Toppliste

https://media.digitalarkivet.no/kb20110301350289

Dette var litt av et gjennombrudd! Tusen takk til Sven Hjortland som fant løsningen. Datoen 28.04.1843 var brukt ca. i noen notater jeg hadde skrevet ned for noen år siden. Dette hjelper meg klart videre. Referansen til bygdeboken gir også referanser over fjellet til Valdres, Svenn. Dette blir spennende!

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037119002391

En kandidat: ame: Arthur Knudsen SSN: 082-05-4982 Last Residence: 10003 New York, New York, New York, USA BORN: 17 Sep 1892 Died: Apr 1967 State (Year) SSN issued: New York (Before 1951)

Utflytting nummer 11 i 1863 Sogn og Fjordane fylke, Tønjum, Borgund, Hauge, Årdal i Lærdal, Ministerialbok nr. A 17 (1851-1877), Innflyttede 1864, Utflyttede 1862-1864, Side 44 Permanent bilde-ID: kb20070305680207 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070305680207 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070305680207.jpg Fødselsdato er 28.09.1843 Dåp nummer 176 Sogn og Fjordane fylke, Tønjum, Borgund, Hauge, Årdal i Lærdal, Ministerialbok nr. A 6 (1835-1849), Fødte og døpte 1843, Side 96 Permanent bilde-ID: kb20070514630292 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070514630292 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070514630292.jpg

Må vel nesten kalle det gamle Festiviteten. Navnet er beholdt på "nybygget" også.

Jan, det er statistikk og det er virkligheten! Jeg tilhører en liten sub-clade, Hg N-FGC14542, hvor jeg har både DNA resultater og kirkebøker informasjon og der har vi for eksempel: 67/67 - match, 11 generasjoner til MRCA 65/67 - match, 7 generasjoner til MRCA 65/67 - match, 4 generasjoner to MRCA Som du sikkert vet er alle mutasjoner, SNP og STR, helt tilfeldig. For en stor database er det mulig å kalkulere en middelverdi for mutasjonstiden, men for et enkelt tilfelle er det ikke mulig, som resultatene ovenfor viser. Det er selvsagt mulig å rekne ut hva en 50/50 sjanse er med å bruke verktøy som https://clandonaldusa.org/index.php/tmrca-calculator. 64/67 i denne appen gir 8-9 generasjoner og 62/67 12-13 generasjoner til MRCA, som begge er mye mindre enn 1000 år!

Jeg tror her det er nærliggende å sammenligne med de såkalte apotekprivilegier, ordninger som også oppsto på 1600-tallet.Et apotekprivilegium var ikke knyttet til et apoteklokale, men personlig til en apoteker/farmasøyt som for så vidt kunne ta privilegiet med seg hvis han flyttet, dog kun innenfor samme byområde. Etterhånden ble et slikt apotekprivilegium ansett som innehaverens personlige eiendom som kunne overtas av en apotekerenke, nedarves eller selges, dog under forutsetning av at apoteket ble bestyrt av en farmasøytisk kandidat. Disse såkalte "reelle apotekprivilegier" ble etter hvert innløst av Staten eller falt bort av andre grunner, men de siste besto helt til 1960-årene. Forutsetningen for privilegiets opprettholdelse var at det ble benyttet. Opphørte apotekdriften over lenge tid, var ikke privilegiet lenger noe verdt. Hvis et vertshus ikke har vært i drift på over 300 år, ville det neppe nytte å påberope seg privilegier fra 1600-tallet. mvh. Torbjørn Pihl

https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWWS-NZ4 Lise Hothilde Larsdatter Norway Baptisms Name Lise Hothilde Larsdatter Gender Female Birth Date 06 May 1868 Christening Date 14 Feb 1869 Christening Place Eiker, Buskerud, Norway Father's Name Lars Pedersen Mother's Name Dorthe Rasmusdr

Edith døde i 1937:

Edith døde i 1937: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000490497

Kan det være din Arthur Johan som er i NY- USA. Fødselsdata stemmer bra i hverfall. United States World War II Draft Registration Cards, 1942 Mvh Ivar

Jeg sa jo at jeg måtte ha falt ut - og det hadde jeg :-) Mvh Jostein

#37. Stokmarknes sjukehus ligger på Stokmarknes i Hadsel, kommunesenteret. Det er tvers over sundet fra Skagen.

Tusen takk til båe to - det ser så lett ut! Men eg får det ikkje til. Og ja - eg visste sjølvsagt at ho heitte Elevine - det var ein trykkleif (2 gonger uff uff - men eg fekk det til 3. gongen!) Mvh Jostein

ser sånn ut ja (om "Skovfoged" ; evt. diagnoser overlet eg til andre)

http://da3.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=bedo1912&gardpostnr=32475&merk=32475#ovre http://da3.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=bedo1912&gardpostnr=32466&merk=32466#ovre

Hej igen! Tack återigen för hjälpen! Jag skriver till kommunen och frågar. Hälsningar Katherine

Det var bra. Det er 36 år sidan eg var der, men syns eg drog kjensel på bygda. :D

Kan det være Målselvfossen?????

Eit forsøk på faddrane (eg treng å øva meg): Test: Torgie Ommunds. ibid, Thore Torgies. ibid, Tøn- nes Bents.? ibid, Otlu? Tollisd. ibid, Mette Olsd. ibid.

"dito dag" viser til 10. april "Døbt Michel Peders: Lyngsvogs Søn, fød. d: 1ste Dito [altså 1. april]. test: ...<faddrane>"

Fra torget på Kirkelandet Kristiansund...?

Imponerende Harald. Verdal er korrekt. IM

Nordkapphornet?

Hej Egil! Ett stort tack för all den hjälp du sänt mig! Jag är säker på att det var rätt byggnad på mitt foto, även om den versionen av Tuberkulosehjemmet nog var den på 1939-talet utbyggda. Jag försöker att kontakta Vågans bibliotek, men en del av ingångarna är bara för norska lånekortsinnehavare. Det hade varit fint om det funnits någon skrift om TBC-hjemmet, och eventuellt listor på anställda och annat, men jag förstår att det blir svårt att få tag på härifrån där jag finns. Men jag är mycket glad över det du lagt ut till mig, och tackar än en gång. Katherine

Hornvika har navnet ette der som ser ut som et horn. Det ligger syd øst på Nordkapp platået.

Bilde 1 er vel fra Hornvika ved Nordkapp.

Tyholmen og Pollen sett fra Hisøy...

Det står Grm = gårdmann og Hstr = Hustru

Her er vigsla i 1960: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001509156 #31: Bergen fylke, Maria i Maria, Ministerialbok nr. D 1 (1939-1963), Viede 1960, Side 123b-124a Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb10081108042126 Foreldra hans: Agenturbestyrer Hilmar Edvard Johansen og h(ustru) Solveig f. Haukedal. Fødselsdatoen til kona stemmer med PM!

Frå Geni: Ivan Johannessen Kjønn: Mann Født: cirka 1940 Død: 1966 (22-30) Nærmeste familie: Sønn av Martin Gustav Oppedal; ???? Johannessen? og Solveig Oppedal Ektemann til <privat> Johansen (Andersen) Far til <privat> Johansen Bror av Kate Oppedal Flølo og Ove Oppedal Lagt til av: Kate Oppedal Flølo 31. mars 2008 Administrert av: Jarle Oppedal og Kate Oppedal Flølo https://www.geni.com/people/Ivan-Johannessen/6000000009342205669 (Dette er ein profil som er slått saman (trekonflikt), også oktober 1936 er oppgitt som fødselsdato i Geni) Med utgangspunkt i dette finn eg GRAVPLASS BELIGGENHET NAVN F.DATO D.DATO Arna kirkegård AR.L00.14.11 Ivan Johansen 15/10/1935 18/03/1964 https://gravplass.no/gravsok/?firstName=ivan&lastName=johansen&yearOfDeath=&cemetery=&search=search https://www.nb.no/search?q="ivan magne johansen"&mediatype=aviser

Nei, her stemmer det nok ikke . Her er fødselsdato på min Petter . Petter Olesen Norway, Baptisms, 1634-1927 birth: 26 Jan 1862 christening: 09 Jun 1862 OSTRE AKER, OSLO, AKERSHUS, NORWAY residence: 1862 Oslo, Akershus, Norway parents:Ole Pettersen, Maria Kristoffersdr Kildeinformasjon: Oslo fylke, Østre Aker, Ministerialbok nr. 1 (1861-1869), Fødte og døpte menn 1862, side 30. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-36 Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...60301030639.jpg imigrasjon 1884 Jeg tror håpet om å finne noe spor etter han er borte, jeg har ikke klart å klarlegge siste kontakt med broren ennå. Får prøve igjen over helgen. Kanskje var han død. Dere er helt utrolige og raske , heg er takknemlig . god lørdagskveld . inger

Vi kan nå se bort fra at Endre sin far har felles forfedre med Bård Ellingson i Jølster. Da er vi tilbake til Oddvar sin hypotese om at faren var Torstein Færevåg/Amland. Han var iflg. hypotesen gift to ganger og hadde tre sønner i første ekteskap og en i andre (Endre Levåg). Jeg har sjekket mannslinjene fra Endre Levåg og det er fullt mulig å finne nålevende etterkommere i rett farslinje. Hvis vi hadde funnet tilsvarende for de tre sønnene fra første ekteskap, kunne hypotesen vært DNA-testet. Ut fra det jeg har hatt mulighet for å sjekke, finnes det ingen slik direkte farslinje til nålevende. Hypotesen har fire ekteskap for Guri Jacobsdt. Eierskap til Slinde og Skaga gir oss svaret på dette. Det udaterte skiftet fra 1570-80, der Guri Jacobsdt. da var gift med Mads Fartegnson, gir som resultat at hennes to barn med Lars Gauteson får alt fast gods etter han, og at hun beholder Slinde som var hennes odel. Tingsaken fra 1652 viser at to brødre, Samson og Jacob, en halvbror Lars og en halvsøster (Endre Levåg sin mor) har solgt Slinde, som da var på 2 løper smør og 8 mæler korn. Alle disse fire hadde odel i Slinde og må ha vært barn av Guri Jacobsdt. Endre hadde også odel i Slinde og parten var på 1 ½ spann smør og 3 mæler korn. Med tre brorparter og en søsterpart, svarer dette til hele søsterparten. Dette er en klar indikasjon på at Endre ikke hadde søsken. Eiendomsretten og odelen til Skaga gir oss svaret på hvem som var Endre sin morfar. I 1647 var Skaga (1 løp smør, 1 hud) eid av Mattis Jacobson Skaga og Ludvig Fartegnson Skaga med en halvpart på hver. Mattis var sønnesønns sønn av Mads Fartegnson Skaga og Ludvig var sønnesønn av broren Samson Fartegnson Linga. Alle kjente eiere av Skaga er etterkommere av disse to Fartegnssønnene. Endre Levåg eier, som odelsgods i 1621, ½ pund smør og 1 slett mark i Skaga. Hvis Mads Skaga eide halve Skaga, ville en søsterpart være 18 mrk, som er noenlunde det Endre Levåg eier. Dette må bety at han er etterkommer etter Mads Fartegnson Skaga i hans ekteskap med Guri Jacobsdt. Mads Fartegnson Skaga sitt segl ved hyllingen i 1590 var litt uklart og kunne oppfattes med initialene MP, ikke MF. Hvis vi ser på broren Samson Linga sitt litt klarere segl ved samme hyllingen, gjør ornamentering at F ser nærmest ut som P i dette seglet. Her er det ikke det minste tvil om at denne «p» er en F med ornamentering. Det er en tilsvarende F i Mads Fartegnson sitt segl som da kan ligne på en P. Selve merket er som nevnt tidligere identisk med faren Fartegn Madsson sitt merke i 1530. Vi ser at Endre Levåg sitt merke er en liggende variant av dette, helt likt et segl Mads Skaga sin farbror, Tord Madsson brukte. Vi kan trygt konkludere med at Guri Jacobsdt. har to kjente ekteskap. Med Lars Gauteson har hun sønnene Samson og Jacob og med Mads Fartegnson har hun Lars og Endre Levåg sin mor. Det vil være useriøst å videreføre en hypotese om at Endre sin morfar var Hans (Kruckow?) på Årbakka og at Endre hadde to søstre. Det er utenkelig at Endre ble sittende med hele søsterparten i både Slinde og Skaga, dersom han hadde hatt søsken. Når det gjelder Nils Halvardson Hille sitt segl, kan det indikere at han var etterkommer etter Mads på Ænes på en eller annen måte. Nå har vi ikke full oversikt over spesielt Fartegn Madsson sine etterkommere, så det kan være mange forklaringer på Nils Hille sitt segl. Jacob Larsson Uggdal eide før skiftet etter Guri Jacobsdt. i ca 1620, ca 2 løper smør i 1603 og 2 løper, ½ hud og 1 våg korn i 1617. Dette kan være arv fra Lars Gauteson eller evt. ektefellers arv. Dette kan omfatte parter i Årbakka (Uggdal), Færevåg, Nese, Frøkedal eller Nedre Kleppa, men det vet vi ingenting om. Det er verdt å merke seg at sønnen Nils Jacobson hadde odel i Nese og eierparter i Årbakka, Færevåg og Nese. Etter skiftet etter moren økte Jacob Uggdal sin godsmengde med ½ løp, 1 pund smør, 1 hud og 1 våg korn. Dette ligner på en brorpart i Slinde. Hypotese om at Torstein Færevåg/Amland først var gift med en ukjent og deretter med nn Hansdt. (Endre Levågs mor) må endres til NN Madsdt. og de to hypotetiske søstrene til Endre må strykes. Hypotesen forutsetter ellers at etterkommernes eierskap i Færevåg, Nese, Frøkedal og Nedre Kleppe skriver seg fra Torstein og en hypotetisk søster av han. Da er det litt underlig at han i 1590 bare eide 5 spann smør (1/3 av gården) i Færevåg og at hans enke i 1597/98 eide ½ løp smør i gården. Andre eiendommer synes ikke å fremgå av kildene. Flere av Torstein sine hypotetiske arvinger er ikke senere eiere i Nese eller Frøkedal. Elling kan ha vært eier i Færevåg, Anders Torsteinson Reiso eier noe (enken har ½ pund smør, 1 fåreskinn, ukjent hvor) og Torstein Monsson Reiso eier 9 mrk smør i Nedre Kleppa. Dette er en svakhet ved hypotesen. Spørsmålet er å finne en forklaring på at Endre T. Levåg hadde odel i Nese og Frøkedal. Dette må ha kommet via den ukjente faren med T som første bokstav i navnet. Jeg vil ikke utelukke at dette kan være Torstein Færevåg, men det er en annen som virker mer sannsynlig. I Tysnes bygdebok opplyses det at Størk Arneson brukte hele Nese til ut i 1590-årene, da halve gården ble skilt ut i bnr. 2. Det var en Jon som hadde bnr 2 i perioden 1597-1602 (gift med enken?). Ola Størkson hadde bnr. 2 i perioden 1603 til 1642. En Tomas var bruker i 1603-06 sammen med Ola. Mye tyder på at Ola giftet seg omtrent på den tiden han ble bruker. Hans kjente barn er Lars Olson (overtok bruknr. 2) født ca. 1610 (iflg.Tysnes bygdebok) og muligens en Knut født ca. 1605, bosatt på Levåg. Ola var utsending til prinsehyllingen i 1610 og lensmann i Uggdal i 1624/25. Ola sitt segl ved hyllingen viser initialene O. O. Han har da antagelig brukt et lånt segl, neppe lånt av en i familien, selv om det var mest vanlig. Ola sitt segl i 1630 har initialene OSS og ligner seglet Johannes Arneson (?) Nese bruker ved hyllingen i 1610. Ut fra dette kan det passe at Ola var født ca. 1580, neppe mye tidligere. Iflg. hypotesen var Ola Størkson Nese far til Størk O. Brekke (i Austevoll) og etter hypotesen var Størk blitt eier av Frøkedal via arv etter Ola sin farmor (en søster av Torstein Færevåg). Størk Brekke var, iflg. Åland «Fitjar Bygdesoga», bruker på Brekke fra 1597 til 1630. Han var lensmann i Våg fra 1615 til 1630. I 1624 eide han 21 mrk smør i Nedre Kleppa og 2 ¼ pund smør ( 2/3 av gården) i Frøkedal. Endre Levåg eide 2/3 av gården i 1638, like mye som Størk Brekke eide i 1624. Som Ola Størkson Nese, var Størk O. Brekke utsending til hyllingen i 1610. Som gårdbruker i 1597, kan ikke Størk Brekke være født stort senere enn ca. 1577. Hvis jeg skulle gjettet på hvem av disse to som var eldst, vil det være Størk O. Brekke. Begge var i live i 1624, og Størk var da eier av parten i Frøkedal. Størk kan ikke ha arvet denne via Ola sin farmor, så lenge Ola var i live. Kronologien gjør det svært tvilsomt at Ola Nese var far til Størk Brekke og Frøkedalsparten kan ikke være arvet via Ola sin farmor. Hvordan Størk Brekke og deretter Endre ble eier av denne parten må vi finne andre forklaringer på. Eierforholdene til Nese er antagelig nøkkelen til løsning på denne gåten. Gården var på 2 løper smør og 2 huder, av dette eide Halsnøy kloster ½ løp. Allerede her må regnestykket i hypotesen justeres, ettersom den forutsetter at hele gården var i Torsteins families eie. I matrikkelen av 1647 eies halve gården av Endre Levåg og Nils Jacobson Uggdal med ¼ på hver. Den andre halvparten eies av presten Hr. Bertel Jacobsen i Jøsen, Ryfylke og Karen Mowatt. Sistnevnte hadde ½ løp (klosterparten?). Sammen med klosterparten utgjorde denne parten bruk nr. 1. Vi vet ikke hvor lenge presten har hatt denne parten. I 1610 eide Størk Arneson 45 mrk i Nese og Johannes Arneson like mye. I 1624/25 eier Endre Levåg 54 mrk, Ola Størkson Nese 51 mrk og tre sambygdinger til sammen 36 mrk. I bygdeboken antydes det at de tre kunne være arvinger av Arne Nese. Hvem var så Endre sin far? I arbeidet med å finne farslinjer sjekket jeg oppkalling i Endre sin etterslekt. Det er helt påfallende at navnene Torstein, Tollef eller for så vidt Størk eller Arne, ikke forekommer noe sted. Med ett unntak, er eneste navnet på T, Tarald, Endres eneste kjente sønn. Det må være oppkalling av Endre sin svigerfar, Tarald Levåg. Det kan ha vært flere sønner som ikke levde lenge nok til å fremgå av kildene. Det forbeholdet må vi ta. De tre kjente barna Tarald, Ranveig og Anna har mange etterkommere. Anna sin femte sønn heter Tomas. Utenom Tarald, er dette det eneste kjente T-navnet i de nærmeste generasjonene. Ola Størkson hadde en medbruker Tomas på Nese fra 1603 til 1606. Endre kan være født ca. 1600. Kan denne Tomas være Endres far? Kronologisk er det mulig. Hvis vi antar at Arne Nese hadde tre sønner, Størk, Johannes og Tomas og en datter, og eide hele Nese minus klosterparten, ville fordelingen på barna være ca. 51 mrk på sønnene og ca. 26 mrk på datteren. Da er vi nær det som er registrert i 1610 og 1624/25. I 1624 har da Ola arvet Størk sin part, Johannes har solgt sin part og Endre har arvet Tomas sin part. En tilsynelatende aldersforskjell mellom Størk og Johannes kan bety at de har forskjellig mor. Arne Nese kan i et tredje ekteskap ha vært gift med en søster av Størk O. Brekke, som da er mor til Tomas (Arneson) Nese. Denne søsteren kan ha arvet Størk Brekke, han har ingen kjente barn, og dermed har arven gått videre til Endre. Da har vi en forklaring på at Endre Levåg eier like mye i Frøkedal i 1638 som Størk Brekke eide i 1624. Kan dette være løsningen? Vi mangler endelige bevis for at Tomas (Arneson) Nese er Endre Levåg sin far, men jeg tror vi nærmer oss.