Toppliste

Problemstillingen er absolutt interessant, men jeg tror svaret til dels er avhengig av tid og sted, og hva slags informasjon man leter etter. I en lang periode på 1700-tallet i enkelte kirkebøker nevnes barn utelukkende som sønn eller datter av Hans Hansen, eventuelt av Hans Hansen og hans quinde. Når hun var inngangskone ble hun også gjerne omtalt som "Hans Hansens quinde". Når mannen døde kunne hun som pårørende stå som Sal. Hans Hansens enke, eventuelt med fornavn men uten patronym. Brudens mor ble vanligvis ikke nent ved ekteskapsinngåelse i denne perioden. Derfor, hvis man ikke vet hvor paret ble viet kan det være svært vanskelig å vite hvem hun var. I noen tilfeller kan mannen ha vært gift med flere uten at det er synlig i kirkeboken der de bodde - eller det er grunn til å mistenke at det var slik. Da blir de aller fleste kvinner - de som ikke etterlater seg skifter eller rettsprosesser - temmelig anonyme. Militære ruller inneholder forståelig nok langt flere mannsnanv enn kvinnenavn. Det er mange flere menn i denne perioden, ville jeg tro, enn kvinner, hvor det går an å regkonstruere livsløpet med mange "funn". I tillegg kan man se på hvor ofte de to kjønnene ble omtalt i kirkebøkene. Minimum ved dåp og gravleggelse/død, hvis ikke noe er gått galt. Så vidt jeg kan forstå var det i sjødistrikene større sjanse for at en død mann ikke ville bli skrevet inn i den lokale kirkeboken enn at en død kvinne i sognet ble utelatt. Hvis en ugift sjømann uten noe særlig formue forsvant, var det ikke godt å si om han hadde druknet og blitt funnet, elller bare hadde emigrert eller flyttet på seg. Hvis en kvinne døde under yrkesutøvelse var det adskillig større sjanse for at hun ville bli funnet og meldt død. Men samtidig, fordi menn som arbeidet på sjøen hadde høyere fare for drukning enn kvinner hadde for å dø i barsel eller under yrkesutøvelse, var det gjennomsnittlig kortere tid mellom fødsel og død for menn enn for kvinner. Hyppigheten for navns nevnelse i kirkebøker eller andre offentlige dokumenter pr. leveår er vesentlig høyere for menn enn for kvinner i denne perioden. Menn kunne være både faddere og vitner ved ekteskapsinngåelser. Kvinner opptrådde bare som faddere - men noen steder og periode ser det ut til å ha vært en skjevhet i kjønnsfordelingen på fadderene. Om dette er tilfeldigheter eller lokale tilpasninger (flere menn nær militærforlegninger, flere kvinner i byer nær militærforlegninger og i fiskerdistrikter under fangstperiodene?) har jeg ikke undersøkt. Dersom en mann var innflytter langveis fra var det imidlertid ikke veldig mye lettere å spore ham enn en kvinne. Joen Pedersen kunne i noen tilfeller bli til Joen Nedeaunet og deretter John Innervik. Ut over 1800-tallet har jeg inntrykk at det ble vanligere å nevne kvinnen ved navn. Fortsatt nevnes kvinnene sjeldnere enn menn i skattematrikler, men antagelig omtrent like ofte som menn i skifter, og deres patronym tas oftere med. Folketellingene gjør kvinnene mer synlige. Men på slutten av 1800 og begynnelsen av 1900-tallet igjen, blir det vanlig at kvinnen tar mannens etternavn. Hvis man ikke finner opplysninger om ekteskapsinngåelsen er det igjen vanskelig å finne hennes opphav. I mange samfunn flytter menn mer på seg enn kvinner, så når både menn og kvinner endrer havn burde det statistisk sett være lettere å finne kvinnene enn mennene hvis alt annet er likt. Igjen, jeg har ikke data for å si noe om flyttemønstre i de akuelle periodene og hvordan det burde påvirke sjansene for å sikkert identifisere menn kontra kvinner. Når patronymene for mennene også stivner eller mennene tar gårdsnavn som slutter å endres når de flytter påvirker det selvsagt også sjansen for å identifisere rett familie for mannen. Det er ofte vanskeligere å gjette seg til noe om en kvinnes personlighet og levekår ut fra hvor mange barn hun fikk og når hun døde. Hyppigheten av barnefødsler kan i noen tilfeller fortelle at hun brukte amme - eller hvilke av søstrene som sannsynligvis ikke gjorde det (når barna kommer som en klokke hvert 2-3 år i stedet for hver 18. måned...). Opplysninger nedtegnet under mannens navn forteller ofte mer om levekårene til familien, for selvfølgelig levde ikke ektefellene i isolasjon. Ekteskapspolitikken i min manns slekt, den grenen jeg ser på nå, viser imidlertid at morssidens innflytelse var av stor betydning. Det samme var ofte tilfelle hvis barn ble foreldreløse. Det er adskillig flere fortellingen om tøffe enker å hente enn menn som ble sittende lenge ugift med en ungeflokk. Men før sent 1800-tall er det er få fortellinger som sier noe om de interlektuelle eller håndverksmessige evnene til kvinnene i slekten. Hvis noen var eksepsjonelt dyktige tekstilarbeidere, ystere og derved løftet familieinntekten etc. satte det ikke spor på samme måten som når ektefellen står i jektemanntallet eller fikk bygd en kvern eller hørte til de mer vellykkede i skomakerlauget.

🙂 Dere har aldeles sikkert helt rett. Tusen takk for hjelpen. Nå skal jeg gå og ta meg et kjølig fjordbad 🙂 Fortsatt god sommer til dere alle sammen!

Det er vel snakk om skuledistrikt, som det er fleire av i soknet.

Ja, ho er med dei eldste dokumenterte i Gloppen. Ho levde i 3 århundre! Fødd i det 18. og død i det 20.

Ole Olsen levde da kona døde i 1955

Dåpen hans i Bragernes: SAKO, Bragernes kirkebøker, F/Fb/L0011: Ministerialbok nr. II 11, 1922-1945, s. 88 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10040805200092

Sønnen Karl Johan er født i Lier, vielse nr 12 https://media.digitalarkivet.no/view/65353/110

Hadde rett og slett glemt dette innlegget! Tusen takk for svar!

Tusen tack för all information Mvh Lennart

Flott,Egil! 🙂

The Gazette (Stevens Point, Wisconsin), 28th October 1914, page 1

Det bør være mulig å finne ut/innreise og en evt. naturalisering. Mht. innreise er det dessverre i FT i USA oppgitt svært forskjellig år for immigr. 1900 = 1880 (vilket nok er feil; leser man originalen står det at hun har vært i USA i 10 år - altså immigr. 1890) 1910 = 1890 1920 = 1885 1930 = 1894 (dette vet vi er feil da hun giftet seg i 1893) Så engang mellom 1885 og 1891 er fornuftig å lete etter. I tillegg kommer problemet; hvilket etternavn brukte hun?

Hun står som Christianson !

Det er vel veldig mye som stemmer,vil nå jeg påstå! ---- DÅP: Anne Christensen Norway Baptisms, 1634-1927 birth: 23 November 1865 christening: 17 December 1865 DOMKIRKEN, OSLO, AKERSHUS, NORWAY residence: 1865 Oslo, Oslo, Norway father: Christian Naess mother: Berthe Larsdr Ruud Nr 241 Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Ministerialbok nr. 16 (1863-1871), Fødte og døpte 1865, Side 148 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb2006021601075 ---- KONFIRMASJON: Anna Kristiansdatter FALDET f 23 /11 -65.Det står BERTE LARSD. Rud på mora.Faren står som Ungkl Jacob Næs. Nr 47 Akershus fylke, Nes i Nes, Ministerialbok nr. I 9 (1875-1882), Konfirmerte 1880, Side 249 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060926060559 ---- ANNA SIMONS=N SIN VIELSE I 1893: Mora og STEFAREN sitt navn er oppgitt da Anna gifter seg i 1893. Anna Simonson mentioned in the record of Andrew Christofferson and Anna Simonson Name Andrew Christofferson Event Type Marriage Event Date 19 Mar 1893 Event Place Rhinelander, Oneida, Wisconsin, United States Gender Male Race White Birthplace Norway Father's Name Christoffer Erickson Mother's Name Andrea Gulbrandson Spouse's Name Anna Simonson Spouse's Gender Female Spouse's Race White Spouse's Birthplace Kristiania, Norway Spouse's Father's Name Halvor Simonson Spouse's Mother's Name Lina Larson https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XRLR-VQ5 Se også #9 ---- Står skrevet som ANNA CHRISTIANSON i 1919. Når datteren Clara giftet seg i 1919 står mora som Anna CHRISTIANSON.(Anna sin far het jo Christian Næss) Clara Christofferson mentioned in the record of Clara Christofferson and Percy Middleton Lollich Name Percy Middleton Lollich Event Type Marriage Event Date 12 May 1919 Event Place Munising, Alger, Michigan Age 25y Birth Date 1894 Birthplace Fremopnt, Neb Father's Name Christion Lollich Mother's Name Cora Middleton Spouse's Name Clara Christofferson Spouse's Age 25y Spouse's Birth Date 1894 Spouse's Birthplace Pheinlander, Wis Spouse's Father's Name Andrew Christofferson Spouse's Mother's Name Anna Christianson https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:N3TG-6YT View the original document. ---- ANNA CHRISTOFFERSEN døde 10 Sep 1943. Står med fødselsdato 23 nov 1865. Stefaren og mora er oppgitt som hennes foreldre. The Pennsylvania, Death Certificates, 1906-1966Name: Mrs Anna Christofferson[Mrs Anna Simmons] Gender: FemaleRace: WhiteAge: 77Birth Date: 23 Nov 1865Birth Place: NorwayDeath Date: 10 Sep 1943Death Place: Harrisburg, Dauphin, Pennsylvania, USAFather: Harry Simmons Mother: Bertha LarsonCertificate Number: 83659 Se #13 ---- BERTHE LARSDATTER (ANNA SIN MOR) I 1865. " Berthe Larsdatter Logerende ug 1841 Næs  " Tellingsår: 1865 Kommune: Nes Kommunenummer: 0236 Navn på bosted: Bakken Antall personer registrert på bostedet: 8. Trykk på for å se på tidslinjen for personen. Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Christian Christophersen g Husmand med Jord Sagmester 1825 Næs Marthea Larsdatter hans Kone g 1828 Næs Kaspar Christiansen ug 1850 Næs Elisabet Christiansdatter Datter til sidstnævnte Mand ug 1856 Næs Bernt Christiansen Søn til sidstnævnte Mand ug 1858 Næs Hans Christiansen Søn til sidstnævnte Mand ug 1863 Næs Hanna Enersdatter ug Tjenestepige 1847 Næs Berthe Larsdatter Logerende ug 1841 Næs http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=0236&kenr=007&bnr=0062&lnr=000

Ja, ja. Om ikke hos besteforeldrene, så i Fallet, da. 🙂 Beklager litt feil ordlegging 🙂

Jeg sier meg enig med Ann-Mary 👍

Jeg er ganske sikker på at det er "din" Anna som er funnet.

Ja, men Lars Olsen døde i 1864 - iflg deg....!

Jeg har da lagt inn dåpen hennes.

Hva mener du med etter sin manns død? Hvordan kunne Anna bli plassert hos besteforeldrene (begge) dersom morfaren Lars Olsen var død i 1864?

Så hvem er dette da?

Ja,tror det må være riktige Anna som er funnet. 🙂

Der tenker jeg den satt 😉 Finn Bertha i FT 1865....

Samme som jeg fant dåpen til? Konfirmasjon i Nes i 17 okt 1880. Anna Kristiansdatter Faldet f 23 /11 -65.Det står Berthe Larsd. Rud på mora.faren står som Ungkl Jacob Næs. Nr 47 Akershus fylke, Nes i Nes, Ministerialbok nr. I 9 (1875-1882), Konfirmerte 1880, Side 249 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060926060559

The Sentinel (Carlisle, Pennsylvania) 11 Sep 1943, Saturday, Page 2

The Pennsylvania, Death Certificates, 1906-1966 Name: Mrs Anna Christofferson [Mrs Anna Simmons] Gender: Female Race: White Age: 77 Birth Date: 23 Nov 1865 Birth Place: Norway Death Date: 10 Sep 1943 Death Place: Harrisburg, Dauphin, Pennsylvania, USA Father: Harry Simmons Mother: Bertha Larson Certificate Number: 83659

The U.S., Evangelical Lutheran Church in America Church Records, 1826-1969 Name: Anna Simonson Gender: Female Record Type: Marriage Birth Place: Kristiania, Norge Marriage Date: 19 Mar 1893 Marriage Place: Rhinelander, Wisconsin, USA Spouse: Andrew Christofferson Church Name: Trinity Church Location: Rhinelander, Wisconsin

Hei. Takk for at du kommenterer og retter opp slik at flere ikke misforstår meg. Jeg kan alt dette. Grunnen til at jeg har skrevet Bærumområdet er fordi at jeg snakket med en dame på Digitalarkivet som ikke kunne Oslo-geografien. Jeg begynte på steder vest for Akerselva, men hadde ikke hørt om noen av stedene før vi kom helt ut i Bærum. Jeg tenkte det kunne være flere som var usikre, og derfor fortsatte jeg med stedsnavnet Bærum. Jeg har rimelig god oversikt over Oslo-historien, og kan alt du har poengtert. Det handler nok mer om at jeg har formulert meg noe dårlig.

Her står det Halvor Simensen, og det er litt greit å ha med seg i letingen.

107 år, ikke verst 🙂

Dette er et svært interessant tema, og mange gode innspill er allerede på plass. I Genealogen har Norsk Slektshistorisk Forening relativt nylig (2015) publisert litt om problemstillingen. Se for eksempel artikkelen: "Unøyaktigheter og kvinnediskriminering?", Genealogen, Årg. 29, nr. 2 (2015), hvor Rune Nedrud og undertegnede har bidratt til å belyse noen sider av dette med hvordan kvinner er presentert i slektshistorien. https://www.nb.no/baser/norart/trip.php?_t=0&_b=NORART&_r=590124 I samme hefte har jeg også publisert en eksempelbasert artikkel om forhold på 1600-tallet: "Kvinners rettslige stilling på 1600-tallet : noen eksempler fra by og land", Genealogen, nr. 2 (2015), s. 59-61: https://www.nb.no/baser/norart/trip.php?_t=0&_b=NORART&_r=590125 Mvh Are

Da er det kanskje samme Hanna Olsen som er gravlagt i Os? Fødselsdatoen stemmer med fødselsdatoen som sto i basen jeg fant. http://www.disnorge.no/gravminner/korrigering.php?id=2678537

Takk for det. Det var den saken jeg forsøkte å referere til.

#7 Der skrev du følgende: "Ole og Karen er født på en gård på Refstad i Aker, så flyttet de til Enerhaugen. Enerhaugen var det fattigste området i Oslo. Vestre Aker er den rike siden.. Bærumområdet, om du kjenner til det. Det er veldig rart at de skal flytte fra et fattigere område til et rikt område, for så å flytte til det fattigste området igjen. Ole holdt seg i området hele livet." Her er det tydeligvis mye som er blandet sammen. Aker var en herredskommune i Akershus fylke. Oslo ble et eget fylke i 1842. Aker ble bitevis litt etter litt slått sammen med Oslo, og i 1948 ble resten av Aker herred slått sammen med Oslo. Og folk flyttet dit hvor det fantes arbeid og et sted og bo. Noe annet valg hadde de neppe. Og det gjaldt nok alle uansett hvor de bodde. Akers grense i vest, følger Lyskerelva mot Bærum kommune. Den samme grensa er i dag grense mellom Oslo og Akershus fylke. Bærum, eller rettere Asker og Bærum, og Aker herred har ingen ting med hverandre å gjøre. Vet heller ikke hvor du har det fra at Bærum var et rikt sted. Her har du blande sammen økonomien i 1800 med 2000. For å få bedre klarhet i stedshistoria så anbefaler jeg at du leser litt i f.eks. Oslo byleksikon.

This is apparently a "code" that the clergy has inserted for his own information; thus not clearly understandible for anyone else. Moreover, there are some sections written by another hand - possibly a chaplain - where these notes are missing. An observation is that the notes varies a little; "bet. alt", "b. a.", "bet. 16s bet. alt." etc. My estimate is that this is an account of payment of the fee to the vicar for the baptism. According to law (Christian Vs Norske Lov, 1687) http://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_02_12.html (art. 7) the fee was 16 skilling for baptism and also for "introduction" of the mother. For some reason, similar notes are not made for engagements and marriages (burials were free, unless the relatives requested more than just the ceremony)

Sidan du nemner Nasjonalbiblioteket kan eg jo lime inn svaret eg fekk her: Dette var etter mi meining IKKJE eit svar på spørsmålet mitt, som var som følgjer: Som nemnt ovanfor har eg i ettertid fått svært god sørvis frå Nasjonalbiblioteket i same sak. Poenget med å nemne dette er at alle kan gjere feil, dette gjeld både Arkivverket og Nasjonalbiblioteket. Mitt inntrykk er at Arkivverket sine folk er opptekne av å yte god sørvis til brukarane. Stiller ein spørsmål i foruma får ein vanlegvis både gode og oppklarande svar, og av og til får ein svar på dei mest utrulege tider på døgnet eller i ei helg. Slikt ser ein ikkje andre stader, verken i Norge eller i utlandet, så her er Arkivverket i ei klasse for seg.