg ikkje...

Jeg har sjølsagt hørt om både Kruckow og Ugerup, jeg har til og med skrevet vitenskapelige arbeider om begge slektene. Poenget mitt er at ingen av de personene du nevner, Adelus Eriksdatter Kruckow eller Inger Ugerup, noen gang er nevnt i noen samtidskilde med slike navn. Disse personene har rett og slett aldri eksistert. Dette er bare fantasiprodukt, ikke virkelige slektsforbindelser.

Jeg leser det som Serine Madsen.

eg les det som "1 bror" (men eg også er uviss på meldaren; det kan vere "Hansen") Det var kanskje uvanleg at 76-åringar gifte seg oppatt, men neppe heilt ukjent.

Det ville i så fall ha vore eit brot med praksis og med instruks (jf. overskrifta i rubrikken øverst på sida). I Lensmannens Dødsfallsprotokoll er dødsfallet meldt av Serine Hansen? (svært usikker på lesinga av etternamnet), og det er berre ein arving, og her er eg igjen usikker på lesinga: "1 barn" eller "1 bror"???: (nr. 23 her:) SAK, Herad og Spind lensmannskontor, F/Fe/L0001: Dødsfallsprotokoll nr 1, 1907-1934, s. 24 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk10411205222026

samd med Richard... "Dødssted: Viestad" Det verkar ikkje som om dette var enkja etter Peter Tobiassen...

Alderdomssvakhet Fisker Stilluf Elias Tobiassen. Stilluf er eit mannsnamn (nytt for meg no).

"D[omi]nica 9 post Trin: [9. sundag e. trieining] Omund Lyngsvogs Barn Torgi, faddere Rangdi Lyngsvog Kidel Reschar Tollag i Vasdalen" Bygdeboka seier "Osmund" - det kan hende at andre kjelder har ein -s- her.

SAKO, Seljord kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1654-1686, s. 92 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061212340095 Taargiær=Torgjerd. Bygdebokens assistent har feiltranskribert navnet til Torbjørg. FS har mistolket navnet som gutt/sønn. Som du ser i barnelisten fra bygdeboken er det en tidsluke plass til en barnedåp 1680. Eier du bind IV av Seljord bygdebok?

Agder 14.10 1981

Konfirmasjonen er 7.okt 1810, og Jonas skal vere 13 3/4 år. FT1801 seier 4 år, som (etter instruksen) skal tyde i 4. leveår 1. februar 1801. Men det er ikkje opplagt at alle følgde instruksen, så han kan ha fyllt 4 år. Dåpen du har funne var 1. jan 1797; "Jonas" Faren sitt namn er retta på. det er uklar om dette er gjort av presten (nesten) med det same, eller om det er gjort av ein eller annan klåfingra lesar seinare. "Døbt %Peder%Thore Lyngsvogs Søn, født d:. 27de Dec. Test...." ["Peder" er stroke over og retta til "Thore"] 1.feb 1801 var denne Jonas var altså 4 år 1 mnd 6 d. og 7.okt 1810 var han 13 år 9 mnd 12 d.

Hanna og Fritjof Hagbart i ft 1891 Lørenskog. Hanna på seddelen før RA, Folketelling 1891 for 0231 Skedsmo herred, 1891, s. 6956 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ft10061010433939

Se

Det kan være Fritjof Hagbarts mor Hanna Olsdtr i hjemstavnsregisteret i 1886. Hanna Olsdt født 8/11 1857 i Aker. Hun har vært på fødselstiften i mars 1886 OBA, Fattigvesenet, Fb/L0006: Hjemstavnsregister, 1886, s. 141 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/od20120202611095 Finner ei Hanna Adolphine Olsdt med fødseldato 8/11 1856 i Aker SAO, Aker prestekontor kirkebøker, F/L0020: Ministerialbok nr. 20, 1853-1857, s. 275 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060301050950 Hvis det er riktig Hanna, så blir hun viet 22/3 1891 i Lørenskog SAO, Skedsmo prestekontor Kirkebøker, F/Fb/L0001: Ministerialbok nr. II 1, 1883-1901, s. 105 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060927010195

eg les også "rentenist" her - og for mann nr. 2/1929, 2 og 7/1930, og kvinne nr. 1/1930. Det var neppe 1/5 av folket som var lånehaiar. Men kanskje så mange hadde sett av sparepengar til alderdommen.

Et lite skråblikk fra en som bruker uanstendig mye tid på å grave i egen slekt: -Det eneste en er sikker på i denne virksomheten er at Anna Olsdatter er mor til NN. Om Ole Olsen er både fosterfar og biologisk far til NN vil vi aldri kunne vite. -Når det er snakk om forhold på 1600 tallet så er det snakk om 12-14 generasjoner tilbake i tid, og hvem vet om alle disse formødre/fedre har vært helt stødige i sin framferd over en så lang periode? Når det i tillegg er et faktum at også primærkilder er upålitelige så sitter i hvert fall jeg igjen med en erkjennelse av at slektslinjer aldri kan hugges i stein, men at arbeidet med å finne sannsynlige sammenhenger over tid gir en innsikt i hvorledes våre aner levde, og kanskje bidra til en forståelse av hvor ufattelig heldige vår generasjon er med vår tilværelse. Til slutt - for ikke å bli alt for pompøs - det må innrømmes at det er en egotripp når x antall timer foran skjermen viser at odelsskatten på 1600 tallet tyder på at lensmannen i Vold måtte ha slektskap på Morstøl........

Du har kanskej andre kjelder for økonomien hans - men leidangsskatten treng ikkje fortelje stort om det. Leidangen var- iallfall lenger sør på kysten - ein nokså liten del av skatten for ein fiskarbonde. Her er "full leidang" lik 1 våg (turr)fisk. Tienden var nok monaleg større.

Det hadde vært hyggelig om poteten hadde lest reglene først. Det er ikke mange av dem. https://forum.arkivverket.no/announcement/2-ordensregler-for-debattene-discussion-forum-rules/

Kandidat til Herman Larsen Nummer 1315 Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll nr. A 14 (1888-1890), Dødsfallsprotokollside, Side 46 Permanent bilde-ID: sk20081222320049 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20081222320049 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081222320049.jpg Nummer 54 Oslo fylke, Johannes i Oslo, Ministerialbok nr. 4 (1883-1907), Døde og begravede 1888, Side 202 Permanent bilde-ID: kb20060929040623 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060929040623 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060929040623.jpg

Ser ut som om Frithjof Hagbart Hermansen flytter tilbake til Oslo i 1905 Nummer 18 Akershus fylke, Sørum i Sørum, Ministerialbok nr. I 8 (1878-1914), Utflyttede 1906-1907, Side 158 Permanent bilde-ID: kb20060303020427 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060303020427 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060303020427.jpg

Hovedspørsmålet er "Hvor lenge er udi evig tid"[?], med utdypende informasjon om at dette dreier seg om at daværende eier fikk tillatelse "til å drive gjestgiveri med dertil hørende skjenkebevilling udi evig tid". Spørsmålsstiller har ikke oppgitt kilde til hvor disse opplysningene er hentet fra, så dette kan være lokalhistorisk litteratur, eller kanskje fra serien Norsk Kongebrev. Det ville være takknemlig om spørsmålsstiller kunne oppgi kilde - og/eller litteraturreferanse. Samtidig kunne det være interessant å få opplyst navnet på den person som faktisk ble gitt nevnte tillatelse i 1694. Til hovedspørsmålet, som foreløpig ikke er besvart, og i prinsippet er uavhengig av den faktisk bevillingen som ble gitt i 1694, nemlig "Hvor lenge er udi evig tid"[?]: Dette er et interessant spørsmål, og kan kanskje la seg besvare. Det skal nemlig foreligge en høyesterettsdom, hvor "evig tid" er definert å skulle vare frem til dommedags ettermiddag. Dog må jeg ta forbehold om den faktiske formulering i høyesterett, da jeg kun har dette via sekundærkilder. Saken er fra 1849 i forbindelse med et legat Bergen Domkirken forsøkte å få avsluttet. Det er ellers interessant å få klarlagt på hvilket tidspunkt en rettighet sluttet å være knyttet til utskjenkingsstedet, og ble en personlig forbundet rettighet. Dette skjedde kanskje ikke før på 1900-tallet? Mvh Are

Nå har ikke dette noe med Lyngdal saken å gjøre, men bare et bevis på faktafeil mht. Ludvig Halvorsen Lee (Lie). Han ble f. 5.2.1889 i Blaker og emigrerte 20.6.1923. # 9 - Akershus fylke, Blaker i Aurskog, Ministerialbok nr. II 1 (1878-1909), Fødte og døpte 1889, Side 46, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060314010892 Emigrasjon - https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000034248 FT 1910 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036387010182 Han ble ikke dømt for drap på 4 kvinner - han var siktet for drap på 2 kvinner, men ble kun dømt for drap på 1 kvinne, Mrs. Selma Bennett. Reading Times (Reading, Pennsylvania) 03 Aug 1928, Page 9 Star-Gazette (Elmira, New York) 04 Nov 1927, Page 1

Kongeleg løyve "til evig tid" gjeld vel til kongen finn på noko anna.

Den er nok ikke avlevert: http://arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-03000000164560&aktivArkivFane=underliggende Det er nok bare en tilfeldighet at det gjaldt "ditt" barn; et annet sted på sida er det notert et barn fra Tingelstad sokn som er døpt i Brandbu. Men det var jo kjekt at du fant det du lette etter.

Hei vi har ikke anledning til å motta meldinger om feil på andre måter enn via rapporteringsknappen. De som sitter og gjør korrigeringene, må få dette inn i systemet sitt. Innlegg med korrigeringer vil fort bli oversett og ikke bli lagt inn i noen korrigeringskø. Selv om du skulle sende inn via debattforum, må en av oss på Digitalarkivet likevel legge den inn via rapportering. Det har vi ikke ressurser til.

Click on the father on each generation and have fun :) De er testen flere av disse som kan være etterkommere YDNA linjen ligger storsett på R1A1 gruppen . http://fabpedigree.com/s072/f332279.htm