Toppliste

Tiller BB bekrefter det som Leif har skrevet

Kvinner er stadig vekk nevnt på tingene på 16- 1700-tallet , f.eks. når de avga prov i åstedssaker. Deres prov telte på lik linje med menns, og da har navnet på ham de evt. var gift med vært helt uinteressant for retten. Kan også nevne Kari Rasmusdatter f. omkr. 1660, d. 1740, som bodde på plassen Hiran på Krokskogen i Hole, Buskerud. Kari ble i 1716 overtalt av den norske øverstkommanderende, general Coucheron, til å la seg ta til fange av svenskene, og fortelle dem at nordmennene hadde fått forsterkninger og ville angripe ganske snart. Dette skjedde som planlagt, og etter flere harde forhør hvor hun overbevisende hevdet at nordmennene kunne ventes på timen og ville hugge henne i stykker hvis de fant ut at hun hadde røpet dem, ga svenskene opp felttoget og reiste tilbake til Sverige. For denne bragden ble hun av fogden lovet tre års halv skattefrihet på plassen sin, noe som også ble innvilget, i tillegg til 2 rdl. i belønning. Men hun måtte minne myndighetene om saken, så derfor kjenner vi historien. Selv om kvinner formelt ikke hadde så mye makt og innflytelse, har det nok vært reelle unntak, også for de som sto ganske langt nede på rangstigen. Og langs den lange kysten vår har det nok helst vært kona som var jordbruker, mens mannen i lange perioder var på fiske. Det synes rimelig klart at disse kvinnene nok var ganske selvstendige i praksis. Det er også skrevet hovedoppgaver som viser at enker hadde en svært fri stilling i forhold til hva gifte og ugifte kvinner i hvert fall rent formelt hadde. Så kan det selvfølgelig variere hvor mye skriftlig dokumentasjon vi finner på dette, men det er i hvert fall ikke uvanlig å finne enkers navn nevnt som skattebetalere fra første stund i lensregnskapene på tidlig 1600-tall.

Eg skriv for tida på eit foredrag / essay om "kvinner som ein usynleg storleik i slektsforsking". Er det rett at kvinner er usynlege, og kva kan gjerast for å la kvinner bli synlege når t.d. ei slektshistorie skal skrivast? Kvar finn me spor av kvinners liv i arkiv og annan dokumentasjon? Korleis kan me følgja slektslinene til kvinner som knapt har eit namn og ein eigen eksistens? Kort sagt, kvinner i slektsforsking, eit tema der referansane er få. Og - er kvinnesaka fråverande i slektsforskarmiljøet? Takknemlig for innspel, smått som stort. 🙂

Tusen takk Ann-Mary!

Det står vel klart og tydelig Grethe Olsen Grete

Du må nok til Sør-Trøndelag. Ut fra det jeg har registrert var Berthe Andersdatter Steinhovden fra Løvaas, Tiller i Sør-Trøndelag. Berthe var datter til Anders Halvorson Løvaas (1730-1803) og Maren Larsdatter Forset (1744-1811) Klæbu, Sør-Trøndelag.

Berthel Olesen Norway Baptisms, 1634-1927 christening: 5 March 1769 Håland, Rogaland, Norway residence: Håland, Rogaland, Norway father: Ole Pallesen mother: Ragnild Hansdr Venstre side Synes det står Birthe(eller står det Berthe?) Olsd Meling i kirkeboka. Rogaland fylke, Håland, Tjora, Sola, Madla i Sola (Håland), Stavanger, Ministerialbok nr. A 2 (1722-1794), Fødte og døpte 1769, Side 136 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070620640461 ---- Ragnild Olesdatter Norway Baptisms, 1634-1927 christening: 31 August 1766 Håland, Rogaland, Norway residence: Håland, Rogaland, Norway father: Ole Pallesen mother: Ragnild Hansdr Høyre side Rogaland fylke, Håland, Tjora, Sola, Madla i Sola (Håland), Stavanger, Ministerialbok nr. A 2 (1722-1794), Fødte og døpte 1766, Side 202 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070620640524 ---- Palle Olesdatter Norway Baptisms, 1634-1927 christening: 6 December 1771 Håland, Rogaland, Norway residence: Håland, Rogaland, Norway father: Ole Pallesen mother: Ragnild Hansdr Venstre side Rogaland fylke, Håland, Tjora, Sola, Madla i Sola (Håland), Stavanger, Ministerialbok nr. A 2 (1722-1794), Fødte og døpte 1772, Side 142 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070620640467

Takk for svar. Ragnhild Solvoll

Ja,ser at du har fått mye god hjelp. Men det er ikke det som er poenget når jeg påpeker tematittelen. 🙂 Tematittelen er viktig når man poster et tema på forumet. Les gjerne dette: Se nr 1.

Da døde hun altså like etter å ha satt sin datter ved samme navn til verden....... Og barnet Ingeborg ble satt bort - jeg har sett henne som pleiebarn flere ganger. Tusen tusen takk Egil - for all info. Mvh Jostein

Kan være lurt å endre tematittelen til noe mere informativt. 🙂 Forslag: "Johan Eilert Andersen,f ca 1804, og Ingebjørg Anna Adriansdtr. på Finnsæter i Hadsel?" Gå til innlegg 1,velg "Endre",så kan du redigere tematittelen. Det er igjen litt tid før redigeringsfristen på 24 timer går ut.🙂

Skibstømmermand Andreas Johannesen Norvik døde 23.1.1915 - # 116 - Bergen fylke, Bergen, Dødsfallsprotokoll nr. 10 (1915-1918), Dødsfallsprotokollside, Side 3, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090611330319

FT 1922, Ingeborg var enke - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522094180

Jeg vet ikke om dette er rette karen, men han er kanskje verdt å sjekke litt ekstra nøye siden han flyttet fra Kongsberg til Seljord ( Sillejord, som det het) i Telemark, og det er vel ikke altfor langt unna Kviteseid. Jon Jonsen Waal , døpt 15. mars 1794 i Kongsberg, foreldre Jon Jonsen Waal og Marte Marie Steffensdatter. Dåp midten høyre side: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316630021 Her er mor med barna i 1801 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058268004278 og her er far som arrestant i 1801 ( kalt Jensen her) : https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058268000027 Konfirmert i 1810 i Kongsberg: https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000039628 Og så står han notert i kirkeboken blant utflyttede. Her står det jo ikke dato og årstall, men utflyttingen begynner fra 1816 i boken. Nr 24 venstre side: https://www.digitalarkivet.no/kb20051116020989 Mvh Linda

Jeg vet egentlig bare det som jeg har vist til - når er han født - hva het foreldrene Når døde Andreas og Ingeborg Kristine? Og når døde hennes mor? Og Egil - jeg ser jo at du finner fram i arkivene på en mnåte som jeg bare kan drømme om - tusen takk!

Eg har forståing fordi du ikkje vil på FB, Lars, og denne gruppa er mest for teori- og metodespørsmål kring sjangeren. Dei har vel du for lengst avklara, reknar eg med. Og eg ser du får formidabel og imponerande hjelp til søk i kvalitetssikra nettinformasjon av aktive deltakarar her på DA-forum – hjelp du neppe kunne fått på FB. Men etter ein rask sjekk på NB ser eg at du i bøkene om Luster òg fører relativt detaljert personinformasjon fram til notida. Til det ser eg du i forordet til eine bandet takkar bygdeboknemnda og sogelaga for hjelp. Eg ser ikkje bort frå dei nyttar FB i innsamlingsarbeidet. I den samanhengen kan eg fortelje ei lita historie: det var da vi sommaren 2012 var i innspurten med siste bandet av Busetnadssoga for Volda. Bandet tok for seg Rotset og Øyralandet, sentrumsområdet. Volda har ein relativt gamalt tettstad, først og fremst på grunn av lærarskulen frå slutten av 1800-talet og sjukehuset frå 1930-åra. Det har altså vore mange bustader som ikkje var knytt til jordbruk og ein god del flytting inn til og ut av bygda, med lite informasjon i tilgjengelege arkiv, så nyare informasjonen vart som vanleg i slike prosjekt samla inn ved papirskjema og mange gode hjelparar. Men spørsmål av typen: «kven budde i Storgata X før familie Y flytta inn i 1946?» var det mange av, og vi sleit med å finne svar trass i innsatsen til hjelparane. Da var det ein av desse som sa til meg: «Vi skulle hatt ei FB-gruppe ‘Vi som vil hjelpe til med informasjon til Busetnadssoga for Volda’ – da hadde vi nok fått fleire hundre medlemer med ein gong, og kunne spurt dei.» - Sjølvsagt! tenkte eg, men det var nok for seint i høve fristen for å sende boka til trykking. Men for andre prosjekt eg har blitt spurt om råd til, har eg tilrådd ei slik gruppe. Kanskje ikkje direkte relevant, men utfordringa om den nyaste tida skreiv eg om i Lokalhistorisk magasin for 10 år sidan (2008, nr. 2 s. 32-34), før FB var blitt så omfattande.

Kvinner er på ingen måte usynlige i slektsforskningen. For det første, et helt lite knippe kvinnelige slektsforskere var med på å utvikle slektsforskningen til en vitenskap i Norge. Her kan det være faglig interessant nå i ettertid å se om disse foregangskvinnene behandlet kvinner anderledes i sin forskning enn hva deres mannlige genealogikolleger gjorde. For det andre, og langt viktigere her, det er rikelig med kilder ikke bare om våre formødre generelt, men også for svært mange av dem individuelt. Det er riktig, slik det er påpekt før i denne tråden, at det vanligvis er langt flere kildeoppgaver for våre mannlige forfedre på 16- og 1700-tallet, men langt de fleste av disse kildeoppgavene er enkeltopplysninger f eks om skatt, og sier ingenting om person og ferdigheter. Derimot har vi, i hvert fall for 1700-tallets vedkommende en kildegruppe som gjemmer på verdifulle opplysninger om levekår og individuelle forskjeller, nemlig skiftene. Det er min uærbødige påstand at det er ren latskap av norske slektsforskere og særlig av norske bygdebokforfattere at det ikke hentes ut mere kunnskap om forfedrene våre på 1700-tallet på individnivå. Jeg skal innrømme at terskelen er høy, men ikke uoverkommelig for den som vil grave seg ned på sogne- eller kommunenivå. Kildene er der, og verktøyene finnes.

Du fant det !!! Hjertelig takk , setter så veldig stor pris på det !!

Og nå fant jeg dem i ministerialboken også. Nr 80 https://media.digitalarkivet.no/view/59755/56

Ok , Tusen takk for at du tok deg tid til å hjelpe meg , selv på denne tida.. !!!! 🙂 Nok en gang tusen takk ! Mvh Kent Arne

Bingo! 😞 Sjekka klokkerboken. De giftet seg 7/9-1929. Nr 80. https://media.digitalarkivet.no/view/163/94

Dette er et svært interessant tema, og mange gode innspill er allerede på plass. I Genealogen har Norsk Slektshistorisk Forening relativt nylig (2015) publisert litt om problemstillingen. Se for eksempel artikkelen: "Unøyaktigheter og kvinnediskriminering?", Genealogen, Årg. 29, nr. 2 (2015), hvor Rune Nedrud og undertegnede har bidratt til å belyse noen sider av dette med hvordan kvinner er presentert i slektshistorien. https://www.nb.no/baser/norart/trip.php?_t=0&_b=NORART&_r=590124 I samme hefte har jeg også publisert en eksempelbasert artikkel om forhold på 1600-tallet: "Kvinners rettslige stilling på 1600-tallet : noen eksempler fra by og land", Genealogen, nr. 2 (2015), s. 59-61: https://www.nb.no/baser/norart/trip.php?_t=0&_b=NORART&_r=590125 Mvh Are

Problemstillingen er absolutt interessant, men jeg tror svaret til dels er avhengig av tid og sted, og hva slags informasjon man leter etter. I en lang periode på 1700-tallet i enkelte kirkebøker nevnes barn utelukkende som sønn eller datter av Hans Hansen, eventuelt av Hans Hansen og hans quinde. Når hun var inngangskone ble hun også gjerne omtalt som "Hans Hansens quinde". Når mannen døde kunne hun som pårørende stå som Sal. Hans Hansens enke, eventuelt med fornavn men uten patronym. Brudens mor ble vanligvis ikke nent ved ekteskapsinngåelse i denne perioden. Derfor, hvis man ikke vet hvor paret ble viet kan det være svært vanskelig å vite hvem hun var. I noen tilfeller kan mannen ha vært gift med flere uten at det er synlig i kirkeboken der de bodde - eller det er grunn til å mistenke at det var slik. Da blir de aller fleste kvinner - de som ikke etterlater seg skifter eller rettsprosesser - temmelig anonyme. Militære ruller inneholder forståelig nok langt flere mannsnanv enn kvinnenavn. Det er mange flere menn i denne perioden, ville jeg tro, enn kvinner, hvor det går an å regkonstruere livsløpet med mange "funn". I tillegg kan man se på hvor ofte de to kjønnene ble omtalt i kirkebøkene. Minimum ved dåp og gravleggelse/død, hvis ikke noe er gått galt. Så vidt jeg kan forstå var det i sjødistrikene større sjanse for at en død mann ikke ville bli skrevet inn i den lokale kirkeboken enn at en død kvinne i sognet ble utelatt. Hvis en ugift sjømann uten noe særlig formue forsvant, var det ikke godt å si om han hadde druknet og blitt funnet, elller bare hadde emigrert eller flyttet på seg. Hvis en kvinne døde under yrkesutøvelse var det adskillig større sjanse for at hun ville bli funnet og meldt død. Men samtidig, fordi menn som arbeidet på sjøen hadde høyere fare for drukning enn kvinner hadde for å dø i barsel eller under yrkesutøvelse, var det gjennomsnittlig kortere tid mellom fødsel og død for menn enn for kvinner. Hyppigheten for navns nevnelse i kirkebøker eller andre offentlige dokumenter pr. leveår er vesentlig høyere for menn enn for kvinner i denne perioden. Menn kunne være både faddere og vitner ved ekteskapsinngåelser. Kvinner opptrådde bare som faddere - men noen steder og periode ser det ut til å ha vært en skjevhet i kjønnsfordelingen på fadderene. Om dette er tilfeldigheter eller lokale tilpasninger (flere menn nær militærforlegninger, flere kvinner i byer nær militærforlegninger og i fiskerdistrikter under fangstperiodene?) har jeg ikke undersøkt. Dersom en mann var innflytter langveis fra var det imidlertid ikke veldig mye lettere å spore ham enn en kvinne. Joen Pedersen kunne i noen tilfeller bli til Joen Nedeaunet og deretter John Innervik. Ut over 1800-tallet har jeg inntrykk at det ble vanligere å nevne kvinnen ved navn. Fortsatt nevnes kvinnene sjeldnere enn menn i skattematrikler, men antagelig omtrent like ofte som menn i skifter, og deres patronym tas oftere med. Folketellingene gjør kvinnene mer synlige. Men på slutten av 1800 og begynnelsen av 1900-tallet igjen, blir det vanlig at kvinnen tar mannens etternavn. Hvis man ikke finner opplysninger om ekteskapsinngåelsen er det igjen vanskelig å finne hennes opphav. I mange samfunn flytter menn mer på seg enn kvinner, så når både menn og kvinner endrer havn burde det statistisk sett være lettere å finne kvinnene enn mennene hvis alt annet er likt. Igjen, jeg har ikke data for å si noe om flyttemønstre i de akuelle periodene og hvordan det burde påvirke sjansene for å sikkert identifisere menn kontra kvinner. Når patronymene for mennene også stivner eller mennene tar gårdsnavn som slutter å endres når de flytter påvirker det selvsagt også sjansen for å identifisere rett familie for mannen. Det er ofte vanskeligere å gjette seg til noe om en kvinnes personlighet og levekår ut fra hvor mange barn hun fikk og når hun døde. Hyppigheten av barnefødsler kan i noen tilfeller fortelle at hun brukte amme - eller hvilke av søstrene som sannsynligvis ikke gjorde det (når barna kommer som en klokke hvert 2-3 år i stedet for hver 18. måned...). Opplysninger nedtegnet under mannens navn forteller ofte mer om levekårene til familien, for selvfølgelig levde ikke ektefellene i isolasjon. Ekteskapspolitikken i min manns slekt, den grenen jeg ser på nå, viser imidlertid at morssidens innflytelse var av stor betydning. Det samme var ofte tilfelle hvis barn ble foreldreløse. Det er adskillig flere fortellingen om tøffe enker å hente enn menn som ble sittende lenge ugift med en ungeflokk. Men før sent 1800-tall er det er få fortellinger som sier noe om de interlektuelle eller håndverksmessige evnene til kvinnene i slekten. Hvis noen var eksepsjonelt dyktige tekstilarbeidere, ystere og derved løftet familieinntekten etc. satte det ikke spor på samme måten som når ektefellen står i jektemanntallet eller fikk bygd en kvern eller hørte til de mer vellykkede i skomakerlauget.

Kjenner meg ikke helt igjen her. Jo, selvsagt er det mange steder det skrives om mannen, og med hustru døtre nærmest som haleheng, men slett ikke alltid. I min slektshistorie finner jeg mange kvinner som trer frem fra historiens tilsynelatende glemsel, og som må ha markert seg tydelig i samtiden. Hva med en kvinne i nåværende Bohuslän som fikk sin far arrestert som 80-åring for nedsettende tale om svenskekongen i 1680? Jo, han døde på festningen, og all hans eiendom ble konfiskert. Søskenflokken som satt igjen var alle voksne - 4 menn og 4 kvinner. 2 av mennene stakk til Norge, men Karin innledet rettssaker mot myndighetene - altså ikke hennes brødre, og ikke hennes mann - for å få tilbake eiendommene. Og dermed er hennes kamp dokumentert gjennom nær 30-årene med rettsprosesser. Jo, hun må ha blitt lagt merke til, og historien sier vel litt om hennes posisjon i samfunnet? Vh Jarleif