Toppliste

Jeg startet i innlegg 7 med å vise til at denne linjen er basert på ukritisk klipp og lim, i hvert fall hva hovedparten av de norske navnene på listen angår. I innlegg 9 forsterker jeg kritikken ved å vise til at ingen av disse navnekombinasjonene eksisterer i samtidskilder. Da hjelper det lite at Jan H. Fosse forsøker å slå meg i hodet med enda flere ukritiske klipp fra nettet. Disse personene har ikke eksistert annet enn i hodet på særdeles fantasifulle ættegranskere. Slik slektsforskning bør vi være forskånet fra. Både Finn Hansson og i særlig grad Johan Kruckow er interessante personer, men hva vet vi egentlig om deres opphav? For Finns vedkommende har vi et samtidsbelegg hos Absalon som sier at han var av de Krukers slekt altså en Krukow. Men hvordan? Det sier ingen samtidskilde noe om. Derimot hevdes det i Hirzholms våpenbok, som er et senere arbeid, at han var sønn av "Hans Imsen een Dansk Herremand, som alt Adelus hvilken tilforne var gift med Johan Crucov,..." Hvem denne Hans Jensen var, eller skulle være, er for oss fullstendig ukjent, navnekombinasjonen er alt for vanlig til å kunne slutte noe her. Og skal vi se på moren, er dette det eneste belegget på henne, og da kalles hun bare Adelus, verken Eriksdatter, Krukow eller til Talgje. Allerede N.Stene, som har skrevet standardverket om Kruckowene, oppdaget at opplysningene hos Hirzholm må være feil, i hvert fall hva angår opplysningene om rekkefølgen av hennes to mulige ekteskap. Men når det først er avslørt en feil i den langt yngre kilden, hvor mye av den tørr vi da å tro på? Nå er Adelus et statusbærende navn, men derfra til å identifisere henne med den ellers kjente Adelus Eriksdatter, er et langt og farlig sprang å gjøre. Det ser vi ikke minst av Fosses nye opplysninger om henne. Hun skal altså etter linjen i trådstarten ha vært gift med Hans Jensen Rostvig, skal vi stole på Hirzholm har hun også vært gift med Johan Krukow og nå viser Fosse til at hun også har vært gift med Torleiv Trondsen Benkestokk. Dette er sjølsagt ikke samme Adelus hele veien, og påstanden om at hun skulle være hjemmehørende på Talgje er mildt sagt spinnvill. Her er det ønsketenkning opp og ned og i mente. Tull og tøys fra ende til annen. Og hva denne Inger Ugerup angår, hun nevnes aldri til noe norsk Sørum. Og her burde sjøl Fosse ant ugler i mosen når han klipper inn en kilde som uhyre vagt antyder at hun eller anene hennes kom fra Ugerup i Skåne. Hun lar seg i hvert fall ikke innplassere i det vi vet om slekta Ugerup, så inntil hennes eksistens kam bevises, er hun også bare et fantasifoster som får leve et rikt liv i anetavler på nettet. Når det så gjelder Lars Øyanes spørsmål, er det han skriver i bygdeboka langt mer nøytralt og absolutt vederheftig. Også her er det Absalon som er kilden til brukerparet på Fet i 1471, og Tore Vigerust har i rapporten fra Benkestokkseminaret argumentert for at Margretha kanskje bare er stemor til Adelus. Han antyder samme sted at Adelus muligvis kan være søster av Hans Eriksen, kalt Hans Kruckow og av Lasse Krukow. Om dette i så fall indikerer at Erik Andersen også var en Krukow, eller om det er mora som er bindeleddet dit, skal være usagt. At Margretha skulle være av Aspa-slekt, finner jeg svært lite sannsynlig.

Litt på siden, men denne tråden minner meg om et festebrev fra 1878 som også hadde et langt tidsperspektiv. Om ikke "udi evig tid", så i alle fall over 700 år fram i tid. Husmann Syverin Mattisen (1814-1883) og kona Pernille Gjermundsdatter (1809-1893) fikk i 1878 arvefestebrev for seg og sine etterkommere inntil år 2600 (!) på plassen Nystuen under Søndre Borg i Elverum, mot årlig avgift. Den lille plassen ligger for seg sjøl godt inne i skogen i Sørskogbygda, og her så de altså for seg i 1878 at det kunne bo etterkommere av Syverin og Pernille de neste 722 årene. Fra panteregisteret, nr. 23 på venstre side: SAH, Sør-Østerdal sorenskriveri, H/Ha/Haa/L0004: Panteregister nr. 4, 1801-1888, s. 612-613 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20071109620905 Fra panteboka, nr. 2 nederst på høyre side: SAH, Sør-Østerdal sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0014/0002: Pantebok nr. 14b, 1876-1879, s. 580 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20070426330269

Fritt oversatt fra "Solving Tough Research Problems - Overcoming Brick Walls" 1 Holdninger Innstilling til utfordringen bestemmer utfallet. Behold en ustoppelig vilje til å kartlegge persongalleriet, samt finne og studere kildene. Vær mottagelig for nye innfallsvinkler på situasjonsbildet, og bruk alle midler for å komme til løsningen. Et illustrerende avsnitt hentet fra s. 113 "Gards- og Ættesoga for Gjestal" ROG "Det var svært lenge fyrr me fekk greida på kvar Ola Arneson var komen frå. Me skyna at han ikkje var frå Kyllingstad, og me fann ikkje noko visst um at han kunde vera frå nokon annan gard i Gjestal. Me gissa nok av og til, men den som gissar, veit ingi vissa. So sette genealogen R. A. Haaland, Stavanger, fram tanken um at han var son åt ein Arne Vig, som var lensmann i Haug- land skipreida fyre 1620. Eg bad stortingsmann K. K. Kleppe um å røkja etter um der kunde fin- nast fullgodt prov for denne tanken åt R. A. Haa- land. Kleppe og riksarkivar Asgaut Steinnes gjor- de det dei kunde, men kunde ikkje verta yvertydde um at det R. A. Haaland hadde slege frampå um var rett. Men det kom til å syna seg at han hadde rett likevel. Ola Aurenes fann noko i eit odels- manntal frå 1617 som gav løysingi. Han skreiv til meg i januar 1935 at han trudde R. A. Haaland hadde rett um Ola Arneson, og han meinte han skulde kunna prova det. "... Eg trur me kann slå fast at Ola Arneson Mad- land er son åt Arne Vig. I alle høve trur eg me er komne ein led lenger i Ola Arneson si ætt". ------------------------------------------------------------------------------------------- (forts. leksjon 1) Før notater og lete-logg fortløpende, skriv i loggen allerede ved åpning av en kilde. Navn og lagringssted til kilden, og hvilken person samt hendelse du har lett etter. Vær fleksibel i bruken av hypoteser og lag nye etterhvert som etablerte teorier blir motbevist. Personers geografiske tilhørighet bør alltid kartlegges, og helst også deres rolle eller stilling i lokalsamfunnet. Bruk en plan i gjennomgåelsen av mulige kandidater, og vær åpen for at bygdebøker og primærkilder kan ha oversett din fokusperson. Likedan kan det være en årsak til at han/hun er utelatt i det lokale kildetilfanget. --------------------------------------------------------------------------------------------------- Kommentarer og bidrag ønskes, har noen lyst å oversette neste leksjon til lettlest norsk, så gjerne for meg.

Dåpen står øverst i rubrikken heilt til høgre her: https://media.digitalarkivet.no/kb20060103060918

It is back working!!!

Jeg får kompensere med denne da. dette må vel være riktig :) Kristina Torgersen Øvrebø født i Lyster bosatt i Malmø Samme her - https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3Q9M-CSGC-B9TR-P Mvh Ivar

Hovedspørsmålet er "Hvor lenge er udi evig tid"[?], med utdypende informasjon om at dette dreier seg om at daværende eier fikk tillatelse "til å drive gjestgiveri med dertil hørende skjenkebevilling udi evig tid". Spørsmålsstiller har ikke oppgitt kilde til hvor disse opplysningene er hentet fra, så dette kan være lokalhistorisk litteratur, eller kanskje fra serien Norsk Kongebrev. Det ville være takknemlig om spørsmålsstiller kunne oppgi kilde - og/eller litteraturreferanse. Samtidig kunne det være interessant å få opplyst navnet på den person som faktisk ble gitt nevnte tillatelse i 1694. Til hovedspørsmålet, som foreløpig ikke er besvart, og i prinsippet er uavhengig av den faktisk bevillingen som ble gitt i 1694, nemlig "Hvor lenge er udi evig tid"[?]: Dette er et interessant spørsmål, og kan kanskje la seg besvare. Det skal nemlig foreligge en høyesterettsdom, hvor "evig tid" er definert å skulle vare frem til dommedags ettermiddag. Dog må jeg ta forbehold om den faktiske formulering i høyesterett, da jeg kun har dette via sekundærkilder. Saken er fra 1849 i forbindelse med et legat Bergen Domkirken forsøkte å få avsluttet. Det er ellers interessant å få klarlagt på hvilket tidspunkt en rettighet sluttet å være knyttet til utskjenkingsstedet, og ble en personlig forbundet rettighet. Dette skjedde kanskje ikke før på 1900-tallet? Mvh Are

Litt på spøk: Jeg er Nitteretterkommer. I høst var jeg ved LocLoman hvor det på 15-1600-tiden bodde folk som het Mac Nither - muligens en underklan under Mac Fairland. Etter beskrivelsen helst tyver og kjeltringer, men slik blir vel når folket var knuget under britene. Jeg følte meg så forunderlig hjemme på stedet - men det holder kanskje ikke som genealogisk bevis?? Jarleif

Mina Martine, 1862 Østfold fylke, Idd, Enningdal i Idd, Ministerialbok nr. III 5 (1861-1877), Fødte og døpte 1862, Side 18 https://media.digitalarkivet.no/view/5760/21 http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=0113&kenr=002&bnr=0059&lnr=00 Tellingsår: 1875 Kommune: Borge Kommunenummer: 0113 Navn på bosted: Kjølberg Søndre Antall personer registrert på bostedet: 20. Trykk på for å se på tidslinjen for personen. Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Peter Jonasen Husfader G Lejeboer, Sagbrugsarbejder Ved Schw Brug 1824 Tanum Sokn Sverige Kristiane Hansdtr Kone G 1847 Stangenæs Soken Sverige Karl August Petersen Søn Ug Sagbrugsarbeider Ved Schw. Brug 1855 Hvaløerne Peter Alfred Petersen Søn Ug Sagbrugsarbeider Ved Schw. Brug 1858 Hvaløerne Hans Marenius Petersen Søn Ug Sagbrugsarbeider Ved Schw. Brug 1859 Hvaløerne Mina Martine Petersdtr Datter Ug 1862 Id Amalie Kristine Petersdtr Datter Ug 1875 Fredrikstad Østfold fylke, Borge i Borge, Ministerialbok nr. I 7 (1875-1886), Inn- og utflyttede 1875, Side 340 - utflyttede, nr. 25

Bra jobba Egil ! Hvis det var flere enn meg som forgjeves søkte på Ancestry etter familien i census for 1940, kan jeg opplyse at Ancestry hadde klart å kall dem for Booman !

Bra Inge N.! Og der fikk jeg en smekk for bare å zoome inn på navnekolonnen. Ikke første gang det heller. ;-)

Klokkerboken var vel, sånn jeg har forstått det, en "kopi" av mininsterialboken. Så dåpen burde vel da finnes i mini.boken? Jeg har bladd og bladd, men....

Det å gjere feil er ofte lærerikt. Iallefall tykkjer eg at det er nyttig å få utvida geografikunnskapane, samstundes som det også er nyttig med ei påminning om kor lett det er å sjå seg blind på det som ein trur står skrive i ei kjelde.

Fant denne på Fs. Men moren heter her Signe Lauritsdatter. Er dette din da tro?

Det står at det er brudens 1. gifte.

Legger også inn FT 1940 for Albert, Henrietta og sønnen Albert Henry. Albert og Henrietta's vielse har jeg foreløpig ikke funnet..... United States Census, 1940 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:K7NC-X7K Name: Albert Bosman Event Type: Census Event Date: 1940 Event Place: Ward 9, Kenosha, Kenosha City, Kenosha, Wisconsin, United States Sex: Male Age: 39 Marital Status: Married Race (Original): White Race: White Relationship to Head of Household (Original): Head Relationship to Head of Household: Head Birthplace: Illinois Birth Year (Estimated): 1901 Last Place of Residence: Same Place Household Albert Bosman Head Male 39 Illinois Henrietta Bosman Wife Female 24 Illinois Albert Henry Bosman Son Male 1 Wisconsin

Du Egil du Egil. "Du er et rå-skinn :)" Hjertelig takk Mvh Ivar

Der har du den. Der gikk jeg på en smell, var sikker på at det stod Hafslo. Så da forstår jeg at Lars ikke kjente noen av karene :) Imponerende av Sven å finne ut av dette, og bra det ble løst før "hele"landet satt i gang med å søke etter fasit. Beklager Mvh Ivar

Denne er også født i Hasslö (Förkärla), Blekinge https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0057236_00041

Han er født i Hasslö (Förkärla)i Blekinge 5. mai 1852 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0057237_00083

Nettet er oppe igjen til Statsarkivet i Bergen, og dermed har gamle Digitalarkivet og bokhylla gjenoppstått!

Tusen takk for svaret Egil Johannessen. Flotte greier. :) :) TSK.

Berre hyggeleg - men sluk ikkje det du finn på Geni rått! Her er mykje som er svært usikkert, sidan det er smått med kjeldebelegg frå denne tida.

Så var det tirsdag. Ny nettforbindelse er på plass, men ennå har vi ikke fått liv i den, og da må det måles og fikses ennå litt til.

Fana bygdebok b 4 s 175, under Tjønnen gård:

For en nyttig og intressant historie/ fortelling fra "Nordfjord" som du nevner her og muligheten for att "Pål/ Paul" har brukt dette etternavnet "Bagge" fra fortiden for og komme sig opp er nok ganske stor. Ser att "Henriche" bruker etternavnet "Dominich" på ene dåpen, men kan ikke plassere henne noen sted. Skal sjekke linja fra "Helge Bagge" på Geni nå og se litt.Takk for all god hjelp som du har bidratt med Aase, uten dig hadde jeg nok fortsatt stått fast her.

Då eg las innlegg #11, fekk eg lyst til å leggja ved det som me har skrive i bygdeboki for Luster (Hafslo) om Erik Andersson og huslyden hans på Fet. Men før eg gjer det lyt eg seia eg er INGEN EKSPERT på mellomalderslekter, so kan henda er noko av dette svært so usikkert? ~~~~~~~~~~~~ Herlaug Pederson Fedt, av ukjent opphav, var kan henda f. kring 1380 og d. truleg på Fet kring 1458. Han gifte seg med Christina Taraldsdotter Smørhatt, visstnok ei dotter av riksråden Tarald Sjurson Smørhatt og kona Adelus Ellingsdotter. Ho var sikkert f. kring 1390 og d. på Fet kring 1463. Christina skal ha vore gift fire gonger, og Herlaug var kan henda den siste mannen hennar. Herlaug var væpnar og visstnok fut i Skienssyssel, men han og Christina budde her på Fet. Diverre veit me i dag ikkje noko meir om dette parfolket og huslyden deira. Erik Andersson Fedt, den neste kjende brukaren av Fet, har truleg på eitt eller anna vis vore av same ætti som dei føregåande brukarane, kanskje ein son av Christina? Han var kan henda f. kring 1425 og d. truleg på Fet kring 1500. Han gifte seg sikkert i 1460-åri med ei Margretha Iversdotter, truleg f. kring 1440. Ho d. kan henda kring 1520. Erik var riddar og me veit at parfolket i alle fall budde på Fet i 1471, men nærare detaljar har det førebels ikkje vore mogeleg å finna om dei. Truleg fekk dei minst ei dotter i lag: 1. Adelus Eriksdotter (1470-1530), vart gift med gardbrukar Tollef Trondson Benkestok på nedre Jørongo (1460-1504). ~~~~~~~~~~~~ Ingen stadar har eg finne dekning for at Erik var ein Kruckow eller at Margretha var av Aspa, so der kunne eg godt tenkja meg at nokon kunne trå til med stadfestande opplysningar. Veit du, Lars Løberg, noko meir om dei enn dette?

Jeg har sjølsagt hørt om både Kruckow og Ugerup, jeg har til og med skrevet vitenskapelige arbeider om begge slektene. Poenget mitt er at ingen av de personene du nevner, Adelus Eriksdatter Kruckow eller Inger Ugerup, noen gang er nevnt i noen samtidskilde med slike navn. Disse personene har rett og slett aldri eksistert. Dette er bare fantasiprodukt, ikke virkelige slektsforbindelser.

Agder 14.10 1981

Det er kanskje denne saken Are henviser til: https://www.ba.no/nyheter/bergens-melet-er-vel-fremme/s/1-41-3991671 Høyesterettsdommen av 15. september 1849 er gjengitt her, uten at jeg kan se at "Evig tid" er definert: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052806029

Nå har ikke dette noe med Lyngdal saken å gjøre, men bare et bevis på faktafeil mht. Ludvig Halvorsen Lee (Lie). Han ble f. 5.2.1889 i Blaker og emigrerte 20.6.1923. # 9 - Akershus fylke, Blaker i Aurskog, Ministerialbok nr. II 1 (1878-1909), Fødte og døpte 1889, Side 46, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060314010892 Emigrasjon - https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000034248 FT 1910 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036387010182 Han ble ikke dømt for drap på 4 kvinner - han var siktet for drap på 2 kvinner, men ble kun dømt for drap på 1 kvinne, Mrs. Selma Bennett. Reading Times (Reading, Pennsylvania) 03 Aug 1928, Page 9 Star-Gazette (Elmira, New York) 04 Nov 1927, Page 1

Kvifor det? Regelverket er lett tilgjengeleg... Etter dagens reglar må drivaren personleg ha skjenkeløyve for at ei verksemd skal kunne skjenke alkohol. I dag er det iallfall ein person som får skjenkeløyve, og ikkje verksemda; sjå Alkohollova https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-02-27 (t.d. §1-4b og §1-10) Dersom løyvet i 1694 vart tildelt verksemda - og til evig tid - ville det likevel vere verdilaust i dag.