Toppliste

Dette har vel ikkje så mykje med temaet å gjere. Spørsmålet var om det finst dokumenterbare tilfelle der ulv har gått til åtak på menneske, ikkje om ein er for eller imot ulv i norsk natur. Det er forresten interessant at det i nokre av tilfella ser ut til å vere einskildindivid som har spesialisert seg på dette, og at nokre av ulvane skal ha vore oppvaksne i fangenskap (og dermed antagelegvis ikkje har vore redde for menneske).

Ok

Hei Egil, takk takk. Eg er ikke så flink på slik skrift, at du såg det så raskt er imponerende. Da vet eg nå dato og at 1756 er riktig. Kan dette være hans far og mor som gifter seg? Ser det er samme bosted "Giljerhuus", samme sted som Tormod sin konfirmasjon? https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001036601

Søk i 1900-tellingen med "Ras*", født "189*" og fødested "Hos*: https://www.digitalarkivet.no/census/search/1900?fornavn=Ras*&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=189*&fodested=Hos*&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&spraak=&merknader=&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje=&ship_name=&ship_type=&ship_home=&ship_location= Du får 9 alternativer, hvorav Rasmus Bergesen Litland er nr. 2: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037327000309 DTH

Eg takkar så mykje for dette, sjølv om eg har funne karen sjølv før. Betre eit tips for mykje enn eit for lite 😉

Jørgen Nielsen Lademager begjærer oppreisning på en sorenskrivers dom, datert 21. mai 1688. Nr. 1584. Denne supplikken gir noen gode opplysninger og ny viten, her er begynnelsen: For Eders Exelle Aarsages Jeg fattige schatteborger her udj staden boende Underd[anigst] at beklage oc tilkiende- gifue, det een bondemand af Ascer sogen Nafnlig Er- lan Blachestad oc et Cons[ortes] hafuer søgt een Soeren- schrifuer Jens Hanssen paa folloug dom ofuer mig for /: som dj det kalder ! / uloulig schoughugst begaaed paa follou j gaar- den Hallangens tilliggende schouf, som ieg dend tiid hafde j bøxel, til brug oc besiddelse, huilchen domb hafuer henhuilet 3de Aars tiid … Hele Norge fylke, Annen kilde nr. 5 (1687-1688), Protokollside, Side 797-798 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sn20090605041369

Jeg stammer fra Søren Christian Fabricius http://www.genealogi.no/wiki/index.php/Fabricius_(slekt) sin datter Louise Frederikke Fabricius som var gift med Johan Christian Bruun http://www.genealogi.no/wiki/index.php/Bruun_(fra_Larvik)_(slekt) Navnet Fabricius er latin for Smed, Søren Jørgensen Smed var kleinsmed i Fåborg, fra familiehistorien fortelles det: "Paa en Rejse kom Kong Frederik IV til Faaborg. I det han kom igjennem en Gade, herte han fra et Hus Smertesskrig og erfarede paa sin Forespørgsel, at der boede en gammel Smed, der led af Stensmerter. Kongen lod sin Livlæge undersøge ham, men da han fandt en Operation nødvendig, erklærede Smeden sig uvillig dertil, da hans talrige Børneflok vilde være uden Forsørger, dersom den mislykkedes. Da Kongen imidlertid lovede i saa Fald at ville sørge for Børnene, underkastede Smeden sig Operationen, der fik et heldigt Udfald. Alligevel tog Kongen sig af Børnene og lod fire studere paa sin Bekostning. De antoge efter Tidens Skik et latinsk Navn, og „Smed“, paa Latin „faber“, latiniseredes let til det bekjendte romerske Navn „Fabricius". Efterkommerne bevarede Mindet om deres Herkomst ved at føre Hammer og Ambolt i deres Signet." Mener jeg også har hørt en annen versjon av denne historien, da var det Kongen som var på reise i sin vogn, hesten mistet hesteskoen og like ved holdt smeden til, han ordnet med en ny hestesko og visste ikke at det var selveste Kongen som hadde vært hos ham. Av takknemlighet sørget Kongen for at smedens sønner fikk seg en utdanning, den gangen var det ikke uvanlig å latinisere navnet sitt ved immatrikuleringen på Universitetet og slik ble navnet Fabricius til..

"Historiefortelleren" sendte et hyggelig svar, men innholdet var at han ikke har primærkilde for historien om gjestgiveren som ble innkalt til presten. Han mente at fortellingen trolig er basert på infomasjon enten i Stjørdalsboka eller "Fra en svunnen tid" av Ivar Værnesbranden. Det var nokså lenge siden han skrev ned fortellingen, så det er rimelig at han ikke kan huske noe nærmere enn det. Jeg fant etterhvert noe om sakrestiretten i Værnesbrandens bøker, men ikke om Gidsken. Hvor bygdeboken har sitatene sine fra om kramhandelen hennes er ikke klart. Jens Parelius' kopibok om sakrestirettssaker skal befinne seg i statsarkivet. https://www.nb.no/items/3f79793de1a8f3ba2317be0af74673ae?page=9&searchText=Værnesbranden Jeg tror ikke den er digitalisert. Som kilde hadde det også vært interessant å sett Rachløws skrift om Størdalen, men jeg vet ikke om beretningen er tilgjengelig. Det er en samtidig kilde, om enn Rachløw hadde en lite velvillig innstilling til sine sambygdinger... men det spørs om han omtalte dem ved navns nevnelse. Jeg har klart å finne fram til Refererede sager fra Krigskanclliet 1701-1763 som Ola nevnte, men disse finnes ikke digitalsert. Man må reservere dem for lesing på en lesesal i Danmark, m.a.o. ikke noe jeg har muligheten til å følge opp dessverre. https://www.sa.dk/daisy/fysiske_enheder_liste?a=&b=Refererede&c=&d=1761&e=1762&f=&g=&h=&ngid=&ngnid=&heid=146636&henid=146639&epid=16019604&faid=12&meid=&m2rid=&side=1&sort=&dir=&gsc=&int=&ep=&es=&ed= Dessverre ser det altså ikke ut til at jeg kommer videre via disse sporene. Kanskje noen andre kan følge opp.

Lavik sokn (og Bø i Hyllestad) høyrde til Eivindvik (Gulen) prestegjeld fram til 1807, så det er mogeleg at det også kan stå noko i bygdebøkene der.

Hjertelig takk Torbjørn. Jeg trodde gården lå under Brekke.. Jeg skal prøve å sjekke dette med kirkebøkene. Men jeg fant at Hans og Synneve døpte en datter Ingeborg 02.05.1732. Og skal man dømme etter boka, så må Synneve ha dødd en gang før 1755 mens Hans trolig døde rundt 1780.

Vi kan sy på navn på folketellinga 1960 ved å bruke fødselsnummeret og hente navnet fra Folkeregisteret (næmerere bestemt Folkeregisteret anno ca 1970). Som et eksempel på slike "protolenker" som jeg omtaler over: Som første runde koblet vi sammen hushold i 1950 og 1960 ved å finne hushold der to eller flere personer hadde eksakt samme fødslesdato. Personer innad i disse husholdene med identisk fødselsdato i 1950 og 1960 ble antatt å være samme person. Fødselsdatofeltet var da allerede transkribert som et aller første trinn. Vi hentet så fornavnet i 1960 fra Folkeregisteret. Deretter korrekturleste vi disse i HBRTRANSK. Det viste seg at ca 75% av disse gjetningene stemte. På denne måten fikk vi et første utvalg cellebilder med transkriberte fornavn. Dette utvalget på ca 400.000 bilder ble så brukt til å trene opp et såkalt nevralt nett (et "dataprogram") til å kjenne igjen bilder av rimelig vanlige fornavn. For 1930 vil vi kunne lage slike protolenker begge veier, både til den snart foreliggende 1950-tellinga og til 1910/1920.

Jeg formulerte meg litt klønete. navnet Donald er jo skotsk/gælisk av opprinnelse, det er det vel ingen tvil om. Det jeg mente var at det ikke nødvendigvis har vært en innvandrende skotte ved navn Donald som har brakt navnet med seg. Det er jo andre kontaktmåter med Skottland også. Og navnet har en islandsk variant, som også kan "ha skylden". Og i Pontoppidan-boken lanseres teorien om at Dognald er en misforståelse for Rognald. Ja, her kan man spekulere ... Trenger kanskjen flere kilder enn de man får treff på i Bokhylla.no ... DTH

Og hvis du har bruk for tilsvarende for Bergen og Trondheim http://www.bergen.folkebibl.no/lokalhistorie/folketelling.html http://hemneslekt.net/kirkesogn.html

Det kommer litt an på NÅR det er snakk om, men denne lista fra 1899 er veldig grei å ha! https://www.disnorge.no/cms/node/524

http://www.disnorge.no/cms/node/524

Her er to lenker fra et skannet skifte: https://media.digitalarkivet.no/view/34340/443 https://media.digitalarkivet.no/sk10211010040443 Er begge 'varige', eller bør man helst lagre den nederste, 'Brukslenke for sidevisning'?

Folketellinga 1960 ble i 1980 overført fra hullkort til datafil av SSB. Dette er riktignok en versjon uten navn, men med fødselsnummer. Folketellinga 1960 var utgangspunktet for opprettelsen av Folkeregisteret i 1964. Alle personer i 1960 fikk fødselsnummer selv om de døde eller utvandret før 1964. Folkeregisteret og tellingene 1970, 1980, 1990 og 2001 (den siste) ble opprettet som datafiler i den originale bearbeidingen i SSB. Også i 1950 brukte man hullkort (som SSB startet med i 1900), men disse er senere kommet bort. De ville uansett hatt begrenset verdi fordi personene ikke er identifisert ved navn eller fødselsnummer og man slik ikke kan lenke personene mot andre kilder eller over tid. Beste oversikt over innholdet i tellingene er nok de SSB-publikasjonene Kristian viser til. Hefte 1 under hver telling starter i regelen med en omtale av tellingens innhold og gjennomføring. Veldig kort oppsummert kan man si at tellingene 1920 og senere ligner mye på de foregående tellingene. Noen opplysninger forsvinner fordi de mister sin relevans sosialt eller politisk (stand, etnisitet osv), mens noen nye kommer til (utdanning, inntekt osv). Tellingene etter 1960 lener seg også betydelig på Folkeregisteret og andre registre. I dag har SSB faset ut tradisjonelle folketellinger til fordel for rent registerbaserte «tellinger». Individopplysninger fra folketellingene 1960-2001 har lenge blitt brukt i en lang rekke ulike forskningsprosjekt, som regel i kombinasjon med opplysninger fra andre registre. Det har vært et hovedmål for prosjektet Historisk befolkningsregister (HBR) å framskaffe slike data som går lenger tilbake i tid. HBR-prosjektet har så langt altså prioritert 1950, med 1930 som neste i køen. Det bygger en brukbar bru helt tilbake til de åpne kildene i 1910. Dernest prioriterer vi fødte, døde og gifte fram til 1960. Forhåpentligvis vil også 1920-tellinga foreligge digitalt innen 2020. Tellinga 1946 er slik sett litt bak i køen. Vi håper altså å bli ferdige med 1950 i år. Det bør også være helt overkommelig å få tatt 1930 neste år. Men finansieringen fra Forskningsrådet løper ut rundt årsskiftet, så vi er avhengige av å skaffe ny finansiering for å kunne holde så høyt produksjonsnivå. Metodene vi har utviklet kutter altså kostnadene for hver telling fra 200+ årsverk til noen få årsverk.

Den nederste - brukslenke for sidevisning - er den varige, fordi den refererer til et filnavn (her: sk10211010040443) og vil vise denne fila uansett hvor i Digitalarkivet den måtte være plassert til enhver tid. Den øverste lenka vil vise det bildet som til enhver tid er det 443. bildet i kilde nr. 34340. Det er noe som oftest ikke vil endre seg, men det vil forekomme at vi legger til eller (sjeldnere) fjerner bilder (f.eks. som følge av mangel på mikrofilm), og da vil det som en gang var det 443. bildet kanskje bli det 445. bildet.

Jeg kan svare på noe av dette: Folketellingene var på papir i alle fall til og med 1970, da mi mor var med på å distribuere skjema. Prosjektet HBR har finansiert skanning av folketellingene 1950 og 1930; skanningsarbeidet er utført av Arkivverket. Disse tellingene ble prioritert for å få rimelige sprang 1910-1930-1950-1964 (folkeregisteret). I tillegg kommer 1920 inn om et par år. Prosjektet HBR arbeider med å transkribere de skanna skjemaene mest mulig effektivt, og det er dette Kåre Bævre beskriver. Jeg tror du finner det meste du lurer på hos SSB, bl.a. i publikasjonene om de forskjellige tellingene: https://www.ssb.no/a/folketellinger/ 1946-tellinga skulle egentlig vært avholdt i 1940, men måtte utsettes. I 1950 var man dermed tilbake til det faste mønsteret med tellinger i år med siste siffer 0, noe som var standard internasjonalt. Eventuelle lakuner vil kanskje først avdekkes i forbindelse med skannings- og transkriberingsarbeid. Større lakuner vil ofte ha sammenheng med at skjemaene på ymse vis har kommet bort hos SSB før avlevering til Arkivverket.

Da er vi to...

Så bra at du fant henne.

Lassens samling. Side 1 Roth: https://media.digitalarkivet.no/sa20110412640006 Følgende Roth er nevnt her: Sørine Xstiana Roth, Xstian Theodor Roth, Otto Phillip Roth (fca. 1713/14 Hannover), Johan Samuel Roth og Anton Ernst Roth. Og en del Rothe som fortsetter s. 2. Olai Ovenstad Militære biografier skriver: Rothe (Roth).

Johan Samuel Roth og kona Kirsten Gulbrandsdatter hadde allerede profiler på geni.com, om enn lite informative. Jeg har nå lagt inn den informasjonen som er kommet fram så langt, samt laget profiler på deres felles barn. Dersom noen med tilgang på Geni kan legge inn videre informasjon dere finner ville det vært fint.

Eidsvoldsdamene er virkelig en flott idé og jeg oppfordrer herved alle til å bidra med info om disse damene.

The answer is simple and complex..... The simple version: "jordfesting" is the graveside ceremony held by the clergy; sprinkling three dashes of earth on the coffin with a certain ritual. I think you can tranlate it into "graveside ceremony" or similar. "begravelse", "gravferd" (and som more terms) are the act of bringing the coffin to the graveyard, lower it into the grave and fill the grave with earth. Historically, this was conducted by the family, friends and neighbours. The "jordfesting" can be done after lowering the coffin (usual today), in the church (rare, but happens) or after the grave is filled (usual before ~1900). In the latter case, a tree trunk was placed on the coffin. This could be drawn up later, to make a hole where the three dashes of earth could be trown onto the coffin by the clergy. In this way, "jordfesting" could take place after the burial. The complex version.... For most of the 1800s, church registries had a column for death date and one for "begravlese". Some clergy then noted the date of the graveside ceremony, while some note the date of the burial. In many cases, it cannot be decided which of the dates that is actually recorded. When the dates are far apart, it must be the graveside ceremony. If the intervals generally are short, you cannot say. Even more complex.... I suspect your "American equivalent" may be somewhat diverse.

I do read some Norwegian, but hesitate to write it. I have noticed that the is often several months between the date of burial and the "Jordfestelsesdato" (which I also do not quite know how to translate). My question is what is a "Jordfestelse" ? and what would be the American equivalent? I would be thankful for getting your wisdom on this matter. Best Regards Jens N Jensen Everett, Washington, United States

Kirkeboka er skanna fra mikrofilm, og s. 131 mangler tydeligvis på mikrofilmen. Vi noterer mangelen for senere tilleggsskanning fra original kirkebok. Det er etter hvert avdekket hundrevis av mangler på mikrofilmene. Det er også ganske vanlig med såkalte dobbelteksponeringer på mikrofilmene, og det er derfor s. 137 kommer to ganger.

Her har du barnen til Lars Sørensen Fabricius og Birgitte Marie Humble Birgitte Marie Humbles skifte Forenklet utgave https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000607302 Det originale skifte https://media.digitalarkivet.no/view/25436/278 Nummer 7 nederst på venstre side

Nok et funn som omhandler Jørgen Nilsens første sønn som var kommet 9-10 uker for tidlig etter bryllupet, og som var født ufullstendig og døde straks etter dåp. Supplikk for å slippe kirkens disiplin som ble innvilget mot en liten slant. Ut fra dette og dåpsinnførselen skal giftermålet kunne tidfestes nærmere. Nr. 2053: Hele Norge fylke, Annen kilde nr. 3 (1671-1682), Protokollside, Side 376b-377a Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sn20090605020380

Lars Sørensen Fabricius gift med Sophie Magdalene Brinch 11 september 1740 på Stømsø i Buskerud https://media.digitalarkivet.no/view/8464/43 Søren Christian Larsen Fabricius døde i Hitterdal 57 år gammel = født 1731 så hans mor er Birgitte Marie Humble. Begravet 19 mai 1788. https://media.digitalarkivet.no/view/7932/110 Hans navn er skrevet sammenpresset mellom 2 andre- se krysset på høyre side

Absolutt Astrid, Min far sloss mot denne "veggen" i mange år, og døde i 1986 uvitende om hvem som var hans biologiske far. Det var ene og alene årsaken til at jeg plukket opp ballen, fikk interessen for slektsforkning og fortsatte. Etter hvert kunne man bare sitte i godstolen hjemme i stua og søke. Det kunne ikke min far, om han ønsket svar, så for meg var det MYE enklere. Jeg fant etter hvert flere kandidater til farfar, og etter at FT1910 ble frigjort på nett, falt brikkende på plass med kanskje uventet mye hjelp fra min "nye slekt". DNA testing bekreftet slektsforkninga. En solskinnshistorie her altså...

Et tilfeldig funn datert 2. juli 1667 hvor Nils Pedersen Lademaker ber om forskånsel fra borgerlig skatt og tynge ettersom han er en gammel mann og lenge tjent kongen. Nr. 1355: Hele Norge fylke, Annen kilde nr. 1 (1662-1669), Protokollside, Side 377b-378a Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sn20090605010723

Jeg startet i innlegg 7 med å vise til at denne linjen er basert på ukritisk klipp og lim, i hvert fall hva hovedparten av de norske navnene på listen angår. I innlegg 9 forsterker jeg kritikken ved å vise til at ingen av disse navnekombinasjonene eksisterer i samtidskilder. Da hjelper det lite at Jan H. Fosse forsøker å slå meg i hodet med enda flere ukritiske klipp fra nettet. Disse personene har ikke eksistert annet enn i hodet på særdeles fantasifulle ættegranskere. Slik slektsforskning bør vi være forskånet fra. Både Finn Hansson og i særlig grad Johan Kruckow er interessante personer, men hva vet vi egentlig om deres opphav? For Finns vedkommende har vi et samtidsbelegg hos Absalon som sier at han var av de Krukers slekt altså en Krukow. Men hvordan? Det sier ingen samtidskilde noe om. Derimot hevdes det i Hirzholms våpenbok, som er et senere arbeid, at han var sønn av "Hans Imsen een Dansk Herremand, som alt Adelus hvilken tilforne var gift med Johan Crucov,..." Hvem denne Hans Jensen var, eller skulle være, er for oss fullstendig ukjent, navnekombinasjonen er alt for vanlig til å kunne slutte noe her. Og skal vi se på moren, er dette det eneste belegget på henne, og da kalles hun bare Adelus, verken Eriksdatter, Krukow eller til Talgje. Allerede N.Stene, som har skrevet standardverket om Kruckowene, oppdaget at opplysningene hos Hirzholm må være feil, i hvert fall hva angår opplysningene om rekkefølgen av hennes to mulige ekteskap. Men når det først er avslørt en feil i den langt yngre kilden, hvor mye av den tørr vi da å tro på? Nå er Adelus et statusbærende navn, men derfra til å identifisere henne med den ellers kjente Adelus Eriksdatter, er et langt og farlig sprang å gjøre. Det ser vi ikke minst av Fosses nye opplysninger om henne. Hun skal altså etter linjen i trådstarten ha vært gift med Hans Jensen Rostvig, skal vi stole på Hirzholm har hun også vært gift med Johan Krukow og nå viser Fosse til at hun også har vært gift med Torleiv Trondsen Benkestokk. Dette er sjølsagt ikke samme Adelus hele veien, og påstanden om at hun skulle være hjemmehørende på Talgje er mildt sagt spinnvill. Her er det ønsketenkning opp og ned og i mente. Tull og tøys fra ende til annen. Og hva denne Inger Ugerup angår, hun nevnes aldri til noe norsk Sørum. Og her burde sjøl Fosse ant ugler i mosen når han klipper inn en kilde som uhyre vagt antyder at hun eller anene hennes kom fra Ugerup i Skåne. Hun lar seg i hvert fall ikke innplassere i det vi vet om slekta Ugerup, så inntil hennes eksistens kam bevises, er hun også bare et fantasifoster som får leve et rikt liv i anetavler på nettet. Når det så gjelder Lars Øyanes spørsmål, er det han skriver i bygdeboka langt mer nøytralt og absolutt vederheftig. Også her er det Absalon som er kilden til brukerparet på Fet i 1471, og Tore Vigerust har i rapporten fra Benkestokkseminaret argumentert for at Margretha kanskje bare er stemor til Adelus. Han antyder samme sted at Adelus muligvis kan være søster av Hans Eriksen, kalt Hans Kruckow og av Lasse Krukow. Om dette i så fall indikerer at Erik Andersen også var en Krukow, eller om det er mora som er bindeleddet dit, skal være usagt. At Margretha skulle være av Aspa-slekt, finner jeg svært lite sannsynlig.

https://www.aftenposten.no/personalia/i/5lR4e/Nekrolog-Rolf-Einar-Jerpseth

Det hadde vært flott hvis det var slik. Det betyr at jeg har fått nye tipptipp oldeforeldre i kveld. :-) Ole Åsufsen og Helge Gislesdatter. Men jeg hadde likt å være enda sikrere . Jeg har enda ikke fått sjekket bygdeboka for Åseral. Kan jo hende at disse personene er nevnt der. Den ligger ikke på nett, så det får jeg ikke gjort før til sommeren.

Kom tilfeldigvis over en panteobligasjon fra Johanne Glastrup utstedt til ei Dorothea Berntsdatter i Christiania. Johanne hadde tidvis lånt penger av Dorothea og skyldte henne nå 20 riksdaler, hvorfor hun ga henne førsteprioritets pant i en del løsøre som listes opp i innførselen nedenfor. Kiendes Jeg Underskrevne Johanne ChristensDatter Glastrup skyldig at være til Dorothea Bærntsdatter i Christiania den Summa Tyve Rixdaler som hun mig tiid efter Anden Laant haver, hvoraf jeg forpligter mig at svare Aarlig Rente 4 proC(ento) og efter et Fierding Aars opsigelse paa enten af siderne Capitalen med Renter skadesløs betaler., Jmidlertiid og til Sikkerhed derfore Pantsætter jeg med første Prioritets Rett følgende mine Løsøre Effecter: 1 Eege Drag kiste, 1 sort trækket Bord, 4 træestoeler, 1 Sængestæd, med Rudet flanels omhæng, 1 overdyne, 1 underdyne, 3 Puder, 3 par Strie Lagen 1 Laasferdig Skab med 2 Dører, 1 Klædes Kiste, 1 stoer Kiste, 6 Skilderier med sorte Rammer, 1 Speil med brun Ramme, 1 sort Caffe kande med Fad, 1 dito The kande med Fad til, 1 Mælke kande med Fad, 1 Sort Spyl Kum, 1 Tin dito, 6 pr. The kopper, 1 Sukker Børse, 1 The Flaske, 1 gryde, een Kaabber Pande, 1 The Kieddel, 2 Brand Jern, 1 Vaske [Balj], 1 Vand [Saae] med 2 Bøtter, 1 Sirtses Klædning, 1 blaae St[o]ffes Skiørt og en hviid Demites Trøye, 1 Rød St[o]ffes Kaabe, 6 blaae og hviide Steen Tallerkener, 2 Steen Fader, hvilket altsammen som meldt skal forblive Dorothea Bærntzdatter til et Sikkert først prioriteret Underpant, indtil hun for Capital og Renter skadesløs er betalt. - Grønland den 10de Julii 1770. – Johanne Glastrup. - Akershus fylke, Aker, Pantebok nr. I 4 (1762-1773), Pantebokside, Side 475 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080929220478

. Iflg. kilden ovenfor som angir datoen for Jens Normand's ex. jur. som 37-åring i 1752 var han sønn av overvisitør ved Moss og Krogstad toldsted (død før 1752). .

Abigail Maria Normand som er fadder til Jens Normands datter Jeni Kristine Gifter seg 8 oktober 1744 i Kongsberg med Peter Wølner. Dette kan være Jens Normands søster. Kan Jens komme fra Kongsberg? https://media.digitalarkivet.no/view/8570/255

Jeg har fulgt med fra sidelinja på denne spennende debatten og er imponert over alt dere har funnet, særlig du, Kjell! #42-43 Istedet for å opprette nytt emne kan en mulighet være å legge til navnet Tonning m.m. i overskrifta (sende e-post til DA). Uansett hadde en oppsummering av det som er framkommet så langt vært fint - da blir det enklere for flere å følge med.

I rapporten "Frykten for ulv" (NINA - Norsk institutt for naturforskning, oppdragmelding 722 - se her: http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/oppdragsmelding/722.pdf), kan vi på side 34 og 35 lese om angrep av ulv på mennesker i Sverige, Finland og Norge. For Norges del nevnes angrepet i Sørum i 1800 som jeg nevner i innlegg 2 i denne tråden. Fra Sverige nevnes "Gysinge-episoden" i 1821 som jeg nevner i innlegg 4. I tillegg nevnes angrep i 1727 og 1728 (begge i Boda, Värmland, antagelig av én og samme ulv), i 1731 (Steneby, Dalsland) og i 1763 (Hova, Västergötland). I Finland (inkludert den del av Karelen som idag ligger i Russland) har det vært enda flere tilfeller, og det er her vi finner ulvedrapet i 1881: - 1831/1832: 8 barn og én voksen kvinne drept i Kaukola i dagens russiske Karelia, antagelig av én og samme ulv. - 1836: 3 barn drept i Kemiö, sørvest i Finland. - Fra 1839 til 1850: 20 barn og én voksen drept i Kivennapa i dagens russiske Karelia, alle antagelig av den samme ulven. - 1877: 9 barn drept i Tampere (Tammerfors). - Fra 1879 til 1882: Tilsammen 35 barn fordelt på 11 prestegjeld i området rundt Turku (Åbo).

(Din lenke i innlegg 3 er akkurat den samme som min lenke i innlegg 2...) På det svenske Anbytarforum har det vært en debatt med titelen "Dödade av varg eller troll?". I ett av innleggene kan man lese følgende: I en insändare i DN 6/2 1997, av Börje Östberg i Falun, står att senaste gången en varg dödat en människa i Sverige var den 18 mars 1821. Offret var 6-årige Anders, son till Olof Ersson och Lisa Clasdotter i Vatebo i By socken i Dalarna. I dödboken står: "Ihjälrifwen av en warg under det modren war i kyrkan. Fadren hemma och hann med nöd slita barnet sönderrifwet ur wargens mun som bortsprungit med barnet och kastat det öfwer 4 gärdsgårdar." (Jag har kollat dödnotisen och vill minnas att det står just så.) Vargen hade tidigare under vintern dödat åtta barn i gränsområdena mellan Dalarna och Gästrikland: Dragebo i Årsunda socken, Jämtbo i Garpenberg, Kräbäck i Österfärnebo, Horndal i By, Olofsborg i Hedesunda, Bastmora och Stjärnsund i Husby samt Ysjön i Årsunda. Den vargen var "sannolikt identisk med en varg som 1817 såsom unge hade tagits om hand på Gysinge herrgård". Allt enligt insändaren. Och i Aftonbladet 23/3 och 20/4 1997 skriver Jan Danielsson om Gysingevargen, som sköts den 20 april antingen 1821 eller 1822 (ett av årtalen har blivit fel i tryck), i Årsunda. Den hade då dödat sex barn och en vuxen människa. Tre barn i Dalarna hade samtidigt dödats av en annan varg. Båda dessa vargar var uppvuxna i fångenskap på olika bruk men tycks ha släppts ut. I et annet innlegg i samme tråd refereres det til Ovansjö sockens husförhörslängd AI:7a der presten skrev følgende: "Man har varit af den tanken, att vargar aldrig ätit Människjor; men år 1821 ifrån Nyårstiden till nedanstående dato, har man en bedröflig ärfarenhet häraf. I Årsunda och Östra Färnebo jämte flera socknar i V: Bergslagen hafva ganska många blefvit illa blesserade och även flere uppätne. På förstnämnda stället blef ett Barn i Nyårstiden uppätit, och i går begrafdes benranglet efter en 19 års gl. flicka. Magister Färner i Årsunda har nu idag varit hos undertecknad och beskrifvit denna och flere sorgsliga händelser. Ovansjö Com. Gård d. 19. Martii. L. Backmark." Se også artikkelen om denne "Gysingevargen" på det svenske Wikipedia.

Mange takk Tore. Jeg finner ingen Mons i Sørum ved ft.1800 og greier ikke å lese stedsnavnet, men tror også det angår Braaten. Kildeinformasjon: Akershus fylke, Sørum, Ministerialbok nr. 2 (1759-1814), Døde og begravede 1799-1801, side 278-279. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7607&idx_id=7607&uid=ny&idx_side=-143 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061101020236.jpg "Er bjørn og ulv farlig for mennesker? I utallige debatter har naturvernorganisasjoner og sentrale fagmiljøer hevdet at så ikke er tilfelle. Lokalhistoriker Astor Furseth har i over 10 år arbeidet med dette spørsmålet. Han har gått gjennom et omfattende kildemateriale helt tilbake til 1600-tallet. Resultatet av granskingen synes ikke å stemme med rådende oppfatninger om rovdyrenes ufarlighet. I boka kan du lese om ca. 250 historier der folk er blitt drept eller hardt skadet i møte med bjørn eller ulv. I 63 tilfeller kan det dokumenteres eller sannsynliggjøres at mennesker er blitt drept."